Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg vil ha en Super Tiny Teacup Pomeranian


juliesf

Recommended Posts

Skrevet

Er litt greit å være 18 år. Da har man sansynligvis egen jobb og kan ha råd til å kjøpe en pomme (som koster 18-20.000 kr) Det er nesten like mye som en hest koster. POmmer er ikke en type hund som man har bare for at man skal imponere venninnene sine med. De trenger, som mange andre miniatyrhunder, mye sosialisering for at de ikke skal ble gneldrete eller hysteriske.

Ønsker deg lykke til med din fremtidige pomme. Snakk med foreldrene dine og bli enige om en ordning slik at de kan hjelpe deg med hunden. Selv om hunden er pitteliten og nusselig, trenger den masse stell. Hadde en pomme som ble 17 år! (jeg er 18) De lever litt lenge de der :P Så forbered deg til "å få et barn"

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Møtte er par Pom. i dag, og de var pittesmåå! Så jeg skjønner ikke helt hvorfor du vil ha en MINI av den rasen.

Dessuten er de ofte syke,svake og lever ikke fult så lenge som en standard Pom.

(det var en mini her i byen, og den døde 2-3 år gammel).

Du sier du har bestemt navn, og det skal være en jente:

Du må huske på at det er ikke så mange kull rundt om i landet, og ikke mange selger til ei 13 år gammel jente (ikke frekt ment!). Så du bør kanskje være tilfreds med en gutt om du blir tilbudt det? :P

Og for all del.. ikke kjøp fra useriøse oppdrettere. Fikk noen som er seriøse, som gjerne har en fin hjemmeside med masse bilder og utstillings resultater (det viser at de er engasjert i rasen, og driver seriøst. som oftes).

Skrevet

Jeg syns det er flott at du vil ha hund.

jeg har altid hatt er stort hjerte for dyr. fikk min første hest bare 7 år gammel(selvfølgeli med foreldre som var med meg, og hjalp en masse) fikk også min første hund da jeg var 6. Jeg valgte ikke rase, og det blei en spaniel. Dette var da "min" hund og mamma og pappa ville at jeg skulle gjøre mest mulig med den. De ville få meg intressert og jeg gikk på valpekurs og nybjynnerkurs der det pappa som egentli trente hunden men jeg fikk være med og prøve. Timmy som hunden het ble avlivet da jeg var 9(tror jeg).

Min momor hadde 1 tibbe som jeg valgte og trene etterpå. Jeg beggynte nor jeg var 10 og gikk på lydighet og agility og ble kjempe stolt over denne lille krabaten. Denne hunden var det faktisk jeg som fant og ble henter på kennel hollorides(vet ikke hvordan det staves) var en liten jente med navnet hollorides Baby My. uheldig vis blei lille my påkjørt og døde :P

Da ble Moris Foxy kjøpt, denne også en liten tibbe jente. denne gangen bestemte jeg meg for at jeg ikke gadd og trene denn lille krabaten. (Hadde lakt så mye tid i My at jeg hadde ikke krefter til og begynne på nytt)

Men jeg fikk overtalt foreldrene mine for nøyaktig 1 år siden og kjøpe ny hund som var MIN. etter mye søking på nett og telefoner til oppdrettere falt valget på kennel Sukkertoppen som var oppdretter av flat coated retriever. Jeg valgte denne raser for jeg kan bare ikke motså det herlige lynne på denne rasen. Den andre grunnen var vel at jeg ville ha en arbeidhund for det er veldig kjedelig og ha en liten sta hund hvis du vil konkurer i LP og bruks.

Det var jeg som ringte oppdretteren avtalte møtetid ol. Jeg forklarte hva jeg var ute etter i en hund(utstilling, bruks, lydighet og rett og slett prøve litt av alt) og jeg fikk 2 valget på hannhund da det var en hann jeg ville ha og oppdretter skulle ha en hann selv så da ble det 2valg. den lille valpen blei henter hjem i april i år.

Jeg er veldig fornøyd med at jeg tok meg så god tid til og finne oppdretter for nå i dag er jeg med en av oppdretterne og trener mangen ganger i uken. Stiller hundene deres nå. Hun har lært meg og klippe hundene.Vi reiser sammen på utstillinger. Og jeg har altid noen og ringe hvis det skulle være noe. jeg skrev selv under kjøpskontrakt og mitt navn står på stamtavle til hunden.(jeg er bare 15)

Det er veldig lurt og tenke grundi gjennom hva du vil ha en hund til. det er kanskje kjekt av bare ha en dullehund nå. Men kanskje du blir veldig inntresert om noen år og vil holle på med eks. spor. da er det dumt og sitte med en liten hund som du ikke kan dette med. Men faller valget ditt likevell på en pomme så LYKKE TIL det er uansett mye glede i hund uansett rase. men det er like mye arbeid med en liten som en stor.

Skrevet

Da jeg var mindre 11-12 år da ønsket jeg også meg en liten hund, kanskje en pomme som min venninne har. Men vi hadde jo 2, delvis 3 hunder frafør, så det kom til å bli litt mange mente mamma.Vi hadde to hunder her hjemme, og en som vi eide men var hos min bestemor, dette var da Nessie. Da jeg var 13 år, ifjor sa mamma til meg: Visst du vil ha en hund, så kan du få Nessie.

Jeg svarte selvfølgelig ja, og etter Nessie var ferdig med valpene sine sånn ca. mai-juni så var jeg meldt meg på et lydighetskurs.

Man kan vel si at jeg ble bitt av basillen, og i oktober samme år konkurrerte jeg i lydighet kl.1 og fikk 159 poeng, en poengsum som for meg var helt fantastisk. Nessie som var en omplasserings hund, som var usikker på fremmede, som var et stabeist allerde fra velpekassen, som mamma hadde gitt opp. Og som jeg hadde fått til å bli en hund som var mye sikrere på seg selv og til og med begynt og konkurrere med. Jeg ser nå hvor lykkelig jeg ble med en hund jeg kunne arbeide med og konkurrere med. Det har vært mye arbeid, men absolutt vært det. Vi har nå fått opprykk til kl.2 i lydighet og har klart ferdselsprøven, og jeg er meget stolt over både hva jeg har fått til, men mest hvor flink Nessie har vært. Uansett hva du velger så er det lurt å tenke helse å gemytt foran utseende. Nessie er ingen utstillingshund, men hun har aldri vært syk. For meg betyr utseende utrolig lite bare man liker gemyttet så liker man nok utseende, ihvertfall når man får tenkt seg litt om. ;)Håper du finner en hund som passer for deg og blir like fornøyd med den som jeg er med Nessie. :P

Skrevet

For det første er det ingenting som heter en teacup, de er bare mindre enn normalt innen rasen!

Hørt om teacup golden retriever? Trodde ikke det nei..

Og for det andre, vet du overhodet noe om hvor mye sykdom det er på de som er ekstra små i sin fra før av, lille rase?

Du har dvergpreg som ofte medfører at de er "ikke helt med" kan nesten sammenligne det med Downs. Du har vannhode/omvendt av vannhode, sukkersyke, hyperglykemi, problemer med muskler og skjelett, epilepsi og så videre. Det finnes SELVSAGT hunder som er små av vekst som ikke har disse problemene, men det merker man som oftest ikke før det er for sent..

Som oftest er hundene som er avlet for å være "Super Ultra Mega Mini Micro Tiny Teacup" fra foreldre som er bare satt sammen av str messige grunner, og ikke helsemessige grunner.

Hvis du absolutt vil ha en så liten hund så ta kontakt med diverse pomme oppdrettere og si at du er interessert hvis det kommer en spesielt liten en, da du er kun interessert i kos og ikke avl. For avl på disse små skulle vært forbudt! Både for valpene og morens del..

Skrevet

Jeg regner med at du må ut med 20-25000 for en toy slik markedet er nå. Hvorfor ikke kjøpe en rotte? Jeg fleiper ikke. Rotter er sosiale vesener som tar til seg læring raskt og du kan ha de med overalt.

Skrevet

En Pomeranian skal være mellom 18 og 22 cm. Under 18 cm er uønsket. Det er nok fra USA du må kjøpe deg en liten Pom. I Norge finnes den ikke. Ikke som rase i alle fall. Selvfølgelig kommer det noen ganger noen små pommer, men dette er vanskelig å se når den er leveringsklar. Har selv fått en som er for liten. Har ikke målt den, men den er mindre enn mora som er liten i seg selv(men innenfor de godkjente målene). Den er kun 1,4 kg.

Det blir ikke billig om du skal importere en fra USA. Du må nok da regne med minst 14-15 000 i frakt, moms, vaksiner, blodprøver, rette typen id-brikke, godkjennings-stempel fra myndighetene, helseattest, ormekur osv. Fikk selv ei tispe fra USA i sommer så dette er priser jeg har betalt for mi tispe som da kun kostet 6000, men med alt annet ble til 20 000. Som også er prisen de fleste i Norge tar for en valp nå. Er kjøpesummen i USA høyere enn 60008som jeg ga) så blir momsen du må betale i Norge tilsvarende høy.

Skal du ha en Pom så kjøp en av normal størrelse. Og av seriøs oppdretter. Sørg også for å få med stamtavle selv om du kun skal ha den til kos. Å registrere valpen hos NKK koster nesten ingen ting så om du ikke får papirer så styr unna. Da er det noe feil en eller annen plass. Om oppdretter mener at valpen ikke skal avles på så kan den legge inn en avls-sperre på den hos NKK.

www.pommene.no Om rasen. Der finner du også oppdrettere.

Kai

Skrevet

Jeg kjenner jeg blir SINT jeg! For det er slike oppdrettere i USA som ødelegger rasen og rasestandarden. Om å ha det så lite som mulig, jo mindre de er jo dyrere blir dem.

Men de valpene på de sidene er MEGET lite rasetypiske, de har nesten ikke pels (pom valper har TYKK valpepels!) de har svære ører,mange av dem har null pigment og forferdelig lite apellerende ansikter. Men DETTE spiller ingen rolle for så lenge de er SMÅ nok så er det greit!

Små tisper har større vanskeligheter (som jeg har hørt, jeg har aldri avlet før) med å føde normalt, for å ikke snakke om at det er mye vanskeligere å finne hannhunder som PASSER denne lille tispa. Tenk hvilke påkjenning det er for en såkallt "Teacup pomeranian" å bære valper som skal være "normale" ifh standarden *grøss*

Og på toppen av kransekaka så diller de dem opp med smykker og sløfer for å få dette til å se så utrolig bedårende ut.

At du vil ha deg en pomeranian er helt ok, men VÆR SÅ SNILL og finn deg en særiøs oppdretter som avler på HELSE,GEMYTT og kanskje på utseende hvis du ønsker å bruke den til utstilling. IKKE pga størrelse!

Vi har en rasestandard her til lands, og det er jo en grunn til at pommer under 18 cm er uønsket. Det er ikke bra for hundene å være for små.

Jeg har en venninne som har en bitte bitte liten pom, han er 100% frisk, har et topp gemytt og kommer til å leve i maaaange år. Så det med at de ofte er syke vet jeg ikke helt om jeg tror på. Det kommer selvfølgelig an på hva som ligger bakover. Det kan være 100% friske linjer bakover og dermed få 100% friske små pommer. Men problemet er vel at sånne "teacup oppdrettere" driter vel i helse, så lenge de får dem så små som mulig.

Mine pommer ligger på 21-23 cm i høyden. Det er vel ca 5 cm lavere enn katten min. Jeg fikk min første da jeg var 15 år gammel. Jeg hadde henne med meg på venninnebesøk hele tiden, og tro meg, alle har plass til en liten pom i huset sitt. Så det at du ikke kan ta den med deg hvis den ikke er biiiitteliten er BULL! Da bør du heller kjøpe deg en furbie :devil:

Det var dagens utblåsning fra min side.

PS. Jeg kan også putte mine i tekopper - bare jeg finner en som er stor nok! ;)

Skrevet

Hmm.. Jeg må bare si at jeg "angrer" på at jeg tok den første og flottese valpen vi såg.. Må ikke mistforstå meg.. jeg elsker hunden min overalt på jord, og ville aldri byttet den bort. Men i ettertid så kunne jeg tenkt meg å drive aktivt med utstilling og andre hundesporter.

Jeg føler han begynner å bli vell gammel nå i tilegg.. Og han er ikke den hunden som liker å "jobbe". vanskelig å forklare over nettet

Må bare si at han er BARE min. men foreldrene mine betaler alle utgiftene på han (utenom utstyr og sånn) ;)

---

du sa i et innlegg at du vil ha en hund som må passes på.. Alle hunder uansett rase, trenger å bli passet på. Jeg synes nesten sheltie er i det minste laget for en hund.. Men det er da mitt syn. Og jeg skjønner at viss folk sier at du ikke bør/må ha en slik hund, så vil du kanskje ha den enda mer?. Men jeg vil tro at en vanlig pomme passer deg sikker bra..

Vil du absolutt ha en bittelitten tekopp greie, så må du bare det :devil: . Men tenk om den blir syk, på grunn av størrelsen. Og dere må betale massevis av rekninger for å fikse den. Det er heller ikke bra for selve hunden som det går ut over. Men du bestemmer selv.

Tenk deg bulldogger. Det er hunder som har blitt ødelagt av mennesker. Viss dem skal ha valper, så må det utføres keisersnitt. Så den rasen er ødelagt ville jeg si...

Skrevet

Da jeg skrev det første inlegget , Trodde jeg at Teacup Pomme var en helt egen miniatyr rase!

Jeg hadde aldri i verden hatt tanke på å kjøpe en teacup pommme nå!!

Så tusen hjertlig takk for at dere fikk meg til rett vett!!

Valget har falt på en selvfølgelig vanlig pomme!!

Skrevet
Da jeg skrev det første inlegget , Trodde jeg at Teacup Pomme var en helt egen miniatyr rase!

Jeg hadde aldri i verden hatt tanke på å kjøpe en teacup pommme nå!

Så tusen hjertlig takk for at dere fikk meg til rett vett!

Valget har falt på en selvfølgelig vanlig pomme!

Slikt er godt å høre!

Lykke til med kjøp av en deilig og frisk liten tass!

Skrevet

Jeg kjenner tre pommer.

Må bare si at dersom de hadde vært mindre, hadde jeg nok forvekslet dem med hamsteret mitt.

De er små nok fra før av, synes jeg.

Men det er ingenting galt i å ønske seg en liten hund. De er på mange måter ganske praktiske.

Tar ikke så stor plass, du kan ha kjeks på bordet uten å oppdage at du plutselig mangler en, du kan lettere plassere hunden i et bur som ikke tar så stor plass om dere skal på langtur, du kan gjøre det meste sammen med dem som du kan gjøre med store hunder... Det som er litt synd er jo at du risikerer at den blir spist av nabokatten.

Neida bare tuller. Pommer er livlige, artige hunder. Den ene jeg kjenner er litt over 15 år, de andre er 7 og 10 år, så de lever en god stund kan du si :(

Skrevet
Så bra! Lykke til med hund!

Er forresten ikke rart folk tror tea cup variantene er egen rase.. er jo dem det blir reklamert for over alt ;)

Hehe jeg har faktisk ikke kommet over noen enda :( Bare lest om det på nettet..

Det er jo ikke rart folk har lyst på. De er jo så små og nuskete<3 Men når man tenker lenger enn sin egen nesetipp tar man til vett og kjøper seg en EKTE Pomeranian !

Bra du tok det valget trådstarter ;)

  • 3 years later...
Skrevet

Hehe sittet hær og lest dette innlegget.

Ser det kom i 2007 så er jo 4år siden og jenta er vel 17år snart,og forhåpentligvis litt klokere, og kanskje har hun fått sin drømme hund =)

Men jeg undrer meg jo litt...

For det første hvorfor tar så mange av for et slikt innlegg egentlig?

En av di første tankene som slo meg da jeg begynte å lese va "Hvordan i allverden skal en 13åring klare å finansiere en hund til 20-30.000?"

Jeg tviler sterkt på at noen som helst 13åring springer rundt med "fri tilgang" til så mye penger uten at foreldrene har noen form for kontroll.

For det andre dette er snakk om et drømmende barn som i utgangspunktet spurte om råd fra "hundeverdenen" vær litt saklige da istedefor å angripe henne. Man vil vel at folk skal være hundevennlige ikke sant? Da burde man vel ikke skremme vekk en kommende hunde elsker med alle mulige negativiteter?

Klart det er mye jobb med hund, det er jobb med alle dyr man har, selv en katt som lufter seg selv som oftest trenger stell på forskjellige måter.

Ikke nok med det, men dere henger dere opp i dette med oppdrettere, hmm...dere vet at det finnes Finn.no, aviser osv? Og ikke alle som selger hunder er oppdrettere, det finnes privatpersjoner og som selger hunder må dere huske!

Di såkaldte "fortaus miksene" :)

Det jeg vil frem til er i grunnen at jeg tviler veldig for at denne jenta som i 2007 var 13år kunne gjøre noe som helst uten sine foreldres samtykke.

Og hvordan di eventuellt gjorde det får vel til syvende og sist bli deres sak.

Skrevet

Mamma eller pappa skal ikke få ta ansvaret av min pomme , men jeg skal vurdere en vanlig pomme , dette er et stort valg !

Dyrevernloven sier blant annet:

"Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr."

For oppdretter gjelder dette:

"Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig."

Det er altså mor eller far som har ansvaret dersom du skal ha hund, så enkelt er det.

Du bør også tenke gjennom om du skal studere videre etter grunnskole og videregående skole.. Det kan lett bli lange dager om du eksempelvis skal på universitetet.

Skrevet

Jo mindre hund, med mindre skalle er det vel også en vesentlig større sjanse for at hunden utvikler hydracefalus (vannhode) og i så tilfelle, så er det ingen utvei enn å måtte avlive hunden desverre :( Mye øyeproblemer kan man også få med at skallen og øyehulen blir for liten i forhold til øynene slik at de rett og slett kan poppe ut :lol: Nei, jeg tror nok det er best du har innsett at det beste er å holde seg til en vanlig standard pomeranian.. Be om å få se attester for at foreldre og besteforeldre er sjekket at de er fri for patellaluxasjon (kneledd som hopper ut av stilling) MYE pommer med patella luxasjon, og de avler ganske så fritt på disse hundene også... :( En venninne har en tispe på for fra en meget annerkjent kennel, og hun er så plaget med bena at hun kun kan være med på korte turer. men oppdretteren valgte alikevel å avle på henne :D

Skrevet

En venninne har en tispe på for fra en meget annerkjent kennel, og hun er så plaget med bena at hun kun kan være med på korte turer. men oppdretteren valgte alikevel å avle på henne :blink:

Da skulle det vært sendt et lite anonymt tips til NKK om dette, det er jo strengt uetisk å avle på en slik hund!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...