Gå til innhold
Hundesonen.no

HJELP, valpen biter mannen min!


Hemne

Recommended Posts

Skrevet

Har slitt litt med biting før også, men for min del så er det veldig lite. Han er veldig lydig til meg, reagerer godt på FY, NEI og kremting. Trener mye med godbiter som belønning, og det fungerer godt. Med andre ord så er han vel bare en helt vanlig og lydhør valp når han er alene hjemme med meg. Rolig og fin å ha i hus, fin kontakt på trening, inkalling og ellers.

Problemet er når resten av familien kommer hjem. Sønnen min på 15 får gå noenlunde trygt, men dattera på 10 har han litt mer hengende i buksa. Kanskje ikke værre en hva som er normalt for alt jeg vet, siden dette er første valp. Så kommer mannen min hjem! Først blir han hilst på med hopp og sleik, men deretter henger han fast i foten...og slik går ettermiddagen og kvelden veldig ofte. Ellers må det sies at han er veldig glad i folk vi treffer, og omgjengeligheten selv.

Hvorfor gjør han dette og hva kan gjøres???

Trodde først at han bare var litt mer irrritabel på ettermiddagen, men i kveld når mannen min jobbet overtid, var han reneste lammet. Dvs helt til mannen kom hjem, for da braket det løs. Så antagelig har det ikke noe med når på døgnet det er snakk om.

Har lurt litt på om det er sjalusi, for han er ekstremt sjalu om kattene får kos også.

Vet ikke om det faktumet at moren døde når han bare var seks dager gammel, også kan ha noen innvirkning. Vi har hatt han siden han var 6,5 uke gammel og nå er han 11 uker.

Dette ble kanskje litt langt og rotete, men dere får spørre om det er noe som er uklart. Frykter at dette kan bli et stort problem etterhvert.

Skrevet

Min første tanke er at dette er veldig relatert til din mann. Og faktisk, så tror jeg at det er av positiv art (ja, døds irriterende,men.. Jeg tror at han blir så gira når mannen din kommer hjem (weee! Paps hjemme, weeee, seee på meg) at det hele bikker over.

Pelsen din er for liten til at jeg kan tro at den har noen dyptgående issues med mannen din. Skulle mot formodning din mann ha tatt pelsen hardt (ved irettesettelse eller lignende), så kan faktisk pelsen også reagere på samme måten. Men da er det i utgangspunktet mer bakgrunn i negativ stress etter min mening.

Spørsmålene er leker mannen din veldig med hunden og gir mye oppmerksomhet? Eller er han mer av den strenge sorten uten "tull og tøys"`?

Skrevet

Han brukte å herje/leke med han før, og gjør det innimellom nå også. Jeg har gitt restriksjoner mot herjing inne, siden han ser ut til å bli litt stresset og får problemer med å gire ned etterpå. Dette fører ofte også til mer uhell inne, og økte bitetendenser.

Mannen tar nok litt hardere i han enn hva jeg gjør. Han prøvde med de mer snille metodene først, men da det ikke fungerte gikk det over til nakkeskinnet. Vilket jeg frykter kanskje kan gjør vondt verre.

Skrevet
Han brukte å herje/leke med han før, og gjør det innimellom nå også. Jeg har gitt restriksjoner mot herjing inne, siden han ser ut til å bli litt stresset og får problemer med å gire ned etterpå. Dette fører ofte også til mer uhell inne, og økte bitetendenser.

Mannen tar nok litt hardere i han enn hva jeg gjør. Han prøvde med de mer snille metodene først, men da det ikke fungerte gikk det over til nakkeskinnet. Vilket jeg frykter kanskje kan gjør vondt verre.

Ok, da har du iaf minsket "oppjaget" innendørs. Men nå skal du høre, jeg har en kompis som en gang tok Sofus (ift mine metoder) hardt. Altså, den type som du nevner. Et tak i nakkeskinnet med et tilhørende press nedover og "NEI". Dette medførte at Sofus hver gang kompisen min kom på besøk gikk agurk! Altså, fullstendig vill! Måtte være oppå kompisen min hele tiden, egle seg innpå, lekebiting- i det hele tatt, skikkelig slitsom!

Dette kan jo være spesielt for Sofus, men jeg løste det ved å gjøre følgende:

Kompisen min fikk allerede etter første gang han tok tak, beskjed om IKKE å gjøre det flere ganger (både fordi det ikke er "min" greie, men også når jeg så reaksjonen til Sofus.. litt flat og samtidig, litt gira).

Så skulle jeg i utgangspunktet være den som grep inn (siden kompisen min gira han opp, bare ved å røre på seg :S) og ta Sofus vekk hvis han startet.

Hvis jeg ikke var i umiddelbar nærhet, fikk kompisen min lov til å

A) fjerne seg selv fra situasjonen.

B) overse Sofus

C) til nøds, dytte ham vekk.

Endringene kom ganske umiddelbart (nå var vel Sofus ca. 5-6 mnd på denne tiden, så altså myye eldre enn din pels). Og etterhvert kunne kompisen min igjen få lov til å bestemme selv hvis han syntes at pelsen ble litt for innpåsliten ved å be ham om å gå vekk eller legge seg. Lekingen dem imellom av uansett noe jeg nektet å tillate.. det var jo bare som å helle bensin på bålet :D

Cluet her var ikke det at Sofus viste agressive tendenser eller noe, han var bare fryktelig usikker på hva kompisen min egentlig mente. Og den ene gangen han ble "tatt", var nok virkelig noe han ikke likte.

Skrevet

Har prøvd å gå i mellom noen ganger, og det har faktisk fungert. Problemet er at så fort jeg snur ryggen til så er han i gang igjen. Så jeg var litt usikker på om jeg må noen måte kunne ødelegge mannen min sin status i "flokken", ved at jeg som tydeligvis er godtatt som "leder", griper inn.

Skrevet

For det første; det er snakk om en pitteliten valp, og valper bruker *litt* tid på å lære seg ting. Om det ikke kommer med etter to repetisjoner, så er det ingen bombe! Ergo; ikke "ta" valpen, hva i huleste skulle den ha lært av det? Den vet ikke hva som er krevd, og det eneste man oppnår, er en passiv hund som blir usikker. På meg høres det ut som om valpen din, som følge av å ha blitt tatt av mannen din, nå prøver å "smiske" med han; valpen prøver liksom å være påtatt snill og leken og barnslig/valpete, slik at mannen din ikke skal ta han igjen. Antageligvis skjønte ikke valpen hvorfor den ble tatt heller. I tillegg har valpen antageligvis erfaring med at når mannen din og valpen leker, så blir han ikke tatt. Strategi: leke hele tiden for å unngå å bli tatt. igjen, en del av denne barnslige greia med å smiske seg innpå noen man småfrykter litt.

Tiltak: ta bånd på valpen, en liten snor på en-halvannen meter som kan henge fritt etter halsbåndet. Når han begynner sånn med mannen din, trø på eller hold den, og få mannen din til å fjerne seg. Skal valpen hilse på mannen din, må han være rolig. I tillegg må mannen din slutte å ta valpen, og begynne med mer valpe-vennlige metoder under trening og ellers, som ikke gir dere små (!!) problem som dette, for ja, dette kan definitivt utvikle seg! Lær fx valpen at han skal sitte for å få hilse på mannen din, og bli sittende mens han klappes når mannen din kommer hjem. Gjør det med godis, og bruk evt tauet hvis hunden blir for voldsom. Oppkavende lek er sjelden noe for allerede girete bc-valper, i alle fall ikke inne. Lær heller hunden å roe seg ned, og skift mellom lek og ro etterhvert. Sørg for at hunden ikke girer seg sånn opp og får diller på baller eller pinner osv. For dere, som jeg har inntrykk av at bare skal ha hunden til familiehund, men har bc, så mener jeg det er viktigere å lære hunden å være rolig og slappe av, enn å herje den høyt opp i skyene og få en stressbombe.

Skrevet
Enkelt problem,

Hånd over snute til han piper 4 ganger så er du kvitt problemet :D

Vel- så enkelt er det nok ikke, alltid.

Skrevet
Enkelt problem,

Hånd over snute til han piper 4 ganger så er du kvitt problemet :D

Hmmm, har prøvd å holde over snuten...piper ikke, og slutter ikke.

Skrevet
Hmmm, har prøvd å holde over snuten...piper ikke, og slutter ikke.

Ergo, da er det absolutt ikke noen løsning for din hund.

Tenk på de andre tipsene du har fått underveis her. En BC har fryktelig mye driv i kroppen som skal brukes til mangt og meget. Og det er sant som Huldra sier, den skjønner nok ikke helt forskjellen på hva dere ønsker av den og når.

Slips kan være en god ide, da får dere fjernet hunden uten at dere berører den fysisk (noe som til tider kan oppfattes av lille pelsen som oppmerksomhet). Ikke tenk hvem som skal være på toppen eller ikke, bare bestem og sett klare grenser for den.

Er mannen din flink til å opptre konsekvent? Hvis ja, så kan han jo seff forsøke å sette disse grensene selv. Hvis nei, så setter du dem for valpen for ham. Enkelt og greit :D

Skrevet
Han brukte å herje/leke med han før, og gjør det innimellom nå også. Jeg har gitt restriksjoner mot herjing inne, siden han ser ut til å bli litt stresset og får problemer med å gire ned etterpå. Dette fører ofte også til mer uhell inne, og økte bitetendenser.

Mannen tar nok litt hardere i han enn hva jeg gjør. Han prøvde med de mer snille metodene først, men da det ikke fungerte gikk det over til nakkeskinnet. Vilket jeg frykter kanskje kan gjør vondt verre.

Dere fikk jo valpen veldig tidlig og da har han ikke lært bitthemning fra moren (hun døde jo) eller var egentlig moden nok til å flytte. Å herje med valpen vil gjøre ham veldig stresset så det ville jeg sluttet med fort som fy. Han høres også veldig stressa ut. At han er rolig med deg er nok fordi dere er tette og han har deg der hele tiden, samt at du nok tar det roligere rundt ham enn det en del andre gjør. De andre kommer og han blir hyperstressa fordi han har det i kroppen og det skjer noe morsomt (selv om han godt kan være litt redd mannen din også, siden han tar i nakken).

Beklager å si det, men å ta i nakken er overhodet ikke bra. Lillegutten tror jo han blir drept så det er klart han blir stresset. At han har prøvd med snille metoder uten at det funket skjønner jeg ikke helt. Han er jo bare 11 uker og en baby! Han har ikke vært hos dere mange ukene og har en konsentrasjonsevne som en 2-åring. Det er umulig å ha strenge krav til ham på den alderen.

Han trenger mye omsorg og rolig omgang med alle. Det kan ta noen dager å få ned stresset hans siden det er så høyt (etter en stressomgang så kan det sitte i kroppen hans i 3 dager, bare fra DEN gangen), men det går. Bare tenk at han trenger at man er rolig og hverken herjer eller straffer ham fysisk.

Har prøvd å gå i mellom noen ganger, og det har faktisk fungert. Problemet er at så fort jeg snur ryggen til så er han i gang igjen. Så jeg var litt usikker på om jeg må noen måte kunne ødelegge mannen min sin status i "flokken", ved at jeg som tydeligvis er godtatt som "leder", griper inn.
"

Tror ikke du skal være så redd for statusen til mannen din... Akkurat nå er han "store mannen som er slem med meg" og en skikkelig stressfaktor. Det er klart valpen har funnet ut at du er "mamma" og det trenger han sårt. Så gå imellom hvis det er noe. Vær hans reddende engel. Da viser du at du tar kontroll over situasjonen og han slipper å bekymre seg. Når da mannen slutter å ta i ham og er rolig (ingen herjing) så vil det bli roligere. Om ikke den kvelden så etterhvert. Men det tar litt tid siden stressnivået er blitt så høyt. Samtidig er det krise hvis det fortsetter og du har en unghund på 11 md som er 10 ganger sterkere og har funnet ut at alle menn er farlige... f eks.... Det er heller ikke nødvendig å tenke på hvem som er leder. Hvis dere tenker at dere skal overta for hundeforeldrene hans og være foreldre mer enn ledere, så blir dere automatisk heltene og det går mye enklere :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...