Gå til innhold
Hundesonen.no

HJELP, valpen biter mannen min!


Hemne

Recommended Posts

Skrevet

Har slitt litt med biting før også, men for min del så er det veldig lite. Han er veldig lydig til meg, reagerer godt på FY, NEI og kremting. Trener mye med godbiter som belønning, og det fungerer godt. Med andre ord så er han vel bare en helt vanlig og lydhør valp når han er alene hjemme med meg. Rolig og fin å ha i hus, fin kontakt på trening, inkalling og ellers.

Problemet er når resten av familien kommer hjem. Sønnen min på 15 får gå noenlunde trygt, men dattera på 10 har han litt mer hengende i buksa. Kanskje ikke værre en hva som er normalt for alt jeg vet, siden dette er første valp. Så kommer mannen min hjem! Først blir han hilst på med hopp og sleik, men deretter henger han fast i foten...og slik går ettermiddagen og kvelden veldig ofte. Ellers må det sies at han er veldig glad i folk vi treffer, og omgjengeligheten selv.

Hvorfor gjør han dette og hva kan gjøres???

Trodde først at han bare var litt mer irrritabel på ettermiddagen, men i kveld når mannen min jobbet overtid, var han reneste lammet. Dvs helt til mannen kom hjem, for da braket det løs. Så antagelig har det ikke noe med når på døgnet det er snakk om.

Har lurt litt på om det er sjalusi, for han er ekstremt sjalu om kattene får kos også.

Vet ikke om det faktumet at moren døde når han bare var seks dager gammel, også kan ha noen innvirkning. Vi har hatt han siden han var 6,5 uke gammel og nå er han 11 uker.

Dette ble kanskje litt langt og rotete, men dere får spørre om det er noe som er uklart. Frykter at dette kan bli et stort problem etterhvert.

Skrevet

Min første tanke er at dette er veldig relatert til din mann. Og faktisk, så tror jeg at det er av positiv art (ja, døds irriterende,men.. Jeg tror at han blir så gira når mannen din kommer hjem (weee! Paps hjemme, weeee, seee på meg) at det hele bikker over.

Pelsen din er for liten til at jeg kan tro at den har noen dyptgående issues med mannen din. Skulle mot formodning din mann ha tatt pelsen hardt (ved irettesettelse eller lignende), så kan faktisk pelsen også reagere på samme måten. Men da er det i utgangspunktet mer bakgrunn i negativ stress etter min mening.

Spørsmålene er leker mannen din veldig med hunden og gir mye oppmerksomhet? Eller er han mer av den strenge sorten uten "tull og tøys"`?

Skrevet

Han brukte å herje/leke med han før, og gjør det innimellom nå også. Jeg har gitt restriksjoner mot herjing inne, siden han ser ut til å bli litt stresset og får problemer med å gire ned etterpå. Dette fører ofte også til mer uhell inne, og økte bitetendenser.

Mannen tar nok litt hardere i han enn hva jeg gjør. Han prøvde med de mer snille metodene først, men da det ikke fungerte gikk det over til nakkeskinnet. Vilket jeg frykter kanskje kan gjør vondt verre.

Skrevet
Han brukte å herje/leke med han før, og gjør det innimellom nå også. Jeg har gitt restriksjoner mot herjing inne, siden han ser ut til å bli litt stresset og får problemer med å gire ned etterpå. Dette fører ofte også til mer uhell inne, og økte bitetendenser.

Mannen tar nok litt hardere i han enn hva jeg gjør. Han prøvde med de mer snille metodene først, men da det ikke fungerte gikk det over til nakkeskinnet. Vilket jeg frykter kanskje kan gjør vondt verre.

Ok, da har du iaf minsket "oppjaget" innendørs. Men nå skal du høre, jeg har en kompis som en gang tok Sofus (ift mine metoder) hardt. Altså, den type som du nevner. Et tak i nakkeskinnet med et tilhørende press nedover og "NEI". Dette medførte at Sofus hver gang kompisen min kom på besøk gikk agurk! Altså, fullstendig vill! Måtte være oppå kompisen min hele tiden, egle seg innpå, lekebiting- i det hele tatt, skikkelig slitsom!

Dette kan jo være spesielt for Sofus, men jeg løste det ved å gjøre følgende:

Kompisen min fikk allerede etter første gang han tok tak, beskjed om IKKE å gjøre det flere ganger (både fordi det ikke er "min" greie, men også når jeg så reaksjonen til Sofus.. litt flat og samtidig, litt gira).

Så skulle jeg i utgangspunktet være den som grep inn (siden kompisen min gira han opp, bare ved å røre på seg :S) og ta Sofus vekk hvis han startet.

Hvis jeg ikke var i umiddelbar nærhet, fikk kompisen min lov til å

A) fjerne seg selv fra situasjonen.

B) overse Sofus

C) til nøds, dytte ham vekk.

Endringene kom ganske umiddelbart (nå var vel Sofus ca. 5-6 mnd på denne tiden, så altså myye eldre enn din pels). Og etterhvert kunne kompisen min igjen få lov til å bestemme selv hvis han syntes at pelsen ble litt for innpåsliten ved å be ham om å gå vekk eller legge seg. Lekingen dem imellom av uansett noe jeg nektet å tillate.. det var jo bare som å helle bensin på bålet :D

Cluet her var ikke det at Sofus viste agressive tendenser eller noe, han var bare fryktelig usikker på hva kompisen min egentlig mente. Og den ene gangen han ble "tatt", var nok virkelig noe han ikke likte.

Skrevet

Har prøvd å gå i mellom noen ganger, og det har faktisk fungert. Problemet er at så fort jeg snur ryggen til så er han i gang igjen. Så jeg var litt usikker på om jeg må noen måte kunne ødelegge mannen min sin status i "flokken", ved at jeg som tydeligvis er godtatt som "leder", griper inn.

Skrevet

For det første; det er snakk om en pitteliten valp, og valper bruker *litt* tid på å lære seg ting. Om det ikke kommer med etter to repetisjoner, så er det ingen bombe! Ergo; ikke "ta" valpen, hva i huleste skulle den ha lært av det? Den vet ikke hva som er krevd, og det eneste man oppnår, er en passiv hund som blir usikker. På meg høres det ut som om valpen din, som følge av å ha blitt tatt av mannen din, nå prøver å "smiske" med han; valpen prøver liksom å være påtatt snill og leken og barnslig/valpete, slik at mannen din ikke skal ta han igjen. Antageligvis skjønte ikke valpen hvorfor den ble tatt heller. I tillegg har valpen antageligvis erfaring med at når mannen din og valpen leker, så blir han ikke tatt. Strategi: leke hele tiden for å unngå å bli tatt. igjen, en del av denne barnslige greia med å smiske seg innpå noen man småfrykter litt.

Tiltak: ta bånd på valpen, en liten snor på en-halvannen meter som kan henge fritt etter halsbåndet. Når han begynner sånn med mannen din, trø på eller hold den, og få mannen din til å fjerne seg. Skal valpen hilse på mannen din, må han være rolig. I tillegg må mannen din slutte å ta valpen, og begynne med mer valpe-vennlige metoder under trening og ellers, som ikke gir dere små (!!) problem som dette, for ja, dette kan definitivt utvikle seg! Lær fx valpen at han skal sitte for å få hilse på mannen din, og bli sittende mens han klappes når mannen din kommer hjem. Gjør det med godis, og bruk evt tauet hvis hunden blir for voldsom. Oppkavende lek er sjelden noe for allerede girete bc-valper, i alle fall ikke inne. Lær heller hunden å roe seg ned, og skift mellom lek og ro etterhvert. Sørg for at hunden ikke girer seg sånn opp og får diller på baller eller pinner osv. For dere, som jeg har inntrykk av at bare skal ha hunden til familiehund, men har bc, så mener jeg det er viktigere å lære hunden å være rolig og slappe av, enn å herje den høyt opp i skyene og få en stressbombe.

Skrevet
Enkelt problem,

Hånd over snute til han piper 4 ganger så er du kvitt problemet :D

Vel- så enkelt er det nok ikke, alltid.

Skrevet
Enkelt problem,

Hånd over snute til han piper 4 ganger så er du kvitt problemet :D

Hmmm, har prøvd å holde over snuten...piper ikke, og slutter ikke.

Skrevet
Hmmm, har prøvd å holde over snuten...piper ikke, og slutter ikke.

Ergo, da er det absolutt ikke noen løsning for din hund.

Tenk på de andre tipsene du har fått underveis her. En BC har fryktelig mye driv i kroppen som skal brukes til mangt og meget. Og det er sant som Huldra sier, den skjønner nok ikke helt forskjellen på hva dere ønsker av den og når.

Slips kan være en god ide, da får dere fjernet hunden uten at dere berører den fysisk (noe som til tider kan oppfattes av lille pelsen som oppmerksomhet). Ikke tenk hvem som skal være på toppen eller ikke, bare bestem og sett klare grenser for den.

Er mannen din flink til å opptre konsekvent? Hvis ja, så kan han jo seff forsøke å sette disse grensene selv. Hvis nei, så setter du dem for valpen for ham. Enkelt og greit :D

Skrevet
Han brukte å herje/leke med han før, og gjør det innimellom nå også. Jeg har gitt restriksjoner mot herjing inne, siden han ser ut til å bli litt stresset og får problemer med å gire ned etterpå. Dette fører ofte også til mer uhell inne, og økte bitetendenser.

Mannen tar nok litt hardere i han enn hva jeg gjør. Han prøvde med de mer snille metodene først, men da det ikke fungerte gikk det over til nakkeskinnet. Vilket jeg frykter kanskje kan gjør vondt verre.

Dere fikk jo valpen veldig tidlig og da har han ikke lært bitthemning fra moren (hun døde jo) eller var egentlig moden nok til å flytte. Å herje med valpen vil gjøre ham veldig stresset så det ville jeg sluttet med fort som fy. Han høres også veldig stressa ut. At han er rolig med deg er nok fordi dere er tette og han har deg der hele tiden, samt at du nok tar det roligere rundt ham enn det en del andre gjør. De andre kommer og han blir hyperstressa fordi han har det i kroppen og det skjer noe morsomt (selv om han godt kan være litt redd mannen din også, siden han tar i nakken).

Beklager å si det, men å ta i nakken er overhodet ikke bra. Lillegutten tror jo han blir drept så det er klart han blir stresset. At han har prøvd med snille metoder uten at det funket skjønner jeg ikke helt. Han er jo bare 11 uker og en baby! Han har ikke vært hos dere mange ukene og har en konsentrasjonsevne som en 2-åring. Det er umulig å ha strenge krav til ham på den alderen.

Han trenger mye omsorg og rolig omgang med alle. Det kan ta noen dager å få ned stresset hans siden det er så høyt (etter en stressomgang så kan det sitte i kroppen hans i 3 dager, bare fra DEN gangen), men det går. Bare tenk at han trenger at man er rolig og hverken herjer eller straffer ham fysisk.

Har prøvd å gå i mellom noen ganger, og det har faktisk fungert. Problemet er at så fort jeg snur ryggen til så er han i gang igjen. Så jeg var litt usikker på om jeg må noen måte kunne ødelegge mannen min sin status i "flokken", ved at jeg som tydeligvis er godtatt som "leder", griper inn.
"

Tror ikke du skal være så redd for statusen til mannen din... Akkurat nå er han "store mannen som er slem med meg" og en skikkelig stressfaktor. Det er klart valpen har funnet ut at du er "mamma" og det trenger han sårt. Så gå imellom hvis det er noe. Vær hans reddende engel. Da viser du at du tar kontroll over situasjonen og han slipper å bekymre seg. Når da mannen slutter å ta i ham og er rolig (ingen herjing) så vil det bli roligere. Om ikke den kvelden så etterhvert. Men det tar litt tid siden stressnivået er blitt så høyt. Samtidig er det krise hvis det fortsetter og du har en unghund på 11 md som er 10 ganger sterkere og har funnet ut at alle menn er farlige... f eks.... Det er heller ikke nødvendig å tenke på hvem som er leder. Hvis dere tenker at dere skal overta for hundeforeldrene hans og være foreldre mer enn ledere, så blir dere automatisk heltene og det går mye enklere :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...