Touch?

[henrikke007]

jeg har store planer om å imponere vennegjengen med at bikkja kan skru på tv'n ved hjelp av "av og på" knappen som er under selve tvskjermen. det er en knapp som skal trykkes innover, men er ikke spesielt tung å trykke inn. dvs at han enkelt skal kunne klare det både med snute og pote. hvordan kan jeg lære han det? han kan ikke vanlig touch ennå, så er det en ide å starte med noe på gulvet, og flytte det til tv-knappen?

tips?

[Guest Gråtass]

jeg har store planer om å imponere vennegjengen med at bikkja kan skru på tv'n ved hjelp av "av og på" knappen som er under selve tvskjermen. det er en knapp som skal trykkes innover, men er ikke spesielt tung å trykke inn. dvs at han enkelt skal kunne klare det både med snute og pote. hvordan kan jeg lære han det? han kan ikke vanlig touch ennå, så er det en ide å starte med noe på gulvet, og flytte det til tv-knappen?

tips?

Lær han å tøtche en post it lapp, som du flytter etterhvert og klipper mindre og mindre. Men dette kan sikkert klikkerskaren her inne tegne og forklare bedre enn meg.

[torunns]

Jeg begynte med at hunden skulle touche hånden min, så gikk jeg over til en gjenstand som lå på gulvet. Ved å bruke post-it lapper så er det lett å bestemme hva hunden skal touche.

[Huldra]

Det har jeg også prøvd på, men vår tv har en nokså tung knapp i tillegg til at den er litt liten, så jeg fortsatte ikke. Jeg bare shapet inn touch på selve knappen, hoppet galant over både post-it lapper og musematter. Personlig synes jeg det er mer spennende å frishape inn de forskjellige target'ene, men det er en smakssak. Det med å klippe post-it-lappen mindre og mindre er jo et flott triks!

Jeg ville brukt post-it-lapp, og jeg ville ikke begynt på gulvet, men på veggen. Snute er å foretrekke, da riper på tv'n og tv-bordet ikke er å trakte etter. Spesielt hvis du har en "lett-krafsete" hund, så ville jeg unngått krafsing. Dytting med snuten er ofte mer nøyaktig også, og hunden kan bruke øynene bedre til å orientere seg med.

Hvis du ikke vil bruke post-it-lapp, kan du lære hunden din å dytte på det ytterste leddet på pekefingeren din. Det som er bra med det, er at du kjenner hvor hardt han dytter, og kan belønne ut i fra det etterhvert når hunden har skjønt at han skal dytte. Det er også enkelt å bare holde pekefingeren over tv-knappen når du har kommet så langt, men negativt er det at du ikke kan øke avstanden noe særlig, før etter at du har tatt bort targeten. Litt dumt å klippe av seg en bit av en finger bare for at hunden skal bli tv-slave..!

Hele trikset med å få det til, er å gå frem i små steg. Og da mener jeg små! Ha et mål; skal du kunne sitte i sofaen og gi et nonchalant hint til hunden om å skru på tv'n, eller skal du stå ved siden av den og si kommandoen? Øv dere på å komme dit du vil!

[henrikke007]

ja jeg har tenkt på post-it lapp. da kan jeg jo ha den inne i håndflata og bikkja vil automatisk snuse på den. så kan jeg trykke håndflata litt mot snuten slik at han kjenner at det er kontakt, og så kommer godbiten. kanskje han da vil skjønne at om han presser mot post-it lappen i håndflata, vil han få belønning. og deretter sette den andre plasser for at han forstår at det er selve lappen som er trikset.

tror nok også at det er snuten som er best mtp krafsemerker o.l.

[Huldra]

ja jeg har tenkt på post-it lapp. da kan jeg jo ha den inne i håndflata og bikkja vil automatisk snuse på den. så kan jeg trykke håndflata litt mot snuten slik at han kjenner at det er kontakt, og så kommer godbiten. kanskje han da vil skjønne at om han presser mot post-it lappen i håndflata, vil han få belønning. og deretter sette den andre plasser for at han forstår at det er selve lappen som er trikset.

tror nok også at det er snuten som er best mtp krafsemerker o.l.

Jeg ville heller ha latt hunden finne ut av seg selv at den må dytte på lappen, hvis ikke kan den lett tro at den skal vente til lappen dytter og så får han godis. Tv-knappen dytter jo ikke av seg selv, så den hjelpen ville jeg aldri brukt i trening. Hvis du bruker en klikker får du timet akkurat når han dytter godt nok også, det er en stor hjelp i sånne situasjoner.