Gå til innhold
Hundesonen.no

mat til dvergschnauzer


wang@online.no

Recommended Posts

Hei

Min dvergschnauzer gidder ikke ha tørrkost. Hun kan gladelig la være å spise i flere dager, og huner kun 6 mndr gammel. Hun er meget glad i poteter(!), leverposteimat, fiskepudding, egg osv. Jeg har tenkt å la henne gå over på en slik kost, og ha tørrkost som sikringsfor. Men - hbor mye skal en slik liten hund egentlig ha? Jeg er vant til riesenschnauzere, og de spiser jo noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har tenkt å gå over til "slik" kost som du kaller det må du i alle fall lese og lære deg om BARF for å være sikker på at den får nok og riktig næring. Alternativt kan du bytte for. Frøkna her har heller aldri vært glad i tørrfor som sådan - før vi nå skiftet til Hill's. Før har hun prøvd Eukanuba, RC og Olivers.

Som et alternativ til dette har du selvfølgelig V&H dersom du har frysekapasitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hjelp. Jeg er ikke inne i forkortelsene. Hva betyr de? Jeg er ikke redd for sammensetning av kosten, har som sagt hatt hunder før, og de har gått på vanlig mat.

Poteter er ikke hundemat.

At hunden din ikke spiser tørrfor kommer antagelig av at du dytter i den alt mulig annet istedet. Dropp all menneskeføden og gi den tørrfor, gi den 3 måltider pr. dag - la maten stå nede i 10 minutter før du fjerner den. Gjør det konsekvent og la være å gi henne alt mulig annet utenom så skal du se hun spiser tørrfor.

Viktig å finne ett tørrfor av bra kvalitet - butikktørrfor er ikke bra kvalitet - gå til en dyrebutikk.

Ved at den spiser tørrfor så vet du at hunden får det den trenger av næringsstoffer. Den vil ikke få tilstrekkelig med det den trenger ved at du gir den menneskeføde, den trenger i så fall suplementer osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun får Royal Canin, kjøpt i en dyrebutikk. Hun fikk mat to ganger om dagen - men har i den siste måneden ikke villet spise tørrkosten. Da begynte jeg å gi henne "vanlig mat", som for øvrig alle hunder i min barndom levet godt på. Takk for alle svar og gode råg.

Men når du lar henne la være å spise tørrforet og begynner å gi henne menneske mat "vinner" hun jo. Bruk den metoden Belgerpia sier og så kan du jo slenge over litt kefir og blande det inn så det blir litt ekstra på det tørre foret.

Bløter du opp foret før hun spiser? :whistle:

EDIT: hvis du kutter ut tørrforet må du passe på hva hunden kan/kan ikke spise. her er en tråd: http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=28876 Og selvfølgelig sette deg inn i BARF dietten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellig tørrfor smakker også forskjellig. Det kan være så enkelt som at hun ikke liker RC (mi vil ikke ha det). Du kan også tilsette fiskeolje eller rapsolje over foret slik at det smaker bedre (og i tillegg er det bra for pelsen).

Hun er 6 måneder sier du. At hun ikke har apetitt lengre kan da også komme av at første løpetid er rett rundt hjørnet hvis hun ikke allerede har hatt den.

Har du forresten prøvd å bløte opp foret? Det kan være nok til at det smaker bedre. Poteter, leverpostei og egg er i alle fall ikke optimalt for en valp som skal ha mye og riktig næring. Ikke engang i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...