Gå til innhold
Hundesonen.no

Ringe til oppdrettar


Susanne&Tapper

Recommended Posts

Skrevet

HeiHei :P

Eg og familien min har akkurat bestemt oss for rasevalg 100% sikkert. Denne rasen har vore på første plass på lista mi leenge.. Men når det først skal skje, så blir man litt usikker om ein har lyst å vekk frå den kjente rasen, eller satse på ein anna rase som du har meir erfaring med... Uansett så er det sikkert at vi skal ha oss en toller :)

Og no dei siste dagane og eg ringt rundt til oppdrettarar som eg ser på som aktuelle å få kvalp frå. Og telefonen har ringt, og ringt, og ringt, men ingen svar å få oss noken! Ganske frustrerande, men prøva på nytt neste dag. Igjen telefonen ringe og ringe og ingen svara. Så blei eg litt frustrert og klagde til mora mi, og det viste seg at eg ikkje ringte til oppdrettarar i det heile tatt, men ein nedlagt telefon i huset vår fordi eg ikkje hadde trykkt 0 før eg slo nummeret! Haha :D SÅ dum eg føle meg!

Men det eg lurte på var, kva sei dere på telefonen ved første kontakt med ein oppdrettar? Sende dere mail først kanskje?

Men korleis begynne man å prate om at du ser på den kennelen som akutell for deg og din familie å få hund fra?

Sjølvsagt må ein jo introdusere seg sjølv, men rett etter det?.. Eg har tenkt å skaffe meg en toller, og synst kennelen din virka bra?.. noke sånt?.. Eg er så redd for å gjere noke feil... At dei vil tru eg er heilt idiot..

Puh, måtte berre få ut litt nerva ;)

Er alle like nervøse som meg når dei tar kontakt for første gang? Ringe til heilt framande... Kva gjer vi ikkje for dei søte små dyra <3 HaHa :P

Skrevet

uuff du får også mig hel nervøs her, jeg skal ikke have en extra hund endnu, dog har jeg allerede bestemt mig for opdrætter, føler det samme som dig.

Hvordan man skal starte samtalen, udover at præsentere sig.

har været heldig at få mine hunde af venners venner etc.

Skrevet

Jeg sendte mail først, til mange oppdrettere, og fortalte hva jeg forventet og hva jeg var ute etter. Spurte rundt om oppdrettet og foreldrene, og ikke minst om meg selv, hvorfor jeg ønsket meg rasen, hva jeg skulle bruke den til og planene mine fremover.

Når jeg fikk svar kunne jeg sitte meg ned og lese den lange mailen i sakte tempo. Det var masse info i mailen, og jeg tror aldri jeg hadde fått med meg alt dersom jeg hadde snakket i telefonen.

Så avtalte jeg med oppdretter at jeg ville ringe, og da gjorde jeg det. Da visste oppdretteren allerede masse om meg, og jeg visste mye om de, hundene og det kommende valpekullet. Det syns jeg gjorde allting lettere. Men andre foretrekker kanskje å ringe aller først.

Skrevet
Jeg sendte mail først, til mange oppdrettere, og fortalte hva jeg forventet og hva jeg var ute etter. Spurte rundt om oppdrettet og foreldrene, og ikke minst om meg selv, hvorfor jeg ønsket meg rasen, hva jeg skulle bruke den til og planene mine fremover.

Når jeg fikk svar kunne jeg sitte meg ned og lese den lange mailen i sakte tempo. Det var masse info i mailen, og jeg tror aldri jeg hadde fått med meg alt dersom jeg hadde snakket i telefonen.

Så avtalte jeg med oppdretter at jeg ville ringe, og da gjorde jeg det. Da visste oppdretteren allerede masse om meg, og jeg visste mye om de, hundene og det kommende valpekullet. Det syns jeg gjorde allting lettere. Men andre foretrekker kanskje å ringe aller først.

Dette har jeg også gjort. Og jeg tror at hvis jeg måtte velge tlf som første kontakt, hadde jeg hatt litt problemer, for jeg har veldig telefon skrekk :closedeyes:

Skrevet

Jeg sendet mail til "vår" oppdretter først. Fikk mye god informasjon om rasen, kennelen osv via mail. Synes det er letter å huske hva jeg ska spørre om via mail. Når jeg ringer kommer jeg ofte på mange spørsmål etterpå når jeg får tenkt litt etterpå :rolleyes:

Om du tar konakt via tlf så skriv ned litt på forhånd. Om du ikke har valgt oppdretter enda kan du jo også ta kontakt med raseklubbens valpeformidler. Synes det er greit å ta med valpeformindler på laget.

De kullene de har oversikt over er jo godkjent av klubben, og dermed er du litt mer sikker på at oppdretteren er seriøs.

Slik tenker jeg i alle fall

Skrevet
Jeg sendte mail først, til mange oppdrettere, og fortalte hva jeg forventet og hva jeg var ute etter. Spurte rundt om oppdrettet og foreldrene, og ikke minst om meg selv, hvorfor jeg ønsket meg rasen, hva jeg skulle bruke den til og planene mine fremover.

Når jeg fikk svar kunne jeg sitte meg ned og lese den lange mailen i sakte tempo. Det var masse info i mailen, og jeg tror aldri jeg hadde fått med meg alt dersom jeg hadde snakket i telefonen.

Så avtalte jeg med oppdretter at jeg ville ringe, og da gjorde jeg det. Da visste oppdretteren allerede masse om meg, og jeg visste mye om de, hundene og det kommende valpekullet. Det syns jeg gjorde allting lettere. Men andre foretrekker kanskje å ringe aller først.

Akkurat dette gjorde jeg også. Jeg har "mild" telefonskrekk, i tillegg til at jeg rett og slett synes det er lettere å få presentert meg selv, skrive om mine mål/planer og stille alle spørsmål jeg har på mail. Jeg husker rett og slett mer av alt jeg vil si og spørre om, via telefon blir jeg lett stotrete og "dum" første gangen jeg prater med folk jeg ikke kjenner. Når det har blitt sendt et par mailer fram og tilbake mellom meg og oppdretter ringer jeg, fordi jeg synes det er viktig å få pratet der også.

Jeg vet det er mange oppdrettere som ikke har sansen for mailkontakt, og jeg synes det er synd. Spesielt hvis folk faktisk skriver gode og informative mailer. Det er rett og slett ikke alle som er komfortable med telefon, men det betyr jo ikke at man er en dårlig hundeeier...

Skrevet

Jeg har bestemt meg for rase, men ikke for oppdretter. Men jeg har mailet med en svensk oppdretter i 3 uker nå, og skal ut å besøke henne på søndag, for å hilse på hundene og lære MASSE om rasen :) Det er ikke sikkert at jeg skal få valp derfra, skal kanskje til Frankrike, men det er greit å kjenne noen nært med samme rase. Jeg synes det er absolutt best å kontakte først på mail siden jeg ikke får med meg alt en oppdretter har å si til meg hvis jeg snakker i telefon. Mye bedre å ha det på ark og kunne sjekke det så mye man vil :D

Har også innmari telefonskrekk. Men hvis du skal ringe først burde du kanskje begynne å fortelle litt om hvorfor du vil ha den rasen, dine mål ,tidligere erfaring med hund osv. Spør om de mest generelle spørsmålene om rasen og hennes/hans oppdrett ikke gå i detaljer ved første telefon (det er vel bedre litt senere)

Dette ble utrolig rotete da, men kanskje det hjelper litt?? :P

Skrevet

Jeg foretrekker mail. Men en gang må man vel ringe. Aller helst vil jeg da ha mulighet til å fx avtale et møte med oppdretteren, og heller presentere meg og mitt på en bedre måte da. Jeg lider ikke av sosial angst, men jeg hater å ringe til fremmede folk. Jeg har forøvrig en lignende tråd om emnet: her. Jeg fikk vel litt pes i den tråden, som var mer vinklet mot internett og hjemmesider, men faktisk har det seg sånn at ingen av de jeg har kjøpt hund av, har hatt hjemmesider. Og jeg har faktisk ringt og snakket med de, selv om den første kontakten var på mail (tror jeg). Nå holder jeg også på å lete etter ny hund og oppdretter, og vedkommende jeg vurderer har faktisk ikke hjemmeside, og jeg aner ikke hva mailadressen er. Dvs at jeg må ringe, og jeg måtte ringe for å få vite om oppdretteren. Jeg har ikke ringt til selve oppdretteren enda (må manne/kvinne meg opp, og få litt tid til overs), men da håper jeg på en kort samtale hvor vi heller avtaler at jeg skal komme på besøk.

Skrevet

Jeg ringte "min" oppdretter før jeg hadde hatt noen som helst kontakt med dem på andre måter, og det gikk veldig fint! Jeg måtte bedrive pusteteknikk en liten stund før jeg slo nummeret, men damen jeg snakket med var jo kjempetrivelig!

Da jeg hadde redegjort litt for meg selv og mine ønsker gikk praten veldig lett! Oppdrettere takker vel ikke akkurat nei til å kunne skryte litt av de fantastiske hundene deres! :) hehe.

Tiden gikk i alle fall veldig fort, og før jeg visste ordet av det hadde vi snakket sammen en halvtime allerede.

Etter denne samtalen har kontaktet gått på mail. Jeg synes det var like greit å ta det i den rekkefølgen, for da får man vist litt mer av seg selv fra første stund.

Og jeg gleder meg voldsomt til valpen vår kommer hjem! :icon_fun:

Skrevet

Vi sendte mange mailer, til mange oppdrettere. I mailen hadde vi litt info om oss selv og hvorfor vi ville anskaffe oss akkurat den rasen vi hadde valgt. Vi snakket litt over telefon senere, og møttes tre ganger før vi hentet hjem Taika :)

Skrevet

Ja, no valgte eg å ringe først da :) Synst det er en veldig grei måte å starte på. Sjølv om mail er ein like grei måte, men trur ikkje eg hadde klart å vente på svar! :P

Klarte å manne meg opp til å ringe ein oppdrettar eg! :D Og det blei ei veldig hyggelig samtale ;) Sjølv om eg var litt nervøs og til tider ikkje visste heilt kva er skulle seie :P Men alt i alt positivt og eg vil definitivt vurdere kennelen :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...