Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund skutt fordi den var staere enn eieren


Baldrick

Recommended Posts

Skrevet
Jeg kjenner godt til jaktmiljøer her i Telemark og omeng og kjenner personlig flere jegere som har drevet i mange år. Dette er hvertfall ikke noe unikt eller unormalt. Det skjer ofte.

Det har også skjedd med gjeterhunder. Kanskje mer tidligere enn det gjør i dag.

Det var ikke uvanlig at en gjeterhund som ikke gjorde jobben, ble tatt med bak låven. De ble sett på som et redskap på gården og ubrukelig redskap kunne man ikke ha. Det var det ikke lett å ompassere slike hunder fordi de ofte lå i fjøset i valpepreioden og de ble derfor dårlig preget på mennesker. Å omplassere en slik hund til Hvermannsen var å omplassere et problem. Jeg tror det er bedre stillt i dag og at "kjøkkenoppdrett" er mer vanlig slik at de også blir normalt fungerende hunder som kan omplasseres om gjeteregenskapene ikke holder mål. Så vi får da håpe at verden har gått fremover. For meg er i alle fall hunden et familiemedlem og man avliver da vel ikke familiemedlemmer på den måten?

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

er det å skyte hunden i seg selv så galt?

Kjenner noen jegere som tar med seg den 13 år gamle jakthunden på sin siste tur og i det den reiser sin siste fugl kommer det en kule i bakhodet. hunden dør raskt, effektivt og smertefritt i sitt element...?

Selv hadde jeg aldri klart å gjøre det, men for de som takler det. er det virkelig så ille?

Skrevet
Så min velfungerende, sosiale og barnevennlige hannhund burde vært avlivet fordi han har vært fremme med tenna i sin glade ungdom? For meg er et bitt hull i huden og det ga han meg når han var ca 16-17 mnd. Nå er han 3 år og sjansen for at han biter meg (eller noen andre) til blods igjen er svært svært liten.

En hund som blir urettmessig eller for voldsomt korrigert (som det virker som om hunden nevnt i trådstarters innlegg ble) VIL kunne komme til å forsvare seg. Jeg synes de har rett til det jeg.

Ok jeg var kanskje litt bastant der. Det jeg mente var at hvis MIN hund hadde angrepet meg bare fordi jeg tok litt i den hadde hun havnet i doggy heaven rimelig kjapt. :lol:

Synes heller ikke avlivingsmetoden var så ille, selv om jeg ikke hadde greid å gjøre noe slikt selv. Treffer man riktig går det både fort og smertefritt.

Skrevet

jeg syns ikke det er så gale og ta livet av en hund på den måten. hunden gjør det den lever for og det den liker best av alt og dør i det den gjør det. Den vet ikke noen ting om det, det går fort og smertefritt. Men selv hadde jeg aldri gjort det mot mine da jeg ikke har samvittighet til det. Så den dagen jeg må si farvel så skal den få sovne stillt inn i fanget mitt der den altid har vert og føler seg trygg. *får tårer i øynene bare av tanken*

Skrevet

Virker som at det er mange flere jegere som sier at de skal skyte hunden sin den dagen den blir gammel enn dem som faktisk klarer å gjøre det. Jeg vet at jeg aldri kommer til å klare å gjøre det, selv om tanken om å bli skutt mens man er i jobb er romantisk. Dette gjelder folk som er glad i hundene sine.

Det som trådstarteren skriver om høres ut som 3,5 år med et ikke fungerende forhold mellom hund og eier. Man får den hunden som man fortjener heter det. Stakkars hund og jeg håper at det gikk infeksjon i armen til eieren.

Skrevet
En hund som biter eieren bør selvsagt avlives. Ser ingen grunn til at dette skal være noe å hyle over?
Så en hund som biter eieren, uansett grunn bør avlives?? Jeg er rimelig sikker på at jeg skulle klart å få alle mine hunder til å bite meg, hadde jeg gått inn for det! Forhåpentligvis hadde jeg innsett at det var jeg som hadde oppført meg som en idiot, og gått langt over streken og ikke hunden!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...