Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund skutt fordi den var staere enn eieren


Baldrick

Recommended Posts

Heisann,

Er ny her på forumet men etter en diskusjon i en annen tråd tenkte jeg at det burde være greit å kaste inn en brannfakkel på noe som faktisk skjedde i år. Ingen navn vil bli nevnt.

Det som skjedde har jeg fått fortalt av en som var i jaktlaget.

Tre rypejegere dro i år til Finnmark på jakt. De hadde med seg hver sin fuglehund. En pointer tispe og to engelsk settere hann hunder.

Pointeren er 7 år og er en dreven jakthund som har en eldre eier som har hatt fuglehunder hele sitt liv. Uten nevnverdige problemer.

Den ene engelsk setteren er 5 år og hann hund har også en eldre erfaren hunde- eier. Ingen problemer og denne hann hunden jakter godt og er lydig.

Så til "problemhunden". En engelsk setter han hund født på våren i 2005, den ville blitt 3 år om 6 mnd. Eieren er en eldre erfaren hunde kar som har hatt mange fuglehunder uten problemer.

Denne hunden derimot var stri helt i fra valpestadiet. Den lærte greit alle kommandoer men utførte dem tidevis bare når den selv ville!

Hunden fikk den oppdragelse den erfarne hundemannen kunne tilby. Han ga ikke opp. Hunden oppførte seg helt ok mot andre hunder og mennesker, den var ingen fant.. Den var bare noen ganger ikke til å kommandere. Når den gikk i "vranglås" kunne han bare gi opp den dagen.

Vel altså så ble denne jaktturen et h****** for alle. Bikkja begynte å dominere de andre hundene under jakta. Etter mye om og men fikk de inn hundene, jaktdagen var ødelagt og eieren mer en frustrert.

Hører med til historien at hunden jakta bra forrige år med nogenlunde godt resultat, sammen med de andre hundene.

I frustrasjon tok eieren "tak" i hunden og fortalte den noen sanhetsord uten å banke den. Ved første anledning hoppet hunden opp og bet eieren i overarmen, hardt.

Resultat, eieren skjøt den.

Skal bli morsomt å høre hylekoret nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

skal bli spennende å se reaksjonene ja.. Men man kan jo undres på om dette ikke var litt av en tøffing når en erfaren hundeperson ikke får den til å fungere og den til og med går løs på eieren sin og biter...

Spent på fortsettelsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

den har jo tydeligvis ikke vært så god fra valpe stadie så hvorfor i det heletatt ta den med da hvis den var så ulydig eller nå var det var.

jeg skjønner eieren godt. jeg ville osgå gjort alt for og få hunden bedre.. noe jeg ennå ikke har gitt opp med med min egen skrulle.

men nå vet jo ikke vi så mye mer av hva som skjedde..

edit:

men man kunne funnet enn annen løsning en og skyte den der og da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Tøffing"? En sta hund er ikke nødvendigvis tøff. Når eier tar med seg en hund som han vet ikke fungerer i alle situasjoner, og lar den jakte med andre hunder, og så blir så forbannet at han tar hunden så den går i forsvar.... tja, da er det eiers egen skyld som lar det gå så langt.

Og så er det noe med å se an situasjonen - og stoppe ting før det går så langt som til at en hel jaktdag er "ødelagt". Tipper nok at man så tegnene lenge før... håpet han at det "ville gå over"? At hunden brått skulle se lyset?

Det er vel litt elementært når man har hannhund... at de fortsetter å forandre seg, helt opp til de blir 3-4 år. At noe gikk bra ifjor, er ikke det samme som at det går bra iår - det er omtrent som å si at hunden "var flink på valpekurset, men nå er den "plutselig" blitt ulydig".

Ingen hunder er like, og det gjelder å se an hver hund. Jeg hadde flere hunder av samme rase som var eksemplariske, og fikk så en utfordring da jeg kjøpte neste hund av samme rase. Noen "erfarne hundepersoner" kjører samme løpet uansett hund, og det kan ofte fungere - men så kan det brått ikke fungere. En god og erfaren eier vil se an hver hund.

Og så er det også dette, at dersom man "tar" en hund for lenge - mer enn noen sekunder, så slutter "irettesettelsen" i hundens hode å ha noe med situasjonen å gjøre (jepp, kan tro denne setteren "skjønte" at fyren var så rasende fordi den ikke hadde gjort som den skulle hele dagen) og går over til å bli forsvar av seg selv - når eier blir urimelig i hundens øyne. Hunder lever som kjent i øyeblikket.

Kanskje er dette en "dårlig" setter, eller kanskje var det en dårlig eier for denne setteren, eller kanskje de to ikke passet sammen. Men i løpet av to og et halvt år burde kanskje fyren ha skjønt det? Synd for begge parter, men jeg håper eieren lærer noe av dette - og slår seg selv i hodet noen ganger, før han skyter neste hund som ikke duger på grunn av hans egne feil.

For det er en feil å ikke å innse at "denne hunden får jeg ikke til å fungere" - lenge før "hele jaktdagen" er ødelagt (guuud, så fælt, dumme hunden ødela en hel DAG).

At han skjøt den spiller mindre rolle, annet enn at det viser en smule ubeherskelse og manglende evne til å se sammenhenger. Det er vel omtrent det samme som folk som tar med hunden til dyrlegen for min del. Kanskje det ikke hadde vært lett å funnet noe nytt hjem til en jakthund som er "ulydig", og det er ikke vondt å være død, men jeg synes det er veldig.... menneskelig å skylde på bikkja istedet for på seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jakthunden blir skutt pga den ikke duger, er ikke noe nytt. Om det så er at den ikke jakter på rett bytte, ikke fikser det eller er uegnet i eiers øyne. Det er jo det med alle som driver aktivt i hundesport som hundekjøring, bruks, konkurrasnehund osv. Fungerer ikke hunden, så byttes den ofte ut. (men de fleste gir den da et nytt hjem).

Om denne saken nevnt over her er riktig eller ikke, kan jeg ikke si, men jeg selv ville sett på det som bedre å gi hunden nytt hjem istedet for å skyte den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann,

I frustrasjon tok eieren "tak" i hunden og fortalte den noen sanhetsord uten å banke den. Ved første anledning hoppet hunden opp og bet eieren i overarmen, hardt.

Resultat, eieren skjøt den.

Skal bli morsomt å høre hylekoret nå...

Som man reder ligger man.

Og som vanlig er hunden taperen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva i all verden mener du med det?

At en erfaren hundemann har fremdressert denne atferden?

Jeg mener at når eieren tar hunden sin slik at den må forsvare seg ved å bite, da har det skjedd en stor feil.

Og feilen ligger kun hos hundeeieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alltid det er eierns feil, og det kan være noe i hodet til hunden, men ikke døm for hardt, ingen vet egentlig noenting om situasjonen. Noen hunder er født gale, andre ikke. Sånn er det med mennesker også det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså mener du at det er greit at hunden biter når den blir irettesatt?

Har jeg sagt det?

Her må nok hundeeieren se på sin egen oppførsel i forbindelse med irettesettelsen, for å finne ut hvorfor hunden bet.

Normalt stabla hunder biter ikke av et nei liksom. Men blir trusselen mot hunden for stor, i tillegg til at den kanskje har mye stress i seg pga. jakta og andre hunder så er det kanskje forståelig, om ikke greit, at den benyttet seg av siste utvei for å slippe trusselen. Det heter forsvar.

Jeg så dette ved selvsyn på et kurs engang. Forskjellen var bare at denne eieren gikk inn og spurte etter plaster på fingeren og en avis som han kunne slå seg selv i hodet med, istedet for å skylde på hunden. Denne hunden lever i beste velgående den dag i dag, bor og leker daglig sammen med barn, og er slett ikke regnet som en farlig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Altså mener du at det er greit at hunden biter når den blir irettesatt?

Det er HELT legitimt at en hund biter når den blir irrettesatt for noe den ikke har forutsetning til å kunne forstå. Altså, den blir irettesatt fordi eieren er frustrert fordi alt gikk til ******* den dagen og da "flyr" han på bikkja og skal fortelle den noen sannhetens ord.

Bare det at stakkaren hadde en eier som tror at en hund husker hva den gjorde galt flere timer tidligere sier jo litt om at mannen kanskje ikke er så hundekyndig som du forsøker å gi inntrykk av. Det viser at vedkommede overhodet ikke har forståelse for hund og trening av hund rett og slett.

Ellers er jeg helt på høyden med Akela her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg sagt det?

Her må nok hundeeieren se på sin egen oppførsel i forbindelse med irettesettelsen, for å finne ut hvorfor hunden bet.

Normalt stabla hunder biter ikke av et nei liksom. Men blir trusselen mot hunden for stor, i tillegg til at den kanskje har mye stress i seg pga. jakta og andre hunder så er det kanskje forståelig, om ikke greit, at den benyttet seg av siste utvei for å slippe trusselen. Det heter forsvar.

Jeg så dette ved selvsyn på et kurs engang. Forskjellen var bare at denne eieren gikk inn og spurte etter plaster på fingeren og en avis som han kunne slå seg selv i hodet med, istedet for å skylde på hunden. Denne hunden lever i beste velgående den dag i dag, bor og leker daglig sammen med barn, og er slett ikke regnet som en farlig hund.

Ja enig i det du skriver. Hvis hunden hadde bitt når/hvis den følte seg truet under irettesettelsen.

Som jeg har fått det forklart hadde eieren sluppet taket i hunden og reist seg opp da hunden hoppet opp å beit. Spørsmålet er kanskje om situasjonen var utløst eller ikke. Jeg var ikke der så det vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne atferden burde IKKE komme som noen overraskelse hvis han var så erfaren som han hevdet - og at dette skulle komme så "brått"...?

Så ja, man kan si fyren har "lagt opp til det" - fordi han ikke har sett tegnene, og enten sagt stopp for denne hunden lenge før, og omplassert den fordi han ikke får den til, eller revurdert treningsmåten sin.

Noen kan jo ha hund etter hund og "mislykkes" med dem på et eller annet vis, uten å lære nevneverdig, eller man kan fikse det fordi man tilfeldigvis har fått omgjengelige, føyelige hunder som passer en selv. Utfordringen blir når man får en hund som ikke fungerer med den gamle greia man har bedrevet. Da får man enten oppgi å trene hunden, eller legge om treningsmåter - det er kanskje litt mer humant enn å skyte hunden fordi man selv mislykkes med å trene den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne atferden burde IKKE komme som noen overraskelse hvis han var så erfaren som han hevdet - og at dette skulle komme så "brått"...?

Så ja, man kan si fyren har "lagt opp til det" - fordi han ikke har sett tegnene, og enten sagt stopp for denne hunden lenge før, og omplassert den fordi han ikke får den til, eller revurdert treningsmåten sin.

Noen kan jo ha hund etter hund og "mislykkes" med dem på et eller annet vis, uten å lære nevneverdig, eller man kan fikse det fordi man tilfeldigvis har fått omgjengelige, føyelige hunder som passer en selv. Utfordringen blir når man får en hund som ikke fungerer med den gamle greia man har bedrevet. Da får man enten oppgi å trene hunden, eller legge om treningsmåter - det er kanskje litt mer humant enn å skyte hunden fordi man selv mislykkes med å trene den?

La oss si det sånn; jeg vet at denne karen er en dyktig hundemann i fra flere hold.

Han hadde sett tegnene for lenge siden, allerede da den var valp hadde den "timeouts" på kommandoer. Altså at den ikke ville lystre i noen perioder. Men han ville ikke gi opp.

Kan jo være ett problem som du nevner at om noe funker på en hund gjør det nødvendigvis ikke det på en annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hadde sett tegnene for lenge siden, allerede da den var valp hadde den "timeouts" på kommandoer. Altså at den ikke ville lystre i noen perioder. Men han ville ikke gi opp.

Kanskje hunden ikke så noen grunn til å utføre kommandoer fordi den ikke oppnådde noe ved det? Det har ingenting med at hunden bet å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si det sånn; jeg vet at denne karen er en dyktig hundemann i fra flere hold.

Han hadde sett tegnene for lenge siden, allerede da den var valp hadde den "timeouts" på kommandoer. Altså at den ikke ville lystre i noen perioder. Men han ville ikke gi opp.

Kan jo være ett problem som du nevner at om noe funker på en hund gjør det nødvendigvis ikke det på en annen.

Hvorfor ville han ikke gi opp? Hunden var jo åpenbart ett problem helt fra starten av? Ellers er jeg på høyde med Akela og Belgerpia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ville han ikke gi opp? Hunden var jo åpenbart ett problem helt fra starten av? Ellers er jeg på høyde med Akela og Belgerpia.

Gir du opp i første sving du da??

Skal jeg gi opp Charlie å skyte han fordi han nå ser ut til å være en villbass...

Herregud for et forum..

Noen her har så stor tro på seg selv at en skulle tro de var guds svar på alle spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si det sånn; jeg vet at denne karen er en dyktig hundemann i fra flere hold.

Han hadde sett tegnene for lenge siden, allerede da den var valp hadde den "timeouts" på kommandoer. Altså at den ikke ville lystre i noen perioder. Men han ville ikke gi opp.

Kan jo være ett problem som du nevner at om noe funker på en hund gjør det nødvendigvis ikke det på en annen.

Kanskje ikke så veldig uvanlig at valper ikke alltid lystrer kommandoer eller?? Er ikke det mer regelen enn unntaket med valper/unghunder at de av og til "lukker ørene" litt ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F**k,

Kunne vært kult om du gadd å lese tråden først...............

Hey... Her har vi en skikkelig sjarmis... :)

Jeg har lest tråden jeg, men siden du flere ganger påpeker at denne hundens "problemer" har vært til stede helt fra valpestadiet, og at "problemet" er at den av og til ikke lystrer kommandoer, så lurer jeg liksom på hva DU ser på som normalt jeg da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir du opp i første sving du da??

Skal jeg gi opp Charlie å skyte han fordi han nå ser ut til å være en villbass...

Herregud for et forum..

Noen her har så stor tro på seg selv at en skulle tro de var guds svar på alle spørsmål.

Men i jøssenamn og rike.

Ta ett søk på meg du.. så ser du at jeg har slitt med minsten her i huset. Han svarte meg i ung alder, har dominansaggresjon, hater nærarbeid uansett sau eller lp, og er skuddredd. Så nei jeg har ikke gitt opp på veien, han går elite (det høyeste lp programmet) så det synger etter, og gjeter som en drøm. Forskjellen er at jeg har fått han til å fungere i en sport jeg brenner for, jeg har ikke slitt nevneverdig der det er i hverdagen vi sliter. Han jobber usedvanlig godt på de viktigste øvelsene lp, og jobber veldig veldig bra på 400 meter i gjeting. Men tro meg, jeg har slitt og grått og gitt opp mange ganger på veien dit!

Og jeg trodde da virkelig ikke vi snakket om Charlie? Snakket ikke vi om den jegeren som skjøt hunden sin under jakta fordi den lagde ett ******* så alt ble spolert? Men for all del, nei ikke gi opp tælpen din, han er ung og dum og trenger litt trening han.

Og hvorfor i all verden kan jeg ikke spørre deg på en skikkelig måte og få ett skikkelig svar? Jeg har ikke stor tro på meg selv overhodet og har overhodet ikke guds svar når jeg spør. Du vil ha en sakelig diskusjon, da får du også være med på å skape det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han jobber usedvanlig godt på de viktigste øvelsene lp, og jobber veldig veldig bra på 400 meter i gjeting. Men tro meg, jeg har slitt og grått og gitt opp mange ganger på veien dit!

Du gir han muntlig kommando på 400 meter?? hehehehe

Har du hund i det hele tatt??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gir han muntlig kommando på 400 meter?? hehehehe

Har du hund i det hele tatt??

Du klager stadig over at andre ikke leser trådene dine eller svarene dine. Vel da vil jeg hinte litt om innlegget jeg skrev i en annen tråd. Der skrev jeg nemlig at jeg brukte fløyte på lange avstander. Men jeg gjentar gjerne meg selv jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...