Gå til innhold
Hundesonen.no

valp 6 mnd avlives? pga biting


Gabriella

Recommended Posts

en valp, blanding av border cllie og labrador. Denne valpen er 6mnd gammel. og skal avlives.

di hunden biter forklarte min personen. og de har snakket med instruktører og veterinær om at hunden anbefales å avlive.

hun forklare dette: dette er ikke det samme som valpegalskap. han rister, så står han stille, hopper opp, bjeffer og knurrer og river tak i det han får tak iog første gang hunden gjorde dette mot en menneske så gjorde de følgende: tok tak i kinnet hans, så ham inn i øynene og sa nei. deretter fikk han ha på munnkurv.

for de har fått en lydig hund ved å gjøre slike ting før.

veterinæren og instruktørene mener at han har genetiske mentalproblemer.

hva ville dere gjort i en slik sak?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

stakker :) har en del erfaring med hunder som biter men da med eldre hunder som blir agresive. men en valp på 6 mnd. mere jeg personlig ikke fortjener og bli avlivet. Det fint personer som tar imot hunder med adferdsproblemer, hvorfor ikke høre om noen vil hjelpe stakkeren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omplassre den.. :) .. Den er jo barre 6 måneder stakkar og fortjener en sjangs... Har sett på animal planet der hunder blir omplasserte.. Og etter at dem får tid og kjærlighet så blir dem nesten "Normale" igjen. Selvfølgelig har dem nok minnene og stoler ikke fult på mennesker med det samme... Men med tid og tolmodighet, så tror jeg nok den valpen ville kommet over det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stakker :) har en del erfaring med hunder som biter men da med eldre hunder som blir agresive. men en valp på 6 mnd. mere jeg personlig ikke fortjener og bli avlivet. Det fint personer som tar imot hunder med adferdsproblemer, hvorfor ikke høre om noen vil hjelpe stakkeren?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er han så "ødelagt" at han ikke kan "fikses"?? :) . Det er så synd at det er slik. Folk som bare kjøper hunder uten å ta skikkelig vare på dem :( . Vet jo ikke med hun eieren.. Førstegangs eiere vet jo ikke alltid det beste (Tenker da også på meg selv.)

Men hva med folk da.. Kan folk bli så ødelagde at dem ikke kann fikses mere??... Vet ikke helt hva jeg tenker på her men..

Edit

nei.. og jeg er villig til opg ta han.. jeg selv om jeg ikke er noe hunde spesialist! arg

Jeg trur dem er redde for at du kanskje skulle klare å "fikse han" . Dermed så vil folk kunne se at dem gjorde en feil. Slik ville nok jeg tenkt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit ikke om det er noe å gjøre med valpen, eller hva som er prøvd, men hadde min venninne laget en sånn tråd om meg og min hund på et offentlig forum, så hadde helt klart ikke det vært en venninne av meg lenger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har hatt en valp som ble aggresiv ved 3 mnd alder og hadde jeg hatt vett og ikke absolutt skulle prøve å redde den så hadde jeg tatt den ved 6 mnd alder.. Istedet måtte den lide til den var 2. Og ja, vi prøvde "alt", var hos spesialister og trente på de underligste ting, men han var sint han. Han var sint delvis fordi han var syk og fordi mentaliteten hans rett og slett ikke var robust nok til å takle sykdomen (sykdomen ble ikke avdekket før han var to og fikk forkalkninger)

Det er opp til eier å avgjøre om valpen bør avlives eller ikke, det er et grisetøft valg å ta og jeg synes dere burde respektere dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vet selv vor tøft det er og ta livet av et dyr du er glad i, og enda vanskeligere når folk ikke støtter deg tvert i mot protesterer mot deg. Men hadde jeg vært førstegangeier og hadde fått en hund som det tror jeg at jeg hadde gitt den vekk til noen som hadde mer peiling. kjenner noen som hadde en agresiv hund. Denne var så sint at den plutselig bare kunne hoppe på unger den så. Denne hunden ble satt til noen som overtok "problemhunder" men denne hunden hadde vært hos for mangen folk som ble sint og "banket" den hver gang den bet. knurret osv. så denne kunne de ikke gjøre noe med så denne blei avlivet, men den var jo 3 år også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en valp er aggresiv allerede ved 6 mnd alder så er det en ganske god mulighet for at valpen ikke har det helt bra med seg selv. En robust hund tåler litt feildressur uten å bli aggresiv. Har selv overtatt "problemhunder" (eier en tidligere problemhund nå, ble sist i dag spurt om det var normalt at rasen hadde et så herlig gemytt *flir) med stort hell, men en 6mnd gammel agggresiv valp hadde jeg ikke begitt meg utpå. Det er faktisk ikke så enkelt som å bare gi de godbit og gjespe litt når de er sinte så løser alt seg liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei men det er veldig vanskeli og så nor vi ikke vet hvordan hunden er dreser. Har mangen ganger sett eiere som har vært voldsomme med hunden nor den ikke lyer, eller de ikke får til noe med den. Og dette kan ikke bli mye trygg og godt hund ut av det. Men som sakt det er vanskelig og si at en hund burde avlivest eller ikke for den som står på utsiden. Men har valpen altid vær aggresiv så er det jo noe som er gale!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei men det er veldig vanskeli og så nor vi ikke vet hvordan hunden er dreser. Har mangen ganger sett eiere som har vært voldsomme med hunden nor den ikke lyer, eller de ikke får til noe med den. Og dette kan ikke bli mye trygg og godt hund ut av det. Men som sakt det er vanskelig og si at en hund burde avlivest eller ikke for den som står på utsiden. Men har valpen altid vær aggresiv så er det jo noe som er gale!

Feil, det er veldig lett for de som står på utsiden å synse om det ene med det andre og syntes man kunne klart det så meget bedre selv. Noen hunder er rett og slett ikke skrudd riktig sammen, det er det lite å gjøre med.

kanskje hadde noen andre fått den til, men vet du: svært få av de som har erfaring med sånt ønsker å ha noe sånt igjen.

Teoretisk sett er det en mulighet for at valpen er "ødelagt" men det er tross alt mer sannsynlig at det er medfødt. Det er lenge siden jeg sluttet å tro på myten om at det alltid er eiers feil, jeg har sett svært erfarne og dyktige hundetrenere mått avlive hunden sin fordi den beit et barn etc..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det var jo det som var poenget mit da, at det er feil at de som står på utstiden og si om hunden skal avlivest eller ikke fro vi vet ikke hvordan valpen er. Hvordan det har utviklet seg osv.

Men har selv sett en del hunder som rett og slett bare ikke er sont de burde være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Skjønner at det finst hunder som ikke er riktig skrudd sammen.. men han ser jo normal ut på bildene da :unsure: ... Men det er jo egentlig best for valpen selv å bli avlivet, VISST den er sint hele tiden på grunn av sjukdom... Men visst det er rett og slett dårlige eiere, så burde den fått en andre sjangs hos noen som vett hva de driver med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns den fortjener å få prøve hos noen andre.. fungerer ikke det, så er jo avliving neste alternativ.. men å la en valp på 6 mnd ikke få prøve i et annet hjem ville ikke jeg gjort i alle fall..

Kanskje viss det vår påvist sykdom, men er vel ikke annet en spekulasjoner i dette tilfelle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...