Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattungene er født!


MariaN

Recommended Posts

Hvem av de :Laugh: To stk med halvt ansikt. De er speilvendte. ganske søtt!

aah, trodde det var samme :icon_redface: men ser at den ene er litt lysere og har kortere pels (tror jeg da).. Hmm, vanskelig å si hvem som var søtest.. Var den med kortest pels jeg falt for først, men den andre var veldig søt den også :wob: Klarer ikke bestemme meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface: Den ene er mye mer lodden ja.. Den andre er korthåret :P

Den med kortest pels har kanskej navlebrokk :S Skal til D.legen mandag for å sjekke... dakars liten.

Men har du sett halen til den grå(siste bildet)? Har du sett en katt med slik hale før? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååh, stakars liten! Men tror ikke navlebrokk er så farlig, og i fleste tilfeller lett å fikse :P Søkte på navlebrokk og da fant jeg dette svaret, en som hadde spurt litt om navlebrokk:

Et navlebrokk er en utposning av mageskinnet i det området der navlestrengen satt under foster- livet. Brokk kan være farlig i de tilfellene der brokkposen utvider seg slik at indre organer kan komme i klem i brokkposen, eller man kan få væske- ansamlinger i den lille kulen.

For sikkerthets skyld anbefaler jeg deg å ta med kattungen din til en rutinesjekk hos dyrlegen samtidig med at du gir den grunnvaksinering - da vil brokk-kulen inspiseres og du vil få et klart svar på om hvorvidt dette brokket er såpass stort at det bør opereres. Dyrlegen vil gå over selve kulen og området rundt, kjenne, inspiserer, se og klemme, slik at man får en god vurdering av hvor alvorlig denne lille fødselsdefekten hos nettopp din katt er. Et slikt inngrep er ikke stort - og utføres på de fleste dyreklinikker.

Håper det går bra med den lille da, og at det er en liten brokk som lett kan fikses :icon_redface:

Har aldri sett en katt med sånn hale før når jeg tenker meg om nei.. Min søster har kattunger nå, og alle de har halen rett opp når de leker. De andre kattene hennes (de har en del, for hun bor på gård, og en del som dumper katter der), har halen enten nedover eller rett opp når de leker og sånt. Men var søtt med halen sånn da, jeg fikk også litt sånn pomme/chi følelse på det ene bildet fra siden der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja de er så nuskete atte :icon_redface::)

Her er enda et bilde av han med halen. Haha har dere sett lignende? Det har ikke jeg.

Lurer på om han er en Chi/Pom. blanding???

n750515373_1889037_4890.jpg

Kjempefine kattunger. Liker kanskje aller best den korthåra skilpadda, men denne med halen var veldig artig også, da. Foreldrene mine hadde en med lignende hale, men den hadde en knekk innerst. Denne ser ut som den kanskje kan rette ut halen sin også?

Det er faktisk noen i USA (selvsagt) som har avlet fram en rase med ringhale som kjennetegn:

http://www.singalingcattery.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har funnet ut info om kattehalen :P

Spiral.

Dette er den peneste og mest foretrukne halestumpen. Halestumpen består av 3-15 halevirvler som er deformert på en slik måte at de former skarpe vinkler mellom seg. Dette fører til at halen ruller seg opp. Spiralen kan se som en halv smultring eller en fiskekrok. Denne haletypen kan se fin ut på både langhårs/ og korthårsvarianter.

tail02-2.gif

Her er de siste bildene :P Ti uker gamle. Klare til nye hjem om en uke.. snufs.. :P:P

n750515373_2048600_8075.jpgn750515373_2048606_176.jpg

n750515373_2048602_8958.jpg

n750515373_2048601_8470.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...
  • 2 weeks later...
  • 1 month later...
  • 3 weeks later...

Hehe, det er så rart å se på bildene fra de var små. Sååååå søte da!!!

Savner at de var noen lodne nurk som hang i sofaen, til sambos store fortvilelse ;)

Men de har jo blitt riktig å vakre ;)

Vi har fortsatt alle tre.

-Hylis, den kjekke grå med halen. Han er utrolig LAT og gir for det meste **** tror jeg.hehe. Men han er veldig ivrig når det først er noe som skjer. Fanget seg en fugl feks. Utrolig kjapp og rask når han vil :D

Stikk motsatte fra hele gjengen egentlig. Tung er han og..

-Turtlis, den korth. jenta: Hun er noe sky utendørs, lik sin bestemor.

- Det samme gjelder Kirby, bare at hun er noe mer kosete.

Jentene, særlig Turtlis, bestemmer selv når de skal kose! Hylis er det ikke så nøye med.. han finner seg i det meste ;) Kattemamman er SUR om dagen. Hun lager stygge lyder bare jeg tar i henne. Lite kosete. Jeg kaller henne for snylter, fordi hun er kun inne for å spise og sove.

Bestemorkatten som bor opp til pappa har nå kommet ned til oss. Ikke helt venn med barna, eller Diesel, men jeg tar henne inn uansett. Kan ikke være ute å fryse ;)

Her kommer noen bilder av gjengen min. Fem katter. Ikke værst det ;)

Dere kan vel egentlig få link til det ene albumet:

http://www.facebook.com/album.php?aid=1105...mp;id=750515373

Her er noen smakebiter.

Turtlis:

n750515373_3042486_7966.jpg

Bestemorkatten, Pilli:

n750515373_2973522_7525.jpg

Søstrene:

n750515373_2973508_3628.jpg

Hylis:

n750515373_3270741_9513.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bildet med kattungene og hunden minner meg om den gangen vi hadde Schæfer nr. 2, Bianca. En av våre 2 hunnkatter, den gangen, Minken, hadde kattunger, de var ganske så nyfødte, par-tre dager kanskje, og fikk jo litt oppmerksomhet da.

Dette syntes visst ikke Bianca noe om, og plutselig skjøt hun hodet frem og nappet til seg den ene i kjeften. Den ble helt borte i det store gapet hennes. Jeg tørnet nesten flipp, grep tak i hunden og skrek at hun skulle slippe! Og slippe gjorde hun ja! Hun spyttet elegant ut kattungen tilbake i katteesken, den skrek noe helt forferdelig, ant. av sjokket, for den var så vidt fuktig i pelsen. Men jeg glemmer ikke det arrogante utrykket i fjeset til Bianca! Det var som om hun sa: du var redd nå dumma, trodde du at jeg ville spise dette lille kreket?? ! :P

Kattunger er søte ja, men de blir store en gang! Bare en liten påminnelse til de som skaffer seg kattunger etter tigging fra ungene, og så gir blaffen i de når de blir voksne! :)

Dette gjelder ikke trådstarter da, som tydeligvis tar ansvar for de kattene hun har! :P Får bare håpe at en god del andre har samme ansvarsfølelsen! Min mening er at det skal svært mye til for at en svikter det dyret, uansett hva slags dyr en tar på seg ansvaret for. En må huske på at hunder og katter kan bli svært gamle! Etter min mening er dette ansvaret bare en glede! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...