Gå til innhold
Hundesonen.no

hjeeelllp!


Arielle

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund på 9 mnd. Han er grei og snille som et lam. veldig velopdratt og en glad hund, men når han må være alene hjemme så finner han somregel altid noe og tygge på. Enten vedgubber, bøker, papir, sko ++++. Når vi fikk han så ble vi enige om at han skulle læres og være alene tildligst mulig. Om dette begynte vi med allerede da han bare var 3 måneder bare noen minutter av gangen. Han var helt rolig da sutret ikke eller noe sånt, han gikk bare og la seg. Det er da i den siste tiden han har begynt og tygge på ting. :) jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!! noen som har erfaring med dette?? eller vet hva jeg kan gjøre?

Skrevet

Har desverre ingen erfaring med slike ting. Men jeg hadde gitt hunden masse tyggeting, og kanskje en kong med leverpostei før jeg gikk så hunden kunne holde på med. Eller kanksje starte alenetreningen litt forfra, slik at han blir tryggere..?

Men det høres ut som han bare kjeder seg, så kanskje gå en tur slik at han blir litt sliten før han må være alene..?

Skrevet

Jepp, jeg har erfaring med dette. Kreket her har spist to garderobeskap, to kommoder, tre lister, litt av gulvet i gangen, en dør + milliarder av ting.. Fordi hun kjeder seg. Vurdèr om hunden kanskje trenger litt mer arbeid i løpet av dagen, en god morgentur med godbitsøk f.eks, så han er sliten når han skal være alene. La ham få tyggebein og kong han kan kose seg med mens han er alene, og bruk eventuelt anti-bitespray på kanter og ting.. Jeg vil tro dette vil hjelpe.

Skrevet

jah jeg tror også han kjeder seg. men vi har prøvd og legge fram ting han kan tygge på men føler ikke det hjelper. Skal jeg få tid til og aktivisere han voldsomt på morgene må jeg nesten stå opp klokken 6. Han får en god tur på morgenen men kan fordet om finne på og tygge på noe. Han er somregel ikke alene lenge om gangen da min mor går hjemme etter skade. Han har heller aldri tyggd på mødler.

Skrevet

Sånn var tispen min i den alderen også :)

HELDIGVIS gikk det over når hun ble rundt halvåret og vi trente lydighet så og si hver dag. Tror vofsa ble så sliten at hun ikke gadd herpe mer. Men nå er hun 2 og et halvt og har ikke ødelagt noe på omtrent et år?

Forhåpentligvis går det over, og til da er det bare å rydde bort alt som han kan finne på å tygge på. Evt begrense plassen når han er hjemme alene. Husker vi la fram kong med frossent innhold slik at hun skulle ha noe å tygge på som var lov. Kanskje en ide?

Lykke til!

Skrevet

tusen takk for svar :) tror jeg skal prøve det med kongen jeg. hadde egentli tenkt og la han være inne og snike meg rundt huset og se hva han egentli gjør nor vi er vekke og springe inn og skemme han litt med en gang han tyggde på noe. men er det noen lur ide eller?

Skrevet

Jeg har hatt to valper som spiste alt de kom over!! Raserte og gnagde på møbler osv.

Nå har jeg heldigvis en som er flink og ødelegger bare sine egne leker :)

Har du et fast rom han kan være på?? Uten dyre møbler, eller ting han kan rive i stykker (bøker, lamper, pynteting osv).

Har han leker og tyggebein? :(

Skrevet

Charlie ødelagde ikke nogen ting indtil han var omkring 5-6 måneder gammel, da fandt han ud af at det var sjovt at bide i døre, dørkarme & skabe. jeg prøvede at sprøjte på antibidemiddel der smager ganske bittert, det hjalp ikke, følte enddan at det eskalerede. han gik kun i min entre på det tidspunkt når han var alene hjemme, utroligt nok bed han ikke i mine sko. Jeg købte en aktivitets kube til ham, lige som aktivitet bold, men er sværere, er ligesom 3 bolde stablet i en trekant, med justerbar åbning, serverede hele hans morgenmad i den når jeg gik på job. tror at han brugte ca 1 på den, og det hjalp lidt.

når jeg gik om morgenen, kunne vi lave en søgning på nogle nogle træings bidder, som jeg spredte i en 4-5 meters radius, tog ikke mere end 10 minutter, men gjorde ham skikkelig træt i hovedet.

Han holdt helt op med at havarere mit hus da han var ca. 1 år gammel.

Skrevet

han tygger IKKE på mødler, pynteting ol. han tygger kun på vedgubber, bøker, papir, lekene til barne, sko, og får han en leke av tre tygger han den helt sunt. men tror dere det vil hjelpe og ta ham på fersken?

Skrevet

Ja jeg syes at det hjalp på min når jeg tog ham på fersk gerning med tingene i munden, men det er ikke altid lige let hvis det sker når man ikke er der. Men sørg for at han har alternativer som tyggelegetøj som reb med knuder.

Skrevet
tusen takk for svar :) tror jeg skal prøve det med kongen jeg. hadde egentli tenkt og la han være inne og snike meg rundt huset og se hva han egentli gjør nor vi er vekke og springe inn og skemme han litt med en gang han tyggde på noe. men er det noen lur ide eller?

Anbefaler IKKE det, du ender lett opp med en hund som er vettskremt for å være alene.. Og det er et mye større problem.

Skrevet

XD ... Slik var min og.. Han vokste det av seg etterhvert :( .. Kan mildt si at mange sko ble ødelakt i denne tiden.. 6 mnd ca . Han klødde nok også en del i tennene sine dakkar :( . Mye hesteutstyr gikk også tapt i galskapen :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...