Gå til innhold
Hundesonen.no

hjeeelllp!


Arielle

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund på 9 mnd. Han er grei og snille som et lam. veldig velopdratt og en glad hund, men når han må være alene hjemme så finner han somregel altid noe og tygge på. Enten vedgubber, bøker, papir, sko ++++. Når vi fikk han så ble vi enige om at han skulle læres og være alene tildligst mulig. Om dette begynte vi med allerede da han bare var 3 måneder bare noen minutter av gangen. Han var helt rolig da sutret ikke eller noe sånt, han gikk bare og la seg. Det er da i den siste tiden han har begynt og tygge på ting. :) jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!! noen som har erfaring med dette?? eller vet hva jeg kan gjøre?

Skrevet

Har desverre ingen erfaring med slike ting. Men jeg hadde gitt hunden masse tyggeting, og kanskje en kong med leverpostei før jeg gikk så hunden kunne holde på med. Eller kanksje starte alenetreningen litt forfra, slik at han blir tryggere..?

Men det høres ut som han bare kjeder seg, så kanskje gå en tur slik at han blir litt sliten før han må være alene..?

Skrevet

Jepp, jeg har erfaring med dette. Kreket her har spist to garderobeskap, to kommoder, tre lister, litt av gulvet i gangen, en dør + milliarder av ting.. Fordi hun kjeder seg. Vurdèr om hunden kanskje trenger litt mer arbeid i løpet av dagen, en god morgentur med godbitsøk f.eks, så han er sliten når han skal være alene. La ham få tyggebein og kong han kan kose seg med mens han er alene, og bruk eventuelt anti-bitespray på kanter og ting.. Jeg vil tro dette vil hjelpe.

Skrevet

jah jeg tror også han kjeder seg. men vi har prøvd og legge fram ting han kan tygge på men føler ikke det hjelper. Skal jeg få tid til og aktivisere han voldsomt på morgene må jeg nesten stå opp klokken 6. Han får en god tur på morgenen men kan fordet om finne på og tygge på noe. Han er somregel ikke alene lenge om gangen da min mor går hjemme etter skade. Han har heller aldri tyggd på mødler.

Skrevet

Sånn var tispen min i den alderen også :)

HELDIGVIS gikk det over når hun ble rundt halvåret og vi trente lydighet så og si hver dag. Tror vofsa ble så sliten at hun ikke gadd herpe mer. Men nå er hun 2 og et halvt og har ikke ødelagt noe på omtrent et år?

Forhåpentligvis går det over, og til da er det bare å rydde bort alt som han kan finne på å tygge på. Evt begrense plassen når han er hjemme alene. Husker vi la fram kong med frossent innhold slik at hun skulle ha noe å tygge på som var lov. Kanskje en ide?

Lykke til!

Skrevet

tusen takk for svar :) tror jeg skal prøve det med kongen jeg. hadde egentli tenkt og la han være inne og snike meg rundt huset og se hva han egentli gjør nor vi er vekke og springe inn og skemme han litt med en gang han tyggde på noe. men er det noen lur ide eller?

Skrevet

Jeg har hatt to valper som spiste alt de kom over!! Raserte og gnagde på møbler osv.

Nå har jeg heldigvis en som er flink og ødelegger bare sine egne leker :)

Har du et fast rom han kan være på?? Uten dyre møbler, eller ting han kan rive i stykker (bøker, lamper, pynteting osv).

Har han leker og tyggebein? :(

Skrevet

Charlie ødelagde ikke nogen ting indtil han var omkring 5-6 måneder gammel, da fandt han ud af at det var sjovt at bide i døre, dørkarme & skabe. jeg prøvede at sprøjte på antibidemiddel der smager ganske bittert, det hjalp ikke, følte enddan at det eskalerede. han gik kun i min entre på det tidspunkt når han var alene hjemme, utroligt nok bed han ikke i mine sko. Jeg købte en aktivitets kube til ham, lige som aktivitet bold, men er sværere, er ligesom 3 bolde stablet i en trekant, med justerbar åbning, serverede hele hans morgenmad i den når jeg gik på job. tror at han brugte ca 1 på den, og det hjalp lidt.

når jeg gik om morgenen, kunne vi lave en søgning på nogle nogle træings bidder, som jeg spredte i en 4-5 meters radius, tog ikke mere end 10 minutter, men gjorde ham skikkelig træt i hovedet.

Han holdt helt op med at havarere mit hus da han var ca. 1 år gammel.

Skrevet

han tygger IKKE på mødler, pynteting ol. han tygger kun på vedgubber, bøker, papir, lekene til barne, sko, og får han en leke av tre tygger han den helt sunt. men tror dere det vil hjelpe og ta ham på fersken?

Skrevet

Ja jeg syes at det hjalp på min når jeg tog ham på fersk gerning med tingene i munden, men det er ikke altid lige let hvis det sker når man ikke er der. Men sørg for at han har alternativer som tyggelegetøj som reb med knuder.

Skrevet
tusen takk for svar :) tror jeg skal prøve det med kongen jeg. hadde egentli tenkt og la han være inne og snike meg rundt huset og se hva han egentli gjør nor vi er vekke og springe inn og skemme han litt med en gang han tyggde på noe. men er det noen lur ide eller?

Anbefaler IKKE det, du ender lett opp med en hund som er vettskremt for å være alene.. Og det er et mye større problem.

Skrevet

XD ... Slik var min og.. Han vokste det av seg etterhvert :( .. Kan mildt si at mange sko ble ødelakt i denne tiden.. 6 mnd ca . Han klødde nok også en del i tennene sine dakkar :( . Mye hesteutstyr gikk også tapt i galskapen :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...