Gå til innhold
Hundesonen.no

hjeeelllp!


Arielle

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund på 9 mnd. Han er grei og snille som et lam. veldig velopdratt og en glad hund, men når han må være alene hjemme så finner han somregel altid noe og tygge på. Enten vedgubber, bøker, papir, sko ++++. Når vi fikk han så ble vi enige om at han skulle læres og være alene tildligst mulig. Om dette begynte vi med allerede da han bare var 3 måneder bare noen minutter av gangen. Han var helt rolig da sutret ikke eller noe sånt, han gikk bare og la seg. Det er da i den siste tiden han har begynt og tygge på ting. :) jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!! noen som har erfaring med dette?? eller vet hva jeg kan gjøre?

Skrevet

Har desverre ingen erfaring med slike ting. Men jeg hadde gitt hunden masse tyggeting, og kanskje en kong med leverpostei før jeg gikk så hunden kunne holde på med. Eller kanksje starte alenetreningen litt forfra, slik at han blir tryggere..?

Men det høres ut som han bare kjeder seg, så kanskje gå en tur slik at han blir litt sliten før han må være alene..?

Skrevet

Jepp, jeg har erfaring med dette. Kreket her har spist to garderobeskap, to kommoder, tre lister, litt av gulvet i gangen, en dør + milliarder av ting.. Fordi hun kjeder seg. Vurdèr om hunden kanskje trenger litt mer arbeid i løpet av dagen, en god morgentur med godbitsøk f.eks, så han er sliten når han skal være alene. La ham få tyggebein og kong han kan kose seg med mens han er alene, og bruk eventuelt anti-bitespray på kanter og ting.. Jeg vil tro dette vil hjelpe.

Skrevet

jah jeg tror også han kjeder seg. men vi har prøvd og legge fram ting han kan tygge på men føler ikke det hjelper. Skal jeg få tid til og aktivisere han voldsomt på morgene må jeg nesten stå opp klokken 6. Han får en god tur på morgenen men kan fordet om finne på og tygge på noe. Han er somregel ikke alene lenge om gangen da min mor går hjemme etter skade. Han har heller aldri tyggd på mødler.

Skrevet

Sånn var tispen min i den alderen også :)

HELDIGVIS gikk det over når hun ble rundt halvåret og vi trente lydighet så og si hver dag. Tror vofsa ble så sliten at hun ikke gadd herpe mer. Men nå er hun 2 og et halvt og har ikke ødelagt noe på omtrent et år?

Forhåpentligvis går det over, og til da er det bare å rydde bort alt som han kan finne på å tygge på. Evt begrense plassen når han er hjemme alene. Husker vi la fram kong med frossent innhold slik at hun skulle ha noe å tygge på som var lov. Kanskje en ide?

Lykke til!

Skrevet

tusen takk for svar :) tror jeg skal prøve det med kongen jeg. hadde egentli tenkt og la han være inne og snike meg rundt huset og se hva han egentli gjør nor vi er vekke og springe inn og skemme han litt med en gang han tyggde på noe. men er det noen lur ide eller?

Skrevet

Jeg har hatt to valper som spiste alt de kom over!! Raserte og gnagde på møbler osv.

Nå har jeg heldigvis en som er flink og ødelegger bare sine egne leker :)

Har du et fast rom han kan være på?? Uten dyre møbler, eller ting han kan rive i stykker (bøker, lamper, pynteting osv).

Har han leker og tyggebein? :(

Skrevet

Charlie ødelagde ikke nogen ting indtil han var omkring 5-6 måneder gammel, da fandt han ud af at det var sjovt at bide i døre, dørkarme & skabe. jeg prøvede at sprøjte på antibidemiddel der smager ganske bittert, det hjalp ikke, følte enddan at det eskalerede. han gik kun i min entre på det tidspunkt når han var alene hjemme, utroligt nok bed han ikke i mine sko. Jeg købte en aktivitets kube til ham, lige som aktivitet bold, men er sværere, er ligesom 3 bolde stablet i en trekant, med justerbar åbning, serverede hele hans morgenmad i den når jeg gik på job. tror at han brugte ca 1 på den, og det hjalp lidt.

når jeg gik om morgenen, kunne vi lave en søgning på nogle nogle træings bidder, som jeg spredte i en 4-5 meters radius, tog ikke mere end 10 minutter, men gjorde ham skikkelig træt i hovedet.

Han holdt helt op med at havarere mit hus da han var ca. 1 år gammel.

Skrevet

han tygger IKKE på mødler, pynteting ol. han tygger kun på vedgubber, bøker, papir, lekene til barne, sko, og får han en leke av tre tygger han den helt sunt. men tror dere det vil hjelpe og ta ham på fersken?

Skrevet

Ja jeg syes at det hjalp på min når jeg tog ham på fersk gerning med tingene i munden, men det er ikke altid lige let hvis det sker når man ikke er der. Men sørg for at han har alternativer som tyggelegetøj som reb med knuder.

Skrevet
tusen takk for svar :) tror jeg skal prøve det med kongen jeg. hadde egentli tenkt og la han være inne og snike meg rundt huset og se hva han egentli gjør nor vi er vekke og springe inn og skemme han litt med en gang han tyggde på noe. men er det noen lur ide eller?

Anbefaler IKKE det, du ender lett opp med en hund som er vettskremt for å være alene.. Og det er et mye større problem.

Skrevet

XD ... Slik var min og.. Han vokste det av seg etterhvert :( .. Kan mildt si at mange sko ble ødelakt i denne tiden.. 6 mnd ca . Han klødde nok også en del i tennene sine dakkar :( . Mye hesteutstyr gikk også tapt i galskapen :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...