Gå til innhold
Hundesonen.no

hjeeelllp!


Arielle

Recommended Posts

Jeg har en hund på 9 mnd. Han er grei og snille som et lam. veldig velopdratt og en glad hund, men når han må være alene hjemme så finner han somregel altid noe og tygge på. Enten vedgubber, bøker, papir, sko ++++. Når vi fikk han så ble vi enige om at han skulle læres og være alene tildligst mulig. Om dette begynte vi med allerede da han bare var 3 måneder bare noen minutter av gangen. Han var helt rolig da sutret ikke eller noe sånt, han gikk bare og la seg. Det er da i den siste tiden han har begynt og tygge på ting. :) jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!! noen som har erfaring med dette?? eller vet hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har desverre ingen erfaring med slike ting. Men jeg hadde gitt hunden masse tyggeting, og kanskje en kong med leverpostei før jeg gikk så hunden kunne holde på med. Eller kanksje starte alenetreningen litt forfra, slik at han blir tryggere..?

Men det høres ut som han bare kjeder seg, så kanskje gå en tur slik at han blir litt sliten før han må være alene..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg har erfaring med dette. Kreket her har spist to garderobeskap, to kommoder, tre lister, litt av gulvet i gangen, en dør + milliarder av ting.. Fordi hun kjeder seg. Vurdèr om hunden kanskje trenger litt mer arbeid i løpet av dagen, en god morgentur med godbitsøk f.eks, så han er sliten når han skal være alene. La ham få tyggebein og kong han kan kose seg med mens han er alene, og bruk eventuelt anti-bitespray på kanter og ting.. Jeg vil tro dette vil hjelpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jah jeg tror også han kjeder seg. men vi har prøvd og legge fram ting han kan tygge på men føler ikke det hjelper. Skal jeg få tid til og aktivisere han voldsomt på morgene må jeg nesten stå opp klokken 6. Han får en god tur på morgenen men kan fordet om finne på og tygge på noe. Han er somregel ikke alene lenge om gangen da min mor går hjemme etter skade. Han har heller aldri tyggd på mødler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn var tispen min i den alderen også :)

HELDIGVIS gikk det over når hun ble rundt halvåret og vi trente lydighet så og si hver dag. Tror vofsa ble så sliten at hun ikke gadd herpe mer. Men nå er hun 2 og et halvt og har ikke ødelagt noe på omtrent et år?

Forhåpentligvis går det over, og til da er det bare å rydde bort alt som han kan finne på å tygge på. Evt begrense plassen når han er hjemme alene. Husker vi la fram kong med frossent innhold slik at hun skulle ha noe å tygge på som var lov. Kanskje en ide?

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk for svar :) tror jeg skal prøve det med kongen jeg. hadde egentli tenkt og la han være inne og snike meg rundt huset og se hva han egentli gjør nor vi er vekke og springe inn og skemme han litt med en gang han tyggde på noe. men er det noen lur ide eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to valper som spiste alt de kom over!! Raserte og gnagde på møbler osv.

Nå har jeg heldigvis en som er flink og ødelegger bare sine egne leker :)

Har du et fast rom han kan være på?? Uten dyre møbler, eller ting han kan rive i stykker (bøker, lamper, pynteting osv).

Har han leker og tyggebein? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charlie ødelagde ikke nogen ting indtil han var omkring 5-6 måneder gammel, da fandt han ud af at det var sjovt at bide i døre, dørkarme & skabe. jeg prøvede at sprøjte på antibidemiddel der smager ganske bittert, det hjalp ikke, følte enddan at det eskalerede. han gik kun i min entre på det tidspunkt når han var alene hjemme, utroligt nok bed han ikke i mine sko. Jeg købte en aktivitets kube til ham, lige som aktivitet bold, men er sværere, er ligesom 3 bolde stablet i en trekant, med justerbar åbning, serverede hele hans morgenmad i den når jeg gik på job. tror at han brugte ca 1 på den, og det hjalp lidt.

når jeg gik om morgenen, kunne vi lave en søgning på nogle nogle træings bidder, som jeg spredte i en 4-5 meters radius, tog ikke mere end 10 minutter, men gjorde ham skikkelig træt i hovedet.

Han holdt helt op med at havarere mit hus da han var ca. 1 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han tygger IKKE på mødler, pynteting ol. han tygger kun på vedgubber, bøker, papir, lekene til barne, sko, og får han en leke av tre tygger han den helt sunt. men tror dere det vil hjelpe og ta ham på fersken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk for svar :) tror jeg skal prøve det med kongen jeg. hadde egentli tenkt og la han være inne og snike meg rundt huset og se hva han egentli gjør nor vi er vekke og springe inn og skemme han litt med en gang han tyggde på noe. men er det noen lur ide eller?

Anbefaler IKKE det, du ender lett opp med en hund som er vettskremt for å være alene.. Og det er et mye større problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...