Gå til innhold
Hundesonen.no

biting og barn...


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Nå har d seg sånn at eg ik har noen barn men går jo ut i fra at eg vil få en gang i fremtiden og då mens eg har Akita ennå.

Prøver å være med venner som har barn men eg er jo drit redd hver gang. Akita har ALDRI gjort noe med barn men eg går konstant rundt med frykten for at ho en gang skal bite, dette har vel kanskje mest med at eg aldri har hatt hund før og ik har hatt kontakt med hunder i oppveksten.

Akita har tolmodighet og leker fint med en på 2 år nå. men ka skal eg si og IKKE si når akita leke biter han i armen el i nevene, dette er noe som ho får lov til å gjør på meg. Akita e flink til å ik gjøre noe sånt på han på to år.

vet vel nesten ik ka eg vil frem til med dette innleggt selv siden det ik er noe korrekt oppskift på dette. kanskje eg ik trenger å bekymre meg så mye heller.

men kanskje noen råd og vink på korleis dåkkar har gjort det med små unger og hund...

Anette & Akita

Skrevet

Jeg har heller ikke egne barn, men det er noen småttinger i nærmeste familie. Hunden min elsker barn så jeg har i grunnen aldri vært redd for at han skal bite noen. Allikevel får han ikke lov å leke med små barn fordi jeg er redd for at han blir overivrig og dytter de overende. Hvis barna blir for voldsomme så kaller jeg hunden til meg og holder ham i halsbåndet til barna har roet seg igjen. Better safe than sorry!

Skrevet

Hvis planen min var at hunden skulle omgås små barn, så hadde jeg faktisk lært den at den får ikke lov til å småbite i arm og hender. Du sier hun får lov til det med deg . Min hund er igrunn aldri i omgang med barn, annet enn alle de hun hilse på i porten, men hadde jeg hatt mange unger i omgangskrets og familie som hun omgås (Eneste ungene i min familie er superallergiske mot hund ) så hadde jeg vært veldig nøye med slike ting i oppdragelsen. Hender og armer ska likke i munn, og vi leker ikke voldelig. Med mindre vi kanskje leker med AKKURAT den leken eller noe sånt.

Jeg tror iallfall det er beste måten. At hun skal behandle alle mennesker likt, enten de er store eller små. Jeg ville iallfall vært veldig nøye med slikt med vår hund.

Guest Gråtass
Skrevet
Nå har d seg sånn at eg ik har noen barn men går jo ut i fra at eg vil få en gang i fremtiden og då mens eg har Akita ennå.

Prøver å være med venner som har barn men eg er jo drit redd hver gang. Akita har ALDRI gjort noe med barn men eg går konstant rundt med frykten for at ho en gang skal bite, dette har vel kanskje mest med at eg aldri har hatt hund før og ik har hatt kontakt med hunder i oppveksten.

Akita har tolmodighet og leker fint med en på 2 år nå. men ka skal eg si og IKKE si når akita leke biter han i armen el i nevene, dette er noe som ho får lov til å gjør på meg. Akita e flink til å ik gjøre noe sånt på han på to år.

vet vel nesten ik ka eg vil frem til med dette innleggt selv siden det ik er noe korrekt oppskift på dette. kanskje eg ik trenger å bekymre meg så mye heller.

men kanskje noen råd og vink på korleis dåkkar har gjort det med små unger og hund...

Anette & Akita

For det første: Ikke skriv sms-språk eller dialekt. Det er forferdelig irriterende og grunn god nok til ikke å svare på innlegg..

Når det gjelder spørsmålet ditt, så er det veldig enkelt i min verden. Hunder skal takle barn på lik linje med alle andre mennesker og det er heller ikke noe de i utgangspunktet skal trenge å "trene" på eller tilvennes. Har man en normalt lydig og grei hund så blir det ikke store problemer. Har man ikke en lydig og grei hund, så får man ta tak i det først.

Lykke til!

Skrevet

Jeg har lært mine når jeg siger av så gør det "ondt", har sagt det til dem når de legebider, selvom de ikke tager fat, så de ved at de kun kan holde hånden, og ikke lægge tryk i deres bid.

Jeg har heller ikke selv barn, men har trænet mine hunde meget med at omgås børn, og holdt øje om nogen af dem har trykket sig, trukket sig væk eller noget, og altid sørget for at de har en flugtvej indtil de var helt trygge, derefter har jeg lært dem, at selv om de er omringet af børn, så kan de altid snige seg mellem børnene, og gå deres vej, eller de kan sige til hvis det bliver for meget.

Og man kan teste sin hund i hvor langt dens grænser går, selvfølgelig uden at gå for vidt. er vigtigt under træning at du holder øje med om din hund siger fra, og give den masser af ros når den siger fra, så den lærer at det er det rigtige at gøre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...