Gå til innhold
Hundesonen.no

biting og barn...


Akita

Recommended Posts

Nå har d seg sånn at eg ik har noen barn men går jo ut i fra at eg vil få en gang i fremtiden og då mens eg har Akita ennå.

Prøver å være med venner som har barn men eg er jo drit redd hver gang. Akita har ALDRI gjort noe med barn men eg går konstant rundt med frykten for at ho en gang skal bite, dette har vel kanskje mest med at eg aldri har hatt hund før og ik har hatt kontakt med hunder i oppveksten.

Akita har tolmodighet og leker fint med en på 2 år nå. men ka skal eg si og IKKE si når akita leke biter han i armen el i nevene, dette er noe som ho får lov til å gjør på meg. Akita e flink til å ik gjøre noe sånt på han på to år.

vet vel nesten ik ka eg vil frem til med dette innleggt selv siden det ik er noe korrekt oppskift på dette. kanskje eg ik trenger å bekymre meg så mye heller.

men kanskje noen råd og vink på korleis dåkkar har gjort det med små unger og hund...

Anette & Akita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke egne barn, men det er noen småttinger i nærmeste familie. Hunden min elsker barn så jeg har i grunnen aldri vært redd for at han skal bite noen. Allikevel får han ikke lov å leke med små barn fordi jeg er redd for at han blir overivrig og dytter de overende. Hvis barna blir for voldsomme så kaller jeg hunden til meg og holder ham i halsbåndet til barna har roet seg igjen. Better safe than sorry!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis planen min var at hunden skulle omgås små barn, så hadde jeg faktisk lært den at den får ikke lov til å småbite i arm og hender. Du sier hun får lov til det med deg . Min hund er igrunn aldri i omgang med barn, annet enn alle de hun hilse på i porten, men hadde jeg hatt mange unger i omgangskrets og familie som hun omgås (Eneste ungene i min familie er superallergiske mot hund ) så hadde jeg vært veldig nøye med slike ting i oppdragelsen. Hender og armer ska likke i munn, og vi leker ikke voldelig. Med mindre vi kanskje leker med AKKURAT den leken eller noe sånt.

Jeg tror iallfall det er beste måten. At hun skal behandle alle mennesker likt, enten de er store eller små. Jeg ville iallfall vært veldig nøye med slikt med vår hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Nå har d seg sånn at eg ik har noen barn men går jo ut i fra at eg vil få en gang i fremtiden og då mens eg har Akita ennå.

Prøver å være med venner som har barn men eg er jo drit redd hver gang. Akita har ALDRI gjort noe med barn men eg går konstant rundt med frykten for at ho en gang skal bite, dette har vel kanskje mest med at eg aldri har hatt hund før og ik har hatt kontakt med hunder i oppveksten.

Akita har tolmodighet og leker fint med en på 2 år nå. men ka skal eg si og IKKE si når akita leke biter han i armen el i nevene, dette er noe som ho får lov til å gjør på meg. Akita e flink til å ik gjøre noe sånt på han på to år.

vet vel nesten ik ka eg vil frem til med dette innleggt selv siden det ik er noe korrekt oppskift på dette. kanskje eg ik trenger å bekymre meg så mye heller.

men kanskje noen råd og vink på korleis dåkkar har gjort det med små unger og hund...

Anette & Akita

For det første: Ikke skriv sms-språk eller dialekt. Det er forferdelig irriterende og grunn god nok til ikke å svare på innlegg..

Når det gjelder spørsmålet ditt, så er det veldig enkelt i min verden. Hunder skal takle barn på lik linje med alle andre mennesker og det er heller ikke noe de i utgangspunktet skal trenge å "trene" på eller tilvennes. Har man en normalt lydig og grei hund så blir det ikke store problemer. Har man ikke en lydig og grei hund, så får man ta tak i det først.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært mine når jeg siger av så gør det "ondt", har sagt det til dem når de legebider, selvom de ikke tager fat, så de ved at de kun kan holde hånden, og ikke lægge tryk i deres bid.

Jeg har heller ikke selv barn, men har trænet mine hunde meget med at omgås børn, og holdt øje om nogen af dem har trykket sig, trukket sig væk eller noget, og altid sørget for at de har en flugtvej indtil de var helt trygge, derefter har jeg lært dem, at selv om de er omringet af børn, så kan de altid snige seg mellem børnene, og gå deres vej, eller de kan sige til hvis det bliver for meget.

Og man kan teste sin hund i hvor langt dens grænser går, selvfølgelig uden at gå for vidt. er vigtigt under træning at du holder øje med om din hund siger fra, og give den masser af ros når den siger fra, så den lærer at det er det rigtige at gøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...