Gå til innhold
Hundesonen.no

biting og barn...


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Nå har d seg sånn at eg ik har noen barn men går jo ut i fra at eg vil få en gang i fremtiden og då mens eg har Akita ennå.

Prøver å være med venner som har barn men eg er jo drit redd hver gang. Akita har ALDRI gjort noe med barn men eg går konstant rundt med frykten for at ho en gang skal bite, dette har vel kanskje mest med at eg aldri har hatt hund før og ik har hatt kontakt med hunder i oppveksten.

Akita har tolmodighet og leker fint med en på 2 år nå. men ka skal eg si og IKKE si når akita leke biter han i armen el i nevene, dette er noe som ho får lov til å gjør på meg. Akita e flink til å ik gjøre noe sånt på han på to år.

vet vel nesten ik ka eg vil frem til med dette innleggt selv siden det ik er noe korrekt oppskift på dette. kanskje eg ik trenger å bekymre meg så mye heller.

men kanskje noen råd og vink på korleis dåkkar har gjort det med små unger og hund...

Anette & Akita

Skrevet

Jeg har heller ikke egne barn, men det er noen småttinger i nærmeste familie. Hunden min elsker barn så jeg har i grunnen aldri vært redd for at han skal bite noen. Allikevel får han ikke lov å leke med små barn fordi jeg er redd for at han blir overivrig og dytter de overende. Hvis barna blir for voldsomme så kaller jeg hunden til meg og holder ham i halsbåndet til barna har roet seg igjen. Better safe than sorry!

Skrevet

Hvis planen min var at hunden skulle omgås små barn, så hadde jeg faktisk lært den at den får ikke lov til å småbite i arm og hender. Du sier hun får lov til det med deg . Min hund er igrunn aldri i omgang med barn, annet enn alle de hun hilse på i porten, men hadde jeg hatt mange unger i omgangskrets og familie som hun omgås (Eneste ungene i min familie er superallergiske mot hund ) så hadde jeg vært veldig nøye med slike ting i oppdragelsen. Hender og armer ska likke i munn, og vi leker ikke voldelig. Med mindre vi kanskje leker med AKKURAT den leken eller noe sånt.

Jeg tror iallfall det er beste måten. At hun skal behandle alle mennesker likt, enten de er store eller små. Jeg ville iallfall vært veldig nøye med slikt med vår hund.

Guest Gråtass
Skrevet
Nå har d seg sånn at eg ik har noen barn men går jo ut i fra at eg vil få en gang i fremtiden og då mens eg har Akita ennå.

Prøver å være med venner som har barn men eg er jo drit redd hver gang. Akita har ALDRI gjort noe med barn men eg går konstant rundt med frykten for at ho en gang skal bite, dette har vel kanskje mest med at eg aldri har hatt hund før og ik har hatt kontakt med hunder i oppveksten.

Akita har tolmodighet og leker fint med en på 2 år nå. men ka skal eg si og IKKE si når akita leke biter han i armen el i nevene, dette er noe som ho får lov til å gjør på meg. Akita e flink til å ik gjøre noe sånt på han på to år.

vet vel nesten ik ka eg vil frem til med dette innleggt selv siden det ik er noe korrekt oppskift på dette. kanskje eg ik trenger å bekymre meg så mye heller.

men kanskje noen råd og vink på korleis dåkkar har gjort det med små unger og hund...

Anette & Akita

For det første: Ikke skriv sms-språk eller dialekt. Det er forferdelig irriterende og grunn god nok til ikke å svare på innlegg..

Når det gjelder spørsmålet ditt, så er det veldig enkelt i min verden. Hunder skal takle barn på lik linje med alle andre mennesker og det er heller ikke noe de i utgangspunktet skal trenge å "trene" på eller tilvennes. Har man en normalt lydig og grei hund så blir det ikke store problemer. Har man ikke en lydig og grei hund, så får man ta tak i det først.

Lykke til!

Skrevet

Jeg har lært mine når jeg siger av så gør det "ondt", har sagt det til dem når de legebider, selvom de ikke tager fat, så de ved at de kun kan holde hånden, og ikke lægge tryk i deres bid.

Jeg har heller ikke selv barn, men har trænet mine hunde meget med at omgås børn, og holdt øje om nogen af dem har trykket sig, trukket sig væk eller noget, og altid sørget for at de har en flugtvej indtil de var helt trygge, derefter har jeg lært dem, at selv om de er omringet af børn, så kan de altid snige seg mellem børnene, og gå deres vej, eller de kan sige til hvis det bliver for meget.

Og man kan teste sin hund i hvor langt dens grænser går, selvfølgelig uden at gå for vidt. er vigtigt under træning at du holder øje med om din hund siger fra, og give den masser af ros når den siger fra, så den lærer at det er det rigtige at gøre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
    • Beklager først innlegg, trolig en hang up. Ja vet det er avtalebrudd, men oppdrettere har mye makt. Har selv vært ute for det selv. Og kjøpte valp derfra. Prisen sto der, og jeg bare nevnte at det var en høyere pris en retrieverklubben hadde. Fikk da beskjed om at ho hadde masse på venteliste så jeg fikk betale eller miste valpen... 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...