Gå til innhold
Hundesonen.no

biting og barn...


Akita

Recommended Posts

Nå har d seg sånn at eg ik har noen barn men går jo ut i fra at eg vil få en gang i fremtiden og då mens eg har Akita ennå.

Prøver å være med venner som har barn men eg er jo drit redd hver gang. Akita har ALDRI gjort noe med barn men eg går konstant rundt med frykten for at ho en gang skal bite, dette har vel kanskje mest med at eg aldri har hatt hund før og ik har hatt kontakt med hunder i oppveksten.

Akita har tolmodighet og leker fint med en på 2 år nå. men ka skal eg si og IKKE si når akita leke biter han i armen el i nevene, dette er noe som ho får lov til å gjør på meg. Akita e flink til å ik gjøre noe sånt på han på to år.

vet vel nesten ik ka eg vil frem til med dette innleggt selv siden det ik er noe korrekt oppskift på dette. kanskje eg ik trenger å bekymre meg så mye heller.

men kanskje noen råd og vink på korleis dåkkar har gjort det med små unger og hund...

Anette & Akita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke egne barn, men det er noen småttinger i nærmeste familie. Hunden min elsker barn så jeg har i grunnen aldri vært redd for at han skal bite noen. Allikevel får han ikke lov å leke med små barn fordi jeg er redd for at han blir overivrig og dytter de overende. Hvis barna blir for voldsomme så kaller jeg hunden til meg og holder ham i halsbåndet til barna har roet seg igjen. Better safe than sorry!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis planen min var at hunden skulle omgås små barn, så hadde jeg faktisk lært den at den får ikke lov til å småbite i arm og hender. Du sier hun får lov til det med deg . Min hund er igrunn aldri i omgang med barn, annet enn alle de hun hilse på i porten, men hadde jeg hatt mange unger i omgangskrets og familie som hun omgås (Eneste ungene i min familie er superallergiske mot hund ) så hadde jeg vært veldig nøye med slike ting i oppdragelsen. Hender og armer ska likke i munn, og vi leker ikke voldelig. Med mindre vi kanskje leker med AKKURAT den leken eller noe sånt.

Jeg tror iallfall det er beste måten. At hun skal behandle alle mennesker likt, enten de er store eller små. Jeg ville iallfall vært veldig nøye med slikt med vår hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Nå har d seg sånn at eg ik har noen barn men går jo ut i fra at eg vil få en gang i fremtiden og då mens eg har Akita ennå.

Prøver å være med venner som har barn men eg er jo drit redd hver gang. Akita har ALDRI gjort noe med barn men eg går konstant rundt med frykten for at ho en gang skal bite, dette har vel kanskje mest med at eg aldri har hatt hund før og ik har hatt kontakt med hunder i oppveksten.

Akita har tolmodighet og leker fint med en på 2 år nå. men ka skal eg si og IKKE si når akita leke biter han i armen el i nevene, dette er noe som ho får lov til å gjør på meg. Akita e flink til å ik gjøre noe sånt på han på to år.

vet vel nesten ik ka eg vil frem til med dette innleggt selv siden det ik er noe korrekt oppskift på dette. kanskje eg ik trenger å bekymre meg så mye heller.

men kanskje noen råd og vink på korleis dåkkar har gjort det med små unger og hund...

Anette & Akita

For det første: Ikke skriv sms-språk eller dialekt. Det er forferdelig irriterende og grunn god nok til ikke å svare på innlegg..

Når det gjelder spørsmålet ditt, så er det veldig enkelt i min verden. Hunder skal takle barn på lik linje med alle andre mennesker og det er heller ikke noe de i utgangspunktet skal trenge å "trene" på eller tilvennes. Har man en normalt lydig og grei hund så blir det ikke store problemer. Har man ikke en lydig og grei hund, så får man ta tak i det først.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært mine når jeg siger av så gør det "ondt", har sagt det til dem når de legebider, selvom de ikke tager fat, så de ved at de kun kan holde hånden, og ikke lægge tryk i deres bid.

Jeg har heller ikke selv barn, men har trænet mine hunde meget med at omgås børn, og holdt øje om nogen af dem har trykket sig, trukket sig væk eller noget, og altid sørget for at de har en flugtvej indtil de var helt trygge, derefter har jeg lært dem, at selv om de er omringet af børn, så kan de altid snige seg mellem børnene, og gå deres vej, eller de kan sige til hvis det bliver for meget.

Og man kan teste sin hund i hvor langt dens grænser går, selvfølgelig uden at gå for vidt. er vigtigt under træning at du holder øje med om din hund siger fra, og give den masser af ros når den siger fra, så den lærer at det er det rigtige at gøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...