Gå til innhold
Hundesonen.no

biting og barn...

Akita

Av Akita,
i Hundeprat

Recommended Posts

Akita Rising Star

Akita

Skrevet
Skrevet

Nå har d seg sånn at eg ik har noen barn men går jo ut i fra at eg vil få en gang i fremtiden og då mens eg har Akita ennå.

Prøver å være med venner som har barn men eg er jo drit redd hver gang. Akita har ALDRI gjort noe med barn men eg går konstant rundt med frykten for at ho en gang skal bite, dette har vel kanskje mest med at eg aldri har hatt hund før og ik har hatt kontakt med hunder i oppveksten.

Akita har tolmodighet og leker fint med en på 2 år nå. men ka skal eg si og IKKE si når akita leke biter han i armen el i nevene, dette er noe som ho får lov til å gjør på meg. Akita e flink til å ik gjøre noe sånt på han på to år.

vet vel nesten ik ka eg vil frem til med dette innleggt selv siden det ik er noe korrekt oppskift på dette. kanskje eg ik trenger å bekymre meg så mye heller.

men kanskje noen råd og vink på korleis dåkkar har gjort det med små unger og hund...

Anette & Akita

torunns Rookie

torunns

Skrevet
Skrevet

Jeg har heller ikke egne barn, men det er noen småttinger i nærmeste familie. Hunden min elsker barn så jeg har i grunnen aldri vært redd for at han skal bite noen. Allikevel får han ikke lov å leke med små barn fordi jeg er redd for at han blir overivrig og dytter de overende. Hvis barna blir for voldsomme så kaller jeg hunden til meg og holder ham i halsbåndet til barna har roet seg igjen. Better safe than sorry!

Heidi P Apprentice

Heidi P

Skrevet
Skrevet

Hvis planen min var at hunden skulle omgås små barn, så hadde jeg faktisk lært den at den får ikke lov til å småbite i arm og hender. Du sier hun får lov til det med deg . Min hund er igrunn aldri i omgang med barn, annet enn alle de hun hilse på i porten, men hadde jeg hatt mange unger i omgangskrets og familie som hun omgås (Eneste ungene i min familie er superallergiske mot hund ) så hadde jeg vært veldig nøye med slike ting i oppdragelsen. Hender og armer ska likke i munn, og vi leker ikke voldelig. Med mindre vi kanskje leker med AKKURAT den leken eller noe sånt.

Jeg tror iallfall det er beste måten. At hun skal behandle alle mennesker likt, enten de er store eller små. Jeg ville iallfall vært veldig nøye med slikt med vår hund.

Guest Gråtass

Guest Gråtass

Skrevet
Skrevet
Nå har d seg sånn at eg ik har noen barn men går jo ut i fra at eg vil få en gang i fremtiden og då mens eg har Akita ennå.

Prøver å være med venner som har barn men eg er jo drit redd hver gang. Akita har ALDRI gjort noe med barn men eg går konstant rundt med frykten for at ho en gang skal bite, dette har vel kanskje mest med at eg aldri har hatt hund før og ik har hatt kontakt med hunder i oppveksten.

Akita har tolmodighet og leker fint med en på 2 år nå. men ka skal eg si og IKKE si når akita leke biter han i armen el i nevene, dette er noe som ho får lov til å gjør på meg. Akita e flink til å ik gjøre noe sånt på han på to år.

vet vel nesten ik ka eg vil frem til med dette innleggt selv siden det ik er noe korrekt oppskift på dette. kanskje eg ik trenger å bekymre meg så mye heller.

men kanskje noen råd og vink på korleis dåkkar har gjort det med små unger og hund...

Anette & Akita

For det første: Ikke skriv sms-språk eller dialekt. Det er forferdelig irriterende og grunn god nok til ikke å svare på innlegg..

Når det gjelder spørsmålet ditt, så er det veldig enkelt i min verden. Hunder skal takle barn på lik linje med alle andre mennesker og det er heller ikke noe de i utgangspunktet skal trenge å "trene" på eller tilvennes. Har man en normalt lydig og grei hund så blir det ikke store problemer. Har man ikke en lydig og grei hund, så får man ta tak i det først.

Lykke til!

Einstein&Charlie Enthusiast

Einstein&Charlie

Skrevet
Skrevet

Jeg har lært mine når jeg siger av så gør det "ondt", har sagt det til dem når de legebider, selvom de ikke tager fat, så de ved at de kun kan holde hånden, og ikke lægge tryk i deres bid.

Jeg har heller ikke selv barn, men har trænet mine hunde meget med at omgås børn, og holdt øje om nogen af dem har trykket sig, trukket sig væk eller noget, og altid sørget for at de har en flugtvej indtil de var helt trygge, derefter har jeg lært dem, at selv om de er omringet af børn, så kan de altid snige seg mellem børnene, og gå deres vej, eller de kan sige til hvis det bliver for meget.

Og man kan teste sin hund i hvor langt dens grænser går, selvfølgelig uden at gå for vidt. er vigtigt under træning at du holder øje med om din hund siger fra, og give den masser af ros når den siger fra, så den lærer at det er det rigtige at gøre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Coolie1538
      Hund som sliter med stress og bjeffing

      Av Coolie1538 · Skrevet

      Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Martine432
      Valp 6 måneder med store utfordringer

      Av Martine432 · Skrevet

      Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • simira
      Valp 6 måneder med store utfordringer

      Av simira · Skrevet

      Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Martine432
      Valp 6 måneder med store utfordringer

      Av Martine432 · Skrevet

      Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • simira
      Valp 6 måneder med store utfordringer

      Av simira · Skrevet

      Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...