Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor vs Liten


MariaN

Recommended Posts

okey, ikke lett dette.. for kan jo nesten virke som du bare velger etter utseende..

for JRT er liten og robust hund, Dvergpinscher, Parson, sikkert en del av Bichon rasene, mange terriere er robuste og små..

Men de er allerede eliminert vekk...

Men uansett, er sikkert andre robuste raser også, som passe bra til hunden du har fra før.. Syns du bør vurdere Sheltie jeg :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såklart velger jeg etter utseende! Vil jo ikke ha en hund jeg IKKE liker???

Men kjøper ikke en hund bare fordi den er fin å se på. For da kunne jeg hatt tyve hunder i hus nå. hehe.

Langt derifra! Den skal kunne passe sammen med Diesel.

Shelti er så absolutt en av rasene som står sterkest! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nei jeg tror vel egentlig ikke det.. var litt krass i forje innlegg..

Jeg er faktisk enig med deg, jeg ville ikke valgt en hund som jeg ikke likte utseende på... Faktisk da jeg valgte meg rase, kikket jeg gjennom MASSE raser, valgte ut dem jeg syns var fine, og leste masse om dem etterpå og fant hunden med de egenskapene jeg ville ha.. (vel...jeg hadde vel egentlig bestemt meg på forhånd, men fant ut at mitt valg nok stemte)..

Lykke til med valg uansett.. Heier på Shelti jeg :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Stort dilemma. Kan nevne at mamma har en smågal labradorhanne som kan være litt plagsom, men han blir satt på plass av min lille papillon. Om den store begynner å yppe viser min veldig tydelig hva den mener om dette. Inne kan den gjemme seg under stoler/bord sofa om den andre tar for mye av, ute er det litt værre om han prøver å løpe ned Spike. Stort sett går det fint da.

Men en liten advarsel: med mindre du har planer om å aktivisere og trene den lille en del burde du ikke vurdere papillon som neste rase. Samtidig er det en artig liten sak som finner på så mye rart slik at det aldri er kjedelig å være sammen den. Annen ting: vær obs på sykdommer (øyetull, kneskåltull og allergier).

Nei, nå må jeg ut med min lille hoppetisprett-sak og trene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke at alle små raser er veldig sjøre.. Dvergpinscher er ikke en sjør rase, den tåler MYE, og knekker ikke beina lett..

Men jeg syns en del små raser virker som dem tåler veldig lite, f.eks en del Chi, Papillon, Yorkshire Terrier osv..

Men når det er sagt så går det kjempe fint å ha store og små hunder sammen.. De små er flinke til å ta forhåndregler, og de store er flinke til å være forsiktigere med de små.. :) I valpetiden, når man har en liten knøtt på under kiloet, må man selvfølgelig passe ekstra på!

Selvfølgelig, om man ser en stor hund leke alt for røfft med en mini en, går det jo an å roe litt ned!

Min Dvergpinscher er nå 1 år og veier 4,5 kg.. Hun er veeeldig flink til å si ifra om leken blir for røff.. Da hyler hun som en liten gris, og løper som en gal fra de store hundene.. Jeg har en så kjapp hund at ingen av dem henger med, hun løper rundt dem som oftest.. Eeeelsker å jage dem, men når jakten blir snudd om er det ikke så gøy lenger syns hun.. :D

Må bare skyte inn litt her.

York er ikke en skjør hunde rase! Mine leker med mange andre store hunder den største er vel en engelsk mastiff unghund som de leker med vær dag nesten. Aldri har det skjedd noe de sier ifra om det er noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En chihuahua har et punkt i hodeskallen sin som er veldig "kjert" og hvis den får noe hardt akkurat der, som ei tann eller ligende, så kan den lille dø på flekken. Ellers er det jo ikke til å legge under en stol at de små er mye mer utsatt for brudd og andre vonder pga sin lille størrelse. Beina er små og tynne, ryggen er liten og ikke så sterk..

*klippet*

Men, korriger meg hvis jeg er helt på jordet nå. Vokser ikke fontanellen på chi'ene sammen etterhvert, sånn som det gjør på barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en mellomstor blandingshund på 27kg og en

Chinese crested på 4kg. Og her går det kjempefint.

Men jeg tror det kan være smart å vente til den hunden

du har nå er over den værste unghundperioden og roet

seg betraktelig muligens?

Selv fikk jeg min lille hund når blandingshunden min var nesten

3 år. Jeg ser også at den store leker mye mer forsiktig/roligere

med min lille enn han leker med store hunder. Så jeg tror de

lærer fort og tilpasse seg hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*le*.

Skal selvfølgelig ha en hund fra en seriøs oppdretter, uten sykdom !

*fnis* Hadde det vært så lett, så hadde det ikke vært noen sak. Selv om man går via valpeformidlere fra miniatyrhundklubben, sjekker langt bak i stamtavler osv er det faktisk ikke alt som kommer frem. Det mye som ikke registreres i dogweb, og alle kan ikke være like ærlige. Om jeg skal ha en papillon til tror jeg at jeg skal ha en fra Sverige. Der kan man få avkom etter brukschampions *fnis*, og alt mulig annet man måtte ønske. Ikke bare utstillingslinjer som det er her hjemme..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japansk spisshund er en nydelig rase, og en morsom en. Men her har det vært mye innavl, og mange av linjene i Norge bør man være obs på, med mindre man trives med forskjellige sykdommer og adferdsproblem... Vet at det er noen linjer i Norge som er "trygge" og en del i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den rasen har jeg null erfaring med, og har hørt lite om. Så jeg tror ikke den er aktuell. Da er sheltien heller å foretrekke :D

Uaktuell fordi du ikke har erfaring og har hørt lite om den? Research når man skal velge rase er en fin ting :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, korriger meg hvis jeg er helt på jordet nå. Vokser ikke fontanellen på chi'ene sammen etterhvert, sånn som det gjør på barn?

I tidligere rasestandard var fontanell noe av det de regnet som "rasetrekk".

Per idag prøver man å avle såpass at den enten lukkes eller nesten lukker seg, da det ikke er ønskelig med åpen fontanell, men tillatt med en liten åpning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tidligere rasestandard var fontanell noe av det de regnet som "rasetrekk".

Per idag prøver man å avle såpass at den enten lukkes eller nesten lukker seg, da det ikke er ønskelig med åpen fontanell, men tillatt med en liten åpning.

Det hørtes veldig fornuftig ut av de som driver avl på disse. Rart at man i utgangspunktet faktisk anså dette som et "rasetrekk" da jeg veldig vanskelig kan finne noe positivt for hunden av å ha en åpen fontanell..

Jeg husker veldig godt da Soff og jeg var på hundetreff da han var en vilter gutt på halvt år (eh.. han er fremdeles en vilter gutt, bare to år eldre nå :P ). Møtte en dame med to chi'er. Jeg har alltid vært spørrende til andre hundeeiere pga Soffens typiske "drittunge" trekk, altså hopping, kaving med labber osv.. Så da spør jeg om den hunden (som de vil dytte på meg) er interessert i sånne hunder som Soff. Og damen rygget to skritt og sa at en labb på hodet til hennes hund kunne drepe den pga åpen fontanell.. Gjett om jeg også rygget *knis*, og det veldig fort også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er Pomeranian? Er den 'robust'?

Noen som har erfaring med den rasen sammen med unghund?

Og hvordan uttales den rasen? Jeg blander pomeranien, pomeranian.

Det uttales pomme ;) Nå har ikke jeg personlig erfaring med denne rasen, bare vært borti dem på ringtrening/utstilling/truffet dem på tur, og de er jo helt herlige ;) Men har en tendens til å være bjeffete (til og med verre enn chi :devil: ) men men skal jo ikke skjære alle over en kam, går nok an å trenes bort der som alle andre steder :closedeyes: For min del virker dette som en rase som har mottoet: "Jeg er stor, og angrep er det beste forsvar" :P

Har bare godt inntrykk av dem, men når det gjelder sykdommer på linjer og gemytt så vil ikke jeg uttale meg noe om det..

Kunne tenkt meg en pomme selv, men jeg vil stille, og den pelsen der altså :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei..

Jeg har prøvd begge veier, altså liten hund først og stor etterpå, så stor og så en liten. Det siste er absolutt å anbefalle, men det går begge veier. Har aldri hatt noen store problemer. Bare litt mye lyd når leken blir for voldsom. Det er så gøy å ha en av hver. En til hvert bruk, som jeg pleier å si:) Vi har en Dobermann og en Papillon, 2vidt forskjellige hunder:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...