Gå til innhold
Hundesonen.no

trekke hjørnetann ..... hvordan vil dette påvirke lp trening/apport? (det er hjørnetannen nede)


Recommended Posts

En af mine venners hund fik et ekstra sæt blivende hjørnetænder, som måtte trækkes ud. Den var i fuld narkose, og fik dem fjernet, den var helt frisk og upåvirket af det efter 3 dage, og hun var tilbage til træning efter lidt over en uge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå skal det i utgangspunktet ikke ha noe å si for apport treningen om hunden mangler en eller fire hjørnetenner, for hunden apporterer vel med å holde på Molarene (innerste tennene) og ikke hjørnetanna :blink:

Uansett så er det viktig å vente til slimhinnene er grodd igjen og hunden er ferdig med antibiotika kuren før man trener apportering.

Lykke til, det går nok bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det i utgangspunktet ikke ha noe å si for apport treningen om hunden mangler en eller fire hjørnetenner, for hunden apporterer vel med å holde på Molarene (innerste tennene) og ikke hjørnetanna :blink:

Uansett så er det viktig å vente til slimhinnene er grodd igjen og hunden er ferdig med antibiotika kuren før man trener apportering.

Lykke til, det går nok bra.

Jeg har ikke hatt noen antibiotikakur på valper som har trukket hjørnetenner? Er det så vanlig da?

Ihvertfall, til hovedinnlegger; jeg trakk tenner på min yngste i våres, og hun var helt fin i munnen kort tid etterpå. Slimhinner gror utrolig fort :poke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye er brukket? Er du sikker på at den må trekkes? Hadde egen hund til tannlege for kort tid siden fordi han har slått tuppen av alle hjørnetennene. Heldigvis er bruddene 'tette' og behøver ikke å behandles. Tannlegen mente også at hunden heller ikke vil få problemer med disse tennene senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å få en tannlege til å se på det? Tannlegen jeg var hos var utdannet til mennesketannlege men samarbeidet med en dyreklinikk. Veterinær stod for nedsoving og oppvåkning mens tannlegen kontrollerte tennene. Jeg var sikker på at den ene tannen måtte trekkes fordi tuppen er blålig, men tannlegen var uenig siden dette var en skade inne i tannen og ikke smertefult for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er lurt. Jeg trodde også nerven var blottlagt på den tannen jeg nevnte. Det trodde også veterinæren som så på tannen først. Heldigvis var tannlegen av en annen oppfatning. Hadde det vært en av småtennene foran så hadde jeg gått med på trekking uten noe videre om og men, men disse hjørntennene sitter godt på voksne individer av store raser og det er ingen liten operasjon for å fjerne dem. Jeg tror ikke en manglende hjørntann vil ha praktisk betydning for hundens arbeidsoppgaver, men det er ingen vits i å fikse noe som i utgangspunktet ikke er ødelagt. (Fritt oversatt fra det amerikanske: "If it ain't broke, why fix it!")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom tannen er knekt, bør den følges nøye opp. Idet emaljen er brutt, så er forseglingen til den sterile nnsiden brutt, og man risikerer betennelse i nerven på tannen (det gjør vondt!). Det kan ta noen uker, måneder eller år (eller aldri) før det skjer, avhengig av hvor mye som er brukket (hvor langt inn det er til nerven). Et alternativ til å vente å se hva som skjer er å rotfylle tannen. Da er tannen død, men den sitter like godt, ikke vondt, og kan brukes som før!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunden min har knukket den ene fortannen og her er det en del brun. Veterinæren min har iallefall til nå anslått dette som noe vi ikke trenger å gjøre noe med det. Med det å trekke den er inne til vurdering om hunden skulle plages med den. Dette er en veterinær som er spesialist på tenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunden min har knukket den ene fortannen og her er det en del brun. Veterinæren min har iallefall til nå anslått dette som noe vi ikke trenger å gjøre noe med det. Med det å trekke den er inne til vurdering om hunden skulle plages med den. Dette er en veterinær som er spesialist på tenner.

Hvordan vil du vurdere om hunden plages med den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vil du vurdere om hunden plages med den?

Det er akkurat det en tannlege er den beste til å vurdere. De ser på bruddflaten, pirker og herjer. Jeg har selv en knekt tann som jeg ikke har gjort noe med. Den har også en såkalt 'tett' bruddflate og skaper ingen problemer for meg selv om bruddflaten blir misfarget av røyking og kaffedrikking. Siden skaden ikke er synlig foretrekker jeg å bruke penger på de av tennene mine som faktisk trenger en reparasjon :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ganske greit å se? en hund som plages med en tann vil vise det i form av ubehag eller reaksjoner når man f.eks pirker på den. Tror ikke det er så mye mer hokus pokus enn det. Hunden min ser ikke ut til å være plaget, han spiser og er like aktiv som han alltid har vært og han reagerer ikke når vi pirker på tannen. Det er antakelig disse vurderingene, samt kunnskapen min veterinær har brukt for å vurdere tilstanden dit hen at vi ikke trenger å trekke tannen.

Til trådstarter vil jeg foreslå at du kanskje tar med hunden til en tannspesialist, veterinæren din bør kunne henvise deg til en annen veterinær med denne kompetansen:) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært SÅ lett å se om en hund har tannverk, så ville vel neppe så mange hunder gått rundt med dårlige tenner, slik dyrlegene forteller om. Det kan også gi symptomer på andre ting, som endret atferd, som ikke er så lett å koble til tanngarden.

Men altså: Få en tannlege som også jobber med hund, eller en veterinær med spesialutdannelse innen tenner, til å se på hunden din.

Jeg har rotfylt tann på en hund jeg hadde, det var en skade og jeg ønsket ikke å trekke. Siden slet den tennene ned særlig foran - de små fortennene, men siden dette går gradvis så gjør det da ikke noe om nervene synes - da sørger kroppen at det dannes et beskyttende lag over, i motsetning til ved akutte skader som en tann som knekker.

Mange dyrleger vil nok trekke kjapt - men idag er det ikke alltid det er nødvendig, siden man kan bruke vanlige tannlegeteknikker også på hund, bare man "gidder". En spesialist vil avgjøre, og det hadde jeg gjort siden det er snakk om en hjørnetann og en brukshund.

Har sett en hund som til og med fikk NYE hjørnetenner etter å ha brukket begge nede, og som fikk problemer med pinner, ifølge eieren. De ble laget i en gullegering, med hjelp av tannlege og veterinær i samarbeid. Har også sett bilder av politihunder i utlandet som har fått nye tenner "på stift" for ikke å forringes som arbeidshunder. Så lommebok og bruksområde får vel avgjøre?

Jeg liker vel å prøve å bevare iallfall, har man uflaks blir det tidsnok glissent nok i tanngarden - hvis man har en hund med anlegg for tannkjøttsykdom for eksempel, eller en aktiv hund som sliter ned og knekker tenner iblant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erfaringen er nærmere enn du tror Cath! :icon_fun:

nuki.jpg

Se nøye på dette bildet, så ser du at hjørnetanna nede mangler. Det forhindret henne ikke på noen måte i å holde eller plukke opp apporter. Husker ikke helt, men regner med at hun brukte andre siden av munnen for opplukkingen ;)

Håper det ordner seg med Killja! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg drevet med hverken lydighet eller spesiell apporttrening på gamle Buffy hos meg, men hu levde nestenhele livet sitt uten hjørnetenner nede, og hu hadde iallefall aldri problemer hverken med å plukke opp ting, bære ting, dra kamper eller hva som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...