Gå til innhold
Hundesonen.no

Enkel jakt trening


HHC

Recommended Posts

Ja - det er en stund siden, men har endelig bestemt meg for at dotten min skal trene noe jakt.

Det jeg er på jakt etter er en fin liten liste med - Hva, hvor, hvordan.

Enkelt sagt; Hvilke øvelser er fine og begynne med (tenker utenom alle grunnferdigheter, fri v/fot, apportering ovs..), hvor burde dette trenes og hvordan bør jeg gå frem, evnt hva trenger jeg. Takker for alle tips :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hei!

Ta deg en tur uti Oklungen. Der trener retrieverklubben i Telemark på blandt annet jakt trening. Det er lettere å jobbe med når du har sett det noen ganger enn å begynne på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AV prinsipp fra tidligere sak så er vi verken medlem eller trener med NRK avd Telemark. Og jeg kunne nok gjerne reist til Vestfold (der det er mye mer aktivitet også) men jeg vil begynne litt hjemme før jeg drar på noe :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her vil jeg anbefale deg å gå til innkjøp av boken "Retrieveren som apportör" av Lena Bratsberg-Karlsson & Memea Mohlin. Meget bra bok, med anbefalinger til gode øvelser og rekkefølgen man bør gjøre ting i!

De har den f.eks på Canis: http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=474

Lykke til med jakttreningen! Det er jo så utrolig gøy! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
AV prinsipp fra tidligere sak så er vi verken medlem eller trener med NRK avd Telemark. Og jeg kunne nok gjerne reist til Vestfold (der det er mye mer aktivitet også) men jeg vil begynne litt hjemme før jeg drar på noe :D

Det er stor aktivitet i Vestfold, vi har gitt oss med felles jakttrening for vinteren, men vi starter opp på vårparten igjen og trener hver onsdag helt til seine høsten. Vi har klubbmesterskap i jakt en gang i året, jaktkurs og i 2008 skal Vestfold arrangere NM i retrieverjakt.

Hvis du vil begynne litt forsiktig med jakttrening så er det noen ting som må på plass først. Noe av det viktigste er: sitt og bli, gå fot, se på at andre hunder apporterer uten å "ta av", vente på apportkommando - ikke rase ut med en gang den ser dummy i lufta. Ganske enkle ting, men kan fort være vanskelig i en jaktsituasjon. Det å sitte og bli når det går et skudd og en dummy kommer flyvende er ganske vanskelig for ivrige hunder. Det er derfor det er så viktig å lære inn grunnelementene først. Så tren fri ved fot til dere blir blå mens noen kaster dummyer rundt dere, tren sitt og bli når noen skyter, tren sitt og bli mens noen kaster ting rundt, tren innkalling når noen skyter eller kaster - alt dette for å trene opp en viss stødighet hos hunden din. Den skal ikke trippe og ikke lage lyd, bare holde seg ved foten din - alltid.

En annen ting du kan begynne med er fløyta. Blås noen korte støt for innkalling og lær inn at hunden stopper opp og ser på deg når du blåser et langt støt i fløyta, kast en ball eller noe den synes er kult med en gang den stopper. Lær den å søk et lite område på kommando ved å blåse et selvvalgt signal i fløyta mens den søker seg igjennom et lite område fullt av godbiter.

Noe du vil finne ut etter å ha kommet i gang med treningen, er at en god retriever ikke bare er en hund som løper ut, henter dummy og avleverer. Alle retrievere kan dette. Det som gjør en god retriever er en hund som er lydig i jaktsituasjon, som ikke gir opp et søk den har blitt satt til, som bruker vind og terreng på riktig måte. At den kan løpe og ha noe i munnen er ikke så spesielt egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...