Gå til innhold
Hundesonen.no

Skjønner de forskjellen?


JailyTina

Recommended Posts

I går hadde jeg og sambo'n en liten diskusjon om hunder og møbler og hvor vidt de visste "forskjell" på f.eks. sofaen hjemme og sofaen på hytta. Hjemme får Mikey nemlig lov til å ligge i alt av sofaer og stoler, men har ikke tilgang i senga. På hytta har han tilgang til senger og stoler, men ikke sofaen. (Senger kun hvis samboern ikke her med)

Påstand fra han: Hunder skjønner ikke forskjellen og før eller siden kommer Mikey til å "kreve" plass i senga hjemme også.

Påstand fra meg: Hunder skjønner forskjellen. Bakgrunnen for min påstand er at Mikey normalt sett ikke prøver på å legge seg i senga vår hjemme med mindre han er trassen og gjør det på pur f***... (Jeg er helt sikker på at han bryter den regelen med vilje, ja) På hytta prøver han seg ikke hvis sambo er med, men hopper opp og ned som han vil om det bare er meg og han. Han prøver seg heller ikke på sofaen der oppe da han vet det ikke er lov, mens hjemme går han opp og ned som han vil.

Hva mener dere? Skjønner hunder forskjell på møbel-rettigheter fra sted til sted?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene skjønner forskjellen på møbel til møbel..

Ikke stol, seng, sofa..

Så om hunden er såpass veloppdratt at den ikke prøver mer når den har fått et nei, så vil den da ikke begynne å hoppe opp i møbler den tidligere ikke har fått lov til.

Hundene mine får lov til å ligge i sofa, seng og stoler hjemme hos meg, men hos foreldrene mine holder de seg unna. Ingen problemer, og sånn har det vært i seks år med eldstejenta..

Er ikke typen som er ute etter å slippe å ha Mikey i møblene dette da? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vet ikke alltid forskjellen på hjem og på besøk. Hehe. Når vi er på besøk prøver han seg ofte, men jeg ber han om å gå ned! Kun hjemme han får lov.. Tar seg ikke ut å ligge i den nye skinnstolen til venninna mi :P

Men man må være konsekvent med senga/sofaen hjemme. Enten eller.. De kan ikke få lov noen ganger og andre ikke, da blir de forvirret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man må være konsekvent med senga/sofaen hjemme. Enten eller.. De kan ikke få lov noen ganger og andre ikke, da blir de forvirret.

Funker faktisk det og.. Så lenge man praktiserer dette med å invitere opp. Knott får ikke lov til å gå i sofaene uten at hun har blitt invitert opp, og det er ikke noe problem å forstå forskjellen der. Samme med sengen. "Noen ganger har man lov til å være i sofaen og sengen, men bare hvis mamma har sagt fra på forhånd"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Funker faktisk det og.. Så lenge man praktiserer dette med å invitere opp. Knott får ikke lov til å gå i sofaene uten at hun har blitt invitert opp, og det er ikke noe problem å forstå forskjellen der. Samme med sengen. "Noen ganger har man lov til å være i sofaen og sengen, men bare hvis mamma har sagt fra på forhånd"

Orry skjønner også det der. Han hopper med glede opp hvis jeg inviterer, men uten invitasjon vet han utmerket godt at han skal være på gulvet. Hjemme her har han en egen stol, og vet veldig godt at den er hans (man kan få et stygt blikk hvis man setter seg i den :rolleyes:).

Orry forstår også forskjell fra sted til sted... For noen år siden var vi på hytta, og etter hvert endte det med at han fikk ligge i sofaen i stuen der. Når vi kom hjem var møbler off limits igjen, og det visste han uten å få beskjed om det. To år etter dro vi på hytta igjen. Hva var det første han gjorde? Spratt rett opp i sofaen, med et "eeey, den der husker jeg!"-blikk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke typen som er ute etter å slippe å ha Mikey i møblene dette da? :P

Hehe... Han er egentlig generelt imot dyr i møblene, men fordi vi har veldig ulikt syn på det har vi inngått et greit kompromi om at sofaer og stoler er OK, men senga skal Mikey holde seg unna så lenge sambo'n er i nærheten.. :P

Jeg er fast bestemt på at hunder (og sikkert andre dyr å) skjønner forskjellen. Ellers tror jeg nemlig senga hadde vært mye mer full av hundehår... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...