Gå til innhold
Hundesonen.no

Ang "tygging" på apport


Mud

Recommended Posts

Loke har jo slitt litt *kremt* med tygg på apport men nå har det meste løst seg. Dvs han sitter pent i utgangstilling og kommer pent inn i utgangstilling uten å direkte tygge, men han har et veldig hardt grep på apporten, noe som gir bitemerker. Dette oppdaget jeg ikke før jeg kjøpte ny treapport til han, den gamle var så full av tyggemerker at jeg så ikke forskjell liksom. Jeg skvatt litt når jeg så pene fine tannemerker på den nye fine apporten etter første forsøk, så vidt jeg kunne se beveget ikke kjevene hans seg en eneste gang.

Så nå har jeg et par spørsmål; vil de trekke mye på en hund som ikke tygger synlig men som lager merker pga hardt bitt?

I såfall, hvordan i all verden trener jeg det vekk! Jeg klarer jo ikke å se hvor hardt han holder, jeg har jo faktisk lært han å holde et godt grep om apporten (hvis ikke tar jeg den fra han) for å forhindre tygging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke har jo slitt litt *kremt* med tygg på apport men nå har det meste løst seg. Dvs han sitter pent i utgangstilling og kommer pent inn i utgangstilling uten å direkte tygge, men han har et veldig hardt grep på apporten, noe som gir bitemerker. Dette oppdaget jeg ikke før jeg kjøpte ny treapport til han, den gamle var så full av tyggemerker at jeg så ikke forskjell liksom. Jeg skvatt litt når jeg så pene fine tannemerker på den nye fine apporten etter første forsøk, så vidt jeg kunne se beveget ikke kjevene hans seg en eneste gang.

Så nå har jeg et par spørsmål; vil de trekke mye på en hund som ikke tygger synlig men som lager merker pga hardt bitt?

I såfall, hvordan i all verden trener jeg det vekk! Jeg klarer jo ikke å se hvor hardt han holder, jeg har jo faktisk lært han å holde et godt grep om apporten (hvis ikke tar jeg den fra han) for å forhindre tygging.

Det kan jo hende at apportbukken er laget av litt mykt tre ??? *flir*. Nå skal det ikke harde bittet til for å lage merker i apportbukkene da, men det er klart - om det er DYYYYPE merker, så er det kanskje verre :lol:. Dersom hunden ikke har synlig tygging på apporten tror jeg ikke dommeren kan trekke for det forresten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende at apportbukken er laget av litt mykt tre ??? *flir*. Nå skal det ikke harde bittet til for å lage merker i apportbukkene da, men det er klart - om det er DYYYYPE merker, så er det kanskje verre :lol:. Dersom hunden ikke har synlig tygging på apporten tror jeg ikke dommeren kan trekke for det forresten.

Margrete har trøstet meg med noe av det samme på msn *phuh* Så for meg at jeg måtte begynne helt på nytt, igjen! Har vel slitt med den forbanna apporten i 2 år nå :glare: Dype merker er det ikke, men tydelige merker er det. Han holder jo godt fast han, som jeg har lært han *flir* At de ikke kan lage apport av skikkelig hardtre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete har trøstet meg med noe av det samme på msn *phuh* Så for meg at jeg måtte begynne helt på nytt, igjen!

Vel, jeg sliter med det motsatte, jeg :glare:

Min griper knapt apporten, så jeg blir bare helt :lol: hver gang jeg ser tydelige merker(!) i treverket. Da er vi på rett vei, liksom :rolleyes:

Hver sine problemer... :Laugh:

Har ikke så mye råd til deg dessverre...

Men, jeg er seriøst litt nysgjerrig på noe: har du lagt merke til om det er noen forskjell i hardheten i munnen hans, alt ettersom miljø dere trener i? Er han f.eks mykere i munnen når miljøet er trygt/rolig etc?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener IKKE apport når han er stressa for å si det sånn :lol: Da kan jeg lett få tygg igjen.

Loke hadde forsåvidt også et løst grep, derfor han tok omtak og begynte å tygge. Jeg har lært han å holde den hardere for å unngå tygging,har man et fast grep får man ikke tygd, men han trenger ikke holde sååå hardt liksom. Jeg lærte han å holde godt fast ved prøve å ta den raskt i fra han og hvis han glapp den når jeg dro i den så fikk han ikke belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...