Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweilere forbys?


Skessa

Recommended Posts

Leste på SOL angående Rottweilerangrepet som skjedde med en 1 år gammel gutt i Frankrike. Og at noen nå ønsker å forby Rottweiere på samme måte som Amstaffen.

http://pub.tv2.no/nettavisen/verden/article1404537.ece

http://debatt.sol.no/show.fcgi?category=35...500000002307879

Hva fader er dette for noe?? Forby Rottweilere??? Når man snakker om farlige dyr: Hvor mange bønder blir drept av kyrne sine hvert år? Hvor mange blir drept av strutser (jeg vet, men strutser er farlige) Hvorfor forbys ikke disse dyrene? Ikke så mye struts i Norge men noen er det. Hvor mange katter har lagt seg oppå spedbarn slik at barnet kveles/får ikke til å puste slik at det dør? Hva med alle de andre dyrene? Geiter, for eksempel, er jo livsfarlige! Hester også! Man kan ikke holde på med å forby visse raser med dyr bare fordi de KAN være farlige! Jeg KAN også være farlig. Jeg er et menneske, og kan være i stand til å drepe et helt boligfelt dersom jeg hadde hatt hjerte, tid og anledning til det. Hvorfor forbys ikke visse menneskeraser også, mens vi allerede er i gang?? Hva er det med rasisme innen dyr og mennesker?

Sykt mange spørsmål, men jeg ble voldsomt provosert...

Den dagen Rottweilere forbys i Norges langstrakte land, er den dagen jeg ikke lengre vil kalle meg en nordmann. Like før jeg flytter fra landet. For nå er det nok! Begrepet "farlige hunderaser" er det samme begrepet som "monster" Det finnes ikke monster. "Monstre" eksisterer ikke annet enn i filmer! Det samme gjelder "farlige hunderaser".

Folkens, hva skal vi gjøre? Alle her inne som har greie på hunder vet at det er ikke hunden som er farlig, men eieren. Slike folk skal IKKE eie dyr, og burde overvåkes av politiet og andre som har ansvaret for dyrenes ve og vel her i landet.

Stakkars hunder... Jeg lurer på hvordan Norge blir uten Rottweilere. Og når jeg tenker meg om... Det var jo ikke i Norge dette skjedde heller.

Hva mener dere? Jeg akter ikke å sitte på rævva mens myndighetene tar ifra oss dyrene våre. Hundene mine er det kjæreste jeg har!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke kun rottweiler der er snak om, men der er også blevet snakket om dogge de bordeaux. Tror de skal på ikke at gå for langt med det, for så ender det jo med i sidste ende at det bliver alle brugshunde, og så kan de jo blive ved. der skulle hellere snakkes om hvordan få uddannet hund/ejer rigtigt, og valg af rigtig rase kontra ejers personlighed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om man bare fortsetter å forby "potensielt farlige" raser, så kommer det bare til å bli nye hunderaser som overtar tittelen!

Mange hunder blir farlige fordi mennesker "ødelegger" dem, og om rottiser forbys, så kommer disse menneskene bare til å skaffe seg andre raser, lage dårlig rykte på dem også, og vips så blir den nye rasen også forbudt...

(skrevet i veldig store trekk, men dere ser vel hva jeg vil frem til)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener dere? Jeg akter ikke å sitte på rævva mens myndighetene tar ifra oss dyrene våre. Hundene mine er det kjæreste jeg har!

Nå vil ikke jeg ta noe standpunkt til det at de kanskje vil forby Rottweilerene til det vet jeg alt for lite om den saken, men hvis det blir forbud, så vil de ikke ta fra deg de individene som du har når loven trer inn, men de kan ta fra deg de som blir født etter at loven har tredd inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel så finnes det vel noen få utskudd her i livet som ikke er ved sitt fulle fem. Dette blir slått opp stort! Men de snille blir satt vekk. Jeg har vært mye på utstilling, enda ikke truffet en rottis som vil angripe meg. Hannene sier kanskje litt i fra mellom seg, men dette ser jeg på som rimelig normalt. Jeg har jo selvfølgelig vært borti sinte rottiser, men hele grunnen var at det var eieren som ike viste hva han hadde gått til og hunden hadde tatt kontroll hjemme.

Som nevnt så er det eierne som er feilen ikke hunden. Skal man snakke om site hunder, kan man jammen ta med dalmisen også. Jeg er blitt overassket over hvor gode vokterinstinktene på mine dalmiser er. Hører stadig vekk at en dalmis har måttet forlate livet fordi han har vært sint, usikker eller noe slikt. Men det blir aldri jagd opp i media. Du kan jo ta mynden Azawakh. De går for å være urhunder, og vokter sitt til det siste. r du heldig kan du faktisk få lov av hunden å ta på de. Jeg vil heller kalle dem "farlig" enn rottisen. men skal selvfølgelig ikke si så mye om Azawakhen ettersom jeg ikke har vært borti dem:P Bare hørt og lest. Rett meg gjerne hvis feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt om mange slike hunder, så jeg tror nok at du har rett. Fryktelig synd at folk velger hunder de tror passer for dem. Enten er det egoisme, eller uvitenhet. Jeg ville ikke kalt Rottweileren en farlig hunderase, grunnen til at jeg blir litt skeptisk når jeg ser en, er fordi man aldri kan vite hva slags menneske som eier den. (Personlig er jeg avstandsforelsket i Rottweileren) Men det er vel slike reaksjoner som er grunnlaget for andre menneskers skepsis til vakthunderasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg er mot forslaget om at Rottweilere skal forbys. Så og si alle hunder kan bli farlige i feile hender, det er de uansvarlige eierne det må gjøres noe med, ikke hundene.

Forslag? Hvilket forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Hva som foregår av private debatter på ulike diskusjonsfora er vel rimelig uinteressant m h t forvaltningsarbeid? Hittil har vel ingen lov eller forskrift blitt vedtatt på grunnlag av slike diskusjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da de fjernet Amstaffen begynte det sikkert som et ønske fra èn person som var redd hunder, så fikk den personen med seg naboen,familien, vennene, så ble det spredt videre helt til det ble et forslag. Forslaget gikk videre oppover systemet, og ble publisert. Publiseringen gjorde slik at folk trodde dette var noe som var blitt bestemt allerede. Dette ble plukket opp av folk høyt oppe i systemene (de som skriver de norske lovene), deretter tenkte de: "Jah... HVorfor ikke?" Neste morgen var det "bestemt" at Amstaffer er forbudt i Norge. Nå står Rottweileren for tur, etterpå er det Doberman, sin tur etter det står Schæferen. Er folk fornøyde?

6 år senere: "Nææææhh...altså...jeg kjenner en som ble bitt av en Cocker spaniel for 30 år siden, jeg. Disse rasene kan da UMULIG være stabile" <--- Da er det andre raser som står for tur... Noen må stoppe dette altså. Det er jo en ond sirkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Da de fjernet Amstaffen begynte det sikkert som et ønske fra èn person som var redd hunder, så fikk den personen med seg naboen,familien, vennene, så ble det spredt videre helt til det ble et forslag.

Noen ganger skulle jeg ønske at folk visste hva de snakket eller skrev om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mot!

Jeg ser ikke på noen hunderaser som "farlige". En hund er hva eieren gjør den til. Med tanke på dårlig avl, så finnes det vel unntak, særlig på en slik populær rase. (Den er da det, er den ikke?)

Det blir vel rett og slett det at mange eiere tar seg vann over hodet når de, kanskje som førstegangseiere, anskaffer seg en slik krevende rase, som gir grunn til alt dette.

Nå vet ikke jeg så mye om rasen, så jeg har ikke så mye å si om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per Olav:

Da misforstod jeg.

På meg virket det som du synes det var unødvendig å diskutere et forslag noen debattanter hadde kommet med i en annen debatt.

Den debatten kan nok ikke gjøre sånn at Rottweileren forbys, men den kan kanskje bidra til å føre til det hvis mange nok henger seg på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger skulle jeg ønske at folk visste hva de snakket eller skrev om :)

Det er alltids kjekt det, men istedetfor å hmm'e og brumme i skjegget og irritere deg over andres uvitenhet, så kan du jo heller prøve å opplyse massene, PO?

Selv om jeg føler selv at jeg ikke orker enda en runde med diskusjon om raseforbud.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri møtt en voksen Rottweiler jeg har vært trygg på. Jeg har desverrer bare møtt ustabile, "aggresive"invider.

(skriver mer senere :P)

Sånn; nå skal jeg skrive videre :)

Og når jeg ser en rottweiler pleier jeg å gå over gaten eller aller helst snu, jeg er rett og slett veldig usikker på dem.

Men allikevel liker jeg rasen, etter det jeg har sett på oppdretters side, resultater, og private hjemmesider, ser det ut som det er en kjempe flott hund, bare man vet hva man går til, og velger rette linjer, og er flink til å følge opp. Har en veninne som passer en rottweilier valp på 5mnd, og han er veldig snill og god(jada, jeg vet, han er bare 5mnd), og jeg tror at med rett oppdragelse, sosialisering og miljøtrening kan han bli en flott hund! Jeg er mot forbud, fordi jeg vet at hvis folk vil ha en "tøff" rase, finnes det mange andre som er klar til å ødelegges.

Et register får alle norges hunder, renrasa eller ikke hadde nok hvert en god idè ;)

Edit 2; er selvsagt klar over at det ikke kun har med eierene å gjøre heller. For selv om man kjøper av seriøse oppdrettere, er nøye med miljøtrening og sosialisering, og gjør alt etter boken, kan en hund likevel bli "farlig". Og rottweileren er en rase som er avlet mye på vokterinnstingter(rett meg om jeg tar feil), og da er det vel helt naturlig at det dukker opp, og lett kan gjøres verre.

(kan ingenting om rasen, så bør vel egentlig ikke utale meg så mye, så det jeg har sagt er kun basert på egen erfaring, og oppfattelse av rasen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel rottweiler forlengst en av de rasene som det i Frankrike er påkrevd å bruke munnkurv på, såvidt jeg vet... og allerede for flere år siden stod den i faresonen for forbud i England. I USA er det vel atskillige år siden den overtok for pitbull på bittstatistikken, og jeg legger jo merke til at "dyrepolitiet" man ser på Animal Planet er like vaktsomme rundt rottweiler som rundt pitbuller de har med å gjøre - kanskje av erfaring?

Det har jo skjedd flere episoder her i Norden også, der det kanskje har vakt mest oppsikt at de har gått på barn i familien (i Danmark, sønnen til oppdretteren mens de var på tur, og den som hoppet opp og skambeit en liten gutt på bestefarens skuldre; begge de voksne i lag med hundene var forøvrig oppdrettere som burde kjenne rasen). Noe lignende skjedde jo i England, der det også var I familien. Og da blir det jo ekstra merkelig; er de "aggressive"? Blir de "gale"? Er det en form for jaktlyst som sparker inn?

Det er jo blitt et kraftig skille mellom Rottweilerklubbens godkjente kull, og alle de som avler utenom - og som i hvert fall ikke mentaltester hundene, slik det er krav om fra avlsrådet for rasen. De selges på finn.no i fleng, og da finner de i utgangspunktet kanskje ikke så "gode" hundene kanskje matchende hjem - seriøse oppdrettere selger vel til seriøse folk, håper jeg, mens de som bare avler i vei er mindre nøye.

Da får du en nokså uheldig kombinasjon - av hunder som ikke helt holder mål, og av eiere som ikke vet hva de går til, eller evner å gjøre det som er riktig med hunden.

I utlandet er det vel sikkert enda verre, der får du inn endel andre aspekter - som det at de vil ha rottweilerne som "vakthund" i tillegg kanskje.

Jeg liker rottweileren som den var - og som gode hunder fra gode oppdrettere er i dag. Men jeg liker dårlig endel av de mer usikre, lettgirede hundene som det later til å ha blitt flere av.

Men jeg er ikke for noe forbud. Derimot kan et sentralt register for alle hunder, også uregistrerte, mer oppfølging, kanskje krav til oppdrettere av visse raser - uansett om de registrerer hundene eller ei, og krav til eierne.

Når det gjelder raseforbudet, så bør Skessa kanskje lese seg opp på hvordan den prosessen skjedde... for å si det diplomatisk. Da blir det enklere å prøve å ta diskusjonen alvorlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...