Gå til innhold
Hundesonen.no

Å leve med rovdyr er mulig


Artemis

Recommended Posts

Jeg så programmet da det blev sendt på tv, det var rigtig spændende og inspirerende. Jeg har tidligere snakket en del med min kæreste om rovdyr her, og synes det er en skam at hver gang der er en sau, der forsvinder eller dør, så bliver der råbt ulv. der er lavet en statistik om det på et tidspunkt, og hvis det skulle være sandt at rovdyrene tager hver sau der forsvinder eller dør, så skulle hvert individ spise 7-8 sau om dagen. vi skal beskytte vores natur arv, også selv om det er rovdyr, og mange vælger jo at leve sammen med et rovdyr, hund eller kat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kamerat av meg mistet nesten 200 dyr på utegang i somemr, selvfølgelig ble det ropt "ulv, ulv". Nærmere undersøkelser viste "hund, hund".

Selv bodde jeg et år i bjørne og ulveland ifjor uten å se dem, og heldigvis er det jo som oftest slik. I canada er det også mye dyr. Jeg er verken spesielt for eller imot rovdyr, klarer ikke helt å bestemme meg da jeg egentlig er med på mange av argumentene i begge leire. Jeg synes vi burde ha samlet rovdyrforvaltning med nabolandene våre og på den måten kunne drive en mer "riktig" forvaltning i forhold til jakt, ikke jakt og antall individer.

men som en kommentar til bloggen: husdyr på utmarksbeite er vel ikke akkurat lioke utbredt rundt anchorage som i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vanskelig for å svelge argument med sau på utmarksbeite når det dør over 100.000 sau på sommerbeite hvert år av "naturlige årsaker" som å brekke ben, sitte fast i myr, falle ned i snesprekker, bli påkjørt av bil og tog, bli spist opp av mark, rulle på rygg(sauen er jo avlet så "atletisk" og flat i ryggen at den ikke klarer å snu seg om den kommer rundt på rygg), osv. Selvfølgelig er det trist når ulven tar en og annen sau som skulle vært slaktet senere på høsten, men bonden får faktisk godt med erstatning. Og ja, det er synd om en bonde mister halve saueflokken, men det er jo unntak. Har ulven mindre rett til å leve fordi den har lyst på middag? Jeg legger ikke fra meg lap topen min på Oslo S og forventer å finne den igjen når jeg går for å hente den igjen 2 mnd senere... Kjenner faktisk flere bønder som er for ulv. "Så lenge den ikke tar hele flokken min" er uttalelser som går igjen hos dem...

sau7.jpg

Denne sauen var heldig ettersom vi oppdaget den på tur... Rullet rundt på rygg som bildet viser.

Edit: Samlet rovdyrforvaltning? Slik at vi kan dytte ansvaret over på våre naboer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at når de først "kaster" ut dyrene sine på utmarksbeite, så er det deres ansvar å følge opp hvordan dyrene har det underveis. Ikke komme to måneder etterpå og oppdage først da at flokken er blitt halvvert eller lignende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...