Gå til innhold
Hundesonen.no

Syk hund


Decarabia

Recommended Posts

Vi har av alt 6 hunder i hus. Den eldtse av dalmisene våknet på lørdag og var veldig stiv. Hun hadde også feber. Dette er typiske symptomer før hun skal ha løpetid. Hun lider av innbilt svangerskap og innbilt fødsel. Bortsett fra at hun lider av fødselen før løpetid og svangerskapet etter. Men vi ringte vetrinæren og fortalte det som det var. Dette er en vetrinær som kjenner både oss og våre hunder inn til beina. Hun sa vi skulle se an og ringe hvis noe skulle skje. Søndagen kom og tilstanden var den samme som dagen før. Rignte igjen for å fortelle hvordan natten gikk og slike ting.

Det eneste vi ventet på var at det skulle "poppe ut noen valper". Så kom mandagen (igår) og da så vi at symptomene var blitt verre. Hunden var virkelig stiv i nakke og rygg. Rett til vetrinæren som tok røntken. Fant ingenting, men trodde dette kunne handle om en prolaps. Så CT skulle bestilles umiddelbart. Så heretter skulle vannskålen og matskålen opp fra gulvet og ikke noe mer halsbånd. Tok temperaturen på hunden, men hun var jo så stressa at der gikk jo den sjansen for å se ordentlig etter om hun hadde feber. Smertestillende ble satt, og hunden ble umiddelbart bedre.

Så opprant morgenkvisten idag og vetrinæren ringer igjen. Vi blir nødt til å komme tilbake på vetrinærkontoret med en eneste gang. Mistanken var hjernehinnebetennelse. Hunden kom seg ut av buret og tilstanden var blitt verre. Kom oss til vetrinæren og blodprøve ble tatt.

Så nå sitter vi her med nerver for å høre spent hvordan prøvene er. Cira ligger på den andre stuen med mamma hvor de andre hundene ikke kommer inn.

Noen som har hatt erfaring med hjernehinnbetennelse? Kan dette kureres? Orker ikke tanken på å miste min 3. hund på 12 mnd:S Er så vannvittig redd for hunden. Hun spiser vom, men vil ikke ha tørrfor. Hun drikker normalt og har normal farge på tannkjøttet. Hun har fått Rimadyl og feberen har sunket. Hun ligger på et rom i fred for de andre hundene og blir dullet med så mye som kan gjøres uten at det går utover hunden selv. Vetrinæren sitter fast på mobilen i tilfellet noe skulle skje. Jeg sitter med venekanylen i lomma og ringerasetat i fanget i tilfellet drypp skulle være aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Vi har av alt 6 hunder i hus. Den eldtse av dalmisene våknet på lørdag og var veldig stiv. Hun hadde også feber. Dette er typiske symptomer før hun skal ha løpetid. Hun lider av innbilt svangerskap og innbilt fødsel. Bortsett fra at hun lider av fødselen før løpetid og svangerskapet etter. Men vi ringte vetrinæren og fortalte det som det var. Dette er en vetrinær som kjenner både oss og våre hunder inn til beina. Hun sa vi skulle se an og ringe hvis noe skulle skje. Søndagen kom og tilstanden var den samme som dagen før. Rignte igjen for å fortelle hvordan natten gikk og slike ting.

Det eneste vi ventet på var at det skulle "poppe ut noen valper". Så kom mandagen (igår) og da så vi at symptomene var blitt verre. Hunden var virkelig stiv i nakke og rygg. Rett til vetrinæren som tok røntken. Fant ingenting, men trodde dette kunne handle om en prolaps. Så CT skulle bestilles umiddelbart. Så heretter skulle vannskålen og matskålen opp fra gulvet og ikke noe mer halsbånd. Tok temperaturen på hunden, men hun var jo så stressa at der gikk jo den sjansen for å se ordentlig etter om hun hadde feber. Smertestillende ble satt, og hunden ble umiddelbart bedre.

Så opprant morgenkvisten idag og vetrinæren ringer igjen. Vi blir nødt til å komme tilbake på vetrinærkontoret med en eneste gang. Mistanken var hjernehinnebetennelse. Hunden kom seg ut av buret og tilstanden var blitt verre. Kom oss til vetrinæren og blodprøve ble tatt.

Så nå sitter vi her med nerver for å høre spent hvordan prøvene er. Cira ligger på den andre stuen med mamma hvor de andre hundene ikke kommer inn.

Noen som har hatt erfaring med hjernehinnbetennelse? Kan dette kureres? Orker ikke tanken på å miste min 3. hund på 12 mnd:S Er så vannvittig redd for hunden. Hun spiser vom, men vil ikke ha tørrfor. Hun drikker normalt og har normal farge på tannkjøttet. Hun har fått Rimadyl og feberen har sunket. Hun ligger på et rom i fred for de andre hundene og blir dullet med så mye som kan gjøres uten at det går utover hunden selv. Vetrinæren sitter fast på mobilen i tilfellet noe skulle skje. Jeg sitter med venekanylen i lomma og ringerasetat i fanget i tilfellet drypp skulle være aktuelt.

Dette høres ut som klassisk borelia - så hunden bør umiddelbart settes på antibiotika - og da mener jeg umiddelbart. Det burde hun jo ha fått med en gang - sånn i tilfelle......

Håper det løser seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har enda ikke fått svar av blodprøvene. Og de av vetrinærer som jeg har vært borti i løpet av dagen vil ikke gi antibiotika før de vet hva de skal behandle. Er det feil diagnose kan hunden dø:S Til og med Oslo vetrinæehyskole sier at de ikke kan behandle noe før de vet hvordan blodprøvene er.

Forløpig er ikke tilstanden noe bedre i det hele tatt. I morgen tidlig skal jeg ha svar fra laben uansett om jeg må reise dit personlig. Hater å se hunden min slik:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten opdatering på dalmisen.

I dag tidlig når jeg stod opp kunne ikke hunden gå lengre. Eneste måten den kom seg framover var ved hjelp av forbeina. Å ta på den kunne vi ikke uten at den skrek. Ringte med en gang til vetrinær og reiste med en gang. På tirsdag ble det tatt blodprøve at hunden. Det var ingenting i veien på prøven enn at den viste en muskelskade. Hvor den var er vanskelig å si.

Hunden ble dopet ned i bilen og båret inn. Å prøve å få den inn uten å dope den ned, ville bare vært en pine for hunden. Vel inne ble det tatt røntken igjen av hele hunden. Noe å finne der var det heller ikke. Vetrinæren syntes det var veldig rart at hunden ble så syk av "bare" en betennelse i ryggen. Men så finnes det også borelliabakterier eller hjernehinnebetennelse som ikke slår ut på blodprøver også. Så det ble satt drypp, og gitt sterke smertestillende.

Vi satt på vetrinærkontoret hele dagen og fikk med hunden hjem. Hun har fortsatt vondt, men skal få penicillin, kortison og smertestillende hver 8 time ved hjelp av sprøyte. Skulle hunden få krampe har vi fått med Vival for å roe ned musklene.

Så nå sitter vi her. Jeg feller mine tårer og synes så synd på hunden, og ber for det siste jeg har om at hun skal bli frisk. Noe vetrinæren ikke kunne garantere. Hun sover bedre i det minste og pusr ikke så tungt. Og av en eller annen merkelig grunn har hun begynt å kjede seg. Det viser hun tydelig ved at hun survepiper. Altså ikke den pipingen hun har ved smerte, men når hun kjeder seg. Ser litt på dette som et godt tegn. Men det vil ta en stund før hun vil komme seg såpass at hun vil gå. I mens får hun bruke bleie som vi titter etter for å se om det har kommet noe. Nå er det snart på tide med sprøyter igjen. Uff glad jeg slipper å sette de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med dette? Hentet fra en tollerkennels hjemmeside, http://www.toller.net/rasenframe.htm:

"En annen sykdomsgruppe en ikke kan komme bort fra er de autoimmune sykdommene. Tolleren har vist seg å være plaget av disse sykdommene, som ofte kalles "tollersyken" som en fellesbetegnelse. Tollersyken opptrer tilsynelatende tilfeldig, men skyldes i de aller fleste tilfellene arvelige årsaker. Om lag 3% av tollerne på verdensbasis rammes av denne sykdommen. De tre vanligste formene for autoimmune sykdommer hos toller er meningit, lymfeødem og SLE. Felles for disse sykdommene er at hunden fødes med et svakt immunforsvar som etterhvert begynner å ødelegge seg selv. Autoimmune sykdommer er arvelige, og affiserte individer får ofte symptomene allerede som valper (med unntak av SLE). Hunder som lider av autoimmune sykdommer kan dø i ung alder. Andre må settes på kraftig medisinering for å leve et liv uten smerter, og avlivning er ikke sjelden siste utvei. Autoimmune sykdommer er en tragedie for eierne av hunden og ikke minst eierne av offerets foreldre. Derfor er det viktig at man hele tiden tar hensyn til disse sykdommene i avlssammenheng, og unnlater å bruke dyr i avl som har vist symptomer på og/eller har gitt avkom som har vist symptomer på slike sykdommer. Jeg skal kort forklare hva de ulike typene av autoimmune sykdommer går ut på:

Meningit er også kjent som hjernehinnebetennelse, en sykdom som også er fryktet blant oss mennesker. Den typen meningit som tolleren er utsatt for er en aseptisk meningit, dvs. en ikke-smittsom form for hjernehinnebetennelse. Dyret blir altså ikke smittet av sykdommen, men blir "angrepet" av sitt eget immunforsvar. Symptomene er tiltagende nakkestivhet, høy feber og smerter ved bevegelse av hals og/eller hode. Tollerne rammes oftest av sykdommen når de er mellom 4 måneder og 2 år. Sykdommen kan også komme tilbake etter symptomfrie perioder. Hunder som har hatt meningit skal ikke avles på, og hunder som får valper som senere utvikler meningit bør vurderes tatt ut av avl.

SLE står for systemisk lupus erytematousus. Sykdommen går ut på at hundens immunforsvar danner antistoffer mot cellekjernenes nukleinsyrer, DNA eller RNA. Enten angripes celler i ulike organer i kroppen eller så angripes en bestemt type celler som f.eks. røde eller hvite blodlegemer. Cellene som angripes kan tilhøre vidt forskjellige organer og/eller høre til i to eller flere ulike steder i kroppen, så symptomene kan variere mye. De vanligste symptomene er allikevel stivhet i muskler og ledd, forbigående halthet og betennelser i muskler og ledd. Andre symptomer kan være nyreskader, hudforandringer, anemi, trøtthet, feber og forandringer i de hvite blodlegemene. Hunden kan leve lenge med SLE før symptomene bryter ut, og ofte kreves det en påkjenning som f.eks. infeksjoner, hormonforandringer e.l. for at sykdommen skal bryte ut."

En bekjent har i måneder slitt med en hund som er halt på ene beinet, brått begge, leddene er tidvis fylt av væske, og alskens prøver er tatt - men ingenting er påvist, hunden er bare dårlig..., og blir bedre på cortison.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmisen vår Cira sovnet stille inn i dag 19.45. Som dere vet ble hun helt plutselig syk. I dag reiste vi igjen til vetrinæren for at Cira skulle få bli der. I kveld gav hun opp. Hun hadde sterke smerter og ville ikke overlevd samme hva vi gjorde. Hun vil alltid bli husket som den spesielle dalmisen som hun var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...