Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med lang OG kort pels?


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Du som har erfaring med både lang (type tervueren, golden) og kort (type boxer, dalmatiner) pels - hva er forskjellen mellom disse to hårlagsvariantene når det gjelder røyting og stell?

Skrevet

har en dvergpinscher (helt kort pels, halv cm lange hår), og en Border Collie med lang pels (dog ikke så mye pels som en golden eller tervuren)..

dvergpinschern gjør jeg aldri noe med så og si.. børster den med karde før hver utstilling, og innimellom om jeg har sett at hun har røytet..

BCen børster vi hver 3 uke, men bør gjøres oftere..

er bc hår vi ser rundt om i huset, selv om det gjerne ligger like mye hår fra DPen over alt.. Har intrykk foreløpig av at DPen røyter bitte litt hele tiden, mens borderen røyter litt, og har i tilleg de store røyteperioden før vinteren og sommeren..

Skrevet

Nå kan du ikke sammelingne det på grunnlag av pelslengde.

Har hatt korthårede hunder (JRT), mellomlengde (toller og bc blanding) , ruhårede, og langhårede (, cocker,collie, terv og groenendael)hunder i hus og av disse røytet JRT, toller og collie absolutt mest.

Collien krevde mest pelststell til tross for at hun var av den "skikkelige" typen (altså den gammeldagse typen, slik som Lassie ser ut, mye mindre pels), så cockeren, så tolleren.

Den som røytet mest var i rekkefølge: JRT, blandingen og tolleren. Den pelsen det er absolutt minst røyting og pelsstell med er langhårsbelgerens pels. Terv tispen røytet to ganger i året, begge gutta røyter/røytet en.

Med Loke stapper jeg han i dusjen når røytingen starter og børster en gang grundig igjenom han og dett er dett. Knapt et hundehår faller i etterkant og pelsen er så godt som vedlikeholdsfri. Min forrige svarting røytet noe mer men mye mindre enn noen av de andre rasene jeg har hatt ansvaret for. Til tross for at han er den som hadde absolutt lengst pels.

Skrevet

Jeg orker ikke å støvsuge hver dag, gre eller kamme hunden ofte, dusje dem regelmessig, hele det pelsstellstyret der eller å ha hårballer rundt omkring i huset, derfor har jeg Boxer.

De tar jeg ut på verandan når røytingen begynner å grer dem med en slik gummisak som ligner veldig på en kardask man bruker på hest. Og thats it..

Etter at jeg har begynt å gi de regelmessig omega 3 så har pelsen blitt mye glattere, penere og detter ikke så lett av som før.

Skrevet

Collien min hadde så og si vedlikeholdsfri pels. Måtte børste bak øra så det ikke floka seg der og om jeg ville redusere røytingen så måtte jeg gå gjennom pelsen hans. Fordelen med hans pels var at han røyta i ferdig produserte "hybelkaniner".

Cavalieren min var den som desidert har røyta mest av mine hunder. Helt sykt med pels den lille hunden klarte å slippe, det var pels over alt, alltid! Hun hadde heller ikke noen spesifik røyteperiode.

Petiten har dvergpinscherpels omtrent, hun har hatt en liten røyteperoiode etter at jeg fikk henne, da dro jeg godt over med en gummikarde og vips var all den løse pelsen borte. Ser ikke mye pels fra henne.

Skal jeg velge hund etter pels igjen (noe jeg kommer til å gjøre) så styrer jeg langt unna cavalierpels, og går for korthåra eller langhåra, orker ikke midtimellompels som er over alt.

Skrevet

Kajsa røyter hele tiden. Når jeg masserer ryggen hennes, klør henne i nakken eller grer ørene hennes, faller det korte hår stimvis ned på gulvet, eller i fanget. Fant røytet mye da han hadde lang pels. Men siden jeg klippte han, forsvinner alt i børsten.

Skrevet

Det er jo utrolig individuelt. Jeg har korthår (labrador og vorsteh) og langhår (aussie). Og har hatt newfoundlandshunder (langhår). Newfoundlandshundene sin røyting var ingenting i forhold til labradoren sin. Når labradoren røyter legger det seg som et teppe utover hele gulvet, mens nuffene røytet mer store dotter som var enkle å plukke opp med hendene.

Vorstehhunden røyter nesten ikke i det hele tatt, og aussien røyter, men mest i store dotter.

Skrevet

Jeg syns dalmatiner pels er det mest forferdelige jeg noen gang har vært borti :) Tykke, tunge hår som legger seg OVERALT! Sambo fant et dalmatinerhår midt imellom fortenna når han satt og spiste frokost her en dag. Alt av gulvtepper er "hvitt" av dalmatinerhår, alt av klær er pyntet med X antall dalmatinerhår og jeg har alltid minst 60 dalmatinerhår sittende på meg selv.

Jeg tror jeg holder en knapp på langpelsa hunder, med underull. Da legger pelsen seg for det meste i sånne fine dotter i hjørner og under møbler, enkelt å støvsuge opp - man må ikke stå å gnu støvsugeren ned i gulvteppet uten at hårene så mye som rører på seg (-som ved dalmatinerpels.)

Emma har nokså lang pels, men hun har null underull. Det lille hun røyter legger seg langs listene i leiligheta og er enkle å se (mørk farge) og enkle å støvsuge opp.

Skrevet

Jeg er faktisk glad hundene mine har den lange pelstypen de har... De gangene jeg er hos bekjente med korthårede hunder (f eks labrador eller dalmis), blir jeg frustrert over de korte, stikkende hårene som er OVERALT. Her i huset ligger røytehår som fine små hybelkaniner, klare til å støvsuges opp. I tillegg er de mye lettere å plukke vekk fra klær, og å fjerne fra tepper.

Skrevet

Jeg har hatt dalmatiner og har pomeranian.

Dalmisen sine hår var et h*** uten like. Hvite,stive,spisse hårstrå som kiler seg fast i møbler,klær,bilen ja you name it.

Vi har enda hvite hår i bagasjerommet..... :)

Pommene røyter dotter og/eller lange hårstrå som legger seg fint i kroker og krinker, så de er lett å få tak i når man støvsuger. Eneste jeg liker bedre ed korthår er at jeg har mer lang pels i maten, enn det jeg hadde av kort pels ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...