Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med lang OG kort pels?


C.J

Recommended Posts

har en dvergpinscher (helt kort pels, halv cm lange hår), og en Border Collie med lang pels (dog ikke så mye pels som en golden eller tervuren)..

dvergpinschern gjør jeg aldri noe med så og si.. børster den med karde før hver utstilling, og innimellom om jeg har sett at hun har røytet..

BCen børster vi hver 3 uke, men bør gjøres oftere..

er bc hår vi ser rundt om i huset, selv om det gjerne ligger like mye hår fra DPen over alt.. Har intrykk foreløpig av at DPen røyter bitte litt hele tiden, mens borderen røyter litt, og har i tilleg de store røyteperioden før vinteren og sommeren..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan du ikke sammelingne det på grunnlag av pelslengde.

Har hatt korthårede hunder (JRT), mellomlengde (toller og bc blanding) , ruhårede, og langhårede (, cocker,collie, terv og groenendael)hunder i hus og av disse røytet JRT, toller og collie absolutt mest.

Collien krevde mest pelststell til tross for at hun var av den "skikkelige" typen (altså den gammeldagse typen, slik som Lassie ser ut, mye mindre pels), så cockeren, så tolleren.

Den som røytet mest var i rekkefølge: JRT, blandingen og tolleren. Den pelsen det er absolutt minst røyting og pelsstell med er langhårsbelgerens pels. Terv tispen røytet to ganger i året, begge gutta røyter/røytet en.

Med Loke stapper jeg han i dusjen når røytingen starter og børster en gang grundig igjenom han og dett er dett. Knapt et hundehår faller i etterkant og pelsen er så godt som vedlikeholdsfri. Min forrige svarting røytet noe mer men mye mindre enn noen av de andre rasene jeg har hatt ansvaret for. Til tross for at han er den som hadde absolutt lengst pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg orker ikke å støvsuge hver dag, gre eller kamme hunden ofte, dusje dem regelmessig, hele det pelsstellstyret der eller å ha hårballer rundt omkring i huset, derfor har jeg Boxer.

De tar jeg ut på verandan når røytingen begynner å grer dem med en slik gummisak som ligner veldig på en kardask man bruker på hest. Og thats it..

Etter at jeg har begynt å gi de regelmessig omega 3 så har pelsen blitt mye glattere, penere og detter ikke så lett av som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collien min hadde så og si vedlikeholdsfri pels. Måtte børste bak øra så det ikke floka seg der og om jeg ville redusere røytingen så måtte jeg gå gjennom pelsen hans. Fordelen med hans pels var at han røyta i ferdig produserte "hybelkaniner".

Cavalieren min var den som desidert har røyta mest av mine hunder. Helt sykt med pels den lille hunden klarte å slippe, det var pels over alt, alltid! Hun hadde heller ikke noen spesifik røyteperiode.

Petiten har dvergpinscherpels omtrent, hun har hatt en liten røyteperoiode etter at jeg fikk henne, da dro jeg godt over med en gummikarde og vips var all den løse pelsen borte. Ser ikke mye pels fra henne.

Skal jeg velge hund etter pels igjen (noe jeg kommer til å gjøre) så styrer jeg langt unna cavalierpels, og går for korthåra eller langhåra, orker ikke midtimellompels som er over alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kajsa røyter hele tiden. Når jeg masserer ryggen hennes, klør henne i nakken eller grer ørene hennes, faller det korte hår stimvis ned på gulvet, eller i fanget. Fant røytet mye da han hadde lang pels. Men siden jeg klippte han, forsvinner alt i børsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo utrolig individuelt. Jeg har korthår (labrador og vorsteh) og langhår (aussie). Og har hatt newfoundlandshunder (langhår). Newfoundlandshundene sin røyting var ingenting i forhold til labradoren sin. Når labradoren røyter legger det seg som et teppe utover hele gulvet, mens nuffene røytet mer store dotter som var enkle å plukke opp med hendene.

Vorstehhunden røyter nesten ikke i det hele tatt, og aussien røyter, men mest i store dotter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns dalmatiner pels er det mest forferdelige jeg noen gang har vært borti :) Tykke, tunge hår som legger seg OVERALT! Sambo fant et dalmatinerhår midt imellom fortenna når han satt og spiste frokost her en dag. Alt av gulvtepper er "hvitt" av dalmatinerhår, alt av klær er pyntet med X antall dalmatinerhår og jeg har alltid minst 60 dalmatinerhår sittende på meg selv.

Jeg tror jeg holder en knapp på langpelsa hunder, med underull. Da legger pelsen seg for det meste i sånne fine dotter i hjørner og under møbler, enkelt å støvsuge opp - man må ikke stå å gnu støvsugeren ned i gulvteppet uten at hårene så mye som rører på seg (-som ved dalmatinerpels.)

Emma har nokså lang pels, men hun har null underull. Det lille hun røyter legger seg langs listene i leiligheta og er enkle å se (mørk farge) og enkle å støvsuge opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk glad hundene mine har den lange pelstypen de har... De gangene jeg er hos bekjente med korthårede hunder (f eks labrador eller dalmis), blir jeg frustrert over de korte, stikkende hårene som er OVERALT. Her i huset ligger røytehår som fine små hybelkaniner, klare til å støvsuges opp. I tillegg er de mye lettere å plukke vekk fra klær, og å fjerne fra tepper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt dalmatiner og har pomeranian.

Dalmisen sine hår var et h*** uten like. Hvite,stive,spisse hårstrå som kiler seg fast i møbler,klær,bilen ja you name it.

Vi har enda hvite hår i bagasjerommet..... :)

Pommene røyter dotter og/eller lange hårstrå som legger seg fint i kroker og krinker, så de er lett å få tak i når man støvsuger. Eneste jeg liker bedre ed korthår er at jeg har mer lang pels i maten, enn det jeg hadde av kort pels ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...