Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med lang OG kort pels?


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Du som har erfaring med både lang (type tervueren, golden) og kort (type boxer, dalmatiner) pels - hva er forskjellen mellom disse to hårlagsvariantene når det gjelder røyting og stell?

Skrevet

har en dvergpinscher (helt kort pels, halv cm lange hår), og en Border Collie med lang pels (dog ikke så mye pels som en golden eller tervuren)..

dvergpinschern gjør jeg aldri noe med så og si.. børster den med karde før hver utstilling, og innimellom om jeg har sett at hun har røytet..

BCen børster vi hver 3 uke, men bør gjøres oftere..

er bc hår vi ser rundt om i huset, selv om det gjerne ligger like mye hår fra DPen over alt.. Har intrykk foreløpig av at DPen røyter bitte litt hele tiden, mens borderen røyter litt, og har i tilleg de store røyteperioden før vinteren og sommeren..

Skrevet

Nå kan du ikke sammelingne det på grunnlag av pelslengde.

Har hatt korthårede hunder (JRT), mellomlengde (toller og bc blanding) , ruhårede, og langhårede (, cocker,collie, terv og groenendael)hunder i hus og av disse røytet JRT, toller og collie absolutt mest.

Collien krevde mest pelststell til tross for at hun var av den "skikkelige" typen (altså den gammeldagse typen, slik som Lassie ser ut, mye mindre pels), så cockeren, så tolleren.

Den som røytet mest var i rekkefølge: JRT, blandingen og tolleren. Den pelsen det er absolutt minst røyting og pelsstell med er langhårsbelgerens pels. Terv tispen røytet to ganger i året, begge gutta røyter/røytet en.

Med Loke stapper jeg han i dusjen når røytingen starter og børster en gang grundig igjenom han og dett er dett. Knapt et hundehår faller i etterkant og pelsen er så godt som vedlikeholdsfri. Min forrige svarting røytet noe mer men mye mindre enn noen av de andre rasene jeg har hatt ansvaret for. Til tross for at han er den som hadde absolutt lengst pels.

Skrevet

Jeg orker ikke å støvsuge hver dag, gre eller kamme hunden ofte, dusje dem regelmessig, hele det pelsstellstyret der eller å ha hårballer rundt omkring i huset, derfor har jeg Boxer.

De tar jeg ut på verandan når røytingen begynner å grer dem med en slik gummisak som ligner veldig på en kardask man bruker på hest. Og thats it..

Etter at jeg har begynt å gi de regelmessig omega 3 så har pelsen blitt mye glattere, penere og detter ikke så lett av som før.

Skrevet

Collien min hadde så og si vedlikeholdsfri pels. Måtte børste bak øra så det ikke floka seg der og om jeg ville redusere røytingen så måtte jeg gå gjennom pelsen hans. Fordelen med hans pels var at han røyta i ferdig produserte "hybelkaniner".

Cavalieren min var den som desidert har røyta mest av mine hunder. Helt sykt med pels den lille hunden klarte å slippe, det var pels over alt, alltid! Hun hadde heller ikke noen spesifik røyteperiode.

Petiten har dvergpinscherpels omtrent, hun har hatt en liten røyteperoiode etter at jeg fikk henne, da dro jeg godt over med en gummikarde og vips var all den løse pelsen borte. Ser ikke mye pels fra henne.

Skal jeg velge hund etter pels igjen (noe jeg kommer til å gjøre) så styrer jeg langt unna cavalierpels, og går for korthåra eller langhåra, orker ikke midtimellompels som er over alt.

Skrevet

Kajsa røyter hele tiden. Når jeg masserer ryggen hennes, klør henne i nakken eller grer ørene hennes, faller det korte hår stimvis ned på gulvet, eller i fanget. Fant røytet mye da han hadde lang pels. Men siden jeg klippte han, forsvinner alt i børsten.

Skrevet

Det er jo utrolig individuelt. Jeg har korthår (labrador og vorsteh) og langhår (aussie). Og har hatt newfoundlandshunder (langhår). Newfoundlandshundene sin røyting var ingenting i forhold til labradoren sin. Når labradoren røyter legger det seg som et teppe utover hele gulvet, mens nuffene røytet mer store dotter som var enkle å plukke opp med hendene.

Vorstehhunden røyter nesten ikke i det hele tatt, og aussien røyter, men mest i store dotter.

Skrevet

Jeg syns dalmatiner pels er det mest forferdelige jeg noen gang har vært borti :) Tykke, tunge hår som legger seg OVERALT! Sambo fant et dalmatinerhår midt imellom fortenna når han satt og spiste frokost her en dag. Alt av gulvtepper er "hvitt" av dalmatinerhår, alt av klær er pyntet med X antall dalmatinerhår og jeg har alltid minst 60 dalmatinerhår sittende på meg selv.

Jeg tror jeg holder en knapp på langpelsa hunder, med underull. Da legger pelsen seg for det meste i sånne fine dotter i hjørner og under møbler, enkelt å støvsuge opp - man må ikke stå å gnu støvsugeren ned i gulvteppet uten at hårene så mye som rører på seg (-som ved dalmatinerpels.)

Emma har nokså lang pels, men hun har null underull. Det lille hun røyter legger seg langs listene i leiligheta og er enkle å se (mørk farge) og enkle å støvsuge opp.

Skrevet

Jeg er faktisk glad hundene mine har den lange pelstypen de har... De gangene jeg er hos bekjente med korthårede hunder (f eks labrador eller dalmis), blir jeg frustrert over de korte, stikkende hårene som er OVERALT. Her i huset ligger røytehår som fine små hybelkaniner, klare til å støvsuges opp. I tillegg er de mye lettere å plukke vekk fra klær, og å fjerne fra tepper.

Skrevet

Jeg har hatt dalmatiner og har pomeranian.

Dalmisen sine hår var et h*** uten like. Hvite,stive,spisse hårstrå som kiler seg fast i møbler,klær,bilen ja you name it.

Vi har enda hvite hår i bagasjerommet..... :)

Pommene røyter dotter og/eller lange hårstrå som legger seg fint i kroker og krinker, så de er lett å få tak i når man støvsuger. Eneste jeg liker bedre ed korthår er at jeg har mer lang pels i maten, enn det jeg hadde av kort pels ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...