Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å fravike sine prinsipper.


belle

Recommended Posts

Jepp, har erfart det selv med forrige hunden. Vi trente generelt på å gå pent i bånd, ikke mot utagering eller noe sånt (da). Og jeg fikk også tårer i øynene da jeg så hvor fint han kunne oppføre seg, hvor nydelig han gikk, og alt det der. Jeg fikk også tårer i øynene da jeg kom hjem og så sårene han hadde fått på halsen etter strupen. Og det er vel noe jeg sitter her og tenker på i stille stunder, når det ikke er fullt så greit å vite at han ikke er her mer, og at jeg faktisk lot han gjennomgå det, og aldri kan la det stå ugjort. Og det er heller ikke så greit å tenke på at hunden jeg har nå, holdt på å skade seg gjennom et rykk. Så jeg har absolutt all medfølelse med hunden din som må betale prisen for å ha en dårlig trener, til tross for at jeg skjønner at det er fint å ha en hund som oppfører seg slik samfunnet krever at den skal. Sorry at jeg er litt skarp nå, men dette er noe jeg føler ganske sterkt for, selv om jeg har opplevd samme lykkefølelse selv.

Hvis hunden har sår i nakken etter treningsøkten, så er strupen blitt brukt på helt gal måte. Så vidt jeg har fått med meg så var det i en helt annen setting enn korreksjon med strup, nåværende hunden din nesten ble skadet. Derfor mener jeg ikke det er sammenlignbart. Trener man riktig sitter man ikke igjen med en hund med sår, nakkeskader og frykt for føreren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode innlegg fra Akela, som vanlig. Har bare en liten kommentar til hvor man bor.

Jeg har levd med en hannhund som ikke stoler på andre hannhunder etter at han ble angrepet da han var 3,5 år og på schäfers vis forsøker han skremselspropaganda. Problemet var mindre da jeg bodd i Oslo sentrum og gikk mye tur i områder med høy hundetetthet. Da var det stort sett kun hunder som bodde innenfor en 2-3 kvartaler fra der vi bodde han reagerte på. Når vi var ute og gikk andre steder så ble det vel litt for mye hunder til at han orket å reagere noe særlig på de vi måtte passere, så sant vi ikke passerte noen av de som sto på 'hat-lista' hans. Var det eneste tispe tilstede så kunne jeg også slippe ham løs fordi han da 'tillot' seg å bruke energien på tispa og dermed ignorere hannhundene. Så flyttet jeg til et villområder hvor vi ikke traff på langt når så mange hunder og de vi traff var stort sett tisper. Da ble det voldsomme reakssjoner de få gangene vi måtte passere en hannhund på nært hold. Nå bor jeg et sted det er mange hunder og de fleste er av hannkjønn. Da har det igjen blitt mindre utagering. Hovedsakelig skyldes det nok at folk er flinke til å holde hundene sine i bånd her så det er en god stund siden han har hatt en yppete hannhund under snuta si, men det kan også skyldes at hunden (som jeg) forventer at det er hannhund vi passerer så det blir ikke ikke noe overraskelsesmoment over det hele.

Og problemet er i mye større grad mitt en hundens, akkurat som Akela er inne på. Jeg irriterer meg at hunden som ellers fungerer så fint kan være så utrolig dum i enkelte situasjoner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...