Om å fravike sine prinsipper.

[ingar]

Kan jeg ta med gitaren også?

Wow med fare for å bli usaklig..kan du synge annenstemme? Jeg varmer opp brettet så "jammer" vi i takt til "får man ta hunden med sig......."

[belle]

inn i hiiimlen

Joda, så lenge det er bare hundene som får høre på så.

[Emilie]

Jepp, har erfart det selv med forrige hunden. Vi trente generelt på å gå pent i bånd, ikke mot utagering eller noe sånt (da). Og jeg fikk også tårer i øynene da jeg så hvor fint han kunne oppføre seg, hvor nydelig han gikk, og alt det der. Jeg fikk også tårer i øynene da jeg kom hjem og så sårene han hadde fått på halsen etter strupen. Og det er vel noe jeg sitter her og tenker på i stille stunder, når det ikke er fullt så greit å vite at han ikke er her mer, og at jeg faktisk lot han gjennomgå det, og aldri kan la det stå ugjort. Og det er heller ikke så greit å tenke på at hunden jeg har nå, holdt på å skade seg gjennom et rykk. Så jeg har absolutt all medfølelse med hunden din som må betale prisen for å ha en dårlig trener, til tross for at jeg skjønner at det er fint å ha en hund som oppfører seg slik samfunnet krever at den skal. Sorry at jeg er litt skarp nå, men dette er noe jeg føler ganske sterkt for, selv om jeg har opplevd samme lykkefølelse selv.

Hvis hunden har sår i nakken etter treningsøkten, så er strupen blitt brukt på helt gal måte. Så vidt jeg har fått med meg så var det i en helt annen setting enn korreksjon med strup, nåværende hunden din nesten ble skadet. Derfor mener jeg ikke det er sammenlignbart. Trener man riktig sitter man ikke igjen med en hund med sår, nakkeskader og frykt for føreren.

[torunns]

Gode innlegg fra Akela, som vanlig. Har bare en liten kommentar til hvor man bor.

Jeg har levd med en hannhund som ikke stoler på andre hannhunder etter at han ble angrepet da han var 3,5 år og på schäfers vis forsøker han skremselspropaganda. Problemet var mindre da jeg bodd i Oslo sentrum og gikk mye tur i områder med høy hundetetthet. Da var det stort sett kun hunder som bodde innenfor en 2-3 kvartaler fra der vi bodde han reagerte på. Når vi var ute og gikk andre steder så ble det vel litt for mye hunder til at han orket å reagere noe særlig på de vi måtte passere, så sant vi ikke passerte noen av de som sto på 'hat-lista' hans. Var det eneste tispe tilstede så kunne jeg også slippe ham løs fordi han da 'tillot' seg å bruke energien på tispa og dermed ignorere hannhundene. Så flyttet jeg til et villområder hvor vi ikke traff på langt når så mange hunder og de vi traff var stort sett tisper. Da ble det voldsomme reakssjoner de få gangene vi måtte passere en hannhund på nært hold. Nå bor jeg et sted det er mange hunder og de fleste er av hannkjønn. Da har det igjen blitt mindre utagering. Hovedsakelig skyldes det nok at folk er flinke til å holde hundene sine i bånd her så det er en god stund siden han har hatt en yppete hannhund under snuta si, men det kan også skyldes at hunden (som jeg) forventer at det er hannhund vi passerer så det blir ikke ikke noe overraskelsesmoment over det hele.

Og problemet er i mye større grad mitt en hundens, akkurat som Akela er inne på. Jeg irriterer meg at hunden som ellers fungerer så fint kan være så utrolig dum i enkelte situasjoner!