Gå til innhold
Hundesonen.no

Naturlig hundehold...?


Shilamon

Recommended Posts

På min vandring gjennom skogen igår begynte jeg å tenke på dette med lederskap, dempende signaler, ulver og hunder.

Det har jo til tider vært ganske heftige diskusjoner rundt fôring, trening og ulver.

Alt dette fikk meg til å begynne å tenke på hva som egentlig er "naturlig" for hunden. Det er mye snakk om naturlig hestehold og natrual horsemanship. Men hvor har det blitt av naturlig hundehold og natural dogmanship?

Hva kan man kalle naturlig hundehold og natural dogmanship?

Selv har jeg fundert litt på dette, men er langt fra ferdigfundert (da hadde jeg sikkert ikke lagt inn noe her). Jeg tenker som så at dempende signaler og lederskap kommer inn under natural dogmanship. At man som en natural dogmanshiputøver bruker de dempende siganlene til å roe ned og kommunisere med hunden, knurring og tannvising for å markere nei. Samt, i siste tilfelle (og akkurat denne lille bibiten er jo ganske viktig. For en hund er angrep/ fysisk korreks absolutt siste utvei etter min tanke), fysisk korreks.

Når det kommer til naturlig hundehold tror jeg faktisk jegerne er et stykke framme på et punkt: de jakter, i flokk/ på lag med hundene sine. Akkurat som i en villhundflokk. Men betyr det at man ikke kan drive med naturlig hundehold med mindre man jakter? det kommer vel an på hvor streng man skal være.

Ellers bør vel hunden ha mye kjøtt og bein i kosten sin og få være mye ute sammen med andre hunder.

det var noen tanker om emnet fra meg, hva tenker dere? kan vi sammen skape "naturlig hundehold" og "natural dogmanship"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har Jan Fennells Amichien Bonding som er inspirert av natural horsemanship.

Kort om metoden: "Amichien Bonding baserer på hundens eget sprog og er derfor for ALLE hunde i alle aldre. Metoden får hunden til at arbejde for dig, fordi den vil og ikke fordi den bliver tvunget til det. Hunden vælger dig til leder af egen fri vilje og får herefter et lykkeligt og stressfrit liv.Amichien bonding bliver allerede brugt i andre lande af politi, dyrlæger & veterinær sygeplejersker, dyreværns foreninger, hundefrisører, hundetrænerer, hundepensioner samt til undervisning på universiteter og træning af førerhunde."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
det var noen tanker om emnet fra meg, hva tenker dere? kan vi sammen skape "naturlig hundehold" og "natural dogmanship"?

Nei takk, jeg er ikke interessert hvis dette er betingelsene for et naturlig hundehold..

Ikke råforer jeg, ikke jakter jeg, ikke får mine hunder være sammen med andre hunder. Jeg hverken knurrer eller biter. Funker dårlig for min del. Men av en eller annen pussig grunn tror jeg ikke at mine hunder lider noen nød..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei takk, jeg er ikke interessert hvis dette er betingelsene for et naturlig hundehold..

Ikke råforer jeg, ikke jakter jeg, ikke får mine hunder være sammen med andre hunder. Jeg hverken knurrer eller biter. Funker dårlig for min del. Men av en eller annen pussig grunn tror jeg ikke at mine hunder lider noen nød..

hva vil du legge i begrepene da? Hvilke betingelser vil du legge til grunn?

Var ute etter en debatt om emnet og delte noen tanker jeg hadde om emnet. Det betyr ikke at mine tanker er de rette. Men det kan jo tenkes, at i likhet med naturlig hestehold, at ikke alt egner seg for alle.

(bare for å oppklare (i tilfelle misforståelser): jeg biter ikke bikkja mi)

og til TORUNNS: har du noen linker til metoden du snakker om? aldri hørt om den før, men kunne jo høres ut til å passe inn under natural dogmanship

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må man akkurat jakte for at skape flokk/lag stemning/tilhørighet?

Uansett hva man gjør eller trener, om man gjør det på en sånn måte at man fordeler oppgaver, hunden får tenke og bruke seg selv og har konkrete oppgaver, vil vel skape den samme type flokk/lag greie som om man jakter? Hvis man går spor da for eksempel?

Når du snakker om Natural dogmanship, så tenker jeg kanskje at det viktige må være at hunden får brukt kroppen og sansene sine, og kanskje at folk er flinke til å lære seg litt "hundespråk" og bruke det, så det ikke BARE går en vei hvor kun hunden må lære seg menneskespråk.

Vet ikke jeg altså, kan ikke så mye om Natural horsemanship heller. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo ganske interessant at Monty Roberts, som er blant de fremste stjernen i Natural Horsemanship-tankegangen, egentlig ikke "bare" er snill og ettergivende... han bruker som kjent sitt "dually halter" som et ganske viktig virkemiddel under trening - i tillegg til alt han har lært seg om hestespråk.

"The principle of the Dually is similar to that of placing the chain end of a lead rope over the nose, except the Dually is more effective and far more humane. Why a dual strand of soft nylon cord is more humane is easy to understand - the effectiveness of the Dually results from the free-flowing movement of the cords. Unlike chains, the nylon cords don't "hang-up" or get caught on the halter rings. The horse is immediately rewarded by slackened pressure across the nose when it behaves in an appropriate manner."

Jeg har møtt ham, og det som mest av alt LYSER av hele fyren er omtenksomhet, fremsynthet, empati og en interesse i dyret selv, ikke bare for hva det skal "brukes" til. Men jeg la spesielt merke til at han var veldig "føre var" i andre "dyresituasjoner" - han så mulige ting som skulle skje før oss andre, og handlet ut fra det. Observant er det vel man kaller det, og det er jo en vesentlig del av all slags trening som ikke er basert på ensidig makt- og kraftbruk.

Da Monty Roberts begynte sitt virke, så var det i et miljø atskillig mer brutalt enn det meste - og kanskje også som en reaksjon på at hans egen far mishandlet ham også, ikke bare hestene...

Det har da vært sånne "gode, gammeldagse hundekarer" opp gjennom årene også, men de drukner kanskje litt blant alle guruene som er ute etter å gjøre gode penger?

I utlandet kaller jo gud og hvermann seg for "dog whisperer" og "dog listener" eller hva det måtte være. Det kan kanskje være verdt å merke seg at Roberts ikke liker å bli kalt "horse whisperer", han var ikke så begeistret for filmen/boken heller. Det er ikke snakk om "snakke med" dyrene - men å forstå dem, forstå deres måte å kommunisere på, og vise dem det. "Whisperer"-begrepet minner meg for mye om gærne dyretolker... ellers takk.

Denne Jan Fennell - som kaller seg for "dog listener" fremstiller vel sin metode som "unik" og "holistisk" og "revolusjonerende", og det er nok til at jeg får piggene ut - det blir dilldall igjen, det er nok av dem som har tatt for seg hundespråk for å jobbe med trening. Og dessuten så ER det tidvis relativt gammeldagse metoder som pakkes inn i nye gavepapir (same sh... new wrapping-prinsippet), eller settes sammen med NOK en ny måte... Hun har funnet en ny måte å selge inn gammel kunnskap på, og det er jo et fint forretningskonsept - omtrent som Turid Rugaas, som heller ikke har funnet opp noe NYTT, men bare funnet en måte å få folk flest til å høre litt mer etter, fordi det forenkles og settes inn i en ramme som appellerer, i tillegg til at de sikkert er flinke med hunder.

Og veldig mye av det som tas for seg, er forlengst "oppfunnet" - det handler igjen, som i ironitråden (var ikke det din, Gråtass?) om å oppfinne en ny treningsmetode. Det var jo en diskusjon om en som hadde "oppdaget" hvordan burtrening skulle løse alle problemer - det var liksom det siste nye... :rolleyes:

Hør bare om "dog whisperer"-boken her:

"Learn "dog speak" the body language and vocalizations needed to communicate with your dog (hvor lenge er det siden de første hundespråkbøkene ble utgitt her da? Hallgren hadde jo sin første for lenge siden. Siden kom jo Rugaas).

How to train your dog without jerking, hitting, kicking, shocking, or shaking (eh... velkommen etter, men nå er jo USA landet der elsjokk brukes i vanlig hundetrening).

How to turn affection, play, toys, praise, and social freedom into powerful rewards (belønning, javel... noe nytt i det).

Learn five ways to establish a leadership role so your dog will happily follow your lead (huhei, det var lederskap som manglet, javisst - men det er jo forlengst tilbakevist av våre skandinaviske venner, enten det er Hallgren eller Rugaas eller hvem det måtte være, som forøvrig er helter de også i USA).

Eliminate behavioral problems such as jumping, barking, and digging (eh... ja, det er vel det som "alle" driver med).

How easy and fun training can be when you use The Nine Ingredients of Reward-Based Dog Training. and turn affection, play, toys, praise, and social freedom into powerful rewards (jepp, belønningslære).

Her er forøvrig resten av omtalen av boken. Merk dere den om SPIRITUELL trening...

"The gentle, nonviolent training methods and mysteries of "horse whisperers" have recently enlightened the world's consciousness of nonviolent training methods. Now, in The Dog Whisperer, trainer Paul Owens offers a compassionate, nonviolent approach to dog training. His spiritual approach links sound training principles with intuitive and effective insights."

Men det er jo EGENTLIG veldig enkelt da :)

Jobber man vettugt med hunden, og skaper et godt tillitsforhold og flokkfølelse, og trener den på en human måte som fungerer, så ER man jo egentlig der. Jeg verken knurrer eller biter (bitingen var forresten noe man drev med i "gamle dager", da det "liksom" var så godt hundespråk å bite hunden i øret...), men hundene skjønner hva mine ekvivalenter er utmerket godt. Har man et godt forhold til hundene, og "forstår" dem - altså ikke er urettferdig men konsekvent og real, så blir det veldig lett en bra flokk ut av det - jeg tror ikke jakten har noe mer med det enn andre ting, mine er på lag med meg uansett hva byttet er... det handler om SAMSPILL.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bra innlegg om det noen allerede driver med Akela, MEN som en bønn til alle:

Dette ønsker jeg ikke at skal bli en debatt om hvorvidt det er bra eller dårlig treningsmetode, men om hva vi kan kalle naturlig hundehold. For meg var jakthund og eier et eksempel, men som Payamon skrev kan jo også spor være et eksempel.

Men hva blir det mest naturlige? det er jo ikke sikekrt det naturlige er det "rette" i forhold til ulike treningsmetoder. F.eks mener jeg at klikkertrening er et stykke unna naturlig hundeoppdragelse, men er en veldig bra metode å trene hund etter (selv om jeg selv ikke bruker denne metoden). Hva er naturlig sothold? Boforhold? oppdragelse osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Fibi og jeg er langt inni skogen og går i timesvis uten at jeg sier et ord, er jeg så nær det jeg vil kalle naturlig hundehold som jeg kommer. Vi kommuniserer hele tiden likevel med blikk, venting, etc. Nå aner jeg ikke hva som menes med naturlig hundehold, men hvis det er å kommunisere med hunden på hundens premisser, så er det vel noe sånt, kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bra innlegg om det noen allerede driver med Akela, MEN som en bønn til alle:

Dette ønsker jeg ikke at skal bli en debatt om hvorvidt det er bra eller dårlig treningsmetode, men om hva vi kan kalle naturlig hundehold. For meg var jakthund og eier et eksempel, men som Payamon skrev kan jo også spor være et eksempel.

Er jo interessant med sånne innlegg som Akela kommer med også da. Man risikerer bare å utvide horisonten litt :icon_fun:

Men, for å kommentere hva jeg oppfatter som naturlig hundehold: Kort og greit vil jeg si at "naturlig hundehold" dreier som et hundehold motsatt av det hundeholdet vi har i Norge idag :rolleyes:

Vi har jo blant annet denne strenge hundeloven våres som setter hel masse begrensinger for en hund. Vi bor og har en livsstil som inkluderer en hel masse unaturligheter som en hund må forholde seg til.

Hundene må bl.a daglig forholde seg til folk og fe utenfor flokken sin. Det er ikke naturlig. Hunden må gå i band. Det er ikke naturlig. Hunden må leve etter regler som vi mennesker setter for den. F.eks er det for mange hannhunder ikke lov å markere hvor den vil. Sånt er jo helt naturlig for en hund, men vi nekter den det. Det er naturlig for en hund å parre seg. Det er naturlig for en hund å knurre når den føler seg truet. Sånt får hunder ikke lov til. Hunder vil helst styre selv om de vil bli klådd på. Mange hunder blir tvangskoset fordi de er født til å være våre kjæledegger og må pent finne seg i sånt. Etc etc...

Kunne sikkert holdt på i det uendelige her :)

Men det store spørsmålet er hvor naturlig liv en hund kan få - på menneskenes premisser. Hva vi kontra hva kan/i] og vilvi fire på av diverse krav for at hundeholdet skal bli mest mulig etter hundens natur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her er jo egentlig litt vanskelig å svare på, siden vi har avlet frem hunden til en så "unaturlig" art, spesielt enkelte raser. Tenker du at hva som er "naurlig" hundehold kommer litt an på hvordan rasen er avlet frem? Eller mer hva som er naturlig i forhold til det som henger igjen fra da de var ulv? Eller hva som er naturlig for sånne type hunder som lever alene ute som i enkelte land?

Hvis man bare ser i forhold til det med boforhold for eksempel som du never, så vil jo sikkert det å bo ute med masse plass være veldig naturlig for enkelte raser, og naturlig i forhold til at de kommer fra ulven, men enkelte raser vil jo absolutt ikke trives med det, hvis du skjønner hva jeg mener. Hvordan avgjør man hva som er naturlig liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers bør vel hunden ... få være mye ute sammen med andre hunder.

Du referer en del til ulver som grunnlaget ditt, men ulver driver ikke og leker/jakter/... med hvilken som helst ulv de treffer på i sine vandringer. Ulveflokker er primært familieflokker, og andre ulver er konkurrenter om matfatet ikke lekekamerater.

Sikkert en koselig tanke å drive "natural dogmanship", men de fleste mennesker er jo litt amputert mhp å kommunisere med hunder, halebeinet vårt er en tanke kort til å logre med, og bortsett fra isolerte bygder hvor søster gifter seg med bror er menneskers ører ikke så fleksible at de egner seg til mye kommunikasjon. Men som du sier, vi kan flekke tenner. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du referer en del til ulver som grunnlaget ditt, men ulver driver ikke og leker/jakter/... med hvilken som helst ulv de treffer på i sine vandringer. Ulveflokker er primært familieflokker, og andre ulver er konkurrenter om matfatet ikke lekekamerater.

Sikkert en koselig tanke å drive "natural dogmanship", men de fleste mennesker er jo litt amputert mhp å kommunisere med hunder, halebeinet vårt er en tanke kort til å logre med, og bortsett fra isolerte bygder hvor søster gifter seg med bror er menneskers ører ikke så fleksible at de egner seg til mye kommunikasjon. Men som du sier, vi kan flekke tenner. :)

Du kan jo starte med å lese første innlegget mitt, jeg bruekr villhund og ikke ulv (selv om akkurat den detaljen kanskje ikke er så nøye). Jeg sier faktisk ikke et eneste sted at hunden skal leke (det er vel igrunn forbeholdt valper uansett), jeg snakker om jakt og jeger/hund...

Ulver jakter de, da samme gjør villhunder. De jakter med flokken sin, akkurat slik jeg sammenlignet jakthunden med eiern sin. Så nei, de jakter ike med tilfeldig ulv i "gata", men det har jeg vel heller aldri antydet eller ment? Jeg snakket om flokken jeg.

Men du har et godt poeng der: ulver/ villhunder har sin flokk, resten av verden er "inntrengere på territoriet". Kanskje er dette et viktig poeng om man skal snakke om naturlig hundehold? Nemlig det at hunden ikke på død og liv trenger å hilse på eller bli venner med alle 4beinte dyr i gata?

Når det kommer til kommunikasjon så mangler vi vel ærlig talt et sett ben, noen lengre ører, en annen øyeplassering og hale for å kommunisere med hester også. Men vet du hva? Natural horesmanship funker og blir stadig mer utbredt, og dette på tross av at vi med vårt utseende er mer en naturlig fiende enn venn for hestene...

Derfor ser jeg ingen grunn til at "natural dogmanship" ikke skulle fungert og det er jo nettopp derfor jeg dro opp denne diskusjonen.

Vi kan bruke kroppen vår, mimikk og stemme for å kommunisere med hundene. Jeg er lever på den tro at hunden faktisk er noe emr tilstedeværende og tenkende enn det mange tillegger dem. På lik linje med hester tror jeg hunder skjønner at vi ikke er av samme art som dem, alikevel kan de og vi lære å kommunisere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke skjønner jeg hva vi skal "oppfinne" nå, fordi jeg tror vi i grunnen er der allerede - det kommer an på innpakningen bare. De som har et godt forhold til hunden sin, som har hunder som følger dem gjerne og villig også uten bånd, og som er mer interessert i eier enn i enhver annen hund, de tror jeg "er der" forlengst.

Du skriver: "Vi kan bruke kroppen vår, mimikk og stemme for å kommunisere med hundene". Ja, det gjør vel de fleste av oss forlengst. Kanskje ikke like bevisst alltid, men HUNDENE har lært å lese oss - derfor vet de når de skal være med ut døren, og når eier bare skal avgårde alene.

Ellers kan jeg anbefale innledningen til Patricia McConnells bok "The Other End of the Leash", som også finnes på iallfall dansk. Der beskriver hun hvordan hun forhindret en hund i å bli påkjørt på motorveien ved hjelp av kroppsspråk, interessant lesning, fordi hun beskriver hvordan det går opp for henne hva hun faktisk gjør - og hvor mye hundene vektlegger det.

Det blir vel poengtert av en rekke gode hundetrenere at man bør bruke båndet minst mulig, og istedet bruke kropp og holdning og små bevegelser - det ble jo også poengtert i brukstrening, betydningen av hvor din egen kropp peker for hvor hunden vil komme til å gå, såvidt jeg husker.

Så kanskje det å SAMMENHOLDE alt dette og bli mer bevisst? For meg har det noe med eiers interesse og "blikk" - jo mer man lærer om hundespråk og flokkatferd, jo mer "ser" man. Så kanskje det har noe med kunnskap å gjøre? Det er kanskje DER jeg tror det skorter mest hos noen - der man får inn Disney-greia, med hunder som "burde skjønne at de har gjort noe galt", med hunder som ikke får være dyr etc. Men har ikke det med grunnkunnskap å gjøre - og ikke at det trengs noen "ny filosofi"?

Men jeg tror hundetrening var langt tidligere ute enn hestetrening, som har ligget et godt stykke etter - så derfor blir det for meg svært pussig å skulle "etterligne" det nå. Mye av natural horsemanshipgreiene kom som følge av altfor harde trenings- og håndteringsmetoder, men samtidig har det også ALLTID vært de myke, empatiske trenerne - noe også Monty Roberts er inne på. Det gjelder bare å få solgt det inn til "folket".

Og "folket" har jo plukket opp såkalt snille metoder noe ettertrykkelig når det gjelder hund? Det er flere år siden det ble skrevet i Hundesport, tror jeg, av Randi S.Tommelstad eller hva hun nå heter, at de kvinnelige jakthundtoppene muligens tilførte hunden det lille ekstra - litt mer kos kanskje, litt mer totalomsorg, og at det hjalp dem til å gjøre det så bra på prøver.

Når det gjelder "jakt", som du er så opptatt av... vel, jeg tror jakten i seg selv betyr fint lite - jeg tror det at man gjør noe SAMMEN med hunden, og at hunden oppfatter det som et fellesskap - og ikke bare bli slept avgårde i en line - gjør samme nytten. Skjønner hva du mener, tror jeg, men for mine hunder så har turer i skog og mark og andre spennende steder samme nytten: "Flokken er på vei et sted, til nye steder, hva skjer rundt neste hjørne, guuud så spennende" er holdningen til mine to - selv om byttet bare er deres andel av en muffins eller vaffel på sportshytta eller 7-11! Særlig når turen er litt "målrettet" - at det er litt marsj avgårde - så blir vi vårt eget lille "jaktlag" på vei til nye jaktmarker.

Så jeg tror da jeg har kommunisert med hundene mine de siste årtiene iallfall... uten at jeg har kalt det noe spesielt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til naturlig hundehold tror jeg faktisk jegerne er et stykke framme på et punkt: de jakter, i flokk/ på lag med hundene sine. Akkurat som i en villhundflokk. Men betyr det at man ikke kan drive med naturlig hundehold med mindre man jakter? det kommer vel an på hvor streng man skal være.

At jegerne er et stykke lengre fremme, tviler jeg på, ihvertfall må man skille på jakttype da tror jeg. De som driver med RIOS kan jo ikke sies å kjøre noe særlig "naturlig" hundehold - det må jo være noe av det mest unaturlige og naturstridige som finnes innenfor de ulike hundegrenene - å være jakthund, bli tatt med på jakt, søke opp byttet - og så IKKE få forfølge det - men tvertimot måtte sitte eller legge seg ned! Ikke rart at stående fuglehunder er noe av det mest dottete som finnes, det må de jo være for at man skulle få til noe sånt i det hele tatt .. Og så har vi feks dette med harejakt, sette seg ned og vente mens harehunden forfølger en hare i 6-8 timer mutters alene.. det er kanskje det som er det mest "naturlige samværet" mellom menneske og hund - at de er fra hverandre? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som driver med RIOS kan jo ikke sies å kjøre noe særlig "naturlig" hundehold - det må jo være noe av det mest unaturlige og naturstridige som finnes innenfor de ulike hundegrenene - å være jakthund, bli tatt med på jakt, søke opp byttet - og så IKKE få forfølge det - men tvertimot måtte sitte eller legge seg ned! Ikke rart at stående fuglehunder er noe av det mest dottete som finnes, det må de jo være for at man skulle få til noe sånt i det hele tatt ..

Så fordi hunden i ca. en promille av jakttiden må gjøre noe som er unaturlig for den, er hele jakten unaturlig? Interessant vinkling. At jakthundmiljøet ellers ikke nødvendigvis er preget av verdens mest naturlige hundehold i ett og alt er en annen ting, men selve jakten er da noe av det mest naturlige som finnes. For jakthunder vel og merke, og til tross for RIOS. Det trenger man bare se den dottete bretonen min i på jakt i skogen for å se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...