Gå til innhold
Hundesonen.no

Destruerende atferd


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

To hunder jeg kjenner har den siste tiden ødelagt veldig mye, spesiellt når de er sammen. De er av to forskjellige aktive raser og har ikke akkurat fått mengder med mosjon så vidt jeg vet (ta det med en klype salt). Den ene har innbilt svangerskap, kan det ha noe med saken å gjøre? Ingen av hundene er så destruerende til vanlig. Hva kan være årsaken til dette? Det er liksom ett eller annet som blir tygd i stykker hver dag..Nå har de satt hundene i bur for å stoppe ødeleggingen.

Ødelegger deres hunder mye? De gangene de gjør det, hvorfor?

Skrevet

Tulla ødelegger "aldri". De to gangene hun har gjort det, har det vært på armlenet på en stol. Begge gangene var det i forbindelse med at hun var hjemme alene. Den første gangen var hun ung, og kunne nok ikke å være alene så godt, stolen var ny og det klødde nok i tennene. Andre gangen prøvde jeg å jobbet dobbelt skift, dvs tidligvakt først, så hjem en liten time og lufte henne, for så å dra på jobb igjen. Det taklet hun ikke så godt, og jeg kommer aldri til å jobbe dobbelt igjen.

Skrevet

Buster ødela mye frem til han var en 15-20 mnd, og han var ikke understimulert, det kom vel mer av kjedsomhet tror jeg (kan jo ikke vite det for sikkert men understimulert var han ikke). Han har ikke ødelagt noe på noen år nå, så jeg tror han vokste det av seg.

Decoy ødelegger enda litt, men der er det mest når han leter etter mat :rolleyes: Han er ikke understimulert han heller, men tror han kjeder seg fort iløpet av de 7-8 timene de er alene. Men det er ikke snakk om store ødeleggelser, og det har som oftest skjedd når han har lett etter noe spiselig.

Skrevet

Hm, såvidt jeg vet har de ikke særlig med leker eller hjernetrim til hundene? Det kan rett og slett være av kjedsomhet - tror jeg, er nok derfor Tia ofte tar ting når jeg er borte. Men hun gjør det aldri når hun har noe å drive på med (f.eks bein, kong med godbiter i etc).

Men jeg ville ikke tatt hunden i bur av den grunn, da ville jeg heller ha gjemt bort tingene mine ekstra godt. Å putte den i bur gjør ikke at hunden kjeder seg mindre akkurat

Skrevet

Endel hunder går jo til åtak på ting som lukter av eieren, enten det er fjernkontroller eller puter eller hva det måtte være. Så lenge det ikke er valper, så er det vel et tegn på en viss usikkerhet - kanskje det innbilte svangerskapet har gjort et visst utslag, og at den andre hunden bare "blir med"?

Jean Donaldson skriver jo litt om det i "kulturkollisjonen", den utmerkede boken som nå er på norsk, om hvorfor hunder gjør dette - det er for å døyve litt savn og venting, og så reagerer eier negativt, og så blir det mer usikkerhet i hjemmealenesituasjonen for hunden, og så er sirkelen igang.

Kanskje det bare er forbigående, så det å hindre hundens tilgang til ting å ødelegge (jeg ville nå stengt av et rom, brukt valpegrind, og ikke bur) til en eller annen periode er over kan være nok.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg mener hunder i utgangspunktet tygger på og ødelegger ulike ting uansett om de er alene eller ikke. Noen mer eller mindre enn andre selvfølgelig. Hunder som vanligvis tygger på ting i en alene situasjon men som ikke gjør når de er sammen med andre mennesker eller eieren, har rett og slett lært å ikke gjøre det i den situasjonen. Blir de alene, så endres kriteriene og da er det fritt fram å tygge fordi den har aldri lært å la det være i den settingen. Jeg mener at det ikke har med usikkerhet og redsel for å være alene å gjøre..mer kjedsomhet og understimulanse.. Et daglidags senarie: Eieren kommer hjem og møter en glad og lykkelig hund innenfor døren. Så går de inn i stuen og eieren oppdager sofaputen i filler. Kjefter på hunden og blir irritert. Neste dag møter hunden igjen opp innenfor døren like glad og fornøyd, men nekter å bli med inn i stuen. Årsaken er klar. Å bli med i stuen er ikke ok for det ble effektivt straffet i går. Den ødelagte sofaputen var allerede historie dagen før når hunden hørte eieren komme. Eierens irritasjon og straff vil heller ikke ha noen negativ virkning på at hunden igjen blir alene neste dag. Bare å bli med inn i stuen. Det har med timing å gjøre

Skrevet

Selv er jeg ganske heldig med en hund som ligger rolig når den er hjemme alene og ikke ødelgger ting, men hvordan hadde det vært hvis det var to? Tror neppe min hund hadde ligget like rolig da og den ene hunden kan trekke den andre opp. Min hund er alltid på utkikk etter 'action' og lar seg ikke be to ganger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...