Gå til innhold
Hundesonen.no

Destruerende atferd


MarieR

Recommended Posts

To hunder jeg kjenner har den siste tiden ødelagt veldig mye, spesiellt når de er sammen. De er av to forskjellige aktive raser og har ikke akkurat fått mengder med mosjon så vidt jeg vet (ta det med en klype salt). Den ene har innbilt svangerskap, kan det ha noe med saken å gjøre? Ingen av hundene er så destruerende til vanlig. Hva kan være årsaken til dette? Det er liksom ett eller annet som blir tygd i stykker hver dag..Nå har de satt hundene i bur for å stoppe ødeleggingen.

Ødelegger deres hunder mye? De gangene de gjør det, hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla ødelegger "aldri". De to gangene hun har gjort det, har det vært på armlenet på en stol. Begge gangene var det i forbindelse med at hun var hjemme alene. Den første gangen var hun ung, og kunne nok ikke å være alene så godt, stolen var ny og det klødde nok i tennene. Andre gangen prøvde jeg å jobbet dobbelt skift, dvs tidligvakt først, så hjem en liten time og lufte henne, for så å dra på jobb igjen. Det taklet hun ikke så godt, og jeg kommer aldri til å jobbe dobbelt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster ødela mye frem til han var en 15-20 mnd, og han var ikke understimulert, det kom vel mer av kjedsomhet tror jeg (kan jo ikke vite det for sikkert men understimulert var han ikke). Han har ikke ødelagt noe på noen år nå, så jeg tror han vokste det av seg.

Decoy ødelegger enda litt, men der er det mest når han leter etter mat :rolleyes: Han er ikke understimulert han heller, men tror han kjeder seg fort iløpet av de 7-8 timene de er alene. Men det er ikke snakk om store ødeleggelser, og det har som oftest skjedd når han har lett etter noe spiselig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, såvidt jeg vet har de ikke særlig med leker eller hjernetrim til hundene? Det kan rett og slett være av kjedsomhet - tror jeg, er nok derfor Tia ofte tar ting når jeg er borte. Men hun gjør det aldri når hun har noe å drive på med (f.eks bein, kong med godbiter i etc).

Men jeg ville ikke tatt hunden i bur av den grunn, da ville jeg heller ha gjemt bort tingene mine ekstra godt. Å putte den i bur gjør ikke at hunden kjeder seg mindre akkurat

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endel hunder går jo til åtak på ting som lukter av eieren, enten det er fjernkontroller eller puter eller hva det måtte være. Så lenge det ikke er valper, så er det vel et tegn på en viss usikkerhet - kanskje det innbilte svangerskapet har gjort et visst utslag, og at den andre hunden bare "blir med"?

Jean Donaldson skriver jo litt om det i "kulturkollisjonen", den utmerkede boken som nå er på norsk, om hvorfor hunder gjør dette - det er for å døyve litt savn og venting, og så reagerer eier negativt, og så blir det mer usikkerhet i hjemmealenesituasjonen for hunden, og så er sirkelen igang.

Kanskje det bare er forbigående, så det å hindre hundens tilgang til ting å ødelegge (jeg ville nå stengt av et rom, brukt valpegrind, og ikke bur) til en eller annen periode er over kan være nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg mener hunder i utgangspunktet tygger på og ødelegger ulike ting uansett om de er alene eller ikke. Noen mer eller mindre enn andre selvfølgelig. Hunder som vanligvis tygger på ting i en alene situasjon men som ikke gjør når de er sammen med andre mennesker eller eieren, har rett og slett lært å ikke gjøre det i den situasjonen. Blir de alene, så endres kriteriene og da er det fritt fram å tygge fordi den har aldri lært å la det være i den settingen. Jeg mener at det ikke har med usikkerhet og redsel for å være alene å gjøre..mer kjedsomhet og understimulanse.. Et daglidags senarie: Eieren kommer hjem og møter en glad og lykkelig hund innenfor døren. Så går de inn i stuen og eieren oppdager sofaputen i filler. Kjefter på hunden og blir irritert. Neste dag møter hunden igjen opp innenfor døren like glad og fornøyd, men nekter å bli med inn i stuen. Årsaken er klar. Å bli med i stuen er ikke ok for det ble effektivt straffet i går. Den ødelagte sofaputen var allerede historie dagen før når hunden hørte eieren komme. Eierens irritasjon og straff vil heller ikke ha noen negativ virkning på at hunden igjen blir alene neste dag. Bare å bli med inn i stuen. Det har med timing å gjøre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv er jeg ganske heldig med en hund som ligger rolig når den er hjemme alene og ikke ødelgger ting, men hvordan hadde det vært hvis det var to? Tror neppe min hund hadde ligget like rolig da og den ene hunden kan trekke den andre opp. Min hund er alltid på utkikk etter 'action' og lar seg ikke be to ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...