Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston Terrier


Ninahz

Recommended Posts

Hei hei

Joa vår lille familie består av meg og samboer og hunden Theo 6mnd. Vi tenker litt frem i tid, altså på hund nr. 2

Theo skal såklart bli gamlere før det er en realitet, men planlegging kan vel aldri skade. Samboer skal nå få velge rase og han er veldig nysgjerrig på Boston Terrieren. Jeg må si jeg er kjempe happy. Noen her som har kjennskap eller info om rasen.

Fortell alt :icon_redface: Rett og slett på infojakt her:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Fikk min første Boston Terrier i 1989, Silja ble 15 år og var hunden som jeg vokste opp med fra å være 12 år til jeg ble 27 år og voksen.

Boston terrieren er usa`s nasjonalhund og de fleste vet hvem rase du prater om dersom du sier at det er hunden som er avbildet på skokremesken.

Av mentalitet er den modig, rask, lojal, hengiven, trofast, ikke gneldrete eller bjeffete, jeg pleier å si : en stor hund i lite format!

Lite pelsstell er også et stort pluss for denne rasen.

Opprinnelig en kamphund mot hunder og okser. Siden den gang har rasen blitt noe mindre, og gemyttet er tilpasset dagens samfunn hvor bostonterrierens hovedoppgave er å være selskapshund. Den formelig elsker mennesker, barn som voksne, og krever masse menneskelig nærhet. Dette er en meget sosial rase som ønsker å være sammen med eieren sin så mye som mulig. Du bør derfor ha tid til hunden din før du overveier å kjøpe bostonterrier.

Boston Terrieren minner meg veldig mye om Boxeren, og det er vel ikke for ingen ting at det er mange oppdrettere på Boston i Norge som også driver med Boxere. En av grunnene for at jeg valgte Boxer som neste hund etter Boston Terrieren var nettopp pga de rasene var mentalt så like, men at Boxeren var en mye større hund og det var det jeg ønsket meg.

En liten opplysning, denne lyden er noe av den kosligste lyden jeg vet om : Bostonterriere snorker... :icon_redface:

Jeg har laget en tråd ang Boston valper, jeg var så heldig å fikk være med på min storesøsters hundvalpekull fra parring til sluttproduktet ( 5 deilige valper )

Jeg tror det alltid vil være Boston Terrier i vår familie, har du først forelsket deg i den rasen så er det gjort :icon_redface:

Sjekk ut tråden min og se bildene av de vakre valpene :

http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=26700

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei tusen takk for svar. Jeg håper du ikke har noe imot at du akkurat ble min "the person to ask" når det gjelder denne rasen :icon_redface:

Å helledussen for en herlig tråd, så masse flotte bilder. Gjorde jo ikke ønsket om en boston terrier i hus mindre. Hehe tror nok jeg må være ute allerede nå dersom vi skal få valp om 1-2 år dersom valpelisten var på 20! Joda nå skal jeg virkelig søke og studere meg frem til masse om rasen, ser jo kjempe herlige ut. Etter beskrivelsen her høres det ut som en rase som passer til vår family:) Å snorking har jeg plenty av fra samboer så why not one more :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns bostonen er en utrolig herlig rase. Så våger meg til å slenge inn et spørsmål her jeg og, tror jeg har møtt tre eller fire bostons de siste åra, og ingen av dem har vært helt friske. Klart over at dette er en liten prosentandel av rasen, men likevel. Hvordan er helsa på bostonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns bostonen er en utrolig herlig rase. Så våger meg til å slenge inn et spørsmål her jeg og, tror jeg har møtt tre eller fire bostons de siste åra, og ingen av dem har vært helt friske. Klart over at dette er en liten prosentandel av rasen, men likevel. Hvordan er helsa på bostonen?

Jøss, det var utrolig syns jeg, hva feilte de dem ?

Det er bare registrert 250-300 Boston i NKK. Jeg har møtt en GOD DEL av de og har hatt kontakter i Boston-miljøet siden -89, men har aldri hørt om noen sykdommer eller at rasen skulle vært plaget av noe spesielt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle av de jeg har møtt sånn har hatt allergi/hudproblemer, en hadde også noe problemer med rygg/hofter uten at jeg vet eksakt hva han hadde som diagnose.

Snuste endel på rasen før jeg endte opp med knøttis, men syns det var vanskelig å få noen gode svar fra oppdrettere og sånt om allergi. De jeg snakka med svarte liksom så ullent på det. Nå er jo jeg over gjennomsnittet nøye med å ville vite sånt da, så kan likegjerne være jeg som legger for mye i det. Men hudproblemer/allergi, syns jeg er skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle av de jeg har møtt sånn har hatt allergi/hudproblemer, en hadde også noe problemer med rygg/hofter uten at jeg vet eksakt hva han hadde som diagnose.

Snuste endel på rasen før jeg endte opp med knøttis, men syns det var vanskelig å få noen gode svar fra oppdrettere og sånt om allergi. De jeg snakka med svarte liksom så ullent på det. Nå er jo jeg over gjennomsnittet nøye med å ville vite sånt da, så kan likegjerne være jeg som legger for mye i det. Men hudproblemer/allergi, syns jeg er skummelt.

Jøss, det har jeg aldri møtt på før.

Tror vel ikke det finnes en rase som ingen individer har hatt en sykdom av ett eller annet slag, og tror fremdeles at Boston i Norge er en utrolig frisk rase, men som sagt : alle kan bli syke, mitt inntrykk av rasen etter så mange år er ihvertfall at den er lite plaget med sykdom og fant heller ikke noe på nettet som sier noe annet.

Så til trådstarter : helt ærlig har jeg ikke vært borti Boston her til lands med sykdommer av noen slag, så jeg hadde ihvertfall ikke tvilt 2 ganger på å kjøpe en Boston.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...