Gå til innhold
Hundesonen.no

Karakterer :S


siljestokka

Recommended Posts

Skrevet
Når jeg sier "stort sett alle" så mener jeg ikke de med vansker. Og blir man overlatt til seg selv; vel da får man prøve å skaffe seg hjelp på egenhånd (nei, snakker fremdeles ikke om dem som har skrivevansker/konsentrasjonsvansker/muskelproblemer/ADHD/depresjoner og slikt).

Jeg hadde en mattelærer som dreit i om folk hang med, det eneste han skulle var å komme gjennom pensum. Og det medførte at mange i klassen min begynte å få strykkarakterer. Meg selv deriblant. Har alltid slitt med matte og det ble bare enda verre med en lærer som ikke gikk sakte frem eller hjalp til noe ekstra. Så da fikk jeg mye god hjelp av tanta mi, og jeg måtte pugge HARDT! Var helt kjørt i hodet og pendlet opp og ned til Hamar mange, mange helger for å i det hele tatt ha et håp om å klare å stå i matte. Resultatet? 5 på muntlig eksamen :P Mens to stk av dem som sleit på samme måte som meg og ikke hadde jobbet med det...strøyk igjen. Så det ER faktisk mulig, med mindre man har sånne sykdommer og erklæringer fra legen som Vipsen snakker om.

Jeg er enig med ida i det hun sier, det er veldig viktig. Jeg fikk kanskje ikke det beste snittet i verden jeg heller, men jeg hadde et mål og jobbet hardt mot det (og greide det).

Høres ut som vår mattelærer det der .... Gud, hvor jeg hater ham :) . ... Vi hadde en sånn knallgod på US og nå så må jeg komme med han der.. Føler at det kommer til å bli MANGE helger med pugging bare for å få en 4 viss jeg er heldig. Fikk 3 på sist prøve ;)

Guest Christine
Skrevet
Mamman og lærern i meg har så lyst til å si at det dere gjør nå er invisteringen i fremtiden deres! Det er så dumt hvis dere sløver bort mulighetene deres nå, for så å sitte i kassa på Rimi og angre resten av livet. Stå på, gjør deres beste. Gode lesevaner er viktigere enn gode karakterer. Når dere en gang skal studere er det ingen bønn. Da må dere jobbe hardt, ellers stryker dere.

Jeg har vært flink!

Nå har jeg fortalt lærerne om hvor mye jeg sliter fortiden, så nå får jeg sikkert en masse hjelp til å takle ting...

Skrevet
Føler at det kommer til å bli MANGE helger med pugging bare for å få en 4 viss jeg er heldig. Fikk 3 på sist prøve :)

Er det ikke verdt det, når du kanskje kan klare en sterk firer eller kanskje til og med femmer? 3 er jo et godt utgangspunkt, da må du jo ha klart å få med deg NOE :icon_fun: Kanskje du har en god venn som er flink og du kan alliere deg med, eller en tante/onkel som kan assistere et par timer i helgen? Matte er vanskelig på egenhånd dersom man ikke forstår alt selv..

Skrevet

Jeg er en av de som aldri har hatt noe problemer på skolen. Jeg har ligget med dårlige karakterer i matte og naturfag, fordi det er de to fagene som er vanskeligere for meg enn de andre- men hadde jeg jobbet hadde det ikke vært noe problem å iallefall gå opp to karakterer. Jeg "seilte gjennom" vgs uten noe særlig annen jobbing enn litt skippertakslesing før eksamen, uten å bry meg spesielt mye om karakterene. Gikk ut med et snitt på 4,1... Neste år må jeg gå på privatgymnas for å ta opp igjen vgs-fag og forbedre snittet, og jeg gremmes virkelig når jeg tenker på at dersom jeg bare hadde giddet å lese LITT, så kunne jeg fint hatt et mye høyere snitt. Jeg var lat, og betaler for det nå- både i tid og penger. Kjipt! Prøv å finn motivasjonen et eller annet sted til å virkelig gjøre deres beste på vgs, det er kjedelig å vite at man har kastet bort mulighetene sine sånn som jeg.

Skrevet

Går 1 året medier og kommunikasjon. Veldig slappe av år egentlig. Fått ganske gode karakterer, bortsett fra en 3 i engelsken. Men tar det ikke så tungt med tanke på at resten av klassen fikk det samme, eller dårligere :P Og at vi er klassen med høyest snitt på skolen. ( Laveste som kom inn hadde vel 4,7, resten 5 tror jeg)

I 10.klasse jobba jeg veldig bra for å få gode resultater, jeg satte meg mål for alle fag og skulle ha minst 5 i snitt. Jeg Fikk mindre enn jeg håpa på i noen fag med ente opp med 5 i snitt.

Så er enig i det Iw sier. Man må legge mye innsats i skolen for å få resultater, dete r kjiipt å ikke komme inn på den linja man ønsker :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...