Gå til innhold
Hundesonen.no

Karakterer :S


siljestokka

Recommended Posts

Skrevet
Når jeg sier "stort sett alle" så mener jeg ikke de med vansker. Og blir man overlatt til seg selv; vel da får man prøve å skaffe seg hjelp på egenhånd (nei, snakker fremdeles ikke om dem som har skrivevansker/konsentrasjonsvansker/muskelproblemer/ADHD/depresjoner og slikt).

Jeg hadde en mattelærer som dreit i om folk hang med, det eneste han skulle var å komme gjennom pensum. Og det medførte at mange i klassen min begynte å få strykkarakterer. Meg selv deriblant. Har alltid slitt med matte og det ble bare enda verre med en lærer som ikke gikk sakte frem eller hjalp til noe ekstra. Så da fikk jeg mye god hjelp av tanta mi, og jeg måtte pugge HARDT! Var helt kjørt i hodet og pendlet opp og ned til Hamar mange, mange helger for å i det hele tatt ha et håp om å klare å stå i matte. Resultatet? 5 på muntlig eksamen :P Mens to stk av dem som sleit på samme måte som meg og ikke hadde jobbet med det...strøyk igjen. Så det ER faktisk mulig, med mindre man har sånne sykdommer og erklæringer fra legen som Vipsen snakker om.

Jeg er enig med ida i det hun sier, det er veldig viktig. Jeg fikk kanskje ikke det beste snittet i verden jeg heller, men jeg hadde et mål og jobbet hardt mot det (og greide det).

Høres ut som vår mattelærer det der .... Gud, hvor jeg hater ham :) . ... Vi hadde en sånn knallgod på US og nå så må jeg komme med han der.. Føler at det kommer til å bli MANGE helger med pugging bare for å få en 4 viss jeg er heldig. Fikk 3 på sist prøve ;)

Guest Christine
Skrevet
Mamman og lærern i meg har så lyst til å si at det dere gjør nå er invisteringen i fremtiden deres! Det er så dumt hvis dere sløver bort mulighetene deres nå, for så å sitte i kassa på Rimi og angre resten av livet. Stå på, gjør deres beste. Gode lesevaner er viktigere enn gode karakterer. Når dere en gang skal studere er det ingen bønn. Da må dere jobbe hardt, ellers stryker dere.

Jeg har vært flink!

Nå har jeg fortalt lærerne om hvor mye jeg sliter fortiden, så nå får jeg sikkert en masse hjelp til å takle ting...

Skrevet
Føler at det kommer til å bli MANGE helger med pugging bare for å få en 4 viss jeg er heldig. Fikk 3 på sist prøve :)

Er det ikke verdt det, når du kanskje kan klare en sterk firer eller kanskje til og med femmer? 3 er jo et godt utgangspunkt, da må du jo ha klart å få med deg NOE :icon_fun: Kanskje du har en god venn som er flink og du kan alliere deg med, eller en tante/onkel som kan assistere et par timer i helgen? Matte er vanskelig på egenhånd dersom man ikke forstår alt selv..

Skrevet

Jeg er en av de som aldri har hatt noe problemer på skolen. Jeg har ligget med dårlige karakterer i matte og naturfag, fordi det er de to fagene som er vanskeligere for meg enn de andre- men hadde jeg jobbet hadde det ikke vært noe problem å iallefall gå opp to karakterer. Jeg "seilte gjennom" vgs uten noe særlig annen jobbing enn litt skippertakslesing før eksamen, uten å bry meg spesielt mye om karakterene. Gikk ut med et snitt på 4,1... Neste år må jeg gå på privatgymnas for å ta opp igjen vgs-fag og forbedre snittet, og jeg gremmes virkelig når jeg tenker på at dersom jeg bare hadde giddet å lese LITT, så kunne jeg fint hatt et mye høyere snitt. Jeg var lat, og betaler for det nå- både i tid og penger. Kjipt! Prøv å finn motivasjonen et eller annet sted til å virkelig gjøre deres beste på vgs, det er kjedelig å vite at man har kastet bort mulighetene sine sånn som jeg.

Skrevet

Går 1 året medier og kommunikasjon. Veldig slappe av år egentlig. Fått ganske gode karakterer, bortsett fra en 3 i engelsken. Men tar det ikke så tungt med tanke på at resten av klassen fikk det samme, eller dårligere :P Og at vi er klassen med høyest snitt på skolen. ( Laveste som kom inn hadde vel 4,7, resten 5 tror jeg)

I 10.klasse jobba jeg veldig bra for å få gode resultater, jeg satte meg mål for alle fag og skulle ha minst 5 i snitt. Jeg Fikk mindre enn jeg håpa på i noen fag med ente opp med 5 i snitt.

Så er enig i det Iw sier. Man må legge mye innsats i skolen for å få resultater, dete r kjiipt å ikke komme inn på den linja man ønsker :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...