Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkomst m/apportbukk


Ingvild

Recommended Posts

Tinka kan utgangsstilling, hun kan innkomst, hun kan å holde fast apporbukken, hun kan å hente apportbukk, hun kan galloppere med apportbukk i munnen, hun kan snurre rundt med apportbukk i munnen, hun kan sitte bamse med apportbukk i munnen, hun har fine opptak, hun kan å sitte med apportbukk i munnen, hun kan å sitte i utgangsstilling med apportbukk i munnen, og hun kan å sitte sånn mens jeg har hånda mi på apportbukken helt til jeg sier takk. MEN - hun nekter å komme inn på plass og sette seg med apportbukken. I beste fall holder hun den fast til hun skal til å snu rundt og sette seg (har innkomst rett inn), men som oftest slipper hun den rett før hun begynner å komme på plass - enten hun har hentet den på avstand eller har fått den rett foran meg.

Jeg har prøvd å trene med apportbukk av tre, apportbukk av plast (med masse gaffatape rundt), pinne og dummy, men hun slipper den uansett.

Jeg har også prøvd å legge gjenstanden bak meg slik at hun kan gå bare rett inn og sette seg, men også da slipper hun.

Jeg har prøvd å la henne holde gjenstanden mens hun står og be henne om å sitte, men også da slipper hun den. I dag fikk jeg fram tre repetisjoner hvor hun holdt gjenstanden til ca et halvt sekund etter at hun hadde satt seg... Men jeg veit ikke om jeg kan få shapet opp tida og deretter prøve å trene innkomst igjen, og i så fall om det er en fornuftig måte å trene inn innkomst med apportbukk.

Hvordan ville dere løst dette?

Og går det an - på apporten i bruks D-lydigheten - å ha avlevering slik at hunden først kommer og setter seg foran meg, avleverer og så kommer inn i utgangsstilling? Det blir i så fall kriseløsningen om jeg ikke får til ordentlig avlevering... Det er bare dette momentet vi sliter med, alt annet sitter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også prøvd å legge gjenstanden bak meg slik at hun kan gå bare rett inn og sette seg, men også da slipper hun.

Jeg har prøvd å la henne holde gjenstanden mens hun står og be henne om å sitte, men også da slipper hun den. I dag fikk jeg fram tre repetisjoner hvor hun holdt gjenstanden til ca et halvt sekund etter at hun hadde satt seg... Men jeg veit ikke om jeg kan få shapet opp tida og deretter prøve å trene innkomst igjen, og i så fall om det er en fornuftig måte å trene inn innkomst med apportbukk.

Det ser ut til at ditt problem knytter seg til å SETTE seg med apporten i munnen ? Jeg har hatt det problemet med tungapporten i bruksen - og hadde vel egentlig gitt opp å få Babs til å sette seg for avlevering. Hun kunne gå med den i munnen, hun plukket den opp, hun hentet den etc, men slapp den altså alltid før hun satte seg - det så ut som om hun syntes den var alt for tung å holde i sittende :). Nå ser dette ut til å ha løst seg ved litt intensiv trening. Jeg terpet og terpet på at når hun kom inn til meg, så kommanderte jeg "hold" og "sitt" hver gang - om hun slapp den, måtte hun ta den opp og forsøke igjen. Etter litt terpings - så greide hun det plutselig og det ble julaften :).

Og går det an - på apporten i bruks D-lydigheten - å ha avlevering slik at hunden først kommer og setter seg foran meg, avleverer og så kommer inn i utgangsstilling? Det blir i så fall kriseløsningen om jeg ikke får til ordentlig avlevering... Det er bare dette momentet vi sliter med, alt annet sitter.

Ja, det er helt i orden å ha innsitt foran for avlevering. Husk bare å si fra til dommeren om dette. Hunden skal da sitter i 3 sek etter avleveringen før den så kommanderes inn på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er helt i orden å ha innsitt foran for avlevering. Husk bare å si fra til dommeren om dette. Hunden skal da sitter i 3 sek etter avleveringen før den så kommanderes inn på plass.

Hvis du skal ha innsitt i front på apporteringen, må du også ha innsitt i front på de andre øvelsene, så kanskje like greit å få inn avleveringen i stedet for å forandre de andre øvelsene dine i tillegg?

Jeg tror jeg ville prøvd å generalisere "hold fast" bedre, ved å gi henne apporten mens hun sitter, stille deg ved siden av og belønne at hun blir sittende noen ganger (men ikke gi "slipp"-kommando). Så kan du prøve å gi henne den mens hun står, stille deg inntil og se om hun setter seg for så å belønne.

Problemet hennes er tydeligvis "hold fast", så vær nøye med å ikke si slipp før du belønner, da vil du belønne slippen. Apportbukken slipper hun selv når hun skal gripe ball/kong eller hva du bruker som belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å la henne gå fri ved fot med apporten i munnen? Ved å belønne en holdt med apporten der har du jo nesten momentet du vil ha?

Jeg prøvde litt på dette i dag, og jeg hadde virkelig ikke trodd at det skulle løsne så fort - vi har slitt med det en stund, liksom. Jeg var ikke så nøye på å få ordentlig fot, jeg bare ga henne apportbukken mens hun stod, gikk fra henne på en sånn måte at hun ble med hun også, og stoppet etter en liten stund, og da satte hun seg faktisk! Etter et par repetisjoner fikk hun apportbukken mens hun var bak meg og gikk og satte seg rett inn på plass.

I den andre økta fikk jeg faktisk fram innkomst med apportbukk fra ca to meters avstand. For all del, vi er ikke ferdige enda, og jeg skal passe på at det faktisk sitter før jeg øker avstand og dermed fart. Men det virker lovende! :icon_redface:

Hvis du skal ha innsitt i front på apporteringen, må du også ha innsitt i front på de andre øvelsene, så kanskje like greit å få inn avleveringen i stedet for å forandre de andre øvelsene dine i tillegg?

Jeg tror jeg ville prøvd å generalisere "hold fast" bedre, ved å gi henne apporten mens hun sitter, stille deg ved siden av og belønne at hun blir sittende noen ganger (men ikke gi "slipp"-kommando). Så kan du prøve å gi henne den mens hun står, stille deg inntil og se om hun setter seg for så å belønne.

Problemet hennes er tydeligvis "hold fast", så vær nøye med å ikke si slipp før du belønner, da vil du belønne slippen. Apportbukken slipper hun selv når hun skal gripe ball/kong eller hva du bruker som belønning.

Jeg har alltid vært veldig nøye på å ikke gi slipp-kommando når hun apporterer (enten det er i lydighet eller med dummies) - jeg avslutter med klikk og belønning etter at jeg har hatt hånda på apporten noen sekunder (så lærer hun seg at hun ikke skal slippe selv om hånda mi er i nærheten...). Ellers takk for råd, skal ha det i bakhodet om hun begynner å tulle.

Og innkomst foran i alle øvelser er nok ikke aktuelt, nei - jeg hadde blitt minst like forvirra som hunden. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Har du prøvd å la henne gå fri ved fot med apporten i munnen? Ved å belønne en holdt med apporten der har du jo nesten momentet du vil ha?

Agreed!

Men hvis hun er så flink til å holde fast apportbukken, kan du jo heller leke det inn i utgangsstilling? Ikke gjøre det hele så veldig seriøst, liksom? :blink: Er det forfra, så er det forfra, er utgangsstillingen skeiv, så er den skeiv. Sånne ting kan man alltid pirke på seinere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...