Gå til innhold
Hundesonen.no

Inseminering vs naturlig parring


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Er det noe forskjell på å inseminere en hund i forhold til å parre den? Bortsett fra den mest åpenbare at den ene måten foregår med hannhund, og den andre med menn i hvite frakker. Tenkte på gjennomsnittlig størrelse på kull, sjanse for at det blir keisersnitt, dødelighet på valper, kvalitet på valpene etc.

Bare lurte. :(

Skrevet

Det kommer litt an på om det er med frossen eller fersk sperm.

Blir tispa inseminert med fersk sperm skal drektighetsprosenten være tilnærmet lik.

Ved frossensperm er den noe lavere, og antall valper er også noen prosentdeler færre. Dette kommer også veldig an på nedfrysningsteknikk, kvalitet på spermen og dyktigheten til insamitør.

Det er ingen økning av komplikasjonesprosenten ved inseminering i forhold til normal befruktning, og kvaliteten på valpene er den samme :(

Men så kommer spørsmålet hvorfor en skal inseminere. Om man inseminerer fordi hundene ikke får det til selv bør en tenke seg om to ganger, da det ALLTID finnes en grunn til at de ikke gjør dette.

Det kan være at tispa ikke er klar, hannen eller tispen har manglende kjønnsdrift (som er arvelig) eller at de rett og slett ikke passer (liker) hverandre.

Derfor er det mange som ikke anbefaler inseminering for andre kombinasjoner enn der både tispe og hannhund har avkom etter seg tidligere, samt at den skal utføres pga geografiske avtander.

Skrevet

På NKK's forskningsforum hund 2007 ble det sagt at valpeprosenten var høyere ved insimininasjon med fersk sæd enn ved naturlig parring. Men det ble også sagt (så vidt jeg husker) at insiminering var vanligere på store til veldig store raser som også får større kull og det må derfor diskuteres om forskjellen i valper kunne være en effekt av dette.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...