Gå til innhold
Hundesonen.no

Inseminering vs naturlig parring


Nirm

Recommended Posts

Er det noe forskjell på å inseminere en hund i forhold til å parre den? Bortsett fra den mest åpenbare at den ene måten foregår med hannhund, og den andre med menn i hvite frakker. Tenkte på gjennomsnittlig størrelse på kull, sjanse for at det blir keisersnitt, dødelighet på valper, kvalitet på valpene etc.

Bare lurte. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på om det er med frossen eller fersk sperm.

Blir tispa inseminert med fersk sperm skal drektighetsprosenten være tilnærmet lik.

Ved frossensperm er den noe lavere, og antall valper er også noen prosentdeler færre. Dette kommer også veldig an på nedfrysningsteknikk, kvalitet på spermen og dyktigheten til insamitør.

Det er ingen økning av komplikasjonesprosenten ved inseminering i forhold til normal befruktning, og kvaliteten på valpene er den samme :(

Men så kommer spørsmålet hvorfor en skal inseminere. Om man inseminerer fordi hundene ikke får det til selv bør en tenke seg om to ganger, da det ALLTID finnes en grunn til at de ikke gjør dette.

Det kan være at tispa ikke er klar, hannen eller tispen har manglende kjønnsdrift (som er arvelig) eller at de rett og slett ikke passer (liker) hverandre.

Derfor er det mange som ikke anbefaler inseminering for andre kombinasjoner enn der både tispe og hannhund har avkom etter seg tidligere, samt at den skal utføres pga geografiske avtander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På NKK's forskningsforum hund 2007 ble det sagt at valpeprosenten var høyere ved insimininasjon med fersk sæd enn ved naturlig parring. Men det ble også sagt (så vidt jeg husker) at insiminering var vanligere på store til veldig store raser som også får større kull og det må derfor diskuteres om forskjellen i valper kunne være en effekt av dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...