Gå til innhold
Hundesonen.no

Forb****e læringsprinsipper...


Shilamon

Recommended Posts

Jeg er så lei, så lei og er petn nødt til å få ut litt steam og legger det i deabbtkjellern så de som blir provosert kan svare med nebb og klør.

Jeg er så lei, så dritt lei av at (nesten) alle diskusjoner om metode (selv de som er lekende lette på et nivå alle henger med på) ender opp i de f*** læringsprisnippene.

JA, læringsprisnippene forteller oss noe om hvorfor/ hvordan et individ lærer og kan dermed si noe om hvorfor/ hvordan en metode (uansett hvilken) fungerer. Men er man så pinanødt til holde krampetak i læringsprinsippene slik at man ikke kan føre en diskusjon om metode uten å klistre seg fast i panikk over at noen beveger seg vekk fra dem?

Jeg har aldri studert læringsprinsippene, men har flere lederkurs og litt sosiologi i bakhhånd og kjenner derfor igjen en del av det som kommer frem i ulike debatter her. Det betyr ikke igjen at jeg konstant må henge meg opp i innlært teori,bruke prinsipper og kronglete begreper i alle mine diskusjoner.

Vi sitter alle på ulik kunnskap som kan gjør det lett og vanskelig for andre å henge med i diskusjonen. Løringsprisnippene trenger faktisk ikke å komme frem i alle diskusjoner om metode og dressur. De sier nemlig ikke så my eom metoden, men helelr om hvordan den virker.

Trenger vi å være så "trangsynte" og teoriavhengige at vi ikke kan ha en diskusjon på et lavere nivå der teori, prinsipper, vanskelige begreper og ord blir lagt til side? Trenger virkelig læringsprinsippene komme frem i en hver diskusjon? Må man virkelig tenke over de for at man skal kunne trene hund (hest, unge, aper.. what ever)? Går det ikke ann å bruke en metode uten dem?

Jeg tror det grå helt fint jeg, man trenger ikke å dra dem frem hele tiden og vet dere hva? Jeg har fått veldresserte og samarbeidsvillige både hester og hunder uten å tenke over dem. Kjenner mange jeg med funksjonelle, ldyige, snille og brukervennlige hunder som sikkert aldri har hørt om ordet "læringsprinsipp". Vi bruker dem alle i praksis fra tid til annen, men det betyr da for pokker ikke at de må med i enhver diskusjon her inne på forumet?

Jeg er lei, men litt mindre irritert når steamen er sluppet. Hallshugg meg de som vil, men bare husk å bruke de teoretisk "riktige" læringsprinsippene deres når dere gjør det. Ellers er dere dårlige halshuggere som ikke har skjønt noken ting.

*arg*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å starte noen tråder om praktisk trening da, i stedet for å lese alle dem som ender i læringsteori?

Antakelig vil du kunne få noen svar (også fra teoretikerne) om trening i praksis hvis du ber om det, så ikke irritér deg så fælt over diskusjonene du misliker. Start heller noen selv som du finner interessante.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en uggen mistanke om at selv de kan ende i læringsprinsipper... Og greia er vel det at det allerede noen finnes mange interresante diskusjoner om hund, men de bare renner ut i læringsprinsippene.

Det er liksom ikke vits med 5 diskusjoner om samme emnet som alle tråles inn på læringsprinsippene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Et lite tips kanskje: Etter min mening er "lurking" på noen av de herværende og andres blogger vel så inspirerende m h t diskusjoner rundt praktisk trening enn hva du får her. Dessuten finner du masse godt billedstoff :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he

I praksis så er det vel bare én person her inne som til stadighet klarer å dreie enhver diskusjon inn på læringsprinsippene;Ingar! Vi andre forsøker å dreie det mot et mer "folkelig" språk, og overbevise ham om at det faktisk er mulig å ha en fruktbar og lærerik meningsutveksling uten hele tiden å konkludere med "let i læringsprinsippene, så får du svar". Minner forøvrig litt om det religiøse sier om sine hellige tekster. Hundetrening er praktisk, så jeg er helt enig i at å ha en praktisk tilnærming til problemene ofte er beste løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
For å være helt ærlig, så skjønner jeg ikke en døyt av hva dere snakker om :P . Snakk norsk :P . Hva er foreksempel læringsprinnsippene??

Godt spørsmål :lol:

Læringsprinsippene er noen regler som beskriver hvordan man får det beste ut av hunden sin. Det som ligger i bunn hos meg har jeg hentet fra ei framifrå dame som heter Margrete Munthe. De lyder slik: "Jeg aldri mer vil hunden slå men vennlig klappe den. Dens hale til å logre få så vil den bli min venn". Og så kommer noe annet smårusk i tillegg.

Edit: Første delen av første linja har nå aldri vært aktuell men jeg måtte ta det med for rimets skyld :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt spørsmål :lol:

Læringsprinsippene er noen regler som beskriver hvordan man får det beste ut av hunden sin. Det som ligger i bunn hos meg har jeg hentet fra ei framifrå dame som heter Margrete Munthe. De lyder slik: "Jeg aldri mer vil hunden slå men vennlig klappe den. Dens hale til å logre få så vil den bli min venn". Og så kommer noe annet smårusk i tillegg.

Det var dagens Per Olav! :D

*klappe på Per Olav*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så kan vi jo fortsette med Munthes læringsprinsipper for tradisser:

Nei,nei gutt dette må bli slutt!

Ikke storme inn i stua før du har tatt av deg lua.

Tørk av foten din, og gå stille inn.

Den tenker jeg satt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt spørsmål :lol:

Læringsprinsippene er noen regler som beskriver hvordan man får det beste ut av hunden sin. Det som ligger i bunn hos meg har jeg hentet fra ei framifrå dame som heter Margrete Munthe. De lyder slik: "Jeg aldri mer vil hunden slå men vennlig klappe den. Dens hale til å logre få så vil den bli min venn". Og så kommer noe annet smårusk i tillegg.

Edit: Første delen av første linja har nå aldri vært aktuell men jeg måtte ta det med for rimets skyld :P

:P:P:D

Fram for å tabloidisere trening av hund. Da tror jeg vi hadde truffet langt flere med lærdommen :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Fram for å tabloidisere trening av hund. Da tror jeg vi hadde truffet langt flere med lærdommen :lol:.

Mmm ja :D Hvorfor gjøre alltingen så innmari vanskelig? Etter min mening er Hunden Blå noe av det viktigste som har skjedd m h t opplæring i f t hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig, så skjønner jeg ikke en døyt av hva dere snakker om :) . Snakk norsk :) . Hva er foreksempel læringsprinnsippene??

Læringsprinsippene (lovene) forteller hvorfor hunden for eksempel setter seg når du sier sitt...eller hvorfor den ikke gjør det. For noen er det kjekt å vite slikt. :) Og de griper inn i all viljestyrt atferd. Når du f. eks. gir hunden godbit fordi den setter seg, fører det til at den lærer å sette seg. Da snakker vi om læringsprinsippene og de er alltid i bruk i praksis så det er lite teoretisk over dem egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he

I praksis så er det vel bare én person her inne som til stadighet klarer å dreie enhver diskusjon inn på læringsprinsippene;X Vi andre forsøker å dreie det mot et mer "folkelig" språk, og overbevise ham om at det faktisk er mulig å ha en fruktbar og lærerik meningsutveksling uten hele tiden å konkludere med "let i læringsprinsippene, så får du svar". Minner forøvrig litt om det religiøse sier om sine hellige tekster. Hundetrening er praktisk, så jeg er helt enig i at å ha en praktisk tilnærming til problemene ofte er beste løsning.

(Teddy, jeg fjernet navnet fra quoten din, da det egentlig er uvesentlig i mitt svar.)

Her er du så absolutt inne på noe Teddy.. Hvis man går ut fra at diskusjoner om diverse treningsmetoder har til hensikt å lære leserne noe, så er det en fordel å bruke utrykk som de aller fleste forstår. Selv om vi er en hel del som skjønner "gresk", så ønsker man vel å nå ut til flest mulig med sin kunnskap og/eller overbevisning? Det nytter ikke om man er aldri så lærd/kunnskapsrik, hvis man ikke evner å formidle kunnskapen til " elevene", på en forståelig måte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Teddy, jeg fjernet navnet fra quoten din, da det egentlig er uvesentlig i mitt svar.)

Hvis man går ut fra at diskusjoner om diverse treningsmetoder har til hensikt å lære leserne noe, så er det en fordel å bruke utrykk som de aller fleste forstår.

Hva er egentlig poenget ditt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det framgår forhåpentligvis av innlegget?

Nei det er diffust fordi du tok utgangspunkt i, sitat; ""Hvis man går ut fra at diskusjoner om diverse treningsmetoder har til hensikt å lære leserne noe""

Og det er da ingen som har til hensikt å lære leserne her på sonen noe om de ikke ber om hjelp. Selv har jeg i alle fall ikke den hensikten og stiller på linje med alle andre som skriver etter hva jeg føler, mener og tror. Skal jeg lære bort noe så er det altså til de som spør om hjelp og det er en helt annen sak.

Så hva er poenget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...