Gå til innhold
Hundesonen.no

Fenris, Frost og Spot


Angilja

Recommended Posts

Fenris er en 2 år gammel hovawart-gutt. Han er en livsglad, sosial og energisk, rett og slett en herlig type! Fenris kom til oss når han var 9 uker, fra kennel Dratini. Han var 3-4 uker første gangen vi besøkte ham. Jeg satt på gulvet og Fenris kravla opp i fanget mitt. Det var høyt opp, men Fenris ga seg ikke; han skulle opp, og opp kom han til slutt. Fenris hadde valgt hvem han skulle bo hos, og jeg har ikke tvilt et sekund på at jeg har fått riktig hund... Fenris har utvikla seg til å bli en kjempegod hund. Sevfølgelig har han sine uvaner og rariteter, men han er stort sett helt super. Vi har gått valpekurs, grunnferdighetskurs og lydighetskurs, og har lært kjempemye sammen. Fenris er en hoffe med masse motor og arbeidslyst, akkurat som jeg var ute etter. Sammen med motor og arbeidslyst har han en super av/på knapp.

I høst var vi på MH, og den ble godkjent (sett i forhold til norsk hovawart-klubbs avls-regler) . Han er også nettopp HD/AA røntget, og har A på både hofter og albuer. Vi har vært på 3 utstillinger og fått et cert.

Vi trener litt agility for morroskyld, og har vært med på et par stevner. Har planer om å stille lydighet også etter hvert. Vi trives best med å gå lange turer i skog og fjell, og velger ofte det fremfor organisert hundetrening.

Fenris er klikkertrent etter beste evne, og her en herlig hund å jobbe med!

Planene fremmover er utstillingskurs som begynner neste uke, utstilling i Orklahallen i november samt NKK på Hamar.

Her er noen bilder av god-gutten:

u5nr2-full.jpg

galfenris-full.jpg

fenrisgutten-full.jpg

Spot:

Spot kom til oss høsten 2006, nesten 3 år gammel . Spot var blitt brukt litt som gjeterhund, men var litt for svak på sau.

Hos oss lever Spot det gode liv, med masse kos og lite sau. Vi bruker ham på sau noen ganger om sommeren, men passer på at det ikke blir for mye for ham. Spot er en herlig border collie, han finnes ikke stressa til daglig, og det skal MYE til for å få ham stressa. Han er rolig og uredd i de fleste miljø, han elsker mennesker til tross for at han er overdrevent underdanig. Spot elsker å få være med til byen, der er det masse mennesker han gjerne skulle ha snakka med, og med Spot sitt utseende er det mye oppmerksomhet å få også.

Spot er en matglad hund. Så lenge det er folk i huset er han en engel. Men er vi borte nøler han ikke med å hoppe opp på kjøkkenbordet og sluke det som er. En gang slukte han en tube med smøreost. Den kom ut igjen uten komplikasjoner.

Spot trener litt agility, og stort sett synes han det er morsomt. Han har vært med på noen stevner med resultater som forventet.

Frost:

15.08.08 kjørte vi den lange veien til Linköping i Sverige for å hente hjem lille Frost. Frost er en samojed-gutt på nå 9 uker. Han var rolig og grei hele den lange veien hjem til Norge. Frost ble født som nr 7 i en søskenflokk på 9, hvorav 4 hanner og 5 tisper.

Frost er et lite matvrak, og glad i lek så denne gutten blir nok grei å trene med. Planen foreløpig er at han skal være tur og trekk hund, i det ligger vel at det kommer flere samojeds i hus med tiden.

Mer info kommer når vi blir bedre kjent med ham.

frost.jpg

15087.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Vakker var han :blink: finnes hoffer i flere farger? :blink:

Hoffen finnes i sort, blond og sort med tegninger (som Fenris). Jeg hadde ei tispe som var vilt-farga for noen år siden, men den fargen er ikke godkjennt. Bilder av henne på hjemmesiden min under "til minne" og i "galleriet" (Chaisy). har også bilder av en sort hanne jeg hadde hunder "til minne" og i "galleriet" (Buck).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig! Jeg tror hoffen ofte er en rase som blir "glemt", men som fortjener mer populæritet enn de har. Veldig OK hunder, er det ikke? Lyst til å fortelle litt om temperament, bruksområder og sånt? Det er vel en gruppe 1 hund? Hm, nå kjente jeg at jeg visste lite. Men de er lekre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig! Jeg tror hoffen ofte er en rase som blir "glemt", men som fortjener mer populæritet enn de har. Veldig OK hunder, er det ikke? Lyst til å fortelle litt om temperament, bruksområder og sånt? Det er vel en gruppe 1 hund? Hm, nå kjente jeg at jeg visste lite. Men de er lekre!

Jeg kan godt skrive litt mer om rasen i "raseleksikonet" her på sonen en dag. Det er forresten en gruppe 2 hund :rolleyes:

Litt kort om mitt inntrykk av rasen (etter 10 år med hoffe):

Elsker å jobbe, jo dårligere vær jo bedre...

Kreative på godt og vondt ( kan være "interessant" å komme hjem fra arbeid når en litt understimulert hoffe har vært alene hjemme hele dagen...)

Elsker å bære ting (supert å få bære en pinne/sokk/sko/avis i munnen på tur og når det kommer besøk hjemme)

Matvrak

Noen har mye vokt i seg.

Alltid klar for action, men rolig og avslappa inne.

Umulige å slite ut fysisk, jeg har ikke klart det enda iallfall.

Allsidige bruksområder (familie _og_ brukshund, spor, lydighet, redning, agility, vakt, kløv++ )

Mye hund, både i størrelse og hva de "krever" av eier. Det er ikke en stor golden :(

De kan være krevende i perioder, spesielt som unghunder.

Ang. temperament er det krav om gjennomført mentaltest for avl gjennom klubben. Mitt inntrykk er at temperamentet stort sett er veldig bra (sosiale, omgjengelige hunder), men man finner også her individer som ikke har ønskelig temperament.

Personlig er jeg forsiktig med å si for mye positivt om rasen, rett og slett fordi man må være klar over at det (oftest) er en rase som krever mer en å leve som familiehund med turer som bare består av å traske gatelangs en time om dagen. I de rette hendene er de flotte og godmodige koseklumper:)

Skriver mer i raseleksikonet siden:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 4 months later...

I helga var Fenris på utstilling, fikk 1/1 HP .

Kritikken hans: "Stor kraftig, meget god type , men må ikke bli tykkere. Utmerket beinstamme, godt hode, men ørestillingen kunne vært bedre. meget gode proporsjoner, kropp. vel vinklet fram og bak. Rygg må bli strammere. Utmerket pels og farge. "

fenris2804.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fenris er så PEN !

Synes ikke han ser noe for stor ut jeg, men det er kanskje fordi vår hoffefrøken er litt brei over baken. :ahappy:

Hvor mye veier han?

Må bare si det at han er slett ikke tjukk! Han har mye muskler siden han trekker så mye og får så mye mosjon, men FEIT, DET er han i alle fall IKKE! Jeg skjønner ikke hvordan dommeren klarte å misforstå muskler for fett, jeg.. :ahappy: Man kan jo kjenne ribbeina på han godt, det eneste er vel at han har litt mye "løshud", men det er jo ikke akkurat fett det heller, og det er rimelig vanskelig å slanke bort.. :rolleyes:

Tror han veier noen og førti kg? Eller husket jeg helt feil nå? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fenris er så PEN !

Synes ikke han ser noe for stor ut jeg, men det er kanskje fordi vår hoffefrøken er litt brei over baken. :ahappy:

Hvor mye veier han?

Han er 38,6 kg og 67 høy... Den dommeren synes han var tjukk og da er det ikke annet å gjøre en å respektere det synet, selv om min oppfattning av ham ikke er den samme... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...