Gå til innhold
Hundesonen.no

"Sterk personlighet"


Lotta

Recommended Posts

Nei si det.. Umiddelbart vil jeg tenke på en som skiller seg ut, som gjerne har egne meninger og ikke er redd for å flagge de, som har mye og litt av hvert å si, og som gjerne etterlater et sterkt inntrykk på mennesker de møter. Men sånn egentlig er jo alle personligheter nokså unike, og derfor blir sterk personlighet en teit måte å beskrive noen på. Intetsigende, på det beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei si det.. Umiddelbart vil jeg tenke på en som skiller seg ut, som gjerne har egne meninger og ikke er redd for å flagge de, som har mye og litt av hvert å si, og som gjerne etterlater et sterkt inntrykk på mennesker de møter. Men sånn egentlig er jo alle personligheter nokså unike, og derfor blir sterk personlighet en teit måte å beskrive noen på. Intetsigende, på det beste.

Enig i at alle er unike - men har alle "sterke personligheter"?

Jeg forbinder begrepet med mennesker som gjør seg sett og hørt. Men det er ikke bare det alene - iblandet karisma kanskje?

Ja, noe sånt tenker jeg også - men da blir jo neste spørsmål naturlig nok - hva er "karisma", egentlig?

Tja, som alle personkarakteristikker, vil det vel alltid være omtrentlig og subjektivt , dog tror jeg "sterk personlighet" i tillegg kan være en eufemisme for "ufordragelig og bedrevitende" :P

Ja, hva vet jeg - selv har jeg aldri opplevd karakteristikken brukt på den måten, tror jeg - men så er jo ikke jeg noen kløpper i ironi, eller dulgte hentydninger, heller da ... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I blant hører man at folk blir beskrevet å ha en "sterk personlighet" - et begrep jeg ikke helt klarer å få taket på, så da spør jeg dere oppegående Sonister - hva er en sterk personlighet, egentlig?

Godt spørsmål..Svaret blir selvsagt subjektivt men min oppfatning av "sterk personlighet" inneholder bl.a. følgende; En person som man legger merke til, uavhengig av yttre staffasje, i stand til å ta vare på seg selv, har ingen problemer med å svare for seg, en "ledertype"( i begrepet ledertype, så er det viktig, at personen oppfattes av andre, som en naturlig leder) og er psykisk sterk. Dette var noen trekk, som jeg kommer på i farten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid fått høre at jeg har en sterk personlighet, og har som regel tolket dette positivt. At jeg tørr å stå for egne meninger, tørr å snakke ut der andre kanskje ikke hadde turd. At jeg absolutt blir lagt merke til.

Noen legger nok og i det at jeg tar litt mye plass, kan være sta og kanskje ikke har verdens beste selvbeherskelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid fått høre at jeg har en sterk personlighet, og har som regel tolket dette positivt. At jeg tørr å stå for egne meninger, tørr å snakke ut der andre kanskje ikke hadde turd. At jeg absolutt blir lagt merke til.

Noen legger nok og i det at jeg tar litt mye plass, kan være sta og kanskje ikke har verdens beste selvbeherskelse.

Knis. Sorry OT.

Nei, jeg er enig med deg der Lotta, ikke alle personligheter er en sterk personlighet. Jeg tror nok det er noe av det som Silje sier, det går på utstråling, meninger, at en person "synes" og snakker ut, sjarm og omgjengelighet? Men jeg er og enig med Bardman i at det brukes til å "forklare" mennesker som tar stor plass på en ikke så positiv måte, som er vanskelig å komme overens med kanskje. Personer som utmerker seg i en retning har jo og ofte "sterk personlighet", f.eks blir jo mange litt sære og spesielle forfattere beskrevet som mennesker med sterk personlighet.

Karisma i ordbøkene:

karis'|ma -en (fra gr)

1 rel: nådegave

2 lederegenskaper, personlig tiltrekningskraft, utstråling en politiker med k-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var litt merkelig igrunnen. Jeg har alltid tolket sterk personlighet som noe negativt... Altså, kanskje i forbindelse med sterke meninger - en som man ikke kan overse. Og dermed at begrepet mest blir brukt med dette for øye, altså å "trekke" ned folk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...