Gå til innhold
Hundesonen.no

"Sterk personlighet"


Lotta

Recommended Posts

Skrevet

I blant hører man at folk blir beskrevet å ha en "sterk personlighet" - et begrep jeg ikke helt klarer å få taket på, så da spør jeg dere oppegående Sonister - hva er en sterk personlighet, egentlig?

Skrevet

Nei si det.. Umiddelbart vil jeg tenke på en som skiller seg ut, som gjerne har egne meninger og ikke er redd for å flagge de, som har mye og litt av hvert å si, og som gjerne etterlater et sterkt inntrykk på mennesker de møter. Men sånn egentlig er jo alle personligheter nokså unike, og derfor blir sterk personlighet en teit måte å beskrive noen på. Intetsigende, på det beste.

Skrevet

Tja, som alle personkarakteristikker, vil det vel alltid være omtrentlig og subjektivt , dog tror jeg "sterk personlighet" i tillegg kan være en eufemisme for "ufordragelig og bedrevitende" :P

Skrevet
Nei si det.. Umiddelbart vil jeg tenke på en som skiller seg ut, som gjerne har egne meninger og ikke er redd for å flagge de, som har mye og litt av hvert å si, og som gjerne etterlater et sterkt inntrykk på mennesker de møter. Men sånn egentlig er jo alle personligheter nokså unike, og derfor blir sterk personlighet en teit måte å beskrive noen på. Intetsigende, på det beste.

Enig i at alle er unike - men har alle "sterke personligheter"?

Jeg forbinder begrepet med mennesker som gjør seg sett og hørt. Men det er ikke bare det alene - iblandet karisma kanskje?

Ja, noe sånt tenker jeg også - men da blir jo neste spørsmål naturlig nok - hva er "karisma", egentlig?

Tja, som alle personkarakteristikker, vil det vel alltid være omtrentlig og subjektivt , dog tror jeg "sterk personlighet" i tillegg kan være en eufemisme for "ufordragelig og bedrevitende" :P

Ja, hva vet jeg - selv har jeg aldri opplevd karakteristikken brukt på den måten, tror jeg - men så er jo ikke jeg noen kløpper i ironi, eller dulgte hentydninger, heller da ... :rolleyes:

Skrevet
I blant hører man at folk blir beskrevet å ha en "sterk personlighet" - et begrep jeg ikke helt klarer å få taket på, så da spør jeg dere oppegående Sonister - hva er en sterk personlighet, egentlig?

Godt spørsmål..Svaret blir selvsagt subjektivt men min oppfatning av "sterk personlighet" inneholder bl.a. følgende; En person som man legger merke til, uavhengig av yttre staffasje, i stand til å ta vare på seg selv, har ingen problemer med å svare for seg, en "ledertype"( i begrepet ledertype, så er det viktig, at personen oppfattes av andre, som en naturlig leder) og er psykisk sterk. Dette var noen trekk, som jeg kommer på i farten.

Skrevet

Jeg har alltid fått høre at jeg har en sterk personlighet, og har som regel tolket dette positivt. At jeg tørr å stå for egne meninger, tørr å snakke ut der andre kanskje ikke hadde turd. At jeg absolutt blir lagt merke til.

Noen legger nok og i det at jeg tar litt mye plass, kan være sta og kanskje ikke har verdens beste selvbeherskelse.

Skrevet
Jeg har alltid fått høre at jeg har en sterk personlighet, og har som regel tolket dette positivt. At jeg tørr å stå for egne meninger, tørr å snakke ut der andre kanskje ikke hadde turd. At jeg absolutt blir lagt merke til.

Noen legger nok og i det at jeg tar litt mye plass, kan være sta og kanskje ikke har verdens beste selvbeherskelse.

Knis. Sorry OT.

Nei, jeg er enig med deg der Lotta, ikke alle personligheter er en sterk personlighet. Jeg tror nok det er noe av det som Silje sier, det går på utstråling, meninger, at en person "synes" og snakker ut, sjarm og omgjengelighet? Men jeg er og enig med Bardman i at det brukes til å "forklare" mennesker som tar stor plass på en ikke så positiv måte, som er vanskelig å komme overens med kanskje. Personer som utmerker seg i en retning har jo og ofte "sterk personlighet", f.eks blir jo mange litt sære og spesielle forfattere beskrevet som mennesker med sterk personlighet.

Karisma i ordbøkene:

karis'|ma -en (fra gr)

1 rel: nådegave

2 lederegenskaper, personlig tiltrekningskraft, utstråling en politiker med k-

Skrevet

Dette var litt merkelig igrunnen. Jeg har alltid tolket sterk personlighet som noe negativt... Altså, kanskje i forbindelse med sterke meninger - en som man ikke kan overse. Og dermed at begrepet mest blir brukt med dette for øye, altså å "trekke" ned folk...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...