Hva skal jeg gjøre?

[xxx12345]

Beklager å måtte være med på å ødelegge dine illusjoner, men din hundeinteresse stikker visst ikke så veldig dypt. For hvis den hadde det hadde du som oss andre som har full jobb, skole, hus, barn osv klart å gi bikkja et godt liv. Det holder rett og slett ikke å skylde på foreldrene dine (selv om de har gjort noe dumt). Du har fint klart dette om interessen hadde vært tilstede. For all del, omplasser bikkja - gi den et godt hjem hos noen som faktisk har interesse for hunden.

[ida]

Ta dere sammen mennesker! Om dere er så aggressive og iltre ovenfor meg som blottlegger mine problemer for å få hjelp, hvordan er dere mot hundene deres?? Begynner å lure på om hunden min nesten har det like greit om han bodde med meg istedenfor kortlunta, sinte hundeeiere som noen av dere er. Jeg ba om hjelp, ikke om å bli utskjelt som en serie-morder av noe slag.

Nå har jeg lest gjennom hele tråden en gang til. Det burde kanskje du også gjøre. Iallfall finner jeg ikke noe grunnlag for disse beskyldningene. Når noen av oss har bedt deg skjerpe deg og ta ansvar, er det dessverre på bakgrunn av den informasjonen du selv kommer med. Det er fremdeles du som må ta deg sammen, hvis du vil fremstå som et seriøst hundemenneske. Noen ganger er det vanskelig å ta imot de rådene man får. Særlig når de innebærer at man må endre på inngrodde (u)vaner. Og kanskje ikke minst når man får bekreftelse på det man innerst inne veit; man har ikke gjort en bra nok jobb. Du må da innse at ingen her blir imponert over at du for første gang på seks år har stått opp for å gå morgentur med bikkja di. For det første tyder det på at noen andre i familien din tar litt ansvar likevel.... For det andre står de aller fleste av oss opp og går morgentur hver eneste dag hele året år ut og år inn, for det er bare en selvfølge når man har hund. Det er ikke alltid på sin plass å slenge ut piggene når man får sitt pass påskrevet, men det kan være tøft å la det være...

[giggi]

Jeg er 15år og har hele og fulle ansvaret for en Border Collie tispe på 4år selv, jeg fikk henne i jan i år.

Jeg går på skole og har lekser, venner,familie, og klarer og fi hunden min et par turer til dagen+treninger,leking, kosestunder.

Hun er med meg neste over alt, og fester og slikt må jeg av og til takke nei til, just to be with my dog!

Det har med hvordan man prioriterer hundeholdet, som flere her sier. Er du så intressert i hund, og har så mye fritid som du sier, kan jeg ikke forstå problemet her! Men selvsagt, gidder du ikke bruke tid på hunden, er det selvsagt bra du tar ansvar og omplasserer den til et hjem der den er ønsket, og får den trimmen og treningen han skal ha

[SCRM]

Jeg er 17 år å har en Flat valp hjemme, jeg går på VGS å har også mye lekser, men jeg har selv valgt å ta på meg ansvaret for henne, og da gjør jeg alt for at hun skal ha det best mulig.

Det du skrev om det du hadde offret synes jeg ikke er noen ting iløpet av 6 år, dette er noe du skulle gjort være dag siden hunden kom i hus, og det var domt av foreldrene dine gi deg hunden som du skulle ha ansvar for selv, men jeg synes det er litt rart, for du sier du har sååå stor intresse for hund, men hvorfor er da hunden din i denne tilstand? Det skal ikke mye til for at hunden din kan leve videre med deg, bare du kan gidde og legge litt instas i det, men jeg foreslår at du finner et godt hjem til han viss du er så glad i han.

Du sier også at du har tatt denne canis testen mange ganger, men hvorfor har du da denne rasen? Du har også lest mange bøker, så jeg synes det er litt dumme unnskyldninger du kommer med, for du som er sååå interessert i hunder burde da vite hvordan denne hunden ble når den ble voksen.

Men nok om det, som sagt så synes jeg du burde omplassere hunden din til noen som virkelig kan hund og vet hvordan behov en hund har.

Håper også at du ikke skaffer deg hund på en god stund, og for all del, ikke velg hund etter utseende, tenk på hva du vill bruke hunden til så du ikke kommer opp i samme situasjon igjen, bruk også GOOOOOOD til på å velge rase.

Lykke til, og håper du finner et hjem til hunden din.

[Skessa]

Da jeg fikk hunden, visse jeg ikke om Canis.no, da så noen hundetest kunne jeg ikke ta. Uansett- har en god venninne som ønsker å hjelpe meg. I dag gikk vi på tur i fire timer. Hun hadde sin Flat og jeg hadde mine hunder. Vi har planlagt å gå turer sammen og Bc-en skal få nyere innlæring i lydighet, mens dachsen skal begynne med spor, ettersom hun er skapt for det. Jeg mener at det ikke er for sent å gjøre noe godt for dem, uten å måtte skilles. Har fått mye ris av dere, men jeg vil bare si at jeg har satte pris på ærligheten deres alt i alt. Er litt lei av "den tilslørte sannhet" så det er greit å få møkk slengende etter seg av og til. Dere har hjulpet meg på godt og vondt å innse at jeg virkelig har et problem. Jeg skal få moren min til å kjøre hunden min til skola der jeg går slik at vi kan gå hjem sammen (tar en times tid). Er ikke bare latskap som har hindret meg i å ta meg av hunden min. Har hatt en rekke psykiske plager på grunn av en oppvekst jeg ikke unner noen. Men selvmordstanker og sånt er jo selvfølgelig ingen unskyldning for ikke å ta seg av hunden sin. Men nå er jeg frisk og tenker ikke så mye på meg selv lengere. Derfor så håper jeg at hundene mine blir likkeligere av planene jeg har lagt for oss fremover. Kommer til å skrive og si hvordan det går, og ikke minst finne ut hvordan jeg kan legge bilder inn på profilen min slik at dere kan se fremgangen deres...vår.

[Guest Vicky]

Jeg ønsker deg lykke til!

[Tonje]

Så bra at du vil ta tak i hundeholdet ditt. tommelen opp for deg! Du kommer til å merke hvor deilig det er med en hund man kan være aktiv sammen med.

Et tips ang.foreldre: Du sier de skjemmer bort dachsen men er litt mindre tolerante i forhold til beardisen. Lån/kjøp ei god hundebok(ta en titt i hundebok tråden),og be dem lese. Kanskje får de noen aha-opplevelser de også.

Evt.vise de denne tråden her!

Lykke til!

[giggi]

Så flott! Kanskje dere får det hundeholdet dere alle fortjener, spesielt hundene Kjempe bra du tar tak i problemene dine Ønsker dere lykke til, og kos dere :P

[Skessa]

Takk takk Kanskje noen av dere kan gi meg et lite tips om hvor mange ganger for dagen, og hvor lenge jeg bør trimme dem ^_^ Er som sagt en dvergdachs med stål-kondis, mens beardien kan begynne å laffe litt etterhvert. Er som oftest sånn når jeg har gått med dem at jeg må DRA beardien opp bakken, men holde igjen dachsen for hun jogger som en soldat, jevnt og trutt uansett om det er oppoverbakker eller nedoverbakker Noe som kan være litt uheldig for oss som vanligvis er slitne etter en langtur.

[Tonje]

Hvis han ikke er vant med lange turer og trim,må du nok bygge opp kondisjonen hans litt. Men du skal se den kommer seg fort dersom han får jevnlig mosjon. Det finnes ingen fasitsvar på hvor lenge man skal gå tur.Det kommer helt an på hvor man går og hva man gjør føler jeg. Hvis jeg skal gå tur et sted hunden må være i bånd hele veien,legger jeg gjerne inn et stopp på turen hvor han får gjøre litt godbitsøk og andre småtriks. Slik at det ikke bare blir å gå og gå,det gir ikke hunden min så mye ihvertfall. Går vi langt inni skogen derimot,hvor hunden får løpe mye løs og utforske terrenget,får han ut mye energi på det. Da øver vi gjerne på innkalling og at han skal følge med på meg. Leker litt gjemsel osv. Så kan jeg sette meg ned et sted hvor han kan få sose rundt meg mens jeg får en pust i bakken

[Skessa]

Foretrekker skogsturer jeg. Der er det litt variert terreng og der møter vi andre hunder og mennesker. Har ikke alltid hunden løs, for det er ikke alltid han kommer tilbake. Jeg skal jo begynne med lydighetstrening så det jeg kan fokusere på i begynnelsen er innkalning, og kontakt. Han kan sitt og ligg og sånt, så det er ikke noe problem. Har prøvd å innlære Bli for en stund siden, så jeg får bare samle sammen endene og forsterke innlæringen litt mer

[Heidihj]

Så bra du du skal bli mer aktiv med hundene dine. Du har tatt en kjempe avgjørelse! Du kommer nok snart til å oppdage at det er utolig gøy å jobbe å trene med hundene. Håper du får lært foreldrene dine noe også

Masse lykke til! Gleder meg til å høre utviklingen deres

[Skessa]

Vi har hatt en liten utvikling allerede Dachsen bjeffer ikke lengre på fremmede mennesker vi møter i skogen. Det er et HELT fantastisk under! Hun var hysterisk før. Synd å si, men hun er ikke så vandt til fremmede mennesker, men det har forbedret seg veldig mye! Folk kan nesten klappe henne nå. De pleier helst bare å stoppe opp og spørre hva slags skapning jeg går tur med. "Om det er en hund?" "Ja så klart" "Er det en valp?" "Nei hun er voksen" Beardisen trenger man ikke lengre å sloss med for at han skal gå inn i dusjen for å skylle av beina etter en nokså gjørmete skogstur. Han liker ikke at andre gjør ham våt og putter masse skum i pelsen hans sånn at han lukter rart i mange dager fremover. Han går inn bare man sier at han skal gjøre det. Pleier å han han løs på tur, så da laffer han uti dammer og gjørmehull. Kjempegøy synes han, et helsikes arbeid når jeg kommer hjem. Er fortsatt litt surmuling på han når han skal i dusjen, sleper seg selv inn med bøyd hode og kjempetriste øyne, men han blir veldig ivrig dersom han ser dachsen er før ham i dusjkøen. Jeg kan beskrive dusjopplevelsen med noen få ord: En sprellende dachs, et dusjhode som heller ligner en vill kobra, og en stor, gjennomvåt og skitten bamse som prøver å presse seg inn mellom meg og kabinettdøra. Alt dette skjer i løpet av noen få sekunder. Kan bli litt kaotisk da. Hadde nettopp en litt komisk opplevelse med dachsen. Hun har vokst opp her i huset sammen med to andre katter, men fortsatt kan hun ikke fordra dem. Det aller mest hellige er leketøyene hennes (som hun stadig vekk må oppdra). Den ene katten, den oransje, la seg mellom henne og Slangen, en av yndlingslekene hennes, og samtidig var han frekk nok til å sende henne drepende blikk! Da rant det over for sjefsberta vår! Et halvt sekund senere var den ene halvdelen av sofaen et vilt kaos av oransje pels og en hysterisk bjeffende hund. Hun lignet mer en rasende pitbull enn en yndig dvergdachs. Katten forsvant over tv- bordet fortere enn fysisk mulig, mens hunden ble holdt igjen av alle kunster. Deretter satt hun skjelvende av sinne og stirret etter katten. Glad jeg ikke er den maskinen som styrer blodtrykket hennes, for å si det sånn

[MariaN]

Nå har ikke jeg lest alt jeg, men har et spørsmål:

Syns jeg så deg skrive i et innlegg her at du skal ha deg en annen hund senere. Hvordan er du da sikker på at du får tid til den, når du ikke har tid til den du har nå???

Min tante har hatt bearder collie, og jeg vil ikke si det er en krevende rase utenom pelsstellet. Ikke værre enn å klippe han ned. Finnes værre og mer aktive raser.

[Skessa]

Hallo? Jeg har jo tatt meg tid til dem. Går en til to, av og til tre timer hver dag med hundene. Jeg innså at jeg hadde et problem, og har tatt tak i det. Det kan jo hende jeg ikke får meg en annen hund før om fem-ti år,da, og da er jo hundene seksten og tolv år. Dersom de fortsatt er i livet :S Tror den lille er det, hun som er to år i år, men er usikker på beardien. Beardien min er klippet kort, så mye pelsstell er det ikke lengre. Klipper vekk pelsklumper om det dannes noen etter spaserturene våre. Skylling av labber og mager er obligatorisk slik at det ikke er noe som gnager eller irriterer huden. Og rett og slett fordi det er kjekkere å ha rene hunder i hus enn hunder full i gammel gjørme. Les de siste inleggene mine, du så ser du jo det at jeg har tatt tak i problemet, og ikke minst angående mine hunders fremgang.

[Barooo]

Jeg har fulgt med på denne tråden, men ikke lagt meg i det, for du har fått masse pepper, og trengte ikke mer.

Jeg synes det er helt fantastisk at du har gjort denne helomvendingen, og virkelig tar deg av de firbeinte! :icon_fun:

Skulle ønske flere hadde skjønt alvoret, og gjort det samme forsøket på å få ett godt hundehold, før de satte hundene til omplassering!!

Jeg håper virkelig at dere får en super framtid, og kommer til å følge med på det du skriver..

En klem til dere alle fra meg, og er det noe jeg kan svare på som må du bare sende PM..

[Skessa]

Oi Tusen takk

Det varmet veldig! Jeg er enig i det at folk skulle vært flinkere til å innse det de ikke er fullt så flinke til. Det at jeg fikk så mye pepper, er vel kanskje noe jeg fullt og helt fortjente, egentlig

Alt i alt er jo hunden en del av familien, og man bør jo gjøre det man kan for dem. De er jo også den delen av familien som ikke kan uttrykke hva de føler verbalt, men kun via kroppsspråk og lyder. Men dersom man lytter til dem, er de faktisk ikke alltid like vanskelige å forstå. Jeg vet jo at dersom Beardien min står rett opp og ned og stirrer uavbrutt på meg, så vil han ut å tisse. Og når Dachsen springer inn på badet, stjeler tomme doruller og raser rundt i huset for å se hvem som får tak i henne (det vil si-ingen) er det et sikkert tegn på at det er på tide å gå en tur Slike småting liksom.

Føler meg i mye bedre humør når jeg er på vei inn i skogen enn når jeg sitter inne i sofaen forran dataen. Får heller ikke så dårlig samvittighet om jeg tar meg en sjokolade eller spiser hurtigmat i ny og ne heller. Et annet eksempel er at det ble nettopp slutt mellom meg og kjæresten min. (for en uke siden) Vi var sammen i nesten tre år. Var på alle måter et vanskelig forhold som kostet meg mye psykisk stress, mange triste tanker og jeg satt inne hele tiden. Men turene i skogen, dullinga med voffsene og den hengivenhet og kjærlighet de hele tiden har gitt meg, er den beste medisinen og trøsten jeg kunne ha drømt om. De tvinger meg ut i skog og mark, som for meg begynner å bli et hellig område. Har alltid elsket naturen og nytt å gå i den, men toppen på kransekaka, smørøyet i grøten, det beste på jord, er å dele naturopplevelsene med de to pelskledde bestevennene mine. Snakk om å få et helt nytt liv på under en uke.

Dersom himmelen er et sted på jorda, så må hundene mine være engler.

Ble veldig personlig her, men blir så lett revet med

Men, seriøst. Går det an å leve et liv uten dyr, men likevel føle seg som det lykkeligste mennesket på jord? Til tross for de problemene livet kan gi oss? Har levd med dyr hele livet (vertfall så lenge jeg kan huske) og jeg vet ikke hvordan det er å leve uten dem

[Guest Vicky]

Det er kjempehyggelig å lese at det går fremover for deg og dine firbente! Ønsker dere alt vel videre, og du skal være stolt av valget du har tatt!

[Skessa]

Det varmer så det brenner :icon_fun:

[Aina&Kaizer]

Stor applaus for at du har tatt deg selv i nakken, det hadde jeg virkelig ikke trodd da jeg leste det første innlegget ditt. Håper det fortsetter å gå framover med dere. Lykke til.

[charlotte]

Du virker faktisk ganske voksen til å være 18 år gammel, på mange måter :-) Reflektert og engasjert. Håper trenden fortsetter slik at du og hundene kan leve sammen i mange år og skape naturopplevelser og gode stunder!

[SCRM]

Så godt å høre at det har blitt mye bedre.. Håper det fortsetter sånn..

Det er så koselig og høre om slike endringer i noens liv, spessielt når det går en vei..

Lykke til videre.. :icon_fun:

[siljestokka]

Jeg gidder ikke lese alle innleggene her.. Men er forsatt på Skessa sitt parti. Har heller ikke så mange venner på fritiden lengre.

Hun spør bare om spørsmål.

Det er heller ikke så lett når foreldrene ikke vil ha noe med hunden å gjøre. Jeg visste ikke om noen hundenettsider da jeg fikk Labbetuss. Jeg blir driiitsur når søstera mi plager han, eller når mor mi skriker til han, eller når bror min "banker" han for å irritere meg. Ja.. Som dere kan se så har jeg ikke noen perfekt famillie. Og de er ikke så behjelpelige med mine interreser. De vil at jeg helst bare skal gå på fotballen, for da slipper de å gjøre noe...

Mine familliemedlemmer går så og si ALDRI på tur med han. Det hender de er villige til å kjøre meg til stranda av og til. Uansett så pleier jeg å ta med meg Labbetuss overalt som det går ann, og de får de bare finne seg i.

Jeg er heller ikke så flink til det med å greie han... Han liker det ikke så godt. Så han har et par floker nå. Pleier bare å klippe dem vekk om sommeren. Og holde ham så flokkefri som jeg og han gidder..

Jeg fikk min etter MYE mas. JEg ville ha hund uansett. Jeg har tatt meg av han i fra første stund og det kommer jeg til å gjøre . Stå på videre Skessa... Uansett hvilket valg du gjør, så er det sikkert det rette . Du virker erlig og veet hva du snakker om

EDIT:

Så bra det går bedre mellom dere to ;D ... Lykke til med beardisen din. Har hørt at dem er noen flotte hunder

[Skessa]

Igjen tusen takk for all den rosen jeg får av dere. Skal snart ut å gå igjen. Må jo teste ut de nye refleksvestene deres i mørket. Hadde dem på i går også, men da gikk vi ute før det ble mørkt. Synes det er litt greit å ha vestene på dem når vi er ute, selv ute i dagslys. Man kan liksom ikke unngå å legge merke til to hunder med knallgule vester på seg De er skikkelig søte. For to dager siden lagde jeg regntøy til beardisen min, for han er for tykk til å komme inn i den forrige. Ikke det at han er feit, men han er glad i kveldsmat for å si det sånn Han var en tolmodig modell, bortsett fra at han fant det nødvendig å legge seg ned over arbeidet mitt... mens jeg klipte i stoffet. Så litt ut som en surret svinesteik, for tøyet var litt trangt i begynnelsen

Beardiser er noen store, snille bamser. Får ofte spørsmål om det er en "sånn Labbetusshund" (selv om vi vet at Labbetuss var en OES) Jeg bare svarer "jada" Han som jeg har er en trivelig hund som ELSKER mennesker. Spiller ingen rolle om de er vilt fremmede eller medlemmer av familien. Alle er i hans familie så lenge de klør ham på rumpa og sier han er en fin gutt. Da begynner den ene baklabben hans å sykle. Litt dårlig kondis på stakkaren enda, men den er under konstruksjon. Men det er ikke slik at han er halvdød når vi kommer hjem fra turene våre, da Han er jo bare sliten helt til han ser en katt.

[siljestokka]

Beardiser er noen store, snille bamser. Får ofte spørsmål om det er en "sånn Labbetusshund" (selv om vi vet at Labbetuss var en OES) Jeg bare svarer "jada" Han som jeg har er en trivelig hund som ELSKER mennesker. Spiller ingen rolle om de er vilt fremmede eller medlemmer av familien. Alle er i hans familie så lenge de klør ham på rumpa og sier han er en fin gutt. Da begynner den ene baklabben hans å sykle. Litt dårlig kondis på stakkaren enda, men den er under konstruksjon. Men det er ikke slik at han er halvdød når vi kommer hjem fra turene våre, da Han er jo bare sliten helt til han ser en katt.

Haha..XD Hørtes ut som en koselig fyr.. Visst min ser en katt så blir han helt i hundre.. Eller burde jeg si tusen ... Men har klart å dempet det der ... Klarer å stoppe han om han ikke blir alt for ivrig . Han står og stirrer på meg nå.. Stakkars. Stikker og spiser og tar meg en tur etterpå... Beardisene passer bedre som Labbetusshunder enn old english sheepdog. :icon_fun: :icon_fun: