Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettertull..


BareLinn

Recommended Posts

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Gjelder angreretten for hundekjøp/salg?

Angrerett

Angrerettloven av 2000 vil i visse salgssituasjoner supplere forbrukerkjøpsloven. Angrerettloven gjelder ikke vanlig salg i butikk.

Angrerettloven gjelder:

bare salg fra næringsdrivende til forbrukere

bare ved to hovedtyper salg: 1) fjernsalg og 2) salg utenfor fast utsalgssted.

både salg av varer og tjenester

Slik jeg har øvrige innlegg er det fastslått at en oppdretter er næringsdrivende. Angrerett loven gjelder salg utenfor butikk, men kan oppdretters hjem (hvor de fleste henter valpen) gjelde som 'fast utsalgssted'?

Angreretten er vanligvis 14 dager men hvis det er slik at angreretten gjelder for salg/kjøp av hund er angrefristen tidsubegrenset så lenge det ikke følger med 'angreskjema og opplysningene selger plikter å gi'.

Hvor lang er angrefristen?

Ved kjøp av tjenester inngått utenfor fast utsalgssted har du 14 dagers angrefrist, regnet fra den dagen du inngikk avtalen og mottok angreskjema og opplysningene selger plikter å gi.

Angrefristen begynner m.a.o. ikke å løpe før du har mottatt de nødvendige opplysninger selv om tjenesten er påbegynt, og den løper i prinsippet uten tidsbegrensning. Dersom du mottar angreskjema og de nødvendige opplysninger i etterhånd, vil angrefristen begynne å løpe fra den dagen du mottar dette.

kilder:

Forbrukerveiledning: Forbrukerkjøp, garantier, angrerett

Forbrukerrådet - Angrerett på varer og tjenester

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei den gjør ikke det. Oppdretters hjem er å anse som fast utsalgssted og man kan ikke heve et kjøpe uten at det foreligger mangler ved varen, dvs. hunden.

Man kan altså ikke kjøpe en valp for så å returnere den til oppdretter og kreve pengene tilbake bare fordi man angrer på kjøpet. Forbrukerkjøpsloven (og Kjøpsloven) gir også selger visse rettigheter/beskyttelse fra urettmessige krav fra kjøper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretters hjem er å anse som fast utsalgssted og man kan ikke heve et kjøpe uten at det foreligger mangler ved varen, dvs. hunden.

Ok.

Hva hvis avtalen av forskjellige grunner ikke er inngått i oppdretters hjem - eks. partene møtes på halvveien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei for da blir det å anse som leverigssted - ikke utsalgssted.

Hva som skal til for at angreretten skal kunne benyttes her er vel noe så absurd som at man f.eks drar på besøk til noen som har besøk av noen som har med en valp man kjøper der og da eller f.eks. er på en campingplass og kjøper en valp av noen som tilfeldigvis er i nabovogna.

Men forutsetningen er da at selger er næringsdrivende, dvs at om Ola kjøper en valp av Kari som er på beøk hos Trine er kjøpet å anse som salg mellom privatpersoner = ingen angrerett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort og greit: det skal mye til for at man kan benytte seg av angreretten ved kjøp av hund fra næringsdrivende uansett. Sånn rent praktisk spiller det ingen rolle hvor konrtakten underskrives - det er hvor selve salget foregikk som er gjeldende og ingen møter vel oppdretter på halvvegen og kjøper en usett hund fra bagasjerommet?? (men man vet jo aldri...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør ikke om det er vanlig, jeg spør om det er mulig...

Edit:

Jeg har selv hentet hund på halvveien og syns dette var en fin løsning. Selvsagt hadde jeg vært og besøkt oppdretter flere ganger tidligere, men som du selv sa:

Sånn rent praktisk spiller det ingen rolle hvor konrtakten underskrives - det er hvor selve salget foregikk som er gjeldende

...ingen møter vel oppdretter på halvvegen og kjøper en usett hund fra bagasjerommet?? (men man vet jo aldri...)

Aldri si aldri, dersverre forekommer det nok slike tilfeller.

Og hva med mer legitime varianter, hvor valpen fraktes alene over større avstander (eks import), være seg sett eller usett. Telles dette som 'fjernsalg' hvor angreretten gjelder?

Min hensikt er ikke å kverulere for kverulerings del, men det er viktig å vite hvilke rettigheter man har og hvilke rettningslinjer som gjelder - for både kjøper og selgers del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike saker oversendes til Konfliktrådet på lik linje med en del andre sivile saker.

Om ting er på trynet eller ikke får man mene hva man vil om - loven er klar der på hva som anses for næringsvirksomhet eller ikke.

Så du mener at "loven er klar" fordi forbrukertvistutvalget har uttalt seg?

En "storoppdretter" uten kennelnavn må regne med å måtte forholde seg til Kjøpsloven (salg mellom privatpersoner) dersom det ikke kan legges frem god nok dokumentasjon på at det er næringsvirksomhet, noe som man ikke kan ta ut av det blå. Her vil det da bli opp til kjøper og faktisk dokumenter at det er snakk om næring og det er ikke bare-bare å gjøre.

Men hvis Olga Jensen, 92 år på Gol registrerer et kennelnavn og har et kull med 2 papillonvalper så er det plutselig "åpenbart" at hun driver med næringsvirksomhet? Neppe.

At NKK så absolutt burde ha gjort mer er jeg enig i, men at mange oppdrettere vegrer seg for norsk lov og rett synes jeg er betenkelig.

Hvor tar du det fra at "mange oppdrettere vegrer seg for norsk lov og rett"?

Som sagt er et vedtak hos Forbrukertvistutvalget juridisk bindende for begge parter og eventuelle økonomiske vedtak kan tvangsinndrives.

En dom er ikke rettskraftig før begge parter enten har vedtatt den eller at alle ankemuligheter er oppbrukt...

Saker man ønsker kjørt i retten kommer nok ikke opp før man har vært gjennom Forbrukertvistutvalget eller Konfliktrådet, men da er det jo egentlig litt "dumt" av den som har fått vedtaket i sin disfavør...

Javisst - mener du på generelt grunnlag at det er teit å anke rettsavgjørelser som går i ens disfavør fordi man risikerer å tape? - Hva skal man da med lagmanns- og høyesterett?

Her er en annen sak som er litt mer relevant til trådstarter: http://www.forbrukertvistutvalget.no/index...?Saknr=20050285

Leverer man valpen tilbake kan man ikke automatisk påberope seg penger tilbake da det må foreligge vesentlige mangler for å kunne heve kjøpet eller en klar og skriftlig avtale mellom partene.

Så da vil man vel kunne si at en avtale som sier at selger som er villig til å ta en hund tilbake etter at kjøper har ombestemt seg er i kjøpers favør, ikke disfavør, altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - jeg er kjempeinteressert i å få henvisninger til en eneste sak hvor en slik problemstilling er blitt behandlet i retten. Jeg har aldri lykkes i å få noen til å vise til presedens i slike tvistesaker. Kanskje du kan være behjelpelig?

Nei, dessverre. Saken har som jeg trodde ikke vært oppe for retten, i hvert fall fant jeg ikke noe på Lovdata. Selv om Forbrukertvistutvalget ikke har all verdens verdi som rettskilde, ville det i denne uavklarte rettssituasjonen likevel vært interessant hva de mener. Jeg har nå lest ca. 20 avgjørelser fra dem angående mangler på hund på Lovdata, og ikke noe sted sier de at kennelnavn er nok til å kvalifisere til forbrukerkjøp. Forbrukerkjøpsloven brukes også i de færreste tilfellene. I den grad de begrunner lovvalget er det en mer sammensatt begrunnelse med flere elementer bortsett fra i et tilfelle hvor de bare begrunnet det med at vedkommende hadde "kennel" - noe som jo kan være noe ganske annet enn kennelnavn. Jeg må ta et lite forbehold i forhold til at jeg har lest avgjørelsene ganske fort, men tror oppsummeringen skal være korrekt.

IMHO er det helt på trynet at et kennelnavn skal kvalifisere noen til å bli "proff selger" - det blir jo som å si at en kunstner som signerer bildene sine er det samme... - og hva da med storoppdrettere som aldri registrerer noe kennelnavn (dem finnes det flere av) - hvilken lov sorterer de under, da?

Det er jeg enig i, og tror ikke det kan være riktig at kennelnavn er nok. Jeg tror man må se på andre ting, som graden av profesjonalitet, antall kull pr. år, omsetning pr. år osv. Og storoppdrettere uten kennelnavn vil definitivt kunne regnes som næringsvirksomhet, det tror jeg ikke det kan herske tvil om. Jfr. enkeltpersonsforetak som jo ikke trenger å ha noe annet firmanavn enn navnet til innehaveren, men som er næring like fullt.

Denne problemstillingen har vært oppe i et hav av diskusjoner - og jeg mener fortsatt at inntil noen kan vise til en rettsavgjørelse og det faktisk finnes presedens - så er det ingen som kan slå seg for brystet å si hva som er fasitsvaret. Grunnen til at så vi ikke finner noen slike avgjørelser er antagelig at ingen har funnet det økonomisk forsvarlig eller fornuftig å kjøre en slikt prinsippspørsmål til the bitter end. Det koster mer enn det smaker for den enkelte oppdretter, og det er på høy tid at NKK kommer på banen og bidrar økonomisk slik at vi (dvs oppdrettere) kan få prøvd avtaleretten ordentlig.

Dette er jeg også enig i, temaet diskuteres stadig, og det hadde vært fint med en avklaring. NKK ser kanskje ikke på temaet som viktig nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
Saker man ønsker kjørt i retten kommer nok ikke opp før man har vært gjennom Forbrukertvistutvalget eller Konfliktrådet, men da er det jo egentlig litt "dumt" av den som har fått vedtaket i sin disfavør...

Konfliktrådet er ingen dømmende instans - og man kan fint kjøre en sak til retten uten at saken har vært innom der. En avgjørelse i konfliktrådet er basert på partenes egen formulering og avtale. Det er heller ingen andre enn partene selv som kan bestemme hva innholdet av en avtale der skal være. www.konfliktradet.no

Konfliktråd baserer seg på frivillighet og begge parter må samtykke for at saken skal behandles der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...