Gå til innhold
Hundesonen.no

Azawakh-tragedie i USA


Tøfflus

Recommended Posts

En amerikansk Azawakh oppdretter, David Moore knl. Idiiyat-es-Sahel, en kjær venn av flere norske hundefolk, ble nylig utsatt for en tragedie. Hele gården han bor på brant ned mens han var på jobb og flere av hundene hans omkom i den fryktelige brannen. I tillegg til sorgen over sine firbeinte venner sliter han nå for å livberge seg selv og de overlevende hundene.

Dette er en mann som har lagt ned enorme ressurser for å bevare en sjelden og i høyeste grad verneverdig rase. Azawakhen har en usikker framtid i Sør-Sahara og David er en av de som prøver å sikre rasen ved å importere utvalgte hunder direkte derfra. Han har villig delt av sin erfaring og entusiasme med hunde/myndefolk over hele verden.

Både i USA og på kontinentet er det satt i gang hjelpetiltak i form av både fysiske arbeid og ”fundraising” og også vi her i Norge som har lært ham å kjenne vil gjøre det vi kan for å hjelpe ham og hundene og på den måten si takk for den generøsiteten han alltid har vist oss.

Det jobbes nå med å organisere en samlet donasjon til David og hundene hans. Vi kommer tilbake med mer info når dette er klart og håper at så mange som mulig kan bidra - selv en femtilapp vil kunne gi 2-3 hunder mat i etpar dager.

Vi på denne siden av Atlanteren kan best hjelpe i form av penger, men hvis noen har ideer til andre tiltak, er vi svært interessert i forslag.

Send meg isåfall et PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som har skjedd med David og hundene hans er ikke bare en personlig tragedie for ham, men en forferdelig katastrofe for azawakh som rase.

Det finnes få individer av rasen i vestlige land, og i rasens hjemland er de i raskt tilbaketog fordi nomadestammenes tradisjonelle livsområder i Sør-Sahara forsvinner mens ørkenen utvider seg. David har gjort det til sin livsoppgave å hjelpe rasen ved å importere hunder fra Sør-Sahara, og dermed sørge for at de ihvertfall kan bidra med sine gener i vestlige land.

Azawakhen er ikke bare en hunderase, det er en "urhund" som i årtusener har levd slik hunder engang levde sammen med jegere og nomadefolk over hele verden. Den er nesten som en levende museumsgjenstand, for det er ikke igjen mange hunderaser som lever på dette viset. Og det er utrolig viktig å sørge for at rasen ikke blir redusert til en fancy utstillingshund som aldri ville kunne overleve i sitt naturlige habitat.

Det er dette David jobber imot, og derfor er det dobbelt tragisk at en slik katastrofe skulle ramme ham og hans hunder så hardt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei huff.. noe så trist :blink: Hvor mange hundeliv gikk tapt i brannen?

Hadde det ikke vært for at jeg akkurat har brukt opp pengene mine på ting til leiligheta, skulle jeg gjerne sendt penger!

Jeg tror det var ni hunder som døde i brannen. Og stakkars David sto utenfor mens de døde i flammene, og kunne ikke gjøre noe for å hjelpe dem. Hele huset og alt han eide gikk med i brannen.

Nå må han finne styrke til å ta seg av de resterende hundene, og samtidig hanskes med alle de formelle og praktiske gjøremålene i etterkanten av brannen. Heldigvis har han en låve hvor hundene kan være midlertidig. Men selv har han ikke noe sted å bo. Og han trenger mat til hundene.

Jeg skulle ønske jeg kunne reist over og hjulpet ham, men han har ikke overnattingsplass til hjelpere. Heldigvis kom det noen og hjalp ham å sette opp gjerde slik at hundene kan være utendørs på dagen. Men det er ennå mye som mangler. Han har jo ikke engang kjøleskap og kokeplate.

Jeg har selv ganske smått med penger, men jeg kommer likevel til å sende noen hundrelapper. For meg utgjør det ikke så mye, men for Davids hunder betyr det at de får mat i noen dager framover.

Jeg oppfordrer alle som er glade i hundene sine til å gjøre det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

David har, som tidligere nevnt, lagt ned enorme ressurser i jobben med å bevare azawakhen og som bidragsyter for nomadefolket Tamasheq som har avlet på denne rasen i over tusen år, hovesaklig gjennom organisasjonen ABIS : http://www.azawakh-abis.de/index2.php.

Denne siden er også tysk, men med litt surfing rundt på nettsiden klarer man å skaffe seg et bilde over hvor viktig det er at ildsjeler som David for mulighet til å fortsette med denne jobben. Den gavner ikke bare en sjelden hunderase, men også et ekstremt fattig folkeslag som står ovenfor mange hindringer ettersom deres opprinnelig levesett kontinuerlig utfordres av økonomiske, miljømessige og sosiale ytre påvirkninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er endelig endel formaliteter på plass når det gjelder aksjonen for å støtte oppom David og hans arbeid for rasen Azawakh. Det er allerede samlet inn en del penger på diverse arrangementer og flere kommer. I tillegg har Lure Coursing-utvalget i Norge stilt seg og kontoen sin tilgjengelig for de som ønsker donere en skjerv.

Dette er oppfordringen fra Lure Coursing-utvalget:

---------------------

OPPFORDRING!

En amerikansk azawakhoppdretter, David Moore - kennel Idiiyat-es-Sahel, og en kjær venn av flere norske myndefolk, ble nylig utsatt for en tragedie. Hele gården han bor på brant ned mens han var på jobb, og flere av hundene hans omkom i den fryktelige brannen. I tillegg til sorgen over sine firbeinte venner sliter han nå for å livberge seg selv og de overlevende hundene.

Dette er en mann som har lagt ned enorme ressurser for å bevare en sjelden, og i høyeste grad, verneverdig rase. Azawakhen har en usikker framtid i Sør-Sahara og David er en av de som prøver å sikre rasen ved å importere utvalgte hunder direkte derfra. Han har villig delt av sin erfaring og entusiasme med hunde/myndefolk over hele verden og dere husker sikkert intervjuet i Julemynden-06.

Både i USA og på kontinentet er det satt i gang hjelpetiltak i form av både fysiske arbeid og ”fundraising.” Vi her i Norge som har lært ham å kjenne vil gjøre det vi kan for å hjelpe ham og hundene, og på den måten si takk for den generøsiteten han alltid har vist oss.

Det jobbes nå med å organisere en samlet donasjon til David og hundene hans. Vi håper at så mange som mulig kan bidra - selv en femtilapp vil kunne gi 2-3 hunder mat i etpar dager.

Vi på denne siden av Atlanteren kan best hjelpe i form av penger, så har du mulighet til å støtte en god sak blir det satt stor pris på.

Lure Coursing-utvalget i Norge oppfordrer alle til å bidra med en sum, stor eller liten, til David, hans azawakher og det viktige arbeidet han gjør for å redde/bevare en rase!

Kontonr. 0533 53 45616, merk innbetaling med "David Moore"

Ønskes mer info kontakt

LC-utvalget's e-mail: lc@myndeklubben.no

Besøk også Davids hjemmeside: www.azawakh.com

Og

Hjemmesiden til ABIS, organisasjonen som jobber for å bevare rasen, hvor David er en av hovepersonene:

http://www.azawakh-abis.de/index2.php

-------------------------------

Kort om hva som har skjedd:

Tredje oktober 2007 fikk David Moore en telefon om at huset hans brant. Han jobber i nærheten, men til tross for kort vei, da han kom hjem var huset fullstendig overtent. Tre brannbiler var på stedet, men klarte dessverre ikke stoppe brannen. Stallen tok også fyr, men den klarte de å slukke.

Det var hunder inni huset og den enorme mengden av vann gjorde at vinduer knuste og noen hunder kom seg ut. Men dessverre, 9 stykker klarte det ikke, de brant i hjel. David var vitne til dette, men brannen var for stor og ingenting kunne gjøres for å redde de hundene som var igjen inne i huset.

Man tror brannen startet i kjøkkenet, forflyttet seg til forsiden av huset og derved også til påbygget hvor de hundene som døde oppholdt seg. I et ca 200 år gammelt "farm-house" midt i en tørkeperiode var det hele over på få minutter. Det var en veldig kraftig brann, brannmannskapene måtte tilbake hele tre ganger i løpet av natten for etterslukking.

Uansett trengs det midler for i første omgang å ta vare på de hundene som overlevde samt David selv. Pr idag bor han med hundene i stallen. Hundene var oppskremte og utilpasse etter alt de hadde opplevd og han hadde sin fulle hyre med å roe dem og gi dem oppmerksomhet. Heldigvis har de nå tilpasset seg og roen er gjenopprettet.

Det lokale hunde-folket har kommet med mat, tepper og alt annet man trenger i en krisesituasjon. Forrige helg stilte de også opp for å bygge opp gjerdet slik at hundene kan få komme ut og løpe fritt igjen slik de er vant til å leve. I tillegg til gjerdebyggingen kommer folk langveisfra med biler full av hundetepper/senger, halsbånd, koppel, matskåler osv.

Røde Kors og United Way er også involvert med ”menneske-krisehjelp” til David i form av klær og hygieneartikler.

Jeg har løpende kontakt både pr mail og telefon om hva som skjer. Mer info vil komme etterhvert som jeg får flere tilbakemeldinger.

Dette er ikke noe Lure Coursing-utvalget gjør for å tjene penger. Davids takknemlighet og vissheten om at han kan beholde resten av sine import-azawakhs samt fortsette sitt fantastiske arbeid for å redde/bevare en rase som var i ferd med å dø ut, er forhåpentligvis gevinst nok for oss alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at det nå finnes en konto. LC-utvalget har jo allerede hatt innsamling på sin trening, og jeg håper andre sonemedlemmer kan "spre budskapet" til sine hundevenner, og kanskje til og med ta en liten innsamling i sin klubb? Jeg har også blitt "kjent" med David (via mail), og makan til imøtekommende og hyggelig menneske skal man lete lenge etter.

Det er jo en dag for å gi i dag - gi litt til disse hundene og denne mannen også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det også lagt ut en del ting på ebay til inntekt for David Moore og hundene hans - kunstverk, håndlagete halsbånd osv. Noe azawakh-relatert, andre ting ikke. Kanskje trenger du noe selv, eller kan tenke å gi noe i julegave, og samtidig støtte en god sak?

http://azawakh.beeplog.de/44180_361803.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart dere skal få oppdateringer :-)

Jeg snakket med David igår og han er, til tross for sin situasjon, ved godt mot. Han har hele siste uken hatt besøk fra Canada. De har stått på og "get a lot of stuff done" som han selv sier. Han klarer nå å se fremover. Tingenes tilstand er absolutt ikke på topp, men det er på G, sakte, men sikkert fremover.

Han ber meg hilse ALLE som engasjerer seg i hans tragedie. Og han er rørt over det engasjement hele verden viser, både i form av fysisk hjelp, økonomiske bidrag og alle de tlf og mails han mottar.

Dette er virkelig et prosjekt verdt å støtte, ikke bare fordi han er den han er, men for det enorme arbeidet han har lagt ned, og kommer til å fortsette med, i å bevare en ur-hunderase som var i ferd med å dø ut.

Gledelig er det at vi har nå også fått respons fra Sverige, der er folk i full sving med tilsvarende aksjoner som her. Og flere har allerede meldt sin interesse for å støtte økonomisk.

Fy flate, hundefolket kan virkelig når de vil :rolleyes:

Og det er godt å vite, neste gang kan det, gud forby, være en av oss.

Så støtt oppom alle som vil/har anledning. Selv det minste bidrag betyr noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

For å oppklare en del ting vil jeg bare føye til følgende. Det er arbeidet til David som står i fokus her, og vi ønsker å bidra til at dette kan fortsette. Vi ønsker at han fortsatt skal ha mulighet til å importere azawakh direkte fra opprinnelseslandene og med dette sørge for å stable på beina et forsvinnende lite gen-pool. Vi ønsker, ikke minst, at det humanitære aspektet ved arbeidet hans gjennom organisasjonen ABIS skal ivareats slik at Tamasheq-nomadene som i årtusen har levd sammen med og avlet denne svært sjeldne rasen fortsatt skal ha muligheten til dette. Det blir lagt ned mange ressurser via medisinske og økonomiske bidrag. Å avle på azawakh er svært dyrt for en folkegruppe som allerede lever i ekstrem fattigdom. Nomadene og azawakhen har vært tidvis avhengig av hverandre - hundene som jeger og beskytter, menneskene som oppdrettere og bevarere. Rasen er avlet fram utfra et overraskende strengt avlsprogram, men grunnet ukontrollerbare ytre økonomiske og sosiale påvirkninger står både Tamasheq-kulturen og azawakhen i stor fare for å bli utryddet.

Vår aksjon er ikke for å hjelpe en oppdretter, eller en god venn av oss som har hatt uflaks. Vi ønsker *ikke* å sette en presedens for pengeinnsamling for enkeltpersoner. Vi møter alle på større eller mindre utfordringer/tragedier som hundeeiere og oppdrettere, og vi kan bare håpe at skulle tragedien inntreffe at man har venner/familie som stiller opp.

Men, og jeg kan ikke få understreket dette nok, det vi ønsker å være med å bidra til er at en enkeltsperson enorme innsats skal kunne fortsette. Både for en av våre raser, men i like stor grad pga det humanitære aspektet ved saken. Det er vel også dette som er så spesielt for denne saken. Den angår noe så sjeldent som å kunne bevare forholdet mellom hund og menneske i sin opprinnelige form. Disse hundene er et resultat av et over tusen år gammelt avlsprogram som har vært svært isolert. Dette er mao hunder som har vært mer eller mindre uforandret i over tusen år! Det er dette vi står i fare for å miste, og det er dette vi vil være med på å bevare.

Hjelp oss og hjelpe!

http://www.azawakh-abis.de/index2.php.

Davids hjemmeside: www.azawakh.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

TUSEN TAKK til alle som har bidratt til vår innsamling for å hjelpe David Moore etter at han mistet både hus og flere hunder i den tragiske brannen i oktober i fjor. Dette er en mann som har lagt ned enorme ressurser for å bevare en sjelden, og i høyeste grad, verneverdig rase. I tillegg har David, som privatperson og gjennom A.B.I.S, http://www.azawakhs.de/index2.php?slang=de, brukt store ressurser på humanitært arbeid for folkegruppene som i gjennom årtusen har avlet frem, og tidvis vært avhengig av, azawakhen. En kultur som på lik linje med azawakhen står i fare for å forsvinne.

Det var derfor naturlig for flere av oss – som oppdrettere, myndeentusiaster, andre hundefolk og, ikke minst, medmennesker – å bidra til at Davids verdifulle arbeid skulle kunne fortsette.

David har nå solgt sin nedbrente eiendom i Georgia og flyttet til New Mexico der han har kjøpt ny tomt. Han ønsket ikke bygge opp igjen der så mange av hans kjære hunder døde. New Mexico ble et naturlig valg for David da klimaet der er mer optimalt for hundene enn det var i Georgia. Alle midler går til å sikre hundene best mulig ved blant annet å gjerde inn store deler av tomten. David kommer i andre rekke. Han bor fremdeles i en campingvogn. Men hundene stortrives, David sier de har slått seg helt til ro og liker seg veldig godt i sitt nye hjem. Og da trives David også.

Her hjemme klarte vi, takket være deres bidrag, å samle inn ca 7.000 kr. Da vi overførte pengene var Davids økonomi temmelig skrapet, så gleden var stor da han mottok pengene. Vi har forsøkt å ringe hverandre, men det er fryktelig dårlig samband der han bor og ikke har han hatt nett-tilkobling før nå nylig. Men, jeg mottok følgende tekstmelding: “Huge thank you to you and your friends for the donation…you cannot imagine what a difference it makes!! Please accept my humble thank you.

Jeg forsøkte ringe igjen og fikk heldigvis svar, han var på vei til byen og der var det akkurat nok dekning til at vi fikk snakket sammen en kort stund. Han kunne gledesstrålende fortelle at ”våre” penger hadde gjort han i stand til å koble seg opp elektrisk, samt kjøpe ny vann-pumpe. Nå slipper han å hente og bære vann fra langt unna. Jeg kjente jeg ble kjempeglad. Tenk at vi i lille Norge med vår lille innsamling kunne bety så mye for David!

Men, dette er ikke over, det trengs fremdeles mer penger. Det gjenstår fortsatt en mindre sum som skal overføres til David. I tillegg har jeg fått henvendelser fra flere som ønsker bidra og alle bidrag hjertelig velkommen. For nærmere om opplysninger – ta kontakt med meg via PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...