Gå til innhold
Hundesonen.no

Azawakh-tragedie i USA


Tøfflus

Recommended Posts

Skrevet

En amerikansk Azawakh oppdretter, David Moore knl. Idiiyat-es-Sahel, en kjær venn av flere norske hundefolk, ble nylig utsatt for en tragedie. Hele gården han bor på brant ned mens han var på jobb og flere av hundene hans omkom i den fryktelige brannen. I tillegg til sorgen over sine firbeinte venner sliter han nå for å livberge seg selv og de overlevende hundene.

Dette er en mann som har lagt ned enorme ressurser for å bevare en sjelden og i høyeste grad verneverdig rase. Azawakhen har en usikker framtid i Sør-Sahara og David er en av de som prøver å sikre rasen ved å importere utvalgte hunder direkte derfra. Han har villig delt av sin erfaring og entusiasme med hunde/myndefolk over hele verden.

Både i USA og på kontinentet er det satt i gang hjelpetiltak i form av både fysiske arbeid og ”fundraising” og også vi her i Norge som har lært ham å kjenne vil gjøre det vi kan for å hjelpe ham og hundene og på den måten si takk for den generøsiteten han alltid har vist oss.

Det jobbes nå med å organisere en samlet donasjon til David og hundene hans. Vi kommer tilbake med mer info når dette er klart og håper at så mange som mulig kan bidra - selv en femtilapp vil kunne gi 2-3 hunder mat i etpar dager.

Vi på denne siden av Atlanteren kan best hjelpe i form av penger, men hvis noen har ideer til andre tiltak, er vi svært interessert i forslag.

Send meg isåfall et PM.

Skrevet

Ja, noen linker hadde vært greit.. slik at vi som ikke kjenner til denne mannen kanskje kan se hvem det er snakk om. Og hva han gjort, etc etc..

Bra at noen tenker på å hjelpe iallefall, høres ut som en tragisk situasjon for alle involverte.

Guest Per Olav
Skrevet

Gjerne en link til ei side om prosjektet. Uten at jeg kjenner rasen høres det ut som om det er verdt å støttes.

Edit: Takk for den tyske linken bardmand :)

Skrevet

Det som har skjedd med David og hundene hans er ikke bare en personlig tragedie for ham, men en forferdelig katastrofe for azawakh som rase.

Det finnes få individer av rasen i vestlige land, og i rasens hjemland er de i raskt tilbaketog fordi nomadestammenes tradisjonelle livsområder i Sør-Sahara forsvinner mens ørkenen utvider seg. David har gjort det til sin livsoppgave å hjelpe rasen ved å importere hunder fra Sør-Sahara, og dermed sørge for at de ihvertfall kan bidra med sine gener i vestlige land.

Azawakhen er ikke bare en hunderase, det er en "urhund" som i årtusener har levd slik hunder engang levde sammen med jegere og nomadefolk over hele verden. Den er nesten som en levende museumsgjenstand, for det er ikke igjen mange hunderaser som lever på dette viset. Og det er utrolig viktig å sørge for at rasen ikke blir redusert til en fancy utstillingshund som aldri ville kunne overleve i sitt naturlige habitat.

Det er dette David jobber imot, og derfor er det dobbelt tragisk at en slik katastrofe skulle ramme ham og hans hunder så hardt.

Skrevet

Nei huff.. noe så trist :blink: Hvor mange hundeliv gikk tapt i brannen?

Hadde det ikke vært for at jeg akkurat har brukt opp pengene mine på ting til leiligheta, skulle jeg gjerne sendt penger!

Skrevet
Nei huff.. noe så trist :blink: Hvor mange hundeliv gikk tapt i brannen?

Hadde det ikke vært for at jeg akkurat har brukt opp pengene mine på ting til leiligheta, skulle jeg gjerne sendt penger!

Jeg tror det var ni hunder som døde i brannen. Og stakkars David sto utenfor mens de døde i flammene, og kunne ikke gjøre noe for å hjelpe dem. Hele huset og alt han eide gikk med i brannen.

Nå må han finne styrke til å ta seg av de resterende hundene, og samtidig hanskes med alle de formelle og praktiske gjøremålene i etterkanten av brannen. Heldigvis har han en låve hvor hundene kan være midlertidig. Men selv har han ikke noe sted å bo. Og han trenger mat til hundene.

Jeg skulle ønske jeg kunne reist over og hjulpet ham, men han har ikke overnattingsplass til hjelpere. Heldigvis kom det noen og hjalp ham å sette opp gjerde slik at hundene kan være utendørs på dagen. Men det er ennå mye som mangler. Han har jo ikke engang kjøleskap og kokeplate.

Jeg har selv ganske smått med penger, men jeg kommer likevel til å sende noen hundrelapper. For meg utgjør det ikke så mye, men for Davids hunder betyr det at de får mat i noen dager framover.

Jeg oppfordrer alle som er glade i hundene sine til å gjøre det samme.

Skrevet

David har, som tidligere nevnt, lagt ned enorme ressurser i jobben med å bevare azawakhen og som bidragsyter for nomadefolket Tamasheq som har avlet på denne rasen i over tusen år, hovesaklig gjennom organisasjonen ABIS : http://www.azawakh-abis.de/index2.php.

Denne siden er også tysk, men med litt surfing rundt på nettsiden klarer man å skaffe seg et bilde over hvor viktig det er at ildsjeler som David for mulighet til å fortsette med denne jobben. Den gavner ikke bare en sjelden hunderase, men også et ekstremt fattig folkeslag som står ovenfor mange hindringer ettersom deres opprinnelig levesett kontinuerlig utfordres av økonomiske, miljømessige og sosiale ytre påvirkninger.

Skrevet

Da er endelig endel formaliteter på plass når det gjelder aksjonen for å støtte oppom David og hans arbeid for rasen Azawakh. Det er allerede samlet inn en del penger på diverse arrangementer og flere kommer. I tillegg har Lure Coursing-utvalget i Norge stilt seg og kontoen sin tilgjengelig for de som ønsker donere en skjerv.

Dette er oppfordringen fra Lure Coursing-utvalget:

---------------------

OPPFORDRING!

En amerikansk azawakhoppdretter, David Moore - kennel Idiiyat-es-Sahel, og en kjær venn av flere norske myndefolk, ble nylig utsatt for en tragedie. Hele gården han bor på brant ned mens han var på jobb, og flere av hundene hans omkom i den fryktelige brannen. I tillegg til sorgen over sine firbeinte venner sliter han nå for å livberge seg selv og de overlevende hundene.

Dette er en mann som har lagt ned enorme ressurser for å bevare en sjelden, og i høyeste grad, verneverdig rase. Azawakhen har en usikker framtid i Sør-Sahara og David er en av de som prøver å sikre rasen ved å importere utvalgte hunder direkte derfra. Han har villig delt av sin erfaring og entusiasme med hunde/myndefolk over hele verden og dere husker sikkert intervjuet i Julemynden-06.

Både i USA og på kontinentet er det satt i gang hjelpetiltak i form av både fysiske arbeid og ”fundraising.” Vi her i Norge som har lært ham å kjenne vil gjøre det vi kan for å hjelpe ham og hundene, og på den måten si takk for den generøsiteten han alltid har vist oss.

Det jobbes nå med å organisere en samlet donasjon til David og hundene hans. Vi håper at så mange som mulig kan bidra - selv en femtilapp vil kunne gi 2-3 hunder mat i etpar dager.

Vi på denne siden av Atlanteren kan best hjelpe i form av penger, så har du mulighet til å støtte en god sak blir det satt stor pris på.

Lure Coursing-utvalget i Norge oppfordrer alle til å bidra med en sum, stor eller liten, til David, hans azawakher og det viktige arbeidet han gjør for å redde/bevare en rase!

Kontonr. 0533 53 45616, merk innbetaling med "David Moore"

Ønskes mer info kontakt

LC-utvalget's e-mail: [email protected]

Besøk også Davids hjemmeside: www.azawakh.com

Og

Hjemmesiden til ABIS, organisasjonen som jobber for å bevare rasen, hvor David er en av hovepersonene:

http://www.azawakh-abis.de/index2.php

-------------------------------

Kort om hva som har skjedd:

Tredje oktober 2007 fikk David Moore en telefon om at huset hans brant. Han jobber i nærheten, men til tross for kort vei, da han kom hjem var huset fullstendig overtent. Tre brannbiler var på stedet, men klarte dessverre ikke stoppe brannen. Stallen tok også fyr, men den klarte de å slukke.

Det var hunder inni huset og den enorme mengden av vann gjorde at vinduer knuste og noen hunder kom seg ut. Men dessverre, 9 stykker klarte det ikke, de brant i hjel. David var vitne til dette, men brannen var for stor og ingenting kunne gjøres for å redde de hundene som var igjen inne i huset.

Man tror brannen startet i kjøkkenet, forflyttet seg til forsiden av huset og derved også til påbygget hvor de hundene som døde oppholdt seg. I et ca 200 år gammelt "farm-house" midt i en tørkeperiode var det hele over på få minutter. Det var en veldig kraftig brann, brannmannskapene måtte tilbake hele tre ganger i løpet av natten for etterslukking.

Uansett trengs det midler for i første omgang å ta vare på de hundene som overlevde samt David selv. Pr idag bor han med hundene i stallen. Hundene var oppskremte og utilpasse etter alt de hadde opplevd og han hadde sin fulle hyre med å roe dem og gi dem oppmerksomhet. Heldigvis har de nå tilpasset seg og roen er gjenopprettet.

Det lokale hunde-folket har kommet med mat, tepper og alt annet man trenger i en krisesituasjon. Forrige helg stilte de også opp for å bygge opp gjerdet slik at hundene kan få komme ut og løpe fritt igjen slik de er vant til å leve. I tillegg til gjerdebyggingen kommer folk langveisfra med biler full av hundetepper/senger, halsbånd, koppel, matskåler osv.

Røde Kors og United Way er også involvert med ”menneske-krisehjelp” til David i form av klær og hygieneartikler.

Jeg har løpende kontakt både pr mail og telefon om hva som skjer. Mer info vil komme etterhvert som jeg får flere tilbakemeldinger.

Dette er ikke noe Lure Coursing-utvalget gjør for å tjene penger. Davids takknemlighet og vissheten om at han kan beholde resten av sine import-azawakhs samt fortsette sitt fantastiske arbeid for å redde/bevare en rase som var i ferd med å dø ut, er forhåpentligvis gevinst nok for oss alle.

Skrevet

Flott tiltak! Vi skal sette inn noen hundrelapper på kontoen.

- Håper at mange andre også klarer å grave litt i lommene.

Skrevet

Så bra at det nå finnes en konto. LC-utvalget har jo allerede hatt innsamling på sin trening, og jeg håper andre sonemedlemmer kan "spre budskapet" til sine hundevenner, og kanskje til og med ta en liten innsamling i sin klubb? Jeg har også blitt "kjent" med David (via mail), og makan til imøtekommende og hyggelig menneske skal man lete lenge etter.

Det er jo en dag for å gi i dag - gi litt til disse hundene og denne mannen også!

Skrevet

Da har allerede de første bidragene begynt å komme inn! Så utrolig bra at så at sonen-medlemmene engasjerer seg i denne saken. Jeg håper inderlig at flere vil være med å støtte opp om dette. *Alle* bidrag hjelper!

Skrevet

Klart dere skal få oppdateringer :-)

Jeg snakket med David igår og han er, til tross for sin situasjon, ved godt mot. Han har hele siste uken hatt besøk fra Canada. De har stått på og "get a lot of stuff done" som han selv sier. Han klarer nå å se fremover. Tingenes tilstand er absolutt ikke på topp, men det er på G, sakte, men sikkert fremover.

Han ber meg hilse ALLE som engasjerer seg i hans tragedie. Og han er rørt over det engasjement hele verden viser, både i form av fysisk hjelp, økonomiske bidrag og alle de tlf og mails han mottar.

Dette er virkelig et prosjekt verdt å støtte, ikke bare fordi han er den han er, men for det enorme arbeidet han har lagt ned, og kommer til å fortsette med, i å bevare en ur-hunderase som var i ferd med å dø ut.

Gledelig er det at vi har nå også fått respons fra Sverige, der er folk i full sving med tilsvarende aksjoner som her. Og flere har allerede meldt sin interesse for å støtte økonomisk.

Fy flate, hundefolket kan virkelig når de vil :rolleyes:

Og det er godt å vite, neste gang kan det, gud forby, være en av oss.

Så støtt oppom alle som vil/har anledning. Selv det minste bidrag betyr noe.

  • 2 weeks later...
Skrevet

For å oppklare en del ting vil jeg bare føye til følgende. Det er arbeidet til David som står i fokus her, og vi ønsker å bidra til at dette kan fortsette. Vi ønsker at han fortsatt skal ha mulighet til å importere azawakh direkte fra opprinnelseslandene og med dette sørge for å stable på beina et forsvinnende lite gen-pool. Vi ønsker, ikke minst, at det humanitære aspektet ved arbeidet hans gjennom organisasjonen ABIS skal ivareats slik at Tamasheq-nomadene som i årtusen har levd sammen med og avlet denne svært sjeldne rasen fortsatt skal ha muligheten til dette. Det blir lagt ned mange ressurser via medisinske og økonomiske bidrag. Å avle på azawakh er svært dyrt for en folkegruppe som allerede lever i ekstrem fattigdom. Nomadene og azawakhen har vært tidvis avhengig av hverandre - hundene som jeger og beskytter, menneskene som oppdrettere og bevarere. Rasen er avlet fram utfra et overraskende strengt avlsprogram, men grunnet ukontrollerbare ytre økonomiske og sosiale påvirkninger står både Tamasheq-kulturen og azawakhen i stor fare for å bli utryddet.

Vår aksjon er ikke for å hjelpe en oppdretter, eller en god venn av oss som har hatt uflaks. Vi ønsker *ikke* å sette en presedens for pengeinnsamling for enkeltpersoner. Vi møter alle på større eller mindre utfordringer/tragedier som hundeeiere og oppdrettere, og vi kan bare håpe at skulle tragedien inntreffe at man har venner/familie som stiller opp.

Men, og jeg kan ikke få understreket dette nok, det vi ønsker å være med å bidra til er at en enkeltsperson enorme innsats skal kunne fortsette. Både for en av våre raser, men i like stor grad pga det humanitære aspektet ved saken. Det er vel også dette som er så spesielt for denne saken. Den angår noe så sjeldent som å kunne bevare forholdet mellom hund og menneske i sin opprinnelige form. Disse hundene er et resultat av et over tusen år gammelt avlsprogram som har vært svært isolert. Dette er mao hunder som har vært mer eller mindre uforandret i over tusen år! Det er dette vi står i fare for å miste, og det er dette vi vil være med på å bevare.

Hjelp oss og hjelpe!

http://www.azawakh-abis.de/index2.php.

Davids hjemmeside: www.azawakh.com

  • 4 months later...
Skrevet

TUSEN TAKK til alle som har bidratt til vår innsamling for å hjelpe David Moore etter at han mistet både hus og flere hunder i den tragiske brannen i oktober i fjor. Dette er en mann som har lagt ned enorme ressurser for å bevare en sjelden, og i høyeste grad, verneverdig rase. I tillegg har David, som privatperson og gjennom A.B.I.S, http://www.azawakhs.de/index2.php?slang=de, brukt store ressurser på humanitært arbeid for folkegruppene som i gjennom årtusen har avlet frem, og tidvis vært avhengig av, azawakhen. En kultur som på lik linje med azawakhen står i fare for å forsvinne.

Det var derfor naturlig for flere av oss – som oppdrettere, myndeentusiaster, andre hundefolk og, ikke minst, medmennesker – å bidra til at Davids verdifulle arbeid skulle kunne fortsette.

David har nå solgt sin nedbrente eiendom i Georgia og flyttet til New Mexico der han har kjøpt ny tomt. Han ønsket ikke bygge opp igjen der så mange av hans kjære hunder døde. New Mexico ble et naturlig valg for David da klimaet der er mer optimalt for hundene enn det var i Georgia. Alle midler går til å sikre hundene best mulig ved blant annet å gjerde inn store deler av tomten. David kommer i andre rekke. Han bor fremdeles i en campingvogn. Men hundene stortrives, David sier de har slått seg helt til ro og liker seg veldig godt i sitt nye hjem. Og da trives David også.

Her hjemme klarte vi, takket være deres bidrag, å samle inn ca 7.000 kr. Da vi overførte pengene var Davids økonomi temmelig skrapet, så gleden var stor da han mottok pengene. Vi har forsøkt å ringe hverandre, men det er fryktelig dårlig samband der han bor og ikke har han hatt nett-tilkobling før nå nylig. Men, jeg mottok følgende tekstmelding: “Huge thank you to you and your friends for the donation…you cannot imagine what a difference it makes!! Please accept my humble thank you.

Jeg forsøkte ringe igjen og fikk heldigvis svar, han var på vei til byen og der var det akkurat nok dekning til at vi fikk snakket sammen en kort stund. Han kunne gledesstrålende fortelle at ”våre” penger hadde gjort han i stand til å koble seg opp elektrisk, samt kjøpe ny vann-pumpe. Nå slipper han å hente og bære vann fra langt unna. Jeg kjente jeg ble kjempeglad. Tenk at vi i lille Norge med vår lille innsamling kunne bety så mye for David!

Men, dette er ikke over, det trengs fremdeles mer penger. Det gjenstår fortsatt en mindre sum som skal overføres til David. I tillegg har jeg fått henvendelser fra flere som ønsker bidra og alle bidrag hjertelig velkommen. For nærmere om opplysninger – ta kontakt med meg via PM.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...