Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min har vondt i ryggen


jeanette-k

Recommended Posts

Litt usikker på plaseringen av dette, så det er bare å flytte det om det er feil.

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, for jeg er ikke sikker på helt når det begynnte.

Men det har seg slik at Bono har ganske vondt midt på ryggen, la egentli ikke merke til det før i dag. Visst du trykker han midt på ryggen, ikke noe spesielt hardt, egendtli ganske lett så gir han etter. Og du ser godt på han at han synes dette er fryktelig ubehagelig. Det er på en spesiell plass, virker det som. Han går også ganske sakte i trapper og ellers, labber liksom, og det er høyst unormalt. Dette med trappene begynnte for 2 dager siden, eller så. Han virker generelt sett ganske daff, og han har fryktelig lav smerte terskel. Det har han alltid hatt, men spesielt nå de siste dagene. Tenkte han var ganske slapp fordi vi har fått så mye besøk, 4 stk, der tre er mellom 4-11 (veldig bråkete, og masete på Bono), han er jo ike vandt med slikt. Dette med ryggen kan også ha litt med at den yngste datt på han i dag, han skulle hoppe bort i en stol eller noe (jeg var ikke hjemme akkurat da, så vet ikke detaljene) og da hadde han hylt ganske høyt.

Burde jeg oppsøke vetrinær eller skulle jeg se det ann fremover?

Vart litt rotete, men håper noen forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Det kan hende at hunden din er litt støl. Jeg og min hund har hvert på hundemassarsje kurs å da viste det seg at min var støl/ stiv i korsryggen. Etter litt massarsje løste det seg opp. Før lå han aldri i dekk, men nå velger ha det oftere. Jeg tror han har hvert støl en stund å at det har hvert vondt å ligge i dekk.

Tror veldig på at massarsje kan hjelpe og forebygge.

Men når din hund reagerer så mye på berøring ville jeg nok snakket med en vetrinær, det er sikkert ikke noe alvorlig, men greit å være på den sikkre siden. Dumt hvis man venter for lenge hvis det er noe, tar lenger tid for å rette opp da.

Lykke til :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har bare blitt verre i løpet av kvelden og piper når han røyser seg om han har lugget en stund. Greier heller ikke gå trapper ålene, må bæres både opp og ned. Så vi skal til vetrinæren i morgen tidlig og så får vi se hva som skjer videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det minner meg om da Amigo fikk en smell i ryggen i fjor. Der begynte det med piping og klaging når han skulle opp og ned trappa. Tilslutt lå han bare i en krok og skreik av smerter :)

Vi tok både røntgen og CT med kontrast av ryggen hans og det viste seg at ryggvirvlene hans sitter bittelitt tett og når han fikk seg en karamell så hovna han opp i ryggen. Og hevelsen skapte smertene. Ro i noen dager samt prøve å begrense akrobatikken hans gjør at han er helt fin nå.

Pakk vovsen din inn i noe varmt og ta turen til veterinæren i morgen. Få tatt bilder så har dere et utgangspunkt.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til i dag!!

Mike fikk seg en smell i ryggen i sommer (nærmere bekkenet) og tok røntgen og viste seg at det hadde blitt forskyvet en "plate" i ryggen hans, de ville ikke at jeg skulle få en til å massere han da det kunne gjøre det verre da det var ganske hissig der. Hadde 4 akupunktur behandlinger, og vips så var han bra!!

han klarte ikke gå i trapper, ikke hoppe opp i sofaen eller noe.. gikk med krum rygg og korte steg.. var vondt å se på.. Tok 5 uker før han ble bra..

Håper dere finner ut hva det kan være!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vert hos dyrlegen, og hun tok en grundig sjekk av alt. Hun trodde ikke det var noe alvorlig, mente at det kanskje kunne ha med at han er litt overvektig. Noe vi har jobbet med siden han vart kastrert, fikk slanke for så da håper vi at det skal ordne seg. Fikk også smertestillende som han skal gå på en stund fremmover. Hun fann også ut at han hadde veldig vondt bak med blæren, så vi skal ta en urinprøve for å sjekke det. Så skal tilbake om ca en uke på ny sjekk.

Han virker bedre i dag en i går og han gikk opp trappen selv i dag :) Så da håper jeg på alt skla gå bra denne gangen også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du røntget hoftene hans? Dette høres nøyaktig likt ut som da smnåen min fikk HD, fem mnd gammel. Det kom ekstremt brått på, etter en uke med litt småhalting var han akkurat sånn som du beskriver Bono er. Jeg ville definitivt fått en second opinion på dette hos en annen veterinær, ingen hunder har så vondt at de nesten ikke klarer å reise seg fordi de er littegrann overvektige. Lykke til, og husk at når han går på smertestillende fjerner ikke det årsaken, bare smertene, så da må du gå inn og begrense han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har blitt betydelig mye bedre etter at han kom hjem i går og etter at vi har begynnt på smertestillende :P Han greier å gå i trappene selv og virker mye mer energisk :P

OBS!! OBS!! Husk endelig at han er på smertestillende, derfor han er mer energisk, han kjenner ikke smertene.

Er ikke meningen å ta fra deg gleden, men jeg er borti så mange hunder som har blitt verre etter at hunden har "blitt bra" etter at den har fått smertestillende og eier har latt hunden få buse avgårde "den er jo så fresh og vil så gjerne løpe og leke med andre hunder" :)

Mitt råd er å fortsatt ta det med ro og ha friskt i minne hvordan hunden var igår så den ikke gjør alfor mye og blir verre :P

Har du røntget hoftene hans? Dette høres nøyaktig likt ut som da smnåen min fikk HD, fem mnd gammel. Det kom ekstremt brått på, etter en uke med litt småhalting var han akkurat sånn som du beskriver Bono er. Jeg ville definitivt fått en second opinion på dette hos en annen veterinær, ingen hunder har så vondt at de nesten ikke klarer å reise seg fordi de er littegrann overvektige. Lykke til, og husk at når han går på smertestillende fjerner ikke det årsaken, bare smertene, så da må du gå inn og begrense han.

Vi er alltid så enige vi :P :P

Chicka har også fått/hatt (veldig mye bedre nå) ryggproblemer pga HD'en sin og hadde liknende syptomer som Bono på sitt verste.

Nå kan jeg rehabilitere Chicka selv pga min utdannelse og har endel kunnskap om dette, så for meg så er det ikke såå strevsomt og kostbart å ha en hund med sånne skader, men jeg vet at flere eiere med sånne skader skulle ønske det ble oppdaget på et tidligere tidspunkt så hundene slapp omfattende behandling og/eller rehabilitering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er alltid så enige vi :):P

Grunnen til at vi er så enige er jo at jeg har lært alt av deg, du er min mentor innen HD og rygg, hehehe. Pluss personlig erfaring, selvsagt (og dessverre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får være litt gledesdreper jeg og, selv om det ikke trenger å komme fra hoftene. Collien min reagerte sånn etter et stygt fall, men der merket vi det ikke før etter tre uker var gått. Og, som nevnt over, at hunden er bedre når den går på smertestillende viser ikke så mye annet enn at pillene virker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre allerede har nevnt i tråden; at hunden ikke viser smerte lenger, betyr ikke at den ikke er syk/har det vondt. Smertestillende "kamuflerer" bare smerter, de kurerer ikke noe. Personlig er jeg litt skeptisk til å bruke smertestillende på uspesifiserte "vondter", for da vet man jo faktisk ikke om hunden er syk/har smerter lenger.

Du nevnte vondt bak blæra; han kan ikke ha fått en urinveisinfeksjon eller nyreproblemer? Sjekket veterinæren det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner jo selfølgelig det at det er tablettene som virker. Men det siste innlegget mitt var før vi begynnte med medisineringen. Han har fortsatt vondt, så selv om tablettene virker viser han at han fortsatt kjenner det.

Det er ikke blæra som er vond, det er noe bak der eller hva hun sa. Hun trodde kanskje det var prostata, med det var det ikke, så vi skal ta en urinprøve. Skal tilbake nå etter helgen og da skal jeg spørre henne ut mer og er jeg ikke fornøyd reiser jeg til en annen dyrlege. Vet ikke helt hvordan jeg skal få til det, men jeg finner vell en vei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...