Gå til innhold
Hundesonen.no

Flokkleder


Guest Per Olav

Recommended Posts

Guest Per Olav

Jeg har fått lov å bruke en artikkel som en bekjent skrev for en tid tilbake. Jeg har her fjernet referanser til den hunderasen jeg har for jeg antar at det generelle innholdet kan være av interesse. Artikkelen er på engelsk. Kommentarer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artikkelen var helt grei den. Det eneste jeg stusser litt over er artikkelforfatterens syn på kvinnelige hundeeiere? Ikke at han sier noe helt direkte men det skinner igjennom.. :D Men hvorfor la du den ikke under tråden du refererte til, syns den passer utmerket der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Artikkelen var helt grei den. Det eneste jeg stusser litt over er artikkelforfatterens syn på kvinnelige hundeeiere? Ikke at han sier noe helt direkte men det skinner igjennom.. ;) Men hvorfor la du den ikke under tråden du refererte til, syns den passer utmerket der.
Tusen takk. Aner ikke hva forfatteren mener om kvinnelige hundeeiere - men hun er drivende god med bikkjer :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm..kanskje hun ikke er overbevist om kvinners evne til å lede.. ;) med så håpløse navn som østeuropeere ofte har, hvordan skulle jeg kunne vite at det er en kvinne? helt OT men jeg kom plutselig til å tenke på "kvinnelige" idrettsutøvere fra østeuropa.. :D

Men kan du ikke legge artikkelen inn på "snillismetråden"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes kanskje du kan linke til en artikkel med et litt annet perspektiv, også:

http://www.deaf-dogs-help.co.uk/help/packleader.htm

Merk at artikkelforfatteren ikke mener at hunder ikke skal oppdras eller ha grenser, men at akkurat det med dominansteori "means diddly squat to your dog." ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg synes kanskje du kan linke til en artikkel med et litt annet perspektiv, også:

http://www.deaf-dogs-help.co.uk/help/packleader.htm

Merk at artikkelforfatteren ikke mener at hunder ikke skal oppdras eller ha grenser, men at akkurat det med dominansteori "means diddly squat to your dog." ;-)

Vel, nå var det akkurat denne artikkelen jeg ønsket kommentarer til dah :D Den var forsåvidt ikke ment som innlegg i "snillist" vs "slemming" diskusjonen ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå var det akkurat denne artikkelen jeg ønsket kommentarer til dah :D Den var forsåvidt ikke ment som innlegg i "snillist" vs "slemming" diskusjonen ;)

Nei, men det er ikke artikkelen jeg har linket til heller ment som - men jeg synes den står som en god kommentar til artikkelen du ønsker kommentert!

Det jeg synes er veldig bra med artikkelen på din side, er at den poengterer at barna ikke skal hevde sin rang over familiehunden, eller kommandere den rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare kommentere det..

At barna ikke får kommandere hundene rundt har jeg som "regel her" ...

Dvs at kun eldste på 14 har "noe hun skulle ha sagt" da hun har godt lag med hunder,og stor interesse for læring...

Mens de tvillingene på 6 år,hun på 8 og han på 10 har jeg sagt skal la hundene "være i fred".Det betyr jo ikke at de ikke leker med dem,og koser med dem,men det er veldig styrete med småunger som sier sitt,legg deg,nei,fy,så fin,nei,sitt...

De forvirrer hundene,og jeg har intrykk av at jo mer barna maser,jo mindre hører hundene etter.Derfor sørger jeg for at hundene gjør som vi voksne sier,og hun på 14 er tilstede og kan si det hun vil.Henne har de en ivrig respekt for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"It is not too pleasant experience, to meet on a walk a small lady that “flies” behind her forty-five kilo dog". Er det DETTE som er kvinnefiendtlig?

Tja, kanskje den kvinnelige artikkelforfatteren har møtt dama i parken her som slepes rundt av sin altfor store hund? Eller dama som må stå og vente til hennes digre GJD har lyst til å gå videre? Eller dama som måtte stoppe og tviholde på amstaffhannhunden sin så den ikke skulle gå over gaten og bort til oss der den stod med stiv hale og nistirret og trakk i båndet, mens vi bare måtte snu - for der stod dama i fem minutter og tviholdt, fordi hunden ikke ville gå videre. Jeg må jo selvsagt ile til å tilføye at dyktige hundeeiere uansett kjønn har kontroll på hundene sine (selv gikk jeg med 120 kilo hund fordelt på tre uten problemer midt i byen) - og at slike "flyve- eller ståstilleogtviholde"-damer heldigvis er i sterkt mindretall.

Men jeg HAR sjelden møtt menn med samme problem, iallfall ikke fysisk. Psykisk har jeg derimot hørt om menn som har latt seg terrorisere av en liten pels som knurrer når de vil opp i sofaen - ja, mennene altså! :blink:

Spøk til alvor: Artikkelen er grei nok, litt "gammeldags" i tonen kanskje, men jeg legger merke til at den ikke sier noe om HVORDAN man skal bli en slik flokkleder - så der kommer det kanskje en utfyllende artikkel på siden din? Men nettopp siden den ikke sier noe om hvordan, så bør den jo være spiselig for alle leire, selv om "flokk" og "flokkleder" liksom nå skal være utdaterte begreper, og Anders Hallgren mener vi heller bør snakke om "foreldreskap" etc :)

Derimot så var den andre artikkelen ikke så god, etter min mening, fordi den liksom "tar et oppgjør" med relativt gammeldagse teorier - det om at man burde spise først, inn døra først etc - uten å komme med noe istedet. Så den er jo i grunnen like utdatert og forenklende forøvrig. Denne "treningsmåten" (for det er dette det er, og ingen flokkteori) ble vel tatt i bruk for å løse problemer med hunder som allerede VAR problemhunder i så måte... og det har kanskje også sin årsak (slik POs opprinnelige artikkel er inne på..)?

Per Olav, du kjenner jo til Hanne Hjelmer Jørgensen og hennes hjemmeside, der hun har skrevet en artikkel der hun DRØFTER lederskap og ulike teorier - og faktisk har mailet med opphavsmannen til "spis først, inn døren først"-reglene (et stykke ned her:

http://www.123hjemmeside.dk/fjeldhund/5324705)

"Men hvad er meningen med reglerne ? John Rogerson har skrevet til mig, at hans hensigt med reglerne er, at de udelukkende skal bruges til at korrigere et bestemt problem, hvis det skulle opstå, eller bruges på en hund som ejeren kun har lidt eller ingen kontrol over og som opfører sig aggressivt over for de mennesker, den lever sammen med. Det har aldrig været hans hensigt, at reglerne skulle bruges som generelle opdragelsesregler i opdragelsen af en ung hund."

HHJ siterer Anders Hallgren, som "aller sidst i bogen (Alfa-syndromet) foreslår Hallgren at udskifte rangorden med kammeratskab og lederskab med lærerskab". Så da kommer det jo an på hva slags foreldre og kamerater vi er da! Men en ting er sikkert... noen må bestemme, og det er vel poenget med artikkelen din, Per Olav?

Ser nå på en valp vi hadde her i huset, hvordan den stadig vekk prøver seg frem med den eldre hunden - stadig litt mer, stadig litt kraftigere, etterhvert som tiden går. Den eldre hunden er svært tålmodig, svært lenge på noen områder - og uhyre kontant og streng på andre områder. Kall det klatring, kall det utforsking - men valpen vil se hvor langt den kunne gå, og hva som skjedde når den gjorde si eller så. Men likevel var det full tillit mellom de to hundene; en absolutt tillit - valpen er ALDRI "redd" den eldre, eller kryper for den, men den HØRER når den skal. Punktum. Det er veldig interessant å se hvor langt strikken tøyes på noen områder, og hvor kjapt og kontant strikken smeller på andre.

Husker også hvordan én hund var vår lille flokk selvutnevnte visesheriff, og hjalp meg med å håndheve "loven" - over den yngre hunden. Ville den yngre hunden ikke klippe negler akkurat da og protesterte, så satt den eldre hunden ved siden av og overvåket - den mente nok at JEG ikke fikk sagt fra, så da tok den på seg oppdraget, og "protestanten" ble merkbart mye roligere. Men denne yngre hunden er ellers utrolig lydig og grei, så hvorfor den i noen situasjoner hører mer på den andre hunden? Tja, ikke vet jeg - men det funker. Og denne eldre hunden var aldri et sekund i tvil om at jeg var hennes overordnede og visste best, og at vi sammen var et uslåelig team.

Jeg tror ikke vi får den "endelige" forklaringen før hundene sjøl kan lære seg å snakke jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Selv om, som du skriver Akela, at artikkelen virker noe gammelmodig i formen, tror jeg at artikkelforfatteren setter søkelyset på noe mange har glemt i dagens moderne hundehold - at hunder er dyr - tenker som dyr - oppfører seg "dyrisk" - og at de for alt jeg vet lever i henhold til årtuseners arv om flokkens struktur. Forfatteren skriver at "A major factor is how the individual member behaves in the pack, which status he manages to achieve and also which status the other members of the pack will allow him to achieve. These rules are valid in every pack, also in such a pack, which is formed by for example one dog and his owner or owners." I en annen tråd linket jeg til en artikkel (gudene vet hvor den ble av) om "eksperter" som mente at nå måtte folk slutte å behandle bikkjer som om de var folk - jeg tror det er veldig riktig. Både studier av ulv og ferale hunder viser at det er klare regler for hvordan hundedyr oppfører seg i forhold til hverandre og lærer av hverandre og at små valper sjelden blir "dårlig" behandlet av de andre dyrene i flokken. Valper får jaggu lov til å markere eierskap til sitt eget kjøttbein uten at de blir "tatt" for det. I motsetning til hva enkelte mener man skal gjøre med en valp som markerer at den ikke vil ha besøk i matskåla mens den spiser.

Jepp - jeg kjenner til HHJ - og jeg lurer på om når Hallgren skriver om lærerskap så er det rimelig i tråd med hva hva denne artikkelforfatteren mener - at hunder skal ha forutsigbare normer og at den i likhet med sine ville og halvtamme søsken skal kjenne sin plass i flokken. For tross alt er disse firbeinte et flokkdyr og at læring og utvikling foregår gjennom det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Hallgren sier jo at han vil ha "et dynamisk forhold" til hunden sin - og er ikke helt "der" når det gjelder klikkertrening. Det er for meg ganske interessant. Ellers er jeg jo selvsagt helt enig i denne observasjonen om flokkdyr. For om hunder ikke oppfatter mennesket som del av en "hundeflokk", så kanskje man blir sin egen type "flokk"? Hunder tilpasser sin greie til våre, og tolker oss ut fra det, tror jeg - jeg er aldri i tvil om at jeg og mine er en flokk, og det later ikke de å være heller! At noe er "gammelmodig" sier jo bare noe om formen, og ikke om innholdet - kanskje det er oversettelsen også? For innholdet er jo helt fint, slik jeg oppfatter det.

Men forøvrig så blir jeg ofte i stuss over det jeg tror jeg "vet" - for eksempel om bytterespekt. Fordi minsten her godt kan finne på å frata valpen i huset det beinet minsten mener er "hans", eller gå inn og være så bestemt (ikke sint, men bestemt) overfor fremmede valper som slumper til å ta hans ball at de bare slipper og går unna.

Og minsten er oppdratt av den uhyre korrekte eldstehunden - men han er blitt langt mer dominant enn hun er. Og dette her har jeg sett har kommet med årene. Ellers er han uhyre tolerant overfor valper, samtidig som han utstråler at "det er ikke lov å dytte eller herje med meg" så han går uforstyrret gjennom en gjeng vilt lekende valper. Han er bare lekeonkel når det passer ham en sjelden gang, ellers krever han å være i ensom majestet - og det får selv helt ferske, små valper med seg, men UTEN at han behøver å "ta" noen, det sitter i utstrålingen og et lite brumm...

Slapp ham ut til noen ville, større valper som hadde sett én fremmed hund utenom sin mor før, og de ble oversett - "her er det ingen valper, bare deres lekre, avvisende mor" - og valpene prøvde ikke én gang å herje med ham, men nifulgte ham som særdeles interesserte "observatører" i flere timer.

Så er det én ting jeg har begynt å tro, så er det at ingenting er absolutt - og at vi fremdeles går glipp av mange nyanser, selv når vi TROR vi er oppdatert på "det siste nye".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...