Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador VS Golden


Hundeglad

Recommended Posts

hei. jeg har hatt golden retriver i 8 år. Tispe. Meget snill og godlynt rase. Meget lærevillig og lydig i alle sammenhenger. Adri gjort noe galt, og er meget trofast. Jeg vil vel kalle den en kosehund, men er også utmerket til vakthund i huset. Kommer det uvedkommede sier den i fra. Den har også en passe størrelse. ikke for stor og ikke for liten. Meget god erfaring med den. Labrador har jeg hatt til pass noen ganger, og er jo ganske lik. Litt mer aktiv, men ellers helt topp. Fint gemytt, og lett og hanskes med. Begge rasene er rolige og snille. De brukes jo begge til førerhunder for blinde og svaksynte. Familiehund. jeg synes det er litt vanskelig og velge mellom disse 2, men jeg valgte golden, og har ikke angret et sekund på det. Tror ganske sikkert at min neste hund blir også en golden. Hilsen Fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke eid noen av rasene selv, men har passet de. Labradorer er mer aktive, og mitt inntrykk er også at de er mer ekstreme på mat. Golden er glad i mat også, men ikke helt på samme måte. Generelt er labbiser mer intense, om du skjønner hva jeg mener? Personlig synes jeg derfor at golden virker noe enklere enn labrador, som førstegangshund i alle fall. Jaktlinjer har jeg ikke erfaring med, så dette gjelder vanlige utstillingslinjer.

Labradorhanner kan ha en tendens til å være nokså pubertale/hormonelle. Har inntrykk av at det forekommer oftere problemer hos labbis, enn golden, som har bunn i hormoner (hannhunder). Syns også at golden er en smule mykere enn labbis, men det kan jo bare ha vært tilfeldigheter rundt de hundene jeg har møtt/passet. Labbiser virker generelt uredde, rett frem, mens golden kan være litt mer avventende, ikke stormer så direkte frem, og av og til skvetten/redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt begge deler. Jeg vil si det ganske enkelt: Labrador er bulldozer og Golden er Lada. Til en førstegangs hundeeier ville jeg absolutt ha anbefalt en golden tispe framfor en labrador som jeg opplever som mer sta, mer matvrak, mer fysisk, mer utfordrende og ikke minst langt mer aktiv. (Hyper til tider fram til 2-3 års alder). Labbisen har etter mitt syn en langt større arbeidsmoral og kapasitet.

Jeg syns det blir litt som å sammenligne Malle og Schäfer, man er ute etter forskjellige egenskaper..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt Golden, hun ble 10 år gammel. Hun var en nydelig hund på alle områder, og jeg savner henne veldig! Hun var voldsomt opptatt av mat, det var vel det eneste negative med henne, for det kunne hende at hun "stjal" mat hvis vi var uoppmerksom! Ellers var hun lydig, snill, og elsket alle mennesker hun traff på sin vei! Jeg har noen venner som har Labrador. Veldig snill og trivelig hund, men min erfaring er at den er noen hakk mere aktiv enn en Golden. Dette er en hannhund, og jeg er nok enig med Huldra i at de er mere hormonelle ja! Har en bekjendt som hadde en Goldenhann og den var adskillig roliger. Men jeg synes at begge disse rasene er utrolig trivelige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at der er langt mer kjønnshormoner hos labradorer enn hos golden. Tispa mi har vært ekstrem, det er ikke normalt blant labradorer å ha eggstokkcyster liksom. Men allikevel - labradortisper lukter godt og labradorhanner syns det er svært spennende med tisper. :thumbs:

Ellers har jeg som de andre erfaringer med at labradorer kan være langt mer intense og aktive enn golden. De er ofte mer enn en håndfull de første par årene, og en labrador er gjerne litt barn hele livet. (Nå er det mulig at Tinka er litt utenfor normalen, men jeg får stadig vekk spørsmål om hun - som altså blir fire om et par dager - er valp. Hun er veldig leken og syns andre hunder er veldig veldig festlig!)

Alle goldenvalper og -unghunder jeg har møtt har liksom vært naturlig enkle, de. Mens blant labradoreiere er det mer "jada, det går stort sett greit, men..." - om du skjønner hva jeg mener?

Og når det gjelder mat har jeg utviklet en svært rask reaksjonsevne og forebyggende tankegang. Men Tinka er vel i grunnen ikke normal, hun er ille til og med for å være labrador... For all del, labradorer syns mat er ekstremt viktig og er i grunnen villig til å ofre svært mye for en tørrforkule, men Tinka har i tillegg utviklet den ekstra sleipheten og kjappheten som er nødvendig for å få stjålet så mye som mulig. :lol:

Som Gråtass sier, så blir det er spørsmål om hva man er ute etter. Som familiehund som skal få tur er en golden av utstillingslinjer å anbefale, men om man har lyst til å gjøre litt mer kan det være en fordel med en labrador som er mer aktiv og kanskje har litt mer pågangsmot...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lidt sjovt at læse det i skriver om labber og golden, jeg havde selv labrador før, og min gamle nabo i danmark havde en golden. Jeg har fået et totalt andet indtryk af dem, min labrador var en jagthund, men mere sløv en golden. Min nabos golden var fra en blandet udstillings og brugshundelinje, og den var superaktiv.

Labbetisper dufter godt, men har aldrig oplevet at labbegutterne har været hormonbomber.

Det kommer helt an på hvilken avler man vælger, og hvad de har valgt at avle ud fra, om de har valgt at lave golden til bamser, brugshunde eller ustillingshunde, og det samme med labber om det er en formel 1 man er ude efter eller den anden type.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring. det er så små forkjeller at jeg vil nesten si det er like mye individ som raseforkjell men. Labradoren noe mere sta enn golden og ett hakk mer aktiv. Labradoren ett hakk mer hardføre enn golden sånn med tanke på arbeid (trekk, bære, svømme/apportering).

Labrador var/er det mindre pelsstell med men like mye røyting og mere slitsomt med disse korte hårene.

Å holde vekta gjevn/normal , særlig når de blir eldre/senior er vanskeligere på labradoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg golden og labrador er svært ulike, og da særlig gemyttmessig. Virker som om labradoren er mye mer stabil, men også mer aktiv. Golden derimot er roligere, men har gjerne en del ekstra nerver, sånn generelt sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...