Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador VS Golden


Hundeglad

Recommended Posts

hei. jeg har hatt golden retriver i 8 år. Tispe. Meget snill og godlynt rase. Meget lærevillig og lydig i alle sammenhenger. Adri gjort noe galt, og er meget trofast. Jeg vil vel kalle den en kosehund, men er også utmerket til vakthund i huset. Kommer det uvedkommede sier den i fra. Den har også en passe størrelse. ikke for stor og ikke for liten. Meget god erfaring med den. Labrador har jeg hatt til pass noen ganger, og er jo ganske lik. Litt mer aktiv, men ellers helt topp. Fint gemytt, og lett og hanskes med. Begge rasene er rolige og snille. De brukes jo begge til førerhunder for blinde og svaksynte. Familiehund. jeg synes det er litt vanskelig og velge mellom disse 2, men jeg valgte golden, og har ikke angret et sekund på det. Tror ganske sikkert at min neste hund blir også en golden. Hilsen Fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke eid noen av rasene selv, men har passet de. Labradorer er mer aktive, og mitt inntrykk er også at de er mer ekstreme på mat. Golden er glad i mat også, men ikke helt på samme måte. Generelt er labbiser mer intense, om du skjønner hva jeg mener? Personlig synes jeg derfor at golden virker noe enklere enn labrador, som førstegangshund i alle fall. Jaktlinjer har jeg ikke erfaring med, så dette gjelder vanlige utstillingslinjer.

Labradorhanner kan ha en tendens til å være nokså pubertale/hormonelle. Har inntrykk av at det forekommer oftere problemer hos labbis, enn golden, som har bunn i hormoner (hannhunder). Syns også at golden er en smule mykere enn labbis, men det kan jo bare ha vært tilfeldigheter rundt de hundene jeg har møtt/passet. Labbiser virker generelt uredde, rett frem, mens golden kan være litt mer avventende, ikke stormer så direkte frem, og av og til skvetten/redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt begge deler. Jeg vil si det ganske enkelt: Labrador er bulldozer og Golden er Lada. Til en førstegangs hundeeier ville jeg absolutt ha anbefalt en golden tispe framfor en labrador som jeg opplever som mer sta, mer matvrak, mer fysisk, mer utfordrende og ikke minst langt mer aktiv. (Hyper til tider fram til 2-3 års alder). Labbisen har etter mitt syn en langt større arbeidsmoral og kapasitet.

Jeg syns det blir litt som å sammenligne Malle og Schäfer, man er ute etter forskjellige egenskaper..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt Golden, hun ble 10 år gammel. Hun var en nydelig hund på alle områder, og jeg savner henne veldig! Hun var voldsomt opptatt av mat, det var vel det eneste negative med henne, for det kunne hende at hun "stjal" mat hvis vi var uoppmerksom! Ellers var hun lydig, snill, og elsket alle mennesker hun traff på sin vei! Jeg har noen venner som har Labrador. Veldig snill og trivelig hund, men min erfaring er at den er noen hakk mere aktiv enn en Golden. Dette er en hannhund, og jeg er nok enig med Huldra i at de er mere hormonelle ja! Har en bekjendt som hadde en Goldenhann og den var adskillig roliger. Men jeg synes at begge disse rasene er utrolig trivelige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at der er langt mer kjønnshormoner hos labradorer enn hos golden. Tispa mi har vært ekstrem, det er ikke normalt blant labradorer å ha eggstokkcyster liksom. Men allikevel - labradortisper lukter godt og labradorhanner syns det er svært spennende med tisper. :thumbs:

Ellers har jeg som de andre erfaringer med at labradorer kan være langt mer intense og aktive enn golden. De er ofte mer enn en håndfull de første par årene, og en labrador er gjerne litt barn hele livet. (Nå er det mulig at Tinka er litt utenfor normalen, men jeg får stadig vekk spørsmål om hun - som altså blir fire om et par dager - er valp. Hun er veldig leken og syns andre hunder er veldig veldig festlig!)

Alle goldenvalper og -unghunder jeg har møtt har liksom vært naturlig enkle, de. Mens blant labradoreiere er det mer "jada, det går stort sett greit, men..." - om du skjønner hva jeg mener?

Og når det gjelder mat har jeg utviklet en svært rask reaksjonsevne og forebyggende tankegang. Men Tinka er vel i grunnen ikke normal, hun er ille til og med for å være labrador... For all del, labradorer syns mat er ekstremt viktig og er i grunnen villig til å ofre svært mye for en tørrforkule, men Tinka har i tillegg utviklet den ekstra sleipheten og kjappheten som er nødvendig for å få stjålet så mye som mulig. :lol:

Som Gråtass sier, så blir det er spørsmål om hva man er ute etter. Som familiehund som skal få tur er en golden av utstillingslinjer å anbefale, men om man har lyst til å gjøre litt mer kan det være en fordel med en labrador som er mer aktiv og kanskje har litt mer pågangsmot...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lidt sjovt at læse det i skriver om labber og golden, jeg havde selv labrador før, og min gamle nabo i danmark havde en golden. Jeg har fået et totalt andet indtryk af dem, min labrador var en jagthund, men mere sløv en golden. Min nabos golden var fra en blandet udstillings og brugshundelinje, og den var superaktiv.

Labbetisper dufter godt, men har aldrig oplevet at labbegutterne har været hormonbomber.

Det kommer helt an på hvilken avler man vælger, og hvad de har valgt at avle ud fra, om de har valgt at lave golden til bamser, brugshunde eller ustillingshunde, og det samme med labber om det er en formel 1 man er ude efter eller den anden type.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring. det er så små forkjeller at jeg vil nesten si det er like mye individ som raseforkjell men. Labradoren noe mere sta enn golden og ett hakk mer aktiv. Labradoren ett hakk mer hardføre enn golden sånn med tanke på arbeid (trekk, bære, svømme/apportering).

Labrador var/er det mindre pelsstell med men like mye røyting og mere slitsomt med disse korte hårene.

Å holde vekta gjevn/normal , særlig når de blir eldre/senior er vanskeligere på labradoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg golden og labrador er svært ulike, og da særlig gemyttmessig. Virker som om labradoren er mye mer stabil, men også mer aktiv. Golden derimot er roligere, men har gjerne en del ekstra nerver, sånn generelt sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...