Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador VS Golden


Hundeglad

Recommended Posts

hei. jeg har hatt golden retriver i 8 år. Tispe. Meget snill og godlynt rase. Meget lærevillig og lydig i alle sammenhenger. Adri gjort noe galt, og er meget trofast. Jeg vil vel kalle den en kosehund, men er også utmerket til vakthund i huset. Kommer det uvedkommede sier den i fra. Den har også en passe størrelse. ikke for stor og ikke for liten. Meget god erfaring med den. Labrador har jeg hatt til pass noen ganger, og er jo ganske lik. Litt mer aktiv, men ellers helt topp. Fint gemytt, og lett og hanskes med. Begge rasene er rolige og snille. De brukes jo begge til førerhunder for blinde og svaksynte. Familiehund. jeg synes det er litt vanskelig og velge mellom disse 2, men jeg valgte golden, og har ikke angret et sekund på det. Tror ganske sikkert at min neste hund blir også en golden. Hilsen Fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke eid noen av rasene selv, men har passet de. Labradorer er mer aktive, og mitt inntrykk er også at de er mer ekstreme på mat. Golden er glad i mat også, men ikke helt på samme måte. Generelt er labbiser mer intense, om du skjønner hva jeg mener? Personlig synes jeg derfor at golden virker noe enklere enn labrador, som førstegangshund i alle fall. Jaktlinjer har jeg ikke erfaring med, så dette gjelder vanlige utstillingslinjer.

Labradorhanner kan ha en tendens til å være nokså pubertale/hormonelle. Har inntrykk av at det forekommer oftere problemer hos labbis, enn golden, som har bunn i hormoner (hannhunder). Syns også at golden er en smule mykere enn labbis, men det kan jo bare ha vært tilfeldigheter rundt de hundene jeg har møtt/passet. Labbiser virker generelt uredde, rett frem, mens golden kan være litt mer avventende, ikke stormer så direkte frem, og av og til skvetten/redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt begge deler. Jeg vil si det ganske enkelt: Labrador er bulldozer og Golden er Lada. Til en førstegangs hundeeier ville jeg absolutt ha anbefalt en golden tispe framfor en labrador som jeg opplever som mer sta, mer matvrak, mer fysisk, mer utfordrende og ikke minst langt mer aktiv. (Hyper til tider fram til 2-3 års alder). Labbisen har etter mitt syn en langt større arbeidsmoral og kapasitet.

Jeg syns det blir litt som å sammenligne Malle og Schäfer, man er ute etter forskjellige egenskaper..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt Golden, hun ble 10 år gammel. Hun var en nydelig hund på alle områder, og jeg savner henne veldig! Hun var voldsomt opptatt av mat, det var vel det eneste negative med henne, for det kunne hende at hun "stjal" mat hvis vi var uoppmerksom! Ellers var hun lydig, snill, og elsket alle mennesker hun traff på sin vei! Jeg har noen venner som har Labrador. Veldig snill og trivelig hund, men min erfaring er at den er noen hakk mere aktiv enn en Golden. Dette er en hannhund, og jeg er nok enig med Huldra i at de er mere hormonelle ja! Har en bekjendt som hadde en Goldenhann og den var adskillig roliger. Men jeg synes at begge disse rasene er utrolig trivelige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at der er langt mer kjønnshormoner hos labradorer enn hos golden. Tispa mi har vært ekstrem, det er ikke normalt blant labradorer å ha eggstokkcyster liksom. Men allikevel - labradortisper lukter godt og labradorhanner syns det er svært spennende med tisper. :thumbs:

Ellers har jeg som de andre erfaringer med at labradorer kan være langt mer intense og aktive enn golden. De er ofte mer enn en håndfull de første par årene, og en labrador er gjerne litt barn hele livet. (Nå er det mulig at Tinka er litt utenfor normalen, men jeg får stadig vekk spørsmål om hun - som altså blir fire om et par dager - er valp. Hun er veldig leken og syns andre hunder er veldig veldig festlig!)

Alle goldenvalper og -unghunder jeg har møtt har liksom vært naturlig enkle, de. Mens blant labradoreiere er det mer "jada, det går stort sett greit, men..." - om du skjønner hva jeg mener?

Og når det gjelder mat har jeg utviklet en svært rask reaksjonsevne og forebyggende tankegang. Men Tinka er vel i grunnen ikke normal, hun er ille til og med for å være labrador... For all del, labradorer syns mat er ekstremt viktig og er i grunnen villig til å ofre svært mye for en tørrforkule, men Tinka har i tillegg utviklet den ekstra sleipheten og kjappheten som er nødvendig for å få stjålet så mye som mulig. :lol:

Som Gråtass sier, så blir det er spørsmål om hva man er ute etter. Som familiehund som skal få tur er en golden av utstillingslinjer å anbefale, men om man har lyst til å gjøre litt mer kan det være en fordel med en labrador som er mer aktiv og kanskje har litt mer pågangsmot...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lidt sjovt at læse det i skriver om labber og golden, jeg havde selv labrador før, og min gamle nabo i danmark havde en golden. Jeg har fået et totalt andet indtryk af dem, min labrador var en jagthund, men mere sløv en golden. Min nabos golden var fra en blandet udstillings og brugshundelinje, og den var superaktiv.

Labbetisper dufter godt, men har aldrig oplevet at labbegutterne har været hormonbomber.

Det kommer helt an på hvilken avler man vælger, og hvad de har valgt at avle ud fra, om de har valgt at lave golden til bamser, brugshunde eller ustillingshunde, og det samme med labber om det er en formel 1 man er ude efter eller den anden type.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring. det er så små forkjeller at jeg vil nesten si det er like mye individ som raseforkjell men. Labradoren noe mere sta enn golden og ett hakk mer aktiv. Labradoren ett hakk mer hardføre enn golden sånn med tanke på arbeid (trekk, bære, svømme/apportering).

Labrador var/er det mindre pelsstell med men like mye røyting og mere slitsomt med disse korte hårene.

Å holde vekta gjevn/normal , særlig når de blir eldre/senior er vanskeligere på labradoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg golden og labrador er svært ulike, og da særlig gemyttmessig. Virker som om labradoren er mye mer stabil, men også mer aktiv. Golden derimot er roligere, men har gjerne en del ekstra nerver, sånn generelt sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...