Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing om kvelden


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Vi bor i nederst etasje, og holder på å pusser opp. Derfor er det ekstra lytt i dørene(er ikke tett v ytterdøren), og vi har ikke gardiner så vi ser rett ut på veien. (Vi er ikke ofte her på kveldstid, bare noen ganger når min far er hjem oppe).

Når kvelden og mørket kommer blir Diesel mye mer vakthund. Småbjeffer når han ser noen på veien, bjeffer mere når folk kommer inn dørene. Og blir værst når vi har lagt oss og han hører lyder. Eller han ligger i gangen og hører folk kommer inn dørene på nattestid.. Skikkelig 'hvem der, hold deg unna' bjeff !

Spørsmålet mitt er:

Kommer dette til å gi seg/roe seg ned med tiden? Er det en fase han er inn i? Er jo bare 8 mnd og valp.

Jeg skvetter som F når han setter i gang..men samtidig er det kjekt at jeg har en vakthund :)

Skrevet

Lyder som et kjent fenomen for meg ihvertfall :)

Regner med at det er litt aldersbetinget her. Men trolig er han vel også noe påvirket av endringer i hjemmet (mer lyder, bedre utsikt osv) + at kveldene er mørkere. Alt dette tilsammen skulle det være rart om han ikke var mer på alerten. Særlig rasen tatt i betraktning også.

Av erfaring vet jeg at dette ikke er så lett å trene bort. Særlig siden det skjer nattestider. Vanskelig å følge opp med tiltak da.

Men, kunne det kanskje være en ide å la han få en annen liggeplass om natten? I et rom som er mer isolert mot lyder f.eks?

Eller kanskje om han får ligge inne på soverommet hos dere vil gjøre han litt mer avslappet?

Ja, jeg vil tro at dette er noe som vil skli litt over med alder. Men uansett har han nok vaktinstinktet bærende med seg genetisk. Han er i en alder hvor vakthunden våkner. Det er nå du begynner å se tegninga på visse tendenser du burde jobbe litt med.

Så hvordan dette utvikler seg vil ha litt med hvordan du legger ting tilrette nå mens han tydeligvis er inne i en ille periode. En hund med noe vakt, som groen absolutt har, bør man ikke plassere i typisk vaktsituasjoner. Om man ikke vil at vaktinstinktet skal utvikle seg da.

Personlig liker jeg middels til lite vaktadferd, så gjør alt jeg kan for dempe sånne tendenser mest mulig. Sånn sett skaffet jeg meg litt ekstraarbeid ved å velge en slik rase <_<

Skrevet

min erfaring etter å ha vært i nøyaktig samme situasjon som deg. Bodde i rekkehus før uten særlig lyder og flyttet til lavblokk. På kveldtid var vi ofte i leiligheten å pusset opp og bikkja var ofte med. Lytt og gammel inngangsdør gjorde at når hoveddøra nede gikk igjen slo det i døra vår og når folk gikk i oppgangen eller naboen låste seg inn sin dør så hørtes det nesten ut som de kom inn døra vår. Jeg selv skvatt noen ganger så skjønner at han her reagerte. Han er ikke noe bjeffete av seg, men er belønnet for å si ifra når noen banker på døra eller lignende (noe som det hørtes ut som mildt sagt). Så han lå hver kveld i flere uker å små "moffet" flere ganger og noen ganger satte han i det vakthylet. I løpet av oppussingsperioden har han vel bjeffet flere ganger enn han har bjeffet de 7 tidligere leveårene sine til sammen:)

På natta kunne han plutselig sette igang et skikkerlig boff så jeg omtrent satt i taket og var ute i gangen hos han før jeg i det heletatt hadde skjønt hva som skjedde.

Nå har vi bodd her en stund og han bryr seg katta om alle lyder. Så hos oss gikk det over uten noe trening eller noe.

Skrevet

Dekk for vinduene nederst... Det gjorde jeg med min forrige vaktmester groenendael og problemet med å vokte på veien forsvant. Ikke kjeft på han når han vokter på lyder, det gjør ofte problemet mye verre. Si bare "det går bra" el noe sånt hvis du absolutt må si noe.

Skrevet

Lillemor her begynte med det samme når vi flyttet fra leilighet til hus, så jeg tror det har med endringer i lydene og gjøre. For oss var det jo motsatt - det ble mindre lyder. Når hun ble vant til det forsvant det mye av seg selv.

Skrevet
Men, kunne det kanskje være en ide å la han få en annen liggeplass om natten? I et rom som er mer isolert mot lyder f.eks?

Eller kanskje om han får ligge inne på soverommet hos dere vil gjøre han litt mer avslappet?

Han ligger på soverommet hver natt :)

Dekk for vinduene nederst... Det gjorde jeg med min forrige vaktmester groenendael og problemet med å vokte på veien forsvant. Ikke kjeft på han når han vokter på lyder, det gjør ofte problemet mye verre. Si bare "det går bra" el noe sånt hvis du absolutt må si noe.

Vi har ikke mulighet til å dekke for vinduene, da vi ikke kan henge opp noe enda. Han står ikke foran vinduene for å si det slik, det er bare vist det ruller inn en bil på parkeringsplassen osv.

Kjeft får han ikke, og vi 'trøster' han heller ikke. Kaller han til oss og får han til å tenke på noe annet.

Det er ikke ofte vi har kvelder nede. Min far jobber mye, så vi bor oppe når han er borte:) Men han har blitt slik her oppe også. Bjeffer når det går folk i trappene. Men det er kun når det er mørkt... ***** ungene altså, som må trampe så fælt. hehe

Skrevet

Men du, når du sier at dere ikke gir ham kjeft eller oppmerksomhet.. Du sier jo at dere kaller ham til dere, da får han faktisk oppmerksomhet for det han gjør. Neppe vil denne adferden avta heller hvis det blir en type belønning i hans hode :)

Bare en tanke.

Skrevet

Skjønner hva du mener :)

Men vi kan ikke la han stå å bjeffe på døra midt på natta (vi legger oss litt vel sent noen ganger). når vi har en nabo rett over gangen.

Gammelt hus, og det er litt lytt siden døren vår ikke er tettet...

Skrevet
Skjønner hva du mener :)

Men vi kan ikke la han stå å bjeffe på døra midt på natta (vi legger oss litt vel sent noen ganger). når vi har en nabo rett over gangen.

Gammelt hus, og det er litt lytt siden døren vår ikke er tettet...

Hehe, ja, jeg skjønner problemet. Men hva med å snakke med naboen og forhøre deg om det ville være greit for dem om du i en ukes tid (minimun) forsøkte å virkelig ignorere det hele... Men da må de være innforstått med at det kan bli litt bjeffing også... Så kan du iløpet av uken evaluere om dette har noe som helst virkning på pelsen. Hvis ikke, så er det jo uansett ikke veien å gå.. Og med virkning så mener jeg selvfølgelig ikke at adferden i sin helhet er borte, den kan kanskje bare bli litt mindre av den... noe som vil tyde på at det funker.. Skulle adferden øke, så er ignorering helt feil på din hund ;)

Skrevet

Det gode gamle rådet om ignorering ja.... :rolleyes:

Hva tror du hunden får ut av å bli stående og bjeffe på de skumle tingene? Jo, disse skumle tingene som beskrives, de FORSVINNER jo - de kjører videre, de passerer huset, og så videre. Hva lærer hunden da? Jo, at det VIRKER å bjeffe - for tenk, da går jo det skumle vekk. Det gode gamle prinsippet om hunder som bjeffer på postbudet, og bare blir verre og verre - fordi postbudet jo også skal videre, hver gang, så hver gang tror hunden at den jager ham.

Nei, dette er grunnen til at rådet om å overse og ignorere blir så veldig, veldig feil noen ganger. Jeg er mer på Lokes råd, hvor dere tar notis uten å rose, kaller hunden ut av situasjonen, og når den først er der, så SKAL den bli hos dere, og ikke pendle tilbake og bjeffe, mens dere forblir like rolige og fortsetter det dere gjør. Det er ikke å trøste, ikke å "gi oppmerksomhet", men å ta hundens bekymring på alvor. Og så kan dere heller bygge på med å være litt på vakt sjøl så dere rekker å rose FØR hunden får begynt å bjeffe neste gang det er en lyd. Kanskje kan dere noen ganger lage et opplegg med lyd, om dere vet det kommer noen, og så være klare og rose før hunden begynner å varsle, "se, dette går så bra så" i rolig tone.

Dere har en usikker hund i rette alderen, den prøver å varsle dere om at noe skjer fordi den ikke tør å avvente situasjonen alene, og så er dere på et nytt sted - der dere også er litt "urolige" (i og med at dere driver og pusser opp, så er dere jo mye i aktivitet på en annen måte enn dere kanskje er hjemme der det også er vante aktiviteter). Uro smitter, så blir hunden mer på tærne og reagerer kjappere - dessuten reagerer den kjappere fordi den tør å si fra mer. Men husk, hunder som bjeffer ber EGENTLIG om hjelp, varsler flokken - fordi ting er skumle. Jeg er litt for å gjøre hunder så trygge som mulig, og heller kjøpe egnet alarm :)

  • 3 weeks later...
Skrevet
Vi bor i nederst etasje, og holder på å pusser opp. Derfor er det ekstra lytt i dørene(er ikke tett v ytterdøren), og vi har ikke gardiner så vi ser rett ut på veien. (Vi er ikke ofte her på kveldstid, bare noen ganger når min far er hjem oppe).

Når kvelden og mørket kommer blir Diesel mye mer vakthund. Småbjeffer når han ser noen på veien, bjeffer mere når folk kommer inn dørene. Og blir værst når vi har lagt oss og han hører lyder. Eller han ligger i gangen og hører folk kommer inn dørene på nattestid.. Skikkelig 'hvem der, hold deg unna' bjeff !

Spørsmålet mitt er:

Kommer dette til å gi seg/roe seg ned med tiden? Er det en fase han er inn i? Er jo bare 8 mnd og valp.

Jeg skvetter som F når han setter i gang..men samtidig er det kjekt at jeg har en vakthund :cry:

Ja , jeg kjenner meg igjenn her ! Hunden min ( 3 måneder ) har et lite vakt innstinkt i seg, når kvelden kommer , vil hun absolutt ut ! og sitter ute på tarassen alene. Hun bjeffer og knurrer på hver minte lille lyd, men på en måte er det jo veldig bra og ha en vakthund :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...