Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokter/kamphunder+sosialisering=snille hunder?


QUEST

Recommended Posts

Men det jeg da ikke skjønner er hvordan det går an at schæferhunden har fått avlet bort sin opprinnelige egenskap, men det går liksom ikke an når det gjelder f.eks staffen.

Ikke så mye å tilføre denne debatten egentlig, da kamphundraser ikke er mitt felt akkurat. Men. Det finnes fortsatt schäferhunder med gjeterinstinktet i behold faktisk. Så kan ikke det da finnes andre raser som dette "popper fram i"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 178
  • Created
  • Siste svar
Men det jeg da ikke skjønner er hvordan det går an at schæferhunden har fått avlet bort sin opprinnelige egenskap, men det går liksom ikke an når det gjelder f.eks staffen.

... i tillegg til det Nirm sier, så bør du kanskje lese diskusjonen igjen ? LES hva noen her sier: staffen nevnes ikke - det som nevnes er vel de litt større, muskuløse, litt kuriøse NYE rasene som plutselig har kommet inn til landet etter at amstaffen ble forbudt - raser som IKKE har vært avlet som "menneskets beste venn", men tvert i mot: de har vært avlet som voktere MOT mennesker i sine hjemland...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er vel at man finner utskudd uansett hva man snakker om. Men man kan ikke forby bilkjøring fordi enkelte velger å kjøre i ruset tilstand. Samme mener jeg gjelder med hunder også. Man kan ikke straffe alle de som har lyst på en amstaff eller boerboel, og har et ansvarlig forhold til hunder. Man må heller luke bort utskuddene.

Finnes vel flere amstaffer i Norge nå enn før forbudet. Så hvor lenge skal det ta molboerne på stortinget å følge det Sverige fant ut for lenge siden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skumlest tråden. Hvis det er argumenter jeg IKKE har fått med meg, så ha meg unnskyldt. Vel til saken.

Debatten er het selvfølgelig. Rasediskriminering er vel ikke større enn i hundeverdenen vil jeg tro. Mange mener mye om mangt.

Det vises hele tiden til at store "molossere" på 40-80kg og at en mengde kamphunder/vokterhunder utgjør en trussel. Selv bor jeg midt i Oslo, jeg sosialiserer min hund i de fleste parker innenfor ring 1 og føler vel, at jeg har en rimelig oversikt over hvilke hunder som vanker hvor, hvilke "type" eiere og absolutt en rimelig oversikt over "værsting" hundene.

Har selv en Rottis jente på snart 2 år, og møter her mange fordommer pga av rasen. Nå er jeg i den heldige situasjon at min tispe enn så lenge har oppført seg eksemplarisk.

I det området jeg valfarter (altså innenfor ring 1) så ser jeg SVÆRT lite av farlige hunder. Det eksisterer noen få x-staffer og x-buller som man ikke helt vet hva er for noe, men av de jeg har sett og hilst på, så er de fleste her allrighte hunder og allrighte hundeiere. Unntak finnes, men det er i svært svært mindretall. Har VELDIG god oversikt over rottiser og "molossere" i sentrumsområdene. SVÆRT få av disse hundene og eierne er i mine øyne problemhunder.

Hva er så problemhunder i denne delen av byen? Det er IKKE vokterhundene og "kamphundene" hvertfall. Jeg sier ikke at enkelte raser er værre enn andre. Men min vurderinger er at det er eiere som er problemet og ikke rasene. Selvfølgelig finnes det unntak, men i all hovedsak så er det idiot-eiere og ikke rasene som utgjør problemet.

Mulig jeg tar feil, men slik oppfatter hvertfall jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hva er så problemhunder i denne delen av byen? Det er IKKE vokterhundene og "kamphundene" hvertfall. Jeg sier ikke at enkelte raser er værre enn andre. Men min vurderinger er at det er eiere som er problemet og ikke rasene. Selvfølgelig finnes det unntak, men i all hovedsak så er det idiot-eiere og ikke rasene som utgjør problemet.

Mulig jeg tar feil, men slik oppfatter hvertfall jeg det.

Mulig jeg ikke har skjønt noe som helst heller, men jeg har sett nok av "dritt-hunder" enten det er vanlige raser eller nye importerte raser. Selv jeg som ikke lenger bor i Oslo men oppholder meg der flere timer i uka, treffer jeg disse hundene og eierne deres også andre steder enn i hundeparkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg ikke har skjønt noe som helst heller, men jeg har sett nok av "dritt-hunder" enten det er vanlige raser eller nye importerte raser. Selv jeg som ikke lenger bor i Oslo men oppholder meg der flere timer i uka, treffer jeg disse hundene og eierne deres også andre steder enn i hundeparkene.

Hvor finner du disse hundene og disse eierene? Jeg er veldig nysgjerrig da jeg svært sjelden ser dem. Og hvor ofte ser man dem? Jeg nekter ikke for at det finnes møkkabikkjer, og møkkaeiere men hvor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hvor finner du disse hundene og disse eierene? Jeg er veldig nysgjerrig da jeg svært sjelden ser dem. Og hvor ofte ser man dem? Jeg nekter ikke for at det finnes møkkabikkjer, og møkkaeiere men hvor?

Flesteparten møter jeg på gata i Oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde hunder som var blant de største, syntes jeg også verden var problemløs :rolleyes:

Jo mer jeg har gått ned i rasestørrelse, samtidig som det også er tak i hundene jeg har, jo mer innser man at endel hunder er ålreit mot jevnt matchede - mens man som eier av mindre hund blir langt mer skeptisk. Og jeg ser jo hvordan eiere av "jevnt matchede hunder" ofte lar hundene møtes, mens andre eiere skygger banen en smule - særlig når det begynner å bli småbråk og kjefting. I en mindre park ble det mange "krafthunder", og da holdt eiere av endel andre hunder seg unna - fordi det ble for voldsomt. Men det løste seg, opptil flere av hundene ble omplassert da det ble litt mye for eierne...

Og ja, jeg går også mye rundt, enten det er gater eller parker - og treffer så ymse, og hører om atskillig også. Nei, det yrer ikke, men det er helt klart en trend. Da amstaffen eksploderte i registrering, så gjenspeiltes det ikke nødvendigvis ute i parker og på gater. Man må være ute på "dustesøndagen" i store parker, dit alle de som ikke er blant de mest aktive i dagliglivet, ofte stikker nesa ut. Da det var ekstraordinær båndtvang i Oslo for noen år siden, og "alle" dro til Hundejordet, DA så man interessante ting <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flesteparten møter jeg på gata i Oslo.

Den ultimate løsningen må da bli å bygge en høy mur a la den Israel lager gjennom palestinske områder rundt Oslo. Tenk hvilke fordeler dette ville hatt for oss andre i dette landet. Ikke bare ville suspekte nye raser blitt hindret i å spre seg. Vi ville også kunne beholdt verdiskapningen selv. :frantics:

Istedenfor må jeg stadig vekk høre om gatene og parkene i Oslo. Hvis dere ikke synes noe særlig om gatene i Oslo så finnes det et langstrakt land der ute med atskillig lavere boligpriser og naturresurrser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Istedenfor må jeg stadig vekk høre om gatene og parkene i Oslo. Hvis dere ikke synes noe særlig om gatene i Oslo så finnes det et langstrakt land der ute med atskillig lavere boligpriser og naturresurrser...

Nå bor jeg som sagt ikke i oslo, jeg bor i de dype skoger og trives utmerket godt med det, men som jeg sier, selv så lite som jeg er i Oslo, treffer jeg faktisk på både ubehagelige hunder og eiere. Jeg har så vidt jeg kan se ikke nevnt rase med ett ord..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bor jeg som sagt ikke i oslo, jeg bor i de dype skoger og trives utmerket godt med det, men som jeg sier, selv så lite som jeg er i Oslo, treffer jeg faktisk på både ubehagelige hunder og eiere. Jeg har så vidt jeg kan se ikke nevnt rase med ett ord..

Se der ja! Du bor i huset i skogen står det. Jeg går ut i fra du skjønner hva jeg mener da, hvilken forbedring en mur rundt Oslo hadde blitt :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se der ja! Du bor i huset i skogen står det. Jeg går ut i fra du skjønner hva jeg mener da, hvilken forbedring en mur rundt Oslo hadde blitt :)

Hadde jo ikke trengt noen mur rundt Oslo om vi bare hadde sluppet de atale drittbikkjene :whistle: - så kunne selv fredsæle rasemotstandere fått beveget seg fritt i landet :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er litt odd, og bare har en fantastisk timing til å IKKE se alle de "ubehagelige hundene/eierene"... Jeg har bodd MIDT i oslo siden 2000. Jeg jobber MIDT i sentrum og går strekningen Kampen-Grønland-Storgata-Hausmansgate-Torggata og Grünerløkka flere ganger daglig.

Selvfølgelig ser jeg enkelte bikkjer og eiere som tilsynelatende har dårlig rykte, men at det YRER og utgjør et problem vil jeg da IKKE påstå. Det er vel heller unntaket at folk møter disse "individene" Hvertfall i dette området.

I tillegg er jeg vel over snittet aktiv med egen bikkje (som de aller fleste her inne) og pga av tidligere jobberfaring så er jeg fortsatt utstyrt med såkalt "slaske-radar"...:frantics: Og har jevnlig kontakt med ex-kollegaer i lov-og-ordensetaten som også vet å holde en viss oversikt over uønskede miljøer i og rundt oslo sentrum.

Men ikke misforstå meg. Det finnes fantastisk mange som ALDRI skulle hatt hund, og det er MANGE hunder som burde vært sendt til de evindelige jaktmarker.

Men til saken, jeg er kanskje en heldig sjel som IKKE ser skogen dad en er gjemt bak alle trærne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir som med amstaff: Der "eksploderte" registreringsstatistikken, men du møtte ikke nødvendigvis amstaffer overalt heller. Så noe "bevis" for hvor mye eller lite utbredt ting er, ut fra personlige erfaringer, blir i beste fall bare en antydning. Du kan gå mye tur og rundt i byen, uten å møte ditt eller datt - jeg mener... det kan ta uker mellom hver gang jeg ser hunden som bor i samme gård som meg... men når vi ser den, så huskes det godt når den utagerer mot mine hunder (en såkalt søt og snill rase da, i feil hender den også).

Og siden jeg er litt obs på ikke å møte den andre steder heller, på tur og sånn, så "oppdager" jeg flere hunder av samme rase enn jeg kanskje ellers ville lagt merke til - fordi jeg ser noe med den karakteristiske fargen og "ser" dem. Kanskje noe der?

Men igjen: Det enkleste er jo registreringstall, eller kulloversikter hos oppdrettere på de ikke-registrerte rasene, og se hvor raskt de stiger, og hvordan noen raser brått blir populære og sammenholde det med visse årstall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jo ikke trengt noen mur rundt Oslo om vi bare hadde sluppet de atale drittbikkjene ;) - så kunne selv fredsæle rasemotstandere fått beveget seg fritt i landet :)

Hvis du bor utenfor Oslo og er redd for at hundene som bor der skal komme og ta deg, bør du begynne og puste rolig gjennom nesen og prøve å få ned hvilepulsen iallfall under 100. :P

Hovedgrunnen er jo å kutte pengesluket Oslo fra resten av landet. Ikke som beskyttesle mot hordene av nye raser, det får bli en liten bonus... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at de utenfor Oslo bekymrer seg også - kanskje ikke for seg selv, men for hvilke konsekvenser det vil få for hundeholdet i hele landet.

Da Hundeloven ble vedtatt, var deler av den svært påvirket av ting som i stor grad omhandlet visse strøk av hovedstaden, som gjerne fikk store avisoppslag, og som kom politikerne nært innpå. Tilbake i 1991 var jo Kristin Halvorsen en varm forkjemper - det vil si "motkjemper" - for raseforbud fordi hun bodde på østkanten og var blitt voldsomt opptatt av skumle hunder der... det var ikke måte på med pitbull og bandog og greier. Kanskje på grunn av personlige observasjoner? Og en av Hundebitt-fedrenes medspillere bodde i Groruddalen eller gikk tur der, og var mye i gang om forholdene der. Disse herrene hadde jo urimelig bra tilgang til departementets ører.

Så det er kanskje i litt videre forstand at folk utenfor Oslo er opptatt av trender og utvikling, fordi det får konsekvenser for dem også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt intressert forresten Lotta, hva slags liksom-hund har du? Rase altså, eller er det en Finn.no blanding av diverse raser?

Til din orientering har jeg de siste 23 årene drevet aktivt med noen store (rasestandarden sier 68-76 cm i skulderhøyde), korthårede og veldig muskuløse hunder, av en rase som er anerkjent av FCI, AKC og KC. Hundene jeg har hjemme nå er stambokført hos NKK, har registrerte aner i diverse FCI-anerkjente kennelklubber verden over tilbake til tidlig 1900-tall, og er tilstrekkelig premiert på en rekke utstillinger av mange dommere til at jeg rolig presenterer dem som gode representanter for sin rase - ikke at jeg tror det hjelper deg, men... ¨

(Jeg har siden 1971 hatt hunder i diverse varianter i huset, både av vokterhundtype, molosser, retriver, hihund og schnauzer - altså FØR finn.no eksisterte - og antagelig før du ble født også ...)

Er det noe mer du lurer på så får du bare fortsette å slenge med leppa. :)

God helg!

"Lotta"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til din orientering har jeg de siste 23 årene drevet aktivt med noen store (rasestandarden sier 68-76 cm i skulderhøyde), korthårede og veldig muskuløse hunder, av en rase som er anerkjent av FCI, AKC og KC. Hundene jeg har hjemme nå er stambokført hos NKK, har registrerte aner i diverse FCI-anerkjente kennelklubber verden over tilbake til tidlig 1900-tall, og er tilstrekkelig premiert på en rekke utstillinger av mange dommere til at jeg rolig presenterer dem som gode representanter for sin rase - ikke at jeg tror det hjelper deg, men... ¨

(Jeg har siden 1971 hatt hunder i diverse varianter i huset, både av vokterhundtype, molosser, retriver, hihund og schnauzer - altså FØR finn.no eksisterte - og antagelig før du ble født også ...)

Er det noe mer du lurer på så får du bare fortsette å slenge med leppa. :)

God helg!

"Lotta"

Slenge med leppa? Det var du som gikk ut og kalte dette, som du engang drev med "dritt-hunder" tidligere her i tråden. Hvorvidt de er premiert eller ikke bryr meg pent lite, det gjør meg faktisk kvalm da utstillinger er noe av det verste jeg vet, hunder stues inn i bur og tvinges med på ustillinger for å gjøre sin "eier" fornøyd, nei takk , dyreplageri spør du meg, så om du er anerkjent for dette så er det ikke noe positivt i min bok, men nå overrasker jo ikke dette meg helt heller da, om man går ut og kaller de hundene man har drevet med i 23år og dratt ustilling på, angivlig blitt premiert for, dritthunder - det skurrer for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Slenge med leppa? Det var du som gikk ut og kalte dette, som du engang drev med "dritt-hunder" tidligere her i tråden.

Nå vet jeg at Lotta utmerket godt klarer å svare for seg selv, men til hennes forsvar, så var det jeg som brukte uttrykket dritt-hunder i mitt innlegg. Og hvis du leser det engang til, så vil du se at jeg presiserer at det IKKE har noe med raser å gjøre..

God lesing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg at Lotta utmerket godt klarer å svare for seg selv, men til hennes forsvar, så var det jeg som brukte uttrykket dritt-hunder i mitt innlegg. Og hvis du leser det engang til, så vil du se at jeg presiserer at det IKKE har noe med raser å gjøre..

God lesing.

Hadde jo ikke trengt noen mur rundt Oslo om vi bare hadde sluppet de atale drittbikkjene - så kunne selv fredsæle rasemotstandere fått beveget seg fritt i landet
- Skrevet av lotta. anbefaller at du leser om igjen, takk.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenge med leppa?

Yepp, du slenger med leppa.

Det var du som gikk ut og kalte dette, som du engang drev med "dritt-hunder" tidligere her i tråden.

Vel - ikke overraskende så overser du det enkle faktum at jeg svarer på en annen debattants innlegg ved å bruke samme begrep som h*n gjorde i sitt innlegg.

Hvorvidt de er premiert eller ikke bryr meg pent lite,

Nei, du er sikkert ikke interessert i at de er renrasede heller - selv om du mer enn antyder at jeg ikke har rasehunder i det hele tatt. Ditt forrige innlegg var, som jeg allerede har nevnt, bare "leppeslenging" og ingenting annet. What else is new?

det gjør meg faktisk kvalm da utstillinger er noe av det verste jeg vet, hunder stues inn i bur og tvinges med på ustillinger for å gjøre sin "eier" fornøyd,

Mine hunder er ikke i bur på utstillinger heller, de - det er ingen hemmelighet hva jeg mener om burbruk, akkurat.... :rolleyes:

- Forøvrig så stiller jeg ut hundene mine for å få avlsarbeidet mitt evaluert, men slike finesser har du selvsagt ingen forståelse for.

nei takk , dyreplageri spør du meg, så om du er anerkjent for dette så er det ikke noe positivt i min bok,

Nå ble jeg djupt såra og vonbråten. Tenk at du ikke har positive tanker om hva jeg har holdt på med de siste 30 åra. :)

men nå overrasker jo ikke dette meg helt heller da, om man går ut og kaller de hundene man har drevet med i 23år og dratt ustilling på, angivlig blitt premiert for, dritthunder - det skurrer for min del.

Gidder du å vise meg et sted hvor jeg skriver at jeg driver med "dritthunder" - eller for å snakke T Y D E L I G - hvor jeg skriver at jeg driver med vokter- eller kamphunder, eller at jeg har problemer med store, korthårede og muskuløse bikkjer???

Den koblingen - mellom pels, størrelse og muskler - og hunder JEG personlig ikke liker - er noe du har klart å dikte opp i ditt eget lille hode, skjønner du...

"Lotta"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg ikke har skjønt noe som helst heller, men jeg har sett nok av "dritt-hunder" enten det er vanlige raser eller nye importerte raser. Selv jeg som ikke lenger bor i Oslo men oppholder meg der flere timer i uka, treffer jeg disse hundene og eierne deres også andre steder enn i hundeparkene.

- Skrevet av lotta. anbefaller at du leser om igjen, takk.

Håpet er lysegrønt - mulig stoffets tilgjengelighet blir bedre av at essensielle tekstutdrag utheves og/eller understrekes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har gang på gang angrepet bla. Presaen, og siden du ikke har det snev av erfaring med deres gemytt eller hvordan de er mentalt så må dine angrep være basert på frykt for utseende. Og det er dermed rimlig, etter hva du har uttalt tidligere, anta at du har problemer med store korthårede og muskuløse hunder - og de fleste av disse er vel trossalt vokterhunder eller gårds/jakt/brukshunder noe av samme gate som presaen.

Bra at du har noe fornuft hvertfall og unngår bur-bruk. Nok hunder med liggesår og krummet rygg på utstilling, krysser fingrene for at en av disse ikke er dine, men jeg har ikke mye håp da skremmende nok, mange av disse vinner. Så en Ridgeback med krummet rygg og liggesår til albuene som vant, DET er en skremmende utvikling, og en grunn til at jeg er motstander av utstilling. Funksjon og mentalitet skal komme fremfor alt annet i avl. Man skal ikke ihjel avle på pene hunder med dårlig mentalitet slik en rekke oppdrettere gjør rundt om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har gang på gang angrepet bla. Presaen, og siden du ikke har det snev av erfaring med deres gemytt eller hvordan de er mentalt så må dine angrep være basert på frykt for utseende.

Den konklusjonen er - om ikke overraskende - så helt hinsides langt ut på viddene. Problemet med å diskutere med sånne som deg Lockheed, er at du ikke har skjønt at hunderaser/-typer faktisk utmerker seg gjennom TEMPERAMENT og EGENSKAPER basert på AVLSARBEID over LANG tid, og at det IKKE er UTSEENDET som alene gjør dem til det de ER.

Og det er dermed rimlig, etter hva du har uttalt tidligere, anta at du har problemer med store korthårede og muskuløse hunder - og de fleste av disse er vel trossalt vokterhunder eller gårds/jakt/brukshunder noe av samme gate som presaen.

Du trekker konklusjoner og slutninger i hytt og pine, helt uten forankring i virkelighet, fakta, debattinnlegg eller noe annet som jeg forholder meg til i det daglige. Det er totalt meningsløst å forsøke å ha en fornuftig diskusjon med deg. Jeg har heller aldri, noensinne, noengang i verdenshistorien ytret meg kritisk til gårds-, jakt- eller "brukshunder". Selv om enkelte av dem også er mer eller mindre korthårede og muskuløse.

Siden du tror du vet noe om dette foreslår jeg at du setter opp en liste over korthårede og muskuløse hunder (bruk gjerne din egen definisjon av begge) og klassifiser dem for meg - du kan jo starte med kamp- eller vokterhundene pointer og vorsteh, fortsette med chihuahua og manchesterterrier, whippet, vizla og labrador. Ellers anbefaler jeg www.nkk.no som kilde, her finner du rasebeskrivelser av noen hundre raser, og så kan du plukke derfra. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...