Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokter/kamphunder+sosialisering=snille hunder?


QUEST

Recommended Posts

  • Svar 178
  • Created
  • Siste svar
Det er så enkelt at kamphunder er hunder (raser om du vil) som er avlet fram for å brukes til kamp (hundekamper, oksekamper, what ever) - og at vokterhunder (raser) er ja, nettopp, vokterhunder - begge kategorier har egenskaper - ulike sådanne - som er vanskelige å forene med norske samfunnsforhold.

Du kalte tidligere Presa Canario en kamphund, og her definerer du det "så enkelt at kamphunder er hunder som er avlet frem for å brukes til kamp". Du kalte min hund en kamphund, vær grei å legg frem beviser for at X-Presa, eller noen som helst i NDCK , eller i Norge for den skyld driver med hundekamper med Presa Canario, eller avler med dette formålet. Tror nok ditt forvirrede virklighetssyn bunner i ren frykt for hunder større enn deg selv.

Vakt instinkt i hunden min er noe jeg setter stor pris på- men man skal vite hvordan man kontrollerer dette før man fremkaller/prøver å roe det ned, helt klart. Og siden flesteparten av folka i hundenorge tilsynelatende ikke har bena på jorda, så bør det innføres et hundesertfikat for å hindre nyttige idioter i å få tak i disse rasene. Faktisk, for ALLE raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du syntes forklaringen ble litt for lang til å kalles en "definisjon"? :thumbs: Tunglest var det sikkert også... - Eller er problemet ditt at jeg ikke har laget min egen???

Det jeg kunne merke meg var at etter flere oppfordringer på hvilke egenskaper som utgjorde kamphundeegenskaper, så kom du opp med et langt utklipp fra en artikkel som stort sett var hisorie om hvordan kjempende kamphunder ble/blir avlet. En definisjon pleier å være kort og når man må scrolle opp og ned PC skjermen på den klipte og limte "definisjonen", så er det vel strengt tatt ingen definisjon. Artikkelen blir eventuelt en kilde, så det er jo fint du vil komme med disse. Selv om den inneholdt svært lite av forklaringer på hvilke egenskaper en kamphund trengte annet enn den ikke ville gi seg.

Hadde du laget din egen definisjon så hadde det vært et tegn på at du visste hva du snakket om. Du kritiserer meg etterpå for å ha laget min egen. Dette gjøres etter at det fremgår tydelig frem at du var syk av bekymring om det skulle vise seg at jeg ikke kunne komme med en definisjon(dette burde jeg jo tenkt på før jeg fikk en SBT).

Jeg går derfor ut ifra at du mener min definisjon var full av feil og at du kan korrigere disse på egen hånd og ikke lime inn en eller annen artikkel du finner på nettet. Artikkelen blir eventuelt en kilde, så det er jo fint du vil komme med disse. Selv om den innholdt svært lite av forklaringer på hvilke egenskaper en kamphund trengte, annet enn den ikke ville gi seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les hele tråden, Lockheed, så ser du poenget. Presa har også en bakgrunn som kamphund, også i nyere tid, og er jo en salig miks, ifølge Irema Curto-kennelen, som vel må sies å være en grei kilde?

"After the 1970's, support increased for the Presa Canario dog and as a consequence dog fights came back as well. Some of the old fighters participated with their dogs (which, as we have said before, had nothing to do with the old Presas). To obtain Presa dogs, the enthusiast would crossbreed different foreign breeds such as the English bulldog, the bull terrier, the English mastiff, the Neapolitan Mastiff (Mastino Napolitano), the Staffordshire bull terrier, the American Pit Bull Terrier, the Dobermann, the Bullmastiff, the Great Dane, the Dogue de Bordeaux, the Fila Brasileiro, the Spanish Mastiff, the American Bulldog, and the Rhodesian Ridgeback. In Gran Canaria the Perro de Ganado Majorero was frequently used, though not so in Tenerife. The breeds used most often in Gran Canaria were (since the beginning and in order of importance): the Neapolitan mastiff, the Great Dane, the English Mastiff, and the Perro de Ganado Majorero. After the 1980's the American Staffordshire Terrier and the American Pit Bull Terrier were also used".

Pluss på med det glimrende innlegg som Tijon skrev, så ser du kanskje hvor man vil hen.

Ellers husker jeg en dobermannoppdretter som fikk en advarsel fra et par karaktertestdommere. Hans hunder passerte k-test, men de tre-fire som ble testet hadde visse fellestrekk - og oppdretter ble advart mot å dra inn skarpere, modigere importhanner på de linjene - da sa dommer, som drev med politihund også, at "det kan bli farlig". Nettopp fordi vi i Norge tildels vil ha "snille hunder", noe man kan se på utstillinger også her - der alle de fremviste hundene lar seg håndtere. Snakk med dommere som dømmer blant annet i endel østeuropeiske land, så får man høre historier... om hunder som ikke lar noen komme innpå seg, der eier må brette opp leppene på hunden og vise frem gliset dens selv, og hvordan det regnes som "greit" visstnok.

Ellers har jeg skrevet om dette med kamphunder til kjedsommelighet i andre tråder. Og jeg synes blant annet det som Tijon skriver, har sagt det meste. Også jeg har linket og limt inn fra en rekke anerkjente omplasseringsorganisasjoner for pitbull-lignende hunder i USA, med nettopp disse rådene som gjenspeiler hundeaggressivitet etter tre år, noe som også nevnes i boken "American Pitbull" er - som positiv egenskap - "aggresjon mot andre dyr" (med tanke på jaktbruk også, tror jeg). Og politiet i Chicago har en egen betjent som jobber med kamphunder; har ikke linken men det er en av de nevnte store og også blant bulleeiere anerkjente sidene, og også han påpeker dette om at fra å være en sport med regler, er det blitt gatemote med dårlig avl - og mer usikre hunder, også mot folk, fordi ukyndige avler (så selv på kampbrukte hunder kan det gå "galt").

Jeg traff vel en av de tidlige pitbullene i landet, og eieren var helt åpen - den fikk ikke hilse på andre hannhunder, men satt på geledd ved siden av ham med løst bånd, han hadde kontroll. Det jeg husker ble sagt, var at de var fullstendig fryktløse, og at de tente fort - og det er vel DETTE som er poenget: De går kjapt fra en liten provokasjon fra en annen hund til full fight, og de er i særklasse når det gjelder å slåss med tyngde. Det er denne "korte lunta" som blir saken, som skiller hunder avlet for kampbruk i sin tid fra andre - dog i varierende grad, alt etter avl og vektlegging. Man kan også vise til at "ja, de er terriere" - som også har kort lunte, og møter motstand med motstand og fryktløshet. Og det er jo verdt å merke seg rasegruppen til staffer og amstaff? Sånn apropos?

Men ellers har jeg ikke den utgaven svensk Hundsport, som tok for seg "kamphunder" på en god og informativ måte - der et av hovedpoengene var at NÅR det først gikk galt, så går det GALERE med hunder av en viss bakgrunn i ikke kyndige nok hender, enn det gjør med "de andre" rasene.

Ellers er jo engelsk staff nettopp et eksempel på en rase som har vært "hushund" lenge, og som er veldig patent med mennesker - den er i stor grad utstillingsavlet/kjæledyravlet i mange generasjoner. Men også den fikk et voldsomt oppsving i popularitet i forbindelse med "bullemoten"; de ble ikke regnet som særlig kule før i tiden, i motsetning til nå :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg kunne merke meg var at etter flere oppfordringer på hvilke egenskaper som utgjorde kamphundeegenskaper, så kom du opp med et langt utklipp fra en artikkel som stort sett var hisorie om hvordan kjempende kamphunder ble/blir avlet.

Det er forferdelig vanskelig å ha en meningsfull og fruktbar debatt når kunnskapsnivået til deltakerne spriker så enormt.

Men - jeg får starte på scratch da: Egenskapene til de ulike hundetypene vi har (kamphunder, jakthunder, hetsjagende hunder, drivende hunder, gjeterhunder, retrivere, etc etc etc) er utviklet ved hjelp av SELEKTIV AVL. Man parrer individer som har flest mulig av de ønskede egenskapene (de fysiske og psykiske særtrekkene man trenger for at hunden skal gjøre jobben), og færrest mulig av dem man IKKE ønsker seg. På denne måten kan man si noe om hvordan hunden (rase og/eller individ) vil bete seg og se ut. Det er faktisk hele tanken bak raseavl på alle husdyr, det.

Hadde du laget din egen definisjon så hadde det vært et tegn på at du visste hva du snakket om.

Snarere tvert i mot. Definisjoner er pr definisjon begreper som er anerkjent utover ens eget lille hode.

Du kritiserer meg etterpå for å ha laget min egen. Dette gjøres etter at det fremgår tydelig frem at du var syk av bekymring om det skulle vise seg at jeg ikke kunne komme med en definisjon(dette burde jeg jo tenkt på før jeg fikk en SBT).

Det eneste jeg er bekymret for er at det er så mange, deg inkludert, som anskaffer seg raser med kamphundbakgrunn uten å vite hva det faktisk innebærer. At du kan "lage" definisjoner som passer til eget bruk er ikke direkte imponerende. Det kan enhver gjøre - og er vel nettopp grunnen for at dere på den siden av gjerdet sliter med kredibiliteten.

Jeg går derfor ut ifra at du mener min definisjon var full av feil og at du kan korrigere disse på egen hånd og ikke lime inn en eller annen artikkel du finner på nettet. Artikkelen blir eventuelt en kilde, så det er jo fint du vil komme med disse. Selv om den innholdt svært lite av forklaringer på hvilke egenskaper en kamphund trengte, annet enn den ikke ville gi seg.

Kanskje du skulle lese utklippet en gang til - og gå inn på linken og lese resten, som en bitteliten start?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les hele tråden, Lockheed, så ser du poenget. Presa har også en bakgrunn som kamphund, også i nyere tid, og er jo en salig miks, ifølge Irema Curto-kennelen, som vel må sies å være en grei kilde?

Ingen benekter vel at Presa Canario har bakgrunn som kamphund? (Selv om dette var forholdsvis lite og snakk om æreskamper stort sett mellom bønder). Og såklart vet jeg om dette, man skal vite hva slags hund man har og om alle tidligere bruksområdene.

Det derimot Lotta prøver å si er at min hund er en kamphund avlet til hundekamper, og at X-Presa driver med dette, samt andre norske Presa oppdretere. Hun har gjentatte ganger kalt min hund og min hunderase, kamphund, og hennes egen definisjon er som følger:

Det er så enkelt at kamphunder er hunder (raser om du vil) som er avlet fram for å brukes til kamp (hundekamper, oksekamper, what ever)

At noen norske Presa oppdretere, eller at jeg , driver med en hund avlet for hundekamper er helt på jordet, makan til idioti skal man lete lenge etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen benekter vel at Presa Canario har bakgrunn som kamphund?

At noen norske Presa oppdretere, eller at jeg , driver med en hund avlet for hundekamper er helt på jordet, makan til idioti skal man lete lenge etter.

Det er jo selvfølgelig mulig at jeg er helt på jordet men motsier du ikke deg selv her??

Etter en rask gjennomgang på nettet, der jeg var innom noen amerikanske oppdretteres sider, så sitter jeg igjen med inntrykket at presa er en vakthund som også har kamphund bakgrunn.. Dobbelt ære være, med andre ord.. Uttrykk som ;gladiator, manstopper, fierce guarddog og lignende, går igjen. Ærlig talt, hva skal man med en slik rase i Norge? Jeg forstår godt at man blir fasinert av utseendet, det er flotte og imponerende hunder! Men det er innpakningen, hva med innholdet?

Personlig hadde jeg aldri turt å ta inn en slik og raser med lignende egenskaper. Det er jo så godt som 100% sikkert, at før eller siden,så vil individer som aldri! burde hatt slike hunder, skaffe seg dem, og da er hundreogett ute..

Da nytter det jo lite at det finnes noen seriøse eiere/oppdrettere, for da er skaden allerede skjedd.

Det jeg lurer på er, hvorfor skaffer man seg en rase med slike egenskaper? Når det er snakk om bil så har man ett utrykk; potensforsterker, er det noe av det samme som kommer til uttrykk her, mon tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen benekter vel at Presa Canario har bakgrunn som kamphund? (Selv om dette var forholdsvis lite og snakk om æreskamper stort sett mellom bønder). Og såklart vet jeg om dette, man skal vite hva slags hund man har og om alle tidligere bruksområdene.

Det derimot Lotta prøver å si er at min hund er en kamphund avlet til hundekamper, og at X-Presa driver med dette, samt andre norske Presa oppdretere. Hun har gjentatte ganger kalt min hund og min hunderase, kamphund, og hennes egen definisjon er som følger:

At noen norske Presa oppdretere, eller at jeg , driver med en hund avlet for hundekamper er helt på jordet, makan til idioti skal man lete lenge etter.

Og det du prøver å si, er at en gjeterhund som f.eks belgeren slutter å være gjeterhund fordi at ingen oppdretter eller belgereier i Norge driver med gjeting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen motsigelse der.

Presaen har bakgrunn som kamphund før i tiden ja.

Men det drives per i dag ingen kamphund oppdrett i norge av presa, noe som Lotta påstår, hun påstår faktisk at min hund er en kamphund, en hund avlet spesefikt for å dirvehundekamper, noe som ikke stemmer. Jeg har aldri, kommer aldri og vil aldri støtte, drive med eller engang tenke på å drive med hundekamper.

Anbefaller deg at du skaffer deg, eller møter en eller flere Presaer Quest før du uttaler deg om innholdet, de fleste her på forumet er veldig flinke til å dømme andre hunder men har aldri sett en slik hund de rakker ned på, de har bare sett bilder av et korthåret dyr med masse muskler og en eller annen historiebit som sier "kamphund", om det engang.

Før eller siden så vil det meste skje, folk som ikke skulle hatt bil lappen får den, folk som ikke skulle hatt våpen får våpen osv. men vi kan ikke stoppe opp av den grunn, vi må sloss mot problemene og ikke våpene/bilene/rasene.

Du kan godt komme til meg en tur for å se på hunden, flotte og rolige hunder med familien, ivrige og nysgjerrige med besøkende, elsker mennesker- finnes dårlige eksemplarer, dette er vansklige hunder, de krever mer tid. Men det er egentlig en annen diskusjon om jeg ikke gidder å ta opp her da ingen har noen som helst grunnlag til å kunne si noe om hunderasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før eller siden så vil det meste skje, folk som ikke skulle hatt bil lappen får den, folk som ikke skulle hatt våpen får våpen osv. men vi kan ikke stoppe opp av den grunn, vi må sloss mot problemene og ikke våpene/bilene/rasene.

Vel - som alltid før er det like vanskelig å tro at vi kan "stoppe dem som ikke skulle ha rasene" når forkjemperne for dem ikke vet de mest basale ting om rasen de har anskaffet seg, hvordan den oppsto eller hva det innebærer - ei heller er interesserte i å ta inn basic informasjon når de får den servert på et fat. DET er mitt veldig enkle, lettfattelige og entydige budskap.

Rasen din ble forøvrig, om jeg ikke husker helt feil fra dokumentasjon jeg har brukt i tidligere diskusjoner om temaet, brukt til hundekamper til langt ut på 1970-tallet - hva som foregår i det skjulte fortsatt kan man jo tenke seg...

Ingen benekter vel at Presa Canario har bakgrunn som kamphund? (Selv om dette var forholdsvis lite og snakk om æreskamper stort sett mellom bønder). Og såklart vet jeg om dette, man skal vite hva slags hund man har og om alle tidligere bruksområdene.

Åhh, så de sloss bare litt av og til? DET var beroligende å høre!

Det derimot Lotta prøver å si er at min hund er en kamphund avlet til hundekamper, og at X-Presa driver med dette, samt andre norske Presa oppdretere. Hun har gjentatte ganger kalt min hund og min hunderase, kamphund, og hennes egen definisjon er som følger:

Alltid takknemlig for at noen er behjelpelige med å forklare hva jeg prøver å si - nesten like takknemlig som jeg er når jeg en sjelden gang treffer noen som faktisk FORSTÅR hva jeg sier... :D

At noen norske Presa oppdretere, eller at jeg , driver med en hund avlet for hundekamper er helt på jordet, makan til idioti skal man lete lenge etter.

Ikke så veldig, faktisk :rolleyes: ... (Og rasen dogo canario oppsto den dagen det første individet satte bena på norsk jord?) He, he!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen motsigelse der.

Presaen har bakgrunn som kamphund før i tiden ja.

Men det drives per i dag ingen kamphund oppdrett i norge av presa, noe som Lotta påstår, hun påstår faktisk at min hund er en kamphund, en hund avlet spesefikt for å dirvehundekamper, noe som ikke stemmer. Jeg har aldri, kommer aldri og vil aldri støtte, drive med eller engang tenke på å drive med hundekamper.

Anbefaller deg at du skaffer deg, eller møter en eller flere Presaer Quest før du uttaler deg om innholdet, de fleste her på forumet er veldig flinke til å dømme andre hunder men har aldri sett en slik hund de rakker ned på, de har bare sett bilder av et korthåret dyr med masse muskler og en eller annen historiebit som sier "kamphund", om det engang.

Før eller siden så vil det meste skje, folk som ikke skulle hatt bil lappen får den, folk som ikke skulle hatt våpen får våpen osv. men vi kan ikke stoppe opp av den grunn, vi må sloss mot problemene og ikke våpene/bilene/rasene.

Du kan godt komme til meg en tur for å se på hunden, flotte og rolige hunder med familien, ivrige og nysgjerrige med besøkende, elsker mennesker- finnes dårlige eksemplarer, dette er vansklige hunder, de krever mer tid. Men det er egentlig en annen diskusjon om jeg ikke gidder å ta opp her da ingen har noen som helst grunnlag til å kunne si noe om hunderasen.

Jeg gikk også inn på Nordisk Dogo Canarios side, jeg må ærlig innrømme at underteksten; "Real dogs for real people" ikke akkurat imponerte meg eller gjorde meg spesiellt tryggere på, at rasen ligger i "de rette hender"..

Du har fullstendig rett i at jeg ikke har noen praktisk erfaring med presa/dogo canario men det har jeg heller aldri hevdet. Det finnes folk som har både løver, tigre og ulv som "kjæledyr". Jeg har ingen praktisk erfaring med de artene heller men jeg vil likevel med all kraft hevde, at det er fullstendig uforsvarlig. Eller bør jeg ikke uttale meg før jeg har prøvd?

Jeg takker for tilbudet om å se hundene, det hadde jeg nok antagelig gjort, hadde jeg hatt mulighet til det. Jeg tviler heller ikke på at hundene dine , er som du beskriver dem.

Det er ikke for min "egen" del , at jeg er tvilende til slike og lignende raser, hadde jeg møtt en eller flere "på gata" , hvis jeg ikke hadde hund med meg, så hadde jeg nok tenkt; "flotte hunder". For de er flotte, syns jeg.

Hadde jeg derimot hatt hund med, hadde jeg vært mer betenkt..Det er ikke å komme bort fra, at dette er store, sterke hunder med høy smerteterskel. Hvilken sjanse hadde jeg hatt til å berge mine (mindre hunder) og ikke minst mg selv, hadde hunden gått til angrep?

Hvordan fungerer dine hund(er) sammen med andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jo i de senere år blitt tatt inn ganske mange nye raser til landet, med utpreget vokter/kamphundbakgrunn.

En utvikling jeg personlig ser med bekymring på. Bedre blir det ikke av at en del av disse hundene blir kjøpt av folk med tilsynelatende liten eller ingen erfaring med slike hunder eller hund overhode.

Tilbake til tråden på starten så blir jeg nysgjerrig på hvorfor det er så stor bekymring?

Har noen noe statistikk på en slik farlig utvikling? Hva er egentlig verre nå enn før?

Ja jeg har lagt merke til medias oppslag og raseforbudet, så ja det er opplagt at det er mye mer fokus på "kamphunder" og problemer med hund i dag enn før.

Jeg føler det eneste man kan si med sikkerhet om "dagens utvikling" er at det er mye mer fokus tema, og mye større krav til hundene våre. De skal ikke bjeffe når noen kommer, de skal kommer overens med alle andre hunder, et knurr = aggresjon og hysteri.

Nå må ingen våge å si at jeg mener det er greitt med hunder som biter folk eller hunder som angriper andre hunder og dreper de på stående fot! Det er selvsagt ikke akseptert! Men ja det skjer, og det vil det fortsette å gjøre så lenge mennesker har hund. Det jeg lurer på er om det ligger noe fakta til grunn for å si at det skjer i større grad NÅ enn det gjorde før? Etter som trådstarter snakker om en utvikling. Eller om det handler mer om en holdning og fokus i samfunnet i dag?

Jeg har ikke svaret på dette, men før det i det hele tatt er noen vits i å diskutere tema i denne tråden så må man realitetsorientere seg på om dette faktisk er et problem i dagens samfunn?

Personlig opplever jeg ikke dette problemet i det hele tatt. Ja, vi møter hannhunder som ypper og blærer seg, ja jeg tar Bastian vekk fra store hannhunder fordi han er en liten myk herremann hvis de blir ufine. Nei, jeg går ikke rundt på gata og er livredd en skummel hund skal hoppe ut av buskene og angripe lille basseten min.

Så kanskje vi kan roe ned skrekk-scenarioet litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[Jeg føler det eneste man kan si med sikkerhet om "dagens utvikling" er at det er mye mer fokus tema, og mye større krav til hundene våre. De skal ikke bjeffe når noen kommer, de skal kommer overens med alle andre hunder, et knurr = aggresjon og hysteri.

Problemet er jo, Bastian..., at det kommer stadig flere av hunder med vokter-/kampbakgrunn til landet (det er jo bare å titte litt på et par hjemmesider om raser som dogo/presa canario, ambull, ymse østeuropeiske vokterraser, cane corso, f eks) for å se at antallet har eksplodert de seneste årene. Jeg NEKTER å tro at det er nok kompetente hjem til dem - det er jo ikke nok kompetente hjem til "standard"utgaven av hunder som produseres her til lands. I tillegg kan du jo ta en titt på NKKs registreringsstatistikk - for de rasene som er så heldige å være anerkjent av dem.

I tillegg kommer det at alle hundeøyne har "samfunnets" argusøyne på seg - hele tiden - og i det øyeblikket en stor og "tøff" (for dem som synes det) hund treffer førstesidene i VG - så rettes automatisk søkelyset på ALLE oss andre også - deg inkludert. Jeg er ikke interessert i at flertallet av hundeeiere skal betale prisen for at enkelte på død og liv skal holde seg med bikkjer som skremmer vannet av folk. Dessverre har utallige debatter a la denne ommattatt og omattatt avdekket at de fleste som engasjerer seg for "kamphundenes" sak er lite innsatt i problematikken, bakgrunnen til rasene eller forskjellen på dem og oss - eller deres hunder og våre hunder, om du vil. FAKTUM er jo ganske enkelt - som trådstarter spør om - at hunder med kamphundbakgrunn (og dem blir det altså flere og flere av) ikke automatisk og spontant blir koselige familiehunder som passer på et gjennomsnittlig norsk byggefelt selv om de blir aldri så mye sosialisert. Sorry.

Nå må ingen våge å si at jeg mener det er greitt med hunder som biter folk eller hunder som angriper andre hunder og dreper de på stående fot! Det er selvsagt ikke akseptert! Men ja det skjer, og det vil det fortsette å gjøre så lenge mennesker har hund. Det jeg lurer på er om det ligger noe fakta til grunn for å si at det skjer i større grad NÅ enn det gjorde før? Etter som trådstarter snakker om en utvikling. Eller om det handler mer om en holdning og fokus i samfunnet i dag?

Nei og ja. Shit happens og både folk og dyr vil bli bitt. Dessverre lever vi i en tidsalder hvor menigmanns kjennskap til og erfaring med dyr blir mindre og mindre, vi bor ikke lenger på hver vår gård med en elghund i bånd på tunet - ei heller melker vi kyr eller skjønner at vi skal holde oss unna andres hunder når de spiser.... - Samtidig finner altså flere og flere det opportunt å skaffe seg hunderaser som er langt skarpere enn vi normalt her til lands har holdt oss med. Enda mer komplekst blir det av at vi har fått en hundelov som stiller urealistiske krav til hva man skal kunne forvente av et dyr (og eieren!)...

Jeg har ikke svaret på dette, men før det i det hele tatt er noen vits i å diskutere tema i denne tråden så må man realitetsorientere seg på om dette faktisk er et problem i dagens samfunn?

Jeg mener at jeg har en relativt realistisk virkelighetsoppfatning - men du er gjerne grei å korrigere meg hvis du vet bedre?

Personlig opplever jeg ikke dette problemet i det hele tatt. Ja, vi møter hannhunder som ypper og blærer seg, ja jeg tar Bastian vekk fra store hannhunder fordi han er en liten myk herremann hvis de blir ufine. Nei, jeg går ikke rundt på gata og er livredd en skummel hund skal hoppe ut av buskene og angripe lille basseten min.

Okey - du opplever ikke problemet - så da finnes det ikke?

Så kanskje vi kan roe ned skrekk-scenarioet litt?

- Så gjerne - bare gi meg en god grunn i tillegg til at du har møtt "blærete hannhunder" og valgt å krysse gata når du møter dem... I´m all ears!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er jo, Bastian..., at det kommer stadig flere av hunder med vokter-/kampbakgrunn til landet (det er jo bare å titte litt på et par hjemmesider om raser som dogo/presa canario, ambull, ymse østeuropeiske vokterraser, cane corso, f eks) for å se at antallet har eksplodert de seneste årene. Jeg NEKTER å tro at det er nok kompetente hjem til dem - det er jo ikke nok kompetente hjem til "standard"utgaven av hunder som produseres her til lands. I tillegg kan du jo ta en titt på NKKs registreringsstatistikk - for de rasene som er så heldige å være anerkjent av dem.

Det er godt mulig det er mange fler av denne typen hunder til lands. Stoler på at du har dine fakta rett der. Jeg har bare ikke sett noe fakta som tilsier at dette utgjør et problem. Jeg har ikke sett noe tall eller lignende på at disse hundene utgjør et problem i sin økning.

Så vi diskuterer dermed ikke et reelt problem i dagens samfunn, eller?

Foregriper vi et mulig/potensielt problem? Er det det dette handler om?

Uten å ha til grunn noen form for utvikling av problemer, bare utvikling av antall nye raser?

Jeg skjønner prinsippet i logikken, mange nye raser - ikke nok gode hjem. Med som du sier selv, det er jo ikke nok kompetente hjem til "standard" utgaven heller. Med andre ord: idioter som ønsker seg hund, skaffer seg hund. Og da ser jeg ikke særlig forskjell i en idiot med rottweiler som kommer og angriper basseten min, og en ny rase. Helt ærlig spiller rase ingen trille i et slikt scenario, det er idioten på to-ben som jeg synes man skal fokusere på.

Og så langt, i følge all statistikk så bør jeg faktisk bekymre meg mer når jeg møter en schæfer enn alle disse nye rasene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner prinsippet i logikken, mange nye raser - ikke nok gode hjem. Med som du sier selv, det er jo ikke nok kompetente hjem til "standard" utgaven heller. Med andre ord: idioter som ønsker seg hund, skaffer seg hund. Og da ser jeg ikke særlig forskjell i en idiot med rottweiler som kommer og angriper basseten min, og en ny rase. Helt ærlig spiller rase ingen trille i et slikt scenario, det er idioten på to-ben som jeg synes man skal fokusere på.

Så da er vi alltså enige om at det er mange "idioter" som skaffer seg hund? Jeg foretrekker dog at disse idiotene, IKKE har tilgang til; for dem(og de fleste andre?) høyst uegnede raser.. Idiotene har allerede nok tvilsomme raser å velge blant,jeg ser ingen grunn til å øke valgmulighetene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vi diskuterer dermed ikke et reelt problem i dagens samfunn, eller?

Jeg synes det er et reelt problem at det finnes en haug potensielt farlige hunder i inkompetente hender, jeg.

Foregriper vi et mulig/potensielt problem? Er det det dette handler om?

Om så er - når ble det kritikkverdig å være i forkant?

Uten å ha til grunn noen form for utvikling av problemer, bare utvikling av antall nye raser?

Tja, følger du med i flere debatter på ulike nettsteder så vil du se at det er mange som både har problemer med disse hundene, både mht temperament og helse.

Jeg skjønner prinsippet i logikken, mange nye raser - ikke nok gode hjem. Med som du sier selv, det er jo ikke nok kompetente hjem til "standard" utgaven heller. Med andre ord: idioter som ønsker seg hund, skaffer seg hund. Og da ser jeg ikke særlig forskjell i en idiot med rottweiler som kommer og angriper basseten min, og en ny rase. Helt ærlig spiller rase ingen trille i et slikt scenario, det er idioten på to-ben som jeg synes man skal fokusere på.

For egen del foretrekker jeg at de inkompetente skaffer seg en tibetansk terrier heller enn en kaukasisk ovcharka...

Og så langt, i følge all statistikk så bør jeg faktisk bekymre meg mer når jeg møter en schæfer enn alle disse nye rasene...

Hvilken statistikk er det, nøyaktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk også inn på Nordisk Dogo Canarios side, jeg må ærlig innrømme at underteksten; "Real dogs for real people" ikke akkurat imponerte meg eller gjorde meg spesiellt tryggere på, at rasen ligger i "de rette hender"..

Du har fullstendig rett i at jeg ikke har noen praktisk erfaring med presa/dogo canario men det har jeg heller aldri hevdet. Det finnes folk som har både løver, tigre og ulv som "kjæledyr". Jeg har ingen praktisk erfaring med de artene heller men jeg vil likevel med all kraft hevde, at det er fullstendig uforsvarlig. Eller bør jeg ikke uttale meg før jeg har prøvd?

Jeg takker for tilbudet om å se hundene, det hadde jeg nok antagelig gjort, hadde jeg hatt mulighet til det. Jeg tviler heller ikke på at hundene dine , er som du beskriver dem.

Det er ikke for min "egen" del , at jeg er tvilende til slike og lignende raser, hadde jeg møtt en eller flere "på gata" , hvis jeg ikke hadde hund med meg, så hadde jeg nok tenkt; "flotte hunder". For de er flotte, syns jeg.

Hadde jeg derimot hatt hund med, hadde jeg vært mer betenkt..Det er ikke å komme bort fra, at dette er store, sterke hunder med høy smerteterskel. Hvilken sjanse hadde jeg hatt til å berge mine (mindre hunder) og ikke minst mg selv, hadde hunden gått til angrep?

Hvordan fungerer dine hund(er) sammen med andre hunder?

Slagordet kommet ann på hvordan du velger å tolke det, selv tolker jeg det slik at vi har ekte hunder og er ekte mennesker, noe som for meg betyr at vi er ordentlige mennesker med helt normale/ekte/ordentlige hunder. Noe som endel mennesker later til å glemme. Er for tiden ikke medlem i NDCK men holder meg til ABKN for øyeblikket da de driver på med ting som interesserer meg mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hvert år er det 4000 som må til legebehandling for hundebitt. Til sammenligning er det 400.000 hunder i Norge. Det betyr at det er bare en prosent av hundebestanden som biter. Mellom 70 og 80 prosent av hundene som biter, vil ifølge hundeeksperter bite voksne eller barn igjen. Det mest effektivt forebyggende vi kan gjøre mot framtidige angrep på mennesker er derfor uten unntak å avlive alle hunder som biter. Dermed unngår vi også at det blir avlet videre på aggressive eksemplarer av hunderaser."

Fant dette på hundebitt.no av alle steder.... :rolleyes:

På denne linken: http://no.wikipedia.org/wiki/Hundebitt får en enn viss oversikt over hvem som biter oftest, dog i USA, og wikipedia er kanskje ikke den beste kilden, men Schafer - Rottweiler - Golden Retriver - er vell nokså vanlige hunder i Norge, i og med at det hevdes at hundenes temperament/ grunnleggende egenskaper er bort i mot umulig å avle bort, ser det dårlig ut for overnevnte raser - hvis en tenker seg at hunder som tenderer til å bite må forbys. (Pittbullen tok jeg ikke med, da den allerede er forbudt).

På denne linken: http://www.reiseklinikken.no/farlige_dyr.html blir det hevdet at "tamme" hunder angriper 1,5 millioner mennesker hvert år - men dreper mellom 10 og 20 mennesker. Til sammenligning er det ikke registrert at ulver har drept mennesker i Norge siden år 1900...kanskje vi skulle gå tilbake til å avle på ulver til daglig bruk, i hvertfall her i Norge? :D

Samtidig blir det anslått at rasen Homo Sapiens begår 200.000 individuelle drap, og ca 1 million drap i organiserte kamper (Les: krig) hvert eneste år.... :glare:

Kan det være slik at vi i all vår trygghet...eller mangel på noe å klage over, fokuserer for mye på et problem som kanskje ikke er så stort som en vil ha det til?

Don`t mind the dog - Be awere of the owner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at de samme temaene går igjen hos de samme brukerne som er motstandere av enkelte raser.

Bare en liten observasjon...hadde ikke noe ellers å bidre med men poster likevel. ;)

Som en liten observarsjon her i denne enden av landet, så svarer jaggu de samme personene også :D

Har ikke annet å si enn jeg skygger banen når jeg møter en av våre nye "landshunder", mine gutter er ikke mors beste barn og da føler jeg at det er tryggest og krysse gaten om bildet av eier og hund er slik: (desverre er nok flest slike rundt der jeg bor) Stor mann i midten av 20 åra med så mye kaktus under arma at han ikke klarer å legge de helt inntil kroppen som er formet som en V. Har lite hår på hodet (barbert bort) Stutte muskulerte ben, og seff masse dyrt tøy på seg. Bikkja er gjerne av typen hannhund (seff, ekte mannfolk går da ikke rundt med tispe), den har super høy haleføring og eier har den løs og eier sier den ikke krangler... nei vel... skal bare gå på andre siden likevel jeg.

Så dere som går i normale klær og har en normal kropp og ikke jobber i utebransjen eller noe annet hipt, samt har bikkjer som er ok, vær snill og vis dere!

Når dette er sagt, så vil jeg også påpeke at jeg faktisk ikke finner hundene skumle mot folk, om eier sier det er ok så ser jeg problemet med å la barna hilse på. Jeg vet de er rimlig kosete en del av dem ;)

Hadde vist litt mer på hjertet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...