Om misforstått snillisme, "forstå i hjel" og annet dill-dall.

[Siri]

Nei, jeg klikkertrener ikke. Skulle gjerne gjort det, har stor tro på teorien, men er ikke flink nok selv... Jeg har prøvd, men sliter med å legge av meg vanen med å "vise og fortelle", og det er vel det som gjør at jeg ikke kaller meg klikkertrener, jeg bruker for mye hjelp. Men ja, jeg bruker ofte klikkeren i innlæring.

Jeg må nesten stille spørsmål til slike treningsmetoder som er så vanskelige at folk med litt over middels interesse for hund forkaster dem fordi de blir for kompliserte... Det hjelper liksom ikke så mye med en god teori dersom det i praksis viser seg å være vanskelig å gjennomføre.

[QUEST]

Der traff du spikeren på hodet Siri! Det er kanskje derfor det later til at en del av "klikkerne" har lest bare halve boka..

[Guest Per Olav]

Der traff du spikeren på hodet Siri! Det er kanskje derfor det later til at en del av "klikkerne" har lest bare halve boka..

Et lite spm Quest... har du lest dem?

[Guest 2ne]

Er dette virkelig et såååååå utbredt problem som det fremstilles som her?? Er det virkelig veldig mange hunder som går rundt å stinker med lange klør og stygg pels fordi eier er for "snill"?? Min erfaring er at de fleste fortsatt gjør dette (altså bader og klipper klør), selv om hunden protesterer, men kanskje er ute etter å finne veien til at hunden skal "like" det bedre, for å gjøre det enklere (for både hunden og seg selv). Og er det så ille??? Og roten til "alt ondt" i hundeverden??

Det er ikke bare en grein på denne "rota til alt ondt" i hundeverden, så nei - så enkelt er det ikke. Men denne "jeg ønsker ikke å gjøre noe mot hunden min som den ikke vil"-greia er ganske symptomatisk for "misforstått snillisme", særlig når all bruk av tvang blir sett på som rein ondskap og et overgrep mot våre "stakkars venner".

Det er ikke noe i veien med å ville gjøre ting enklere både for hund og mennesket, men når det blir en slags unnskyldning for å ikke gjøre NOE, så blir det veldig misforstått. Jeg har sett og stelt hunder med å lange klør at de knapt klarte å gå fordi at eieren ikke har turt å tvinge de til kloklipp, jeg har klipt klørne på hunder sjøl som egentlig ikke har hatt noe problem med å klippe klør annet enn at de har fått lov til å dra til seg beinet, jeg har gredd ut og/eller klippet ned og barbert av digre floker av pelsen til hunder eller katter fordi at eieren ikke har ville vært "slem" og lugge dyret - så at det ER et problem, er jeg ganske sikker på. Og det viser seg jo at dette forsøket på å være "snill og grei" ikke var vidre snillt allikevel.

Et annet symptom på misforstått snillisme er at alt unnskyldes. En hund som biter - eieren var slem som satte den i en sånn situasjon. En hund som flyr på alt og alle andre hunder - stakkar, h*n er redd fordi den ble skremt av en hund som valp. En hund som rir på folk og/eller andre hunder, er ofte "stressa" og "usikker", det skjer jo aldri at hunder rir fordi de prøver å dominere eller er griser, sant? En hund som ikke hører når man gir den en kommando, kan den ikke godt nok. En hund som valpebiter når den er 8 mnd, er bare "barnslig og umoden" fortsatt. Jeg har hørt mye rare unnskyldninger for mye rar atferd jeg, har ikke du?

Jeg går ikke inn for å være unødvendig "slem" med mine hunder jeg heller, men biter en av mine hunder er det nesten likegyldig hva som skjedde før, flyr de på en annen hund så får de ikke lov å omgåes hunder jeg ikke VEIT det går bra med, rir de på meg - det være seg stress eller gris eller dominering - så får de beskjed om at det er faktisk ikke lov! Gir jeg de en kommando de alt har lært, så får de beskjed om å høre etter, og valpebiting har aldri vært et problem etter tannfelling her - det er bare ikke lov å tygge på folk og det unnskyldes ikke fordi at de er valper.

- Så blir det litt hvordan man tolker ting, jeg veit at det jeg skreiv over her, fort kan bli til at jeg tar valpen når den biter på meg, eller niholder en livredd hund som kjemper for å komme løs, eller drar en hund av meg etter nakkeskinnet om den prøver å ri på meg osv.. Er man selverklært slemming og sier at man ikke lar hunden eller at man gir beskjed til hunden, så er det stort sett kjefting og vold man mener, tydeligvis.

Et tredje symptom er jo at folk ikke helt veit hva som er normal oppførsel for hund. At en hannhund slutter å være "grei med alle" når han blir 18 mnd-2 år gammel kommer overraskende, han har jo vært så "snill" før. At ei tispe ikke liker andre tisper - da er det noe i veien med henne, for tisper er ikke aggressive. At en hund stjeler maten til valpene sine eller husets barn slår ikke folk som en mulighet fordi de tillegger hunder en masse edle tanker og oppførsler de ikke har (jepp, det har faktisk skjedd).

Shilamon - jeg tror heller ikke på "lederskap" i den verste betydningen, om du skjønner hva jeg mener? Jeg går ikke ut fra at enhver form for "ordrenekt" hunden gjør, er fordi de vil ta over min plass i "rangstigen", jeg tror ikke mine hunder går rundt og ønsker å være "lederen" heller. Det er aldri noe jeg tenker over, hverken i "vanlig" hverdag eller under trening, at hundene mine skal vite at jeg er sjefen - det veit de ganske enkelt fordi at jeg bare ER det, liksom. Det er ikke derfor jeg evt sier "øyh! Følg med" heller - fordi at jeg tror de trosser meg - det er rett og slett bare for å lære de at når jeg sier at vi jobber, så holder man fokus. De blir aldri lagt på rygg, jeg føler ikke noe behov for å tvinge de til å underkaste seg - jeg er lederen deres bl.a. fordi de er trygge og veit hvor de har meg hen, og at jeg til nå ikke har tvunget de til å gjøre noe de ikke takler.

Følte jeg måtte presisere dette litt, da "misforstått lederskap" er like ille som "misforstått snillisme" i min bok

EDIT: Må vel tilføye noe, det kom masse innlegg før jeg rakk å bli ferdig med mitt

TonjeM, jeg har fortsatt ikke latt være å rose en hund for å finne seg i å bli klippet klør på, ikke engang når de var små valper og ble tvangsholdt og klippet ferdig - de SKAL få beskjed om at de var flinke selv om man MÅ holde. En valp som blir livredd og får panikk, blir og "dillet og dullet" med, det er ikke meningen å lage et problem ut av det fra de er små av, liksom. Men det er ingen motsetning mellom å bruke mild tvang og å rose og oppmuntre de når de er "flinke"?

[akela]

Jeg har iallfall lest den

Og bruker masse av det jeg har lært, selvsagt, men ikke hele tiden.

Det er det visst andre som heller ikke gjør; er konsekvente altså? Jeg la merke til at Ingar nå ville "nekte" oss å bruke visse begreper (som han skriver: "Kutt ut det "snilling" og "slemming" greiene er du snill. Det virker bare dumt") - og kaller andres måte å argumentere på for dum? Ikke mye positivt i det, sparer det kanskje til hundene? Bra innspill fra andre om det med humor i hundetrening, da

Kloklipping blir vel kanskje et slags lett sted å se om man har en hund som lar seg håndtere eller ikke? Man kunne kanskje brukt det å klare å skrape tenner, eller å måle temperaturen? Jeg kjenner en hund som går helt i hysteri når man nærmer seg med termometeret, og det som funker på den - ut fra at den var like hysterisk med beina sine før (den kunne ikke tørkes på beina når den var våt, langt mindre klippe negler) - er en blanding av mild men bestemt tvang "nå må du", fullstendig uten sinne eller irritasjon, kombinert med mye godbiter. Den KLARER ikke å roe seg selv, den drar seg inn i hysteriet, og trenger "hjelp" til å komme over det.

Men dette samsvarer med resten av hunden - og det er kanskje poenget? Flat'en din er jo ikke helt trenbar på andre måter heller, er den det, i forhold til "konsekvenstenkning" fra hundens side, mener jeg å huske? Jeg tror det er helheten man bør se på. Jeg gjør det også hyggelig fra første stund, godis og kos og forsiktig og rolig klipping, og likevel endte jeg med to hunder opp med helt forskjellig resultat: Den ene er samarbeidsvilligheten selv og har sterk tro på at det vi gjør sammen, det er bra det - den andre er en liten raring som vil ha kroppen sin i fred, punktum, og er villig til å poengtere det ganske bestemt. Så mens den ene rakk frem lanken selv, var det bare å ta bestemt fatt i den andre og gjennomføre ting mens det duret en smule i hele kroppen....

Ellers er definisjonen av "snill" noe som er blitt ganske utvannet - å være snill er ikke bare å være snill; det kan i praksis bety alt fra å være ærlig, real og ålreit til å være vassen og utflytende og lite grensesettende. Jeg har opplevd folk som ikke klarer å si nei til noe, enten det er hva barnet deres maser og hyler seg til til sjefen deres sine urimelige krav, kalle seg for "snille" ("å, du vet, jeg er altfor snill") - til de som er snille og rause og romslige men kanskje ikke roper så høyt om det. Så jeg tror det handler om folks EGEN oppfatning. Noen klikkertrenere har jeg opplevd som kjatete og masete og pratete og uklare, andre er egentlig veldig målrettet og bestemte - men er rettferdige og kjappe med å belønne. De velger denne treningsformen for hensiktsmessigheten; de forannevnte kanskje for sin egen del?

Det samme i den andre leiren, der folk som mener de er "strenge" egentlig er flinke til å si fra, både det positive og det negative - slik at resultatet blir ganske likt. De som "feiler" der, kan bli urimelige og harde, ja, når ting skjer.

Men for HUNDEN tror jeg det viktigste er en trygg eier den kan stole på, og som den har lyst til å følge med på - og der synes jeg at jeg har observert begge deler i begge leire... så hvem som er "best"....?

[Margrete]

Men et spørsmål til forsamlingen? skiller ikke "snillinger" og "slemminger" seg litt på troen på lederskap også? Eller har jeg misforstått at "snillistene" ikke tror på lederskap?

Neida, jeg tror ikke på lederskap slik det ble ment tidligere. Vi er ett team, vi skal samarbeide og jeg er den som veileder og viser vei. Jeg skal være en som viser trygghet og støtte, når verden blir litt vansklig. Jeg er også den som gir hunden mulighet til å klare seg litt selv. Samtidig som jeg kan irrettesette om hunden er på gale veier, men det helt uten å legge hunden i bakken, bite den i øret eller snuten. Jeg er ikke hund, så jeg kan ikke utøve ulvemors oppdragelse

[ingar]

Spørsmålet mitt var ikke hva hunden lærer, men om hunden lærer av brannslukking: Hva skal man oppnå, ta hunden ut av situasjonen eller forhindre at situasjonen kan oppstå? (Jeg lar nemlig ikke bensin og fyrstikker stå klart utenfor huset som en invitasjon til å prøve igjen senere. For å trekke eksempelet ditt ytterligere)

Slik jeg ser det, så er ikke hensikten med brannslukking å lære hunden noe som helst. At den ev. lærer "noe" av kan vel hende men hva ?..nei det vet jeg ikke før i ettertid.

Ja, ikke sant..man rydder unna og tilrettelegger miljøet så godt man kan slik at man slipper brannslokking i størst mulig grad. Men allikevel, ingen er perfekte og tragiske uhell kan skje og klarer man å forhindre et tragisk utfall med brannslokking så ja. Hva hunden ev. måtte lære av det..det gir jeg en god dag i egentlig. Så får jeg heller lage et læringsopplegg om jeg finner det nødvendig.

[Margrete]

Slik jeg ser det, så er ikke hensikten med brannslukking å lære hunden noe som helst. At den ev. lærer "noe" av kan vel hende men hva ?..nei det vet jeg ikke før i ettertid.

Ja, ikke sant..man rydder unna og tilrettelegger miljøet så godt man kan slik at man slipper brannslokking i størst mulig grad. Men allikevel, ingen er perfekte og tragiske uhell kan skje og klarer man å forhindre et tragisk utfall med brannslokking så ja. Hva hunden ev. måtte lære av det..det gir jeg en god dag i egentlig. Så får jeg heller lage et læringsopplegg om jeg finner det nødvendig.

Jeg har ofte undret meg over dette med brannslukking og savner ett bedre ord. For om jobben gjøres skikkelig er det hverken brann eller fare for at det blusser opp igjen...

[ingar]

Der traff du spikeren på hodet Siri! Det er kanskje derfor det later til at en del av "klikkerne" har lest bare halve boka..

Jeg har sett tidligere at du har en tendens til å mene at "slik er det bare". Og heller ikke har du svart på det jeg spurte deg om. Kan det skyldes at du heller ikke har lest mer enn halve boka tro?

[Guest Per Olav]

Jeg har ofte undret meg over dette med brannslukking og savner ett bedre ord. For om jobben gjøres skikkelig er det hverken brann eller fare for at det blusser opp igjen...

Um...

Da vi for mange år siden kjøpte vårt snart 300 år gamle hus gikk det ikke lange tida før min kjære oppdaget at det luktet kraftig svidd fra en av koblingsboksene i huset. Vi bytta den elgamle boksen med en ny men elektrikeren oppdaget fort at hele ledningsnettet i huset var av samme forfatning som den gamle boksen. Vi skifta alt, vi, for selv om denne ene boksen ble fiksa måtte man se på det totale bildet...

[ingar]

Jeg har ofte undret meg over dette med brannslukking og savner ett bedre ord. For om jobben gjøres skikkelig er det hverken brann eller fare for at det blusser opp igjen...

Det tror jeg er en utopi Margrete.

[molly]

Jeg må nesten stille spørsmål til slike treningsmetoder som er så vanskelige at folk med litt over middels interesse for hund forkaster dem fordi de blir for kompliserte... Det hjelper liksom ikke så mye med en god teori dersom det i praksis viser seg å være vanskelig å gjennomføre.

Yeah right, fordi JEG synes det er vanskelig å legge fra meg gamle vaner er hele metoden helt ubrukelig - for ALLE!

Det som liksom bekrives som "snillismen" her, er jo totalt mangel på vanlig sunn fornuft, noe de fleste heldigvis innehar. At noen idioter kan finne på å la bikkja lide for at de ikke "skal gjøre den vondt" ved å klippe klør eller gre ut floker i pels er vel for f... ikke en treningsmetode sin skyld.

[Guest Per Olav]

Det som liksom bekrives som "snillismen" her, er jo totalt mangel på vanlig sunn fornuft, noe de fleste heldigvis innehar. At noen idioter kan finne på å la bikkja lide for at de ikke "skal gjøre den vondt" ved å klippe klør eller gre ut floker i pels er vel for f... ikke en treningsmetode sin skyld.

Fydda for noen ord du bruker Men ellers er jeg enig med deg.

[ingar]

På en merkelig og litt fantasifull måte kan barn og hunder ha visse likhetstrekk. De vil tøye grenser, og teste din autoritet så fort de har sjansen, og da er det opp til deg å stå imot.

Det trengs da ikke særlig fantasi for å se likheter? Læringsprinsippene er universelle og gjelder dermed for alle, ja you name it..allt med ryggrad egentlig. Mennsker og hunder er 90 % like så likheten er slående syns jeg. 60 prosent er miljø og opplæring. 30 prosent er genetisk betinget atferd og 10 prosent er det som skiller på hund/menneske. Det er nok derfor vi trives så godt i lag med hverandre.

Jeg må nesten stille spørsmål til slike treningsmetoder som er så vanskelige at folk med litt over middels interesse for hund forkaster dem fordi de blir for kompliserte... Det hjelper liksom ikke så mye med en god teori dersom det i praksis viser seg å være vanskelig å gjennomføre.

Hmmm, kanskje dette slår begge veier Siri? Er tradisjonell trening så mye lettere? Tror ikke det. Problemet er heller at folk ikke klarer å legge fra seg sine gamle tilvendte vaner og de blir som regel en bremsekloss uansett nytt mann vil lære seg.

Derfor på mine kurs kommer mennesket i fokus før hunden gjør det. Filosofien er befriende enkel i seg selv. Man får det man forsterker og ikke det man tror man forsterker. (Bob Baily)

[QUEST]

Jeg har sett tidligere at du har en tendens til å mene at "slik er det bare". Og heller ikke har du svart på det jeg spurte deg om. Kan det skyldes at du heller ikke har lest mer enn halve boka tro?

Du vet utmerket godt at jeg har prøvd å svare deg..men det var visst ikke "riktige" svar du fikk..

[Margrete]

Hmmm, kanskje dette slår begge veier Siri? Er tradisjonell trening så mye lettere? Tror ikke det. Problemet er heller at folk ikke klarer å legge fra seg sine gamle tilvendte vaner og de blir som regel en bremsekloss uansett nytt mann vil lære seg.

Ja jeg mener det er lettere for mannen i gate å trene tradisjonelt. Fordi de slipper å lese hele bibelen. Det er lett forståelig og ordene er såpass klare og få at selv Fru Olsen på 60 kan forstå de.

[akela]

Og jeg gjentar: Det dreier seg IKKE om det mindretallet som er ivrige nok til å begynne på rene klikkerkurs, men om de som "bare" vil ha hund - og som får med seg små brokker hist og pist, fordi såkalt positive treningsmetoder er det som det snakkes mest om.

Forøvrig "tar" vel ikke foreldre flest disse nye metodene så lett heller - var det ikke snakk om KURS for dem som skal "klikkertrene" barn, enten det er TAG eller det er såkalt vanskelige barn som skal jobbes med (en VG-artikkel ifjor, husker ikke helt hva det var). Poenget er - som med hundene til hvermansen - at flertallet ikke er så superinteressert, men likevel fanges inn av trender i samfunnet man lever i.

Så det er IKKE treningsmetodene i seg selv, men hvordan de fanges opp og oppfattes av den majoriteten som "bare skal ha hund" og ikke gå ørten kurs og leve et fullstendig engasjert hundeliv, som jeg mener er det sentrale poenget. Og at det da er litt ville veier man er ute på nå.

Fikk man folk på gode kurs tidlig nok, og fikk dem til å følge opp, og fortsette å lære, så ville jo ingenting vært et problem....

[Guest 2ne]

Yeah right, fordi JEG synes det er vanskelig å legge fra meg gamle vaner er hele metoden helt ubrukelig - for ALLE!

Det som liksom bekrives som "snillismen" her, er jo totalt mangel på vanlig sunn fornuft, noe de fleste heldigvis innehar. At noen idioter kan finne på å la bikkja lide for at de ikke "skal gjøre den vondt" ved å klippe klør eller gre ut floker i pels er vel for f... ikke en treningsmetode sin skyld.

Nøkkelordet er vel fortsatt misforstått snillisme? Ikke at man er "snill" eller "slem", men at det er misforstått?

Og jo - det er like enkelt å misforstå denne "snillismen" som det er å misforstå andre veien. Det er ikke treningsmetoden sin skyld heller når folk banker bikkja si når den endelig kommer, fordi at den ikke kom når de ropte istad - det er jo idioten som banker som er idioten, sant? Og når det eneste folk for med seg av en treningsmetode er at hunden skal "tilby atferder" og "belønnes for det man ønsker" og ikke skal tas i fordi det er så slemt, så er det - helt riktig - ikke treningsmetoden det er noe feil med, men det er ikke nødvendigvis så mye bedre at folk driter seg ut med å være "snill" som det er å drite seg ut med å være "slem". Drite deg ut har du gjort uansett, sant? Og bikkja er ikke nødvendigvis spesielt trivelig selv om den ikke har blitt banka i hytt og pine - noe det ser ut som at folk tror, at så lenge du er "snill og grei", så blir bikkja "snill og grei" og..

[Guest Per Olav]

En virtuell bukett roser er herved oversendt, 2ne

[comit]

snillisme er for meg det samme som mangel på kunnskap om hundehold. På hjemmstedet mitt har min tante alltid hatt ord på seg for å være snill med hunden, den ble behandlet som om den var hennes barn!? god og mye mat, varme klær og den ble heller ikke plaget med turer i skogen siden hunden ikke hadde noe interesse for det <_<

Hunden var vel "noen" få kilo for tung........ men tante sørget jo bare for at hunden hadde det godt. Og siden den ble litt fort sliten sørget tante for å bære pelsdotten mest mulig slik at den sparte pusten og ikke ble skitten i pelsen.

Det var vel ingen som var inne på tanken at dette var dyremisshandling, snarere tvert imot. Og slike holdninger er nok veldig vanlig blant "folk flest". Vi glemmer at hunder er dyr, og skremmende mange blir behandlet som skjøre porselensdukker.

Snille mennesker plager ikke bikkja med lange turer i all slags vær, og lydighets trening er rett og slett en unødvendig.

[Guest Per Olav]

snillisme er for meg det samme som mangel på kunnskap om hundehold.

For min del er jeg rimelig sikker på at jorda er flat og at månen, uansett hva andre måtte mene, er en gul ost.

[belle]

Det er et begrep jeg savner i denne diskusjonen, og som kanskje er mest treffende på oss i mellomsjiktet. Og det er vennligmenbestemt typene. Etter en runde i tenkeboksen har jeg nok landet på at det er her jeg hører hjemme.

Angående ting som må gjøres: Kloklipp, labbevask, bading og slikt. Jeg fant ut at hvis jeg gjorde meg selv litt mindre dominant i sånne situasjoner, så ble disse tingene hyggeligere for både meg og hunden. Hun kom til meg som 2-åring fra en oppdretter som gjorde sånt uten noe dilldall. Så hun var da rolig, men på en krypende måte. Jeg har jobbet masse med selvtilliten hennes, og etter 1 år kunne jeg si at pingla mi begynte å bli litt høy på pæra. Dette har vært svært viktig for meg å ikke ødelegge igjen, så derfor må jeg være bevisst på kroppsspråk og stemmebruk i rundt henne. Og særlig når jeg gjør sånne ting som synes dominante for henne. Så hun får godbit etter kloklippen ja, og kommer stormende når jeg finner fram klotanga og sier klippe. Men det er jeg som bestemmer når vi er ferdige.

Det samme begrepet synes jeg funker rundt ungene. Er ikke bestandig jeg klarer å holde det da. Men heldigvis for meg så skjønner de norsk, så hvis jeg har vært urettferdig furie så kan jeg be dem om unnskyldning, og forklare at i dag var lunta mi kort, og det gikk dessverre utover dere. Men ungene mine har også opplevd at brødskivene deres har havnet rett ut vindet til fuglemat, engang de var frekke mot meg da jeg sto og smurte. Det blir vel negativ straff det da? Men de må lære at jeg er menneske også, ikke bare mamma. Og obsternasige unger har jeg nulltoleranse for. Obsternasige hunder er det heldigvis langt imellom jeg møter.

[QUEST]

Kloklipp har vært nevnt flere ganger i debatten her, og med det "snille" og "slemme" måter å gjøre det på. I mine "slemme" øyne, er kloklipp er en av de tingene hundene bare må finne seg i, enten de liker det eller ei..Kall det latskap eller "slemhet" men jeg gidder faktisk ikke å bruke en uke på å klippe klørne på hver enkelt hund, de færreste hunder er spesiellt begeistret for prosedyren men hva så? Ikke alt man faktisk må gjøre med hundene er trivelig eller morsomt.. Når det er sagt, så bør jo selvsagt den som klipper, i størst mulig grad prøve å unngå å klippe inn i nerven.

I mange år klippet jeg gjevnlig andres hunder(klørne) og det var en broget skare, alt fra de minste miniatyrhunder til store rottweilerhanner. Felles for alle, var at de ikke syns det var videre gøy men klippet ble de. Med mye stahet og en viss tålmodighet( med de engstelige) så gikk det bra, og etter klippingen , så var det ingen "sure miner", fra hundenes side.

To hunder husker jeg dog spesiellt godt, den ene var en papillon og den skulle så visst ikke ha noe av kloklipping! Så slem som jeg var, så løste jeg saken enkelt med å sette snutebind på den, til eiernes forferdelse...snakk om overgrep mot den lille bissevovven! Samme eiere fortalte meg at ingen kunne plukke noe opp fra gulvet, hvis hunden var i nærheten, for da rant han i hendene på vedkommende.. Jeg tror faktisk ikke det var noe som helst galt med den HUNDEN, bare for å ha det sagt.

Det andre tilfellet, var den den eneste hunden jeg noen gang, sa nei til å klippe klørne på. En bestemt liten cairnterrier som meget klart ga beskjed om ;at rører du meg, så er du ille ute! Jeg var ikke innstilt på å gi meg, så jeg ba eieren holde hunden og holde fast den delen av kroppen hvor den klaprende revesaksa satt.. Snutebind ble nemlig ikke aktuellt. Vel, jeg gjorde ett forsøk men eieren kunne jo selvsagt ikke holde for hardt i dyret, så resultatet var at det var på håret, jeg ikke fikk varig minne om forsøket..

Så eieren så ikke annen råd enn å dra til dyrlegen for å få klippet klørne på dyret, jeg fikk referat om det besøket senere..

Først prøvde dyrlegen med beroligende, to omganger husker jeg ikke feil..Resultatet var at hunden måtte legges i full narkose, for å få klippet klørne.

Dessverre er det ikke helt uvanlig at man hører om hunder som må til dyrlegen og sederes, før klørne kan klippes. Hvor "snillt" ovenfor hunden er det egentlig å utsette den for noe sånt, hver gang klørne skal klippes?

[QUEST]

For min del er jeg rimelig sikker på at jorda er flat og at månen, uansett hva andre måtte mene, er en gul ost.

Nå er du helt på jordet! alle vet da at den er grønn! :closedeyes:

[molly]

Ja jeg mener det er lettere for mannen i gate å trene tradisjonelt. Fordi de slipper å lese hele bibelen. Det er lett forståelig og ordene er såpass klare og få at selv Fru Olsen på 60 kan forstå de.

Forstår fru Olsen på 60 virkelig de tradisjonelle metodene?? Jeg synes brorparten av de "som bare har hund" kun har skjønt greia med å straffe uønkset adferd. Alt man "ikke finner seg i" skal man fjerne, å belønne det som er bra er i grunn ikke så viktig, bare vi blir kvitt problemene...

Og OM hun skjønner det, er det vel kanskje mer fordi det er det som har vært "vanlig" i ørten år og det brorparten av folk fortsatt praktiserer (og tipser om), ikke fordi det er så mye lettere å forstå...

Jeg synes det har blitt en sonen-trend å være "slem" jeg... Selv om man trener så tett opp mot klikkerprinsippene som mulig (uten å bruke dem) skal man i hvert fall ikke inrømme det her... Da er det superviktig å få frem at man både klipper klør og bader protesterende hunder, samt at man sier nei, øyh og kremter til dem, og derfor i hvert fall ikke tilhører "positivistene"...

Faktum er vel at de aller fleste metoder har nærmet seg hverandre mer og mer de senere årene, både klikkertreningen som har blitt mer "bruker-vennlig" og Nordenstam og hans like som har blitt mer "hundevennlig"....

Og bruken av postitiv straff blir vel stadig mindre...?

Og jeg har vel i grunn aldri sett en "beskrivelse" av hvordan klippe klør eller bade hunder innenfor noen av metodene jeg har vært innom opp igjennom årene...