Om misforstått snillisme, "forstå i hjel" og annet dill-dall.

[bardmand]

Jeg er muligens enig i alt du sier her, 2ne. Det du ikke sier noe om, er hvorvidt du tror hunden din som ikke liker å bade - hadde blitt farlig om du "dillet" med ham for å få ham til å like det. Det er DET som er stridens kjerne for meg her.

[Guest 2ne]

Jeg er muligens enig i alt du sier her, 2ne. Det du ikke sier noe om, er hvorvidt du tror hunden din som ikke liker å bade - hadde blitt farlig om du "dillet" med ham for å få ham til å like det. Det er DET som er stridens kjerne for meg her.

Nei, akkurat den hunden hadde ikke blitt farlig samme hva slags oppdragelse han hadde fått, tror jeg? Det lå ikke i han i det hele tatt. Det er vel ingen av de to jeg har nå heller som tar skade av å være bortskjemte småfrøkner som dilles og dalles med.

Men jeg fikk en gang en 14 mnd gammel tervhannhund som hadde fått lov til å bestemme, altså blitt "dillet" med. Han hadde f.eks bestemt seg for at det å bli gått over fysisk (ala hva dommere gjør når de dømmer på utstilling) var noe han ikke hadde lyst til, så han knurret og glefset - OG det funket. Så vidreutviklet han det til å ikke ville bli børstet, og det funket fortsatt. Så ville han ikke ha noe av å bli "bestemt" over av husets barn, så da kom han til meg.

Han var full av floker, så JEG bestemte at vi skulle børste. Hadde han fått bestemme, så hadde han sluppet. Han både knurra og glefsa etter meg han, så jeg slo han faktisk med børsten (en liten refleks etter å ha børsta alle andre sine hunder i mange år, kommer de med munnen vid åpen, så får de børsten i nesa). Etter det nøyde han seg med å flekke tenner - og det var faktisk helt greit, det er lov å si fra at de ikke liker det, men de skal ligge rolig og finne seg i det så lenge JEG har bestemt at det er pelsstell vi driver med nå! Det ble ramaskrik når jeg fortalte det og på det samme forumet, jeg var slem som SLO hunden min.. Jeg burde heller gitt han en godbit for hvert børstetak og rost han for å ligge rolig

Han hadde sine "greier", og ble derfor satt under et strengt regime som mer eller mindre gikk ut på at skulle han ha noen goder, så måtte han fortjene dem. Forskjellen på han og mine andre mindre "sære" hunder, er at han hadde regler på så å si alt! Han fikk ikke gå ut døra uten å sitte pent og ta kontakt, han fikk ikke spise uten å sitte pent og ta kontakt, han fikk ikke lov til å tisse på hver eneste lille buske han så på tur (han fikk ikke markere i det hele tatt, han fikk lov å tisse - og da var jeg visst også "slem" for det ligger visst i hannhunders natur å markere på alt som er over bakkenivå), han fikk ikke leke med jevnaldrende hanner, han fikk ikke lov til noe egentlig, så sant jeg ikke hadde sagt at det var greit først. HAN var en klatrer, en hund som mente at han burde få bestemme ting sjøl, så HAN ble ikke dilla med! Og det viktigste var ikke at han ble straffa, men at det han gjorde ALLTID hadde samme konsekvens. Og det er vel akkurat det jeg mener "misforstått snillisme" er, mer eller mindre inkonsekvent oppdragelse, fordi at folk ikke helt ser at ting henger sammen.

Vi jobbet forøvrig av han dette med å glefse etter folk som kjente over han, ved å holde han mens alle vi møtte kjente over han (jeg følte meg småpervers i den perioden egentlig, når jeg ba alle vi møtte om: "kan ikke du sjekke testiklene hans?"). God gammeldags tvang med andre ord, jeg holdt og roste han for å stå rolig, mens andre kjente og sjekka.. Også fikk han godbit til slutt når han hadde vært flink gutt og oppført seg ordentlig. Det fikk han forøvrig alltid - godbit og ros for å være flink gutt når han var flink gutt, det ser ut til å bli glemt av disse "snillistene" at vi "slemminga" roser og belønner atferder vi vil ha mer av vi og. Vi bare angriper atferder vi IKKE vil ha på en litt annen måte..

[Shilamon]

spennende debatt. Helt tydelig at "snill" /"slem" er en diskusjon som kan taes opp mang en gang. Først vil jeg si meg enig i 2ne sine innlegg. Spesielt: det ser ut til å bli glemt av disse "snillistene" at vi "slemminga" roser og belønner atferder vi vil ha mer av vi og. Vi bare angriper atferder vi IKKE vil ha på en litt annen måte..

.

Slik jeg tenker også iallefall.

Når det komemr til grensesetting virker det som om de fleste her inne er enig om at det trengs, men fysisk vold er ikke metoden? Det er jeg (som "slemming") helt enig i. Men grenser er utrolig viktig. 1. klassen min sendte en lærer til psykiatrisk avdeling og fra september til januar hadde vi minst en ny vikar i uken. Vi var kanskje en versting klasse av dimensjoner, men i januar kom den lærern som endelig skulle få dreis på oss. Hun satta klare rammer og enten fulgte vi reglene hennes eller så bar det ut. Hun så også elevene. Dette er kanskje noe man lett glemmer. De største pøblenen kan (og er kanskje?) ofte være de mest usikre og sosialt utilpassede. Det gjelder både mennesker og dyr.

Jeg har en fortid som tøffing. Jeg kastet glatt eldre medelever ned fra "kongen på haugen", kunne dra til medelever og lærere var generelt min største fiende. jeg var sosialt usikker og dermed ble jeg tøff. De lærene som var "snille" nådde ikke frem og de som straffet meg for handlinger som (iallefall fra mitt syn...) var like mye andres feil som min egen. Blir man glad og snill da? neppe... Det har opp igjennom de 9 årene på barne(ungdosmkole vært et par lærere jeg stolte på og respekterte. Det var mattelæreren på barneskolen som roste oss når vi var flinke og ga tydelig beskjed når vi ikke var som vi skulle (klassen min var en pøbelklasse). En gang tok hun balltreet og dundret i katetert, det var det som mått til for å i det hele tatt få kontakt med klassen. Men hun var også den læreren vi lærte mest av og før jul i 7. klasse var vi ferdig med boken og hadde begynt på pensum for senere år. Hun roste oss, veiledet oss, satte rammer og regler.

Men hva har dette med hundetrening å gjøre? Det snakkes mye om "læringsprinsipper" og sammnelignes stadig mennesker og hunder i trenig/ oppdragelse. JEg prøver å vise at klare rammer, grensetting og positivrespons alle er viktige veier til "rom". MAn får ikke et velfungerende barn eller en velfungerende hund ved å være "supersnill", men man får det heller ikke ved å være for streng. Etterhvert som folk behandlet meg dårlig hadde jeg flaks og etterhvert som ting endret seg ølte selvtilliten og med det fikk folk klar beskjed om hvor jeg mente verden skulle gå. Slik er det den dag idag, men jeg evner også å samarbeide og bøye meg for andre. Som en tok eksempel på her så kan man få en usikker/ redd hund til å bli enda tøffere ved å ta den hardt, men man kan også få en hund som ikke forstår verden om man er for snill med en usikker hund.

Uansett hovedmetode trenger etthvert individ rammer og regler å forholde seg til, ellers blir individet lett usikkert og vet ikke helt hvordan det skal forholde seg til verden. Rammene trenger ikke å skapes med slag eller harde ord, men de må være tydelige og konsekvente. Det ser man på hunder, barn og ungdommer. Det finnes sikkert et par her inne på forumet med erfaring i arbeid med "pøbelungdom", de jeg kjenner med den erfaringen sier at den første løsningen på de aller fleste av dem er å sette opp noen enkle rammer og regler for hva som er godtatt oppførsel. Blir ikke det samme løsningen i stor grad på pøbelhunder?

beklager om det ble veldig rotete her, men det er ikke alltid like lett å skulle få alle erfaringer og tanker ned i en samlende og god tekst...

[IM]

Er litt enig med 2ne og Shilamon her. Grensesetting er viktig, og at grensene aldri blir tøyd! Men er ikke enig i at hundene skal tvinges og tvinges til de til slutt lar det skure og gå. Men JA. Hundene skal tåle å bli håndert, og JA, er det noe de ikke liker, så skal de finne seg i det. Helt enig. Jeg ville bare tatt tak i problemene (for å kalle det det) på en litt annerledes måte enn tvang. Ikke for det. Jeg ville ikke dillet med dusj en gang om dagen fordi hunden ikke liker det, og han må lære at det er en positiv ting. Skal man dusje så dusjer man. Men tren den gangen det skal gjøres. Må bikkja shamponeres hver gang liksom? Holder det ikke med å spyle beina?? ( i starten)

Min hannhund hadde en periode tidligere i år, og har forsåvidt litt fremdeles, hvor han knurrer mot alle hannbikkjer han møter. Når han går tur med meg. Er sambo på tur, er alt helt greit. Dette handler ikke om at han er aggressiv eller sint. Det handler om at han er redd. Han er redd for at jeg ikke skal klare å ordne opp i den situasjoen som sikkert kommer. Nå vet ikke jeg hele forhistorien til hunden, i og med at han er omplassert. Men når jeg gjør en rask håndbevegelse krymper han sammen og ser livredd ut. Ikke vet jeg hva som har skjedd, men jeg har jo mine anelser.

Så hvordan ville der "slemminger" her løst problemet med hannhunder? Kortet inn båndet og prøvd å nå inn til bikkja ved å snakke til han? Jeg vil gjerne ha et svar.

Min løsning ble å øve på å møte hunder, av begge kjønn. På lang avstand innbiller jeg meg at hunden ikke vet hva slags kjønn hunden er. han blir bare ivrig når han ser en annen hund. Hva gjorde jeg?

Jo jeg belønnet for at han oppdaget hunden. Vi var på så god avstand at jeg nådde inn til han, og ja jeg klikkertrener.

Når man går tur, er det ikke sånn at den hunden man møter kan unngås, så resultat har blitt noen ganger at jeg har gått omveien ut i grøfta og ventet til annen hund var forbi, eller hvis det var en tispe, spurt eier om hundene kan leke, og latt dem gjøre det. Super forsterking spør du meg! Men nå er jo jeg en "snillist"

Lengre i treningen har vi ikke kommet, men målet er at Willy skal kikke på meg og "sladre" om at det er en annen hund på veien, forhåpentligvis komme inn til meg og søke kontakt. Men dette tar tid. han har en frykt og en redsel som jeg tror stikker ganske dypt.

Jeg ser ikke hvordan jeg kunnet trent vekk dette (for å bruke de ordene) med disiplin? Forklar meg gjerne.

Selvfølgelig trengs det brannslukking innimellom. Men jeg skulle gjerne visst hvordan du, Quest, ville løst katteproblematikken du nevnte på tidligere?

Men det er sikkert, som tidligere nevnt, en god del familier hvor hunden har tatt overhånd, og familien tror de klikkertrener. Kanskje de bare har lest baksiden på boka, vet ikke jeg, men de må på en måte innse at de trenger hjelp med hunden, og de må innse det selv.

Det er også en del "farlige" hunderaser, som trenger en erfaren person og forholde seg til. Og klart det er forskjell på individer. Men jeg tror alle passer til positiv trening. (klikkertrening om du vil) Man må bare begynne langt nok ute, og selvfølgelig slukke de brannene som oppstår på veien! Man lar ikke bikkja rive i stykker jakka til naboen også si; vi trener på at h*n skal slutte med det...! æh...??

Men til dere "slemminger" ; jeg tror ikke dere banker opp bikkja deres, og heller ikke er noe for det. Men at det er folk som gjør det? Ja, helt klart. Og desverre blir det mer og mer av det...

[Margrete]

Så hvordan ville der "slemminger" her løst problemet med hannhunder? Kortet inn båndet og prøvd å nå inn til bikkja ved å snakke til han? Jeg vil gjerne ha et svar.

Jeg ser ikke hvordan jeg kunnet trent vekk dette (for å bruke de ordene) med disiplin? Forklar meg gjerne.

Hei, jeg heter Margrete og er en "slemming"

Skal prøve å forklare siden jeg har en hannhund på 45 kg som var aggresiv mot alt som gikk på fire med pels og en hale.. artig hva? Jeg dillet og dallet og gikk i kors for å få dette til, klikket gjorde jeg å. Stoppet ørten meter fra og turene ble jammen ikke lange. Jeg ble så lei prosjektet og ikke ble det bedre heller, snarere tvert i mot. En dag sprakk jeg.. menneske jeg å. Det hjalp ikke å late som om jeg var så sterk at jeg kunne lempe han i grøfta så resultatet ble at hunden ble bare værre. Dermed ringte jeg en kjent hundekar, som kom hjem til meg og snakket med meg. Vi tuslet ut på tur, jeg med stramt bånd og antenner så lange at jeg tok inn signaler fra satelitter. Han tok fra meg båndet, koblet av og ba meg om å puste dypt inn. Gud hjelpe meg så redd jeg var. Her går man med schæfer som er en potensiel morder. Siden det var min lykkedag, møtte vi parkens konge, prøvde å røske til meg båndet og fikk klar og tydelig beskjed om at det kunne jeg bare glemme, stol på han nå. Streng og ekkel var mannen.. De to fikk møtes og jeg ble lempet bak ett tre. Jeg fikk overhodet ikke lov å se på han. De hilste begge med høy haleføring, stive ben og supersakte bevegelser, for så å gå hvert til sitt! Da begynte jeg å grine, min lille elg hadde møtt en hannhund uten ett forsøk på drap. Resten av rådene fra mannen var at jeg skulle gi hunden min muligheten til å øke avstand, gå mellom de andre hunden eog han, marsje på og late som ingenting og sist men ikke minst STOLE PÅ HAN! Jeg har nå en hund som kan passere andre løs uten å bry seg, dog kan han bli litt småkvalm om noen på død og liv skal hilse på han. Uannsett en super enkel løsning som ga meg muligheten til å gå turer igjen.

Her var ingen bryske ord eller napping eller slag. Kun å vise gutten at han faktisk kunne stole på meg og stole på seg selv og sitt språk.

En annen fyr og en annen hund. Jeg fikk nøyaktig samme beskjed med han og dette er en som faktisk har rykte på seg for å være en "slemming". "Dropp alt maset! La han få være en hund!" Eh, man kan vel si at det ble sagt såpass bryskt at jeg får tårer i øynene den dag i dag hehe. Ikke noe dill og dall, bare la han finne ut av ting litt på egenhånd og ros stille når han har løst sakene sine.

(skal vi danne en støttegruppe for oss "slemminger"?)

[torunns]

Her var ingen bryske ord eller napping eller slag. Kun å vise gutten at han faktisk kunne stole på meg og stole på seg selv og sitt språk.

En annen fyr og en annen hund. Jeg fikk nøyaktig samme beskjed med han og dette er en som faktisk har rykte på seg for å være en "slemming". "Dropp alt maset! La han få være en hund!" Eh, man kan vel si at det ble sagt såpass bryskt at jeg får tårer i øynene den dag i dag hehe. Ikke noe dill og dall, bare la han finne ut av ting litt på egenhånd og ros stille når han har løst sakene sine.

Og hva er det som er så slemt med dette?

[Margrete]

Og hva er det som er så slemt med dette?

Ikke vet jeg, det må de "snille" fortelle deg. Jeg er bare en som setter grenser, er konsekvent og viser hundene mine at jeg er til å stole 110% på. Jeg utviser ikke usikkerhet og gjør ikke situasjonen til noe stort som må dilles med. Bikkja skal forbi og det er min oppgave å få han forbi uten trøbbel. Jeg er en av de som sier "nei" til bikkja og be han om å konsentrere seg. Jeg jobber med mine hunder som min far gjorde da jeg var liten, ergo er jeg en "slemming" For han å stilte krav til dyra sine uten noe dill og dall eller slag og spark.

[torunns]

Ikke vet jeg, det må de "snille" fortelle deg.

Nå er jeg blandt 'de snille', men det forhindrer meg da ikke i å sette grenser og være konsekvent! Å tilhøre de snille vil ikke si at man hele tiden duller og diller med hunden sin. Sliter selv med hannhundpasseringer og jeg gjør som deg - forsøker å komme meg forbi med minst mulig styr om jeg så må slepe 40 kilo hund etter meg. Men dette er vel mer i kategori brannslukking enn hundetrening?

[Margrete]

Nå er jeg blandt 'de snille', men det forhindrer meg da ikke i å sette grenser og være konsekvent! Å tilhøre de snille vil ikke si at man hele tiden duller og diller med hunden sin. Sliter selv med hannhundpasseringer og jeg gjør som deg - forsøker å komme meg forbi med minst mulig styr om jeg så må slepe 40 kilo hund etter meg. Men dette er vel mer i kategori brannslukking enn hundetrening?

Er det? Hvordan kan du da forklare at jeg har ett stykk hund som før hadde mest lyst til å drepe en hund som kom i mot, men som nå passerer uten problemer og det løs? Og det helt uten å dille så sinnsykt mye med problemet. Er det fortsatt brannslukking? Rart att brannslukking fungerer...

[IM]

Jeg kan ikke fortelle HELE historien for det hadde blitt veeldig langt. Skulle jeg med min hunde latt han få være hund, hadde han knurret seg forbi med busta rett opp og følt seg utrygg.. Har prøvd det i hele sommer serru. Å la han være hund og få komme seg vekk fra situasjonen. Som jeg sa, så bunner frykten i at han er redd JEG ikke skal klare å ordne opp. Hvis jeg husker rett Margrete, var din hund like "ille" med en annen i andre enden av bånden som med deg. Det er ikke Willy. Først de siste 3 ukene har jeg øvd på "sladringen" og det har fungert. kjempebra! I hele sommer har vi prøvd å "bare gå forbi" uten hell...

Og nei, jeg syns ikke det var en slem mettode.. Det fungerte på din hund.

Mener jeg skrev i forrige innlegg; det er forskjell på individer. Nå vet jeg ikke hva "agressjonen" (for å kalle det det) til din hund bunnet i, men kjempeflott at du fant en løsning!

Edit:

Willy går heller ikke på de andre hannhundene. Så lenge de ikke svarer, og heldigvis for meg, har de ikke gjort det enda.

[bardmand]

Mulig jeg overser noe, eller at du har glemt å ta med noe viktig informasjon, men jeg kan heller ikke se at det ble brukt noen form for straff i det du beskriver, Margrete? Å gå mellom, gi rom for å gå unna osv. - dette er da positive nok metoder?

Aversiver/positiv straff hadde det vært om mannen som hjalp deg hadde kløpet, banket, rykket i båndet på hunden din. Det er mulig også det kan stoppe aggressiv atferd hos noen hunder, men jeg tror ikke de som velger å gjøre som din "hjelper" skaper farligere hunder på den måten - og det har du jo et eksempel på?

[IM]

Det er forskjellige treningsmetoder som fungerer for forskjellige hunder, og ikke minst førere. Har da fler eksempler på folk som ikke klarer klikkertrening? Ikke fordi de ikke forstår, men for de rett og slett ikke får det til...

[Guest 2ne]

Jeg kan ikke fortelle HELE historien for det hadde blitt veeldig langt. Skulle jeg med min hunde latt han få være hund, hadde han knurret seg forbi med busta rett opp og følt seg utrygg.. Har prøvd det i hele sommer serru. Å la han være hund og få komme seg vekk fra situasjonen. Som jeg sa, så bunner frykten i at han er redd JEG ikke skal klare å ordne opp. Hvis jeg husker rett Margrete, var din hund like "ille" med en annen i andre enden av bånden som med deg. Det er ikke Willy. Først de siste 3 ukene har jeg øvd på "sladringen" og det har fungert. kjempebra! I hele sommer har vi prøvd å "bare gå forbi" uten hell...

Og nei, jeg syns ikke det var en slem mettode.. Det fungerte på din hund.

Mener jeg skrev i forrige innlegg; det er forskjell på individer. Nå vet jeg ikke hva "agressjonen" (for å kalle det det) til din hund bunnet i, men kjempeflott at du fant en løsning!

Edit:

Willy går heller ikke på de andre hannhundene. Så lenge de ikke svarer, og heldigvis for meg, har de ikke gjort det enda.

Eh, hun skreiv jo akkurat at han IKKE var sånn med denne mannen som når hun hadde han, så da gjorde vel bikkja forskjell på Margrete og andre da?

Mulig jeg overser noe, eller at du har glemt å ta med noe viktig informasjon, men jeg kan heller ikke se at det ble brukt noen form for straff i det du beskriver, Margrete? Å gå mellom, gi rom for å gå unna osv. - dette er da positive nok metoder?

Aversiver/positiv straff hadde det vært om mannen som hjalp deg hadde kløpet, banket, rykket i båndet på hunden din. Det er mulig også det kan stoppe aggressiv atferd hos noen hunder, men jeg tror ikke de som velger å gjøre som din "hjelper" skaper farligere hunder på den måten - og det har du jo et eksempel på?

Nå er ikke jeg Margrete, så jeg skal ikke si for sikkert at det er det hun mener, men slik jeg forsto svaret hennes, så var det når hun slutta å skulle "fikse" og "reparere" og jobbe for å få en omgjengelig hund, at hun fikk en hund som ikke børsta seg opp og skulle drepe hele verden, og derfor ble nettopp det, mer omgjengelig - og DET har med diskusjonen å gjøre! Ikke fordi hun var så himla positiv, men fordi at enkelte ting bare ER sånn, uten at man må fikse og ordne alt, noe som blir mer og mer vanlig i dag.

Jeg har hatt en hund sjøl som var fryktaggressiv i møte med andre hunder, og selv om jeg selv mente at jeg ikke gjorde noe spesielt i de situasjonene, så var det akkurat det jeg gjorde, jeg speida etter andre hunder, tok et fastere tak i båndet når jeg så de, ble anspent og kjørte "dette går galt"-filmer i hodet mitt. Selvsagt la bikkja merke til det, selv om jeg innbilte meg at jeg ikke gjorde noe spesielt, og selvsagt ble situasjonen verre. Han gikk ikke og var paranoid med oppdretteren, fordi hun ikke brydde seg om at han var sånt et fjols, mens jeg syns at det var fryktelig trist og ubegripelig at han var sånn. Da ble det en big deal selv om jeg anstrengte meg for at det ikke skulle være det - eller nettopp fordi at jeg anstrengte meg for at det ikke skulle være det..?

At din hund IM, er verre med deg enn med samboeren din, tyder på at du gjør det samme, selv om du mener du ikke har gjort noe i disse månedene du trener på det. Dalmisen er kjent for å være hannhundaggressiv, så det jeg ville gjort, var å snakke med en som kjenner rasen og spørre om råd. Du får antageligvis beskjed om å ikke lage noen sak ut av det, og å ikke la han hilse på andre hunder - ikke en gang tisper. Han trenger strengt tatt ikke å "snakke" med hunder dere møter og ikke kjenner.

Om det hjelper deg at han melder fra og tar kontakt når dere ser andre hunder, så er det vel og bra. Du får noe annet å tenke på enn at det kommer til å bli galt, ergo slapper han og av. Og kontakt kan man aldri få trent for mye av heller, egentlig. Du kan og prøve - det er et Akela-råd, tror jeg? - å hive godbiter på bakken når det kommer hunder i mot, sånn at han kan konsentrere seg om et godbitsøk istedet (føler at jeg kløner det til her nå?), det å spise godbiter er dempende for din hund, samt at det at han går med nesa i bakken virker dempende for hunden imot..

Til slutt - vi selvutnevnte slemmingene er nok mye snillere enn vi har rykte på oss for å være. At vi velger å straffe i situasjoner hvor vi finner DET mest effektivt, betyr ikke at vi straffer hundene våre for alt mulig rart. Det var dette med nyanser, at ting ikke er sort/hvitt, som dere "snillistene" stadig etterlyser når dere føler at "vi" beskylder dere for å stå og vifte med en pølsebit så fort det er noe..

[torunns]

Er det? Hvordan kan du da forklare at jeg har ett stykk hund som før hadde mest lyst til å drepe en hund som kom i mot, men som nå passerer uten problemer og det løs?

Det funket fordi problemet lå hos deg og ikke i hunden :-)

[bardmand]

Nå er ikke jeg Margrete, så jeg skal ikke si for sikkert at det er det hun mener, men slik jeg forsto svaret hennes, så var det når hun slutta å skulle "fikse" og "reparere" og jobbe for å få en omgjengelig hund, at hun fikk en hund som ikke børsta seg opp og skulle drepe hele verden, og derfor ble nettopp det, mer omgjengelig - og DET har med diskusjonen å gjøre! Ikke fordi hun var så himla positiv, men fordi at enkelte ting bare ER sånn, uten at man må fikse og ordne alt, noe som blir mer og mer vanlig i dag.

OK, mulig det er det hun mener - men skjønner ikke helt hvorfor hun skal kalle seg "slem" da?

Uansett, positiv straff er jo OGSÅ en måte å forsøke å "fikse" noe på - er det ikke?

Det jeg reagerer på i denne tråden, er at det hevdes at noen hunder nærmest MÅ straffes for at de ikke skal bli farlige. Legg GODT merke til at jeg IKKE samtidig sier følgende:

a) at hunder som straffes automatisk blir farlige

b) at hunder som ikke straffes automatisk blir "snille"

Jeg er nemlig IKKE naiv, selv om jeg tror at positiv forsterkning er den beste måten å modifisere hunders atferd på.

[Margrete]

Nå er ikke jeg Margrete, så jeg skal ikke si for sikkert at det er det hun mener, men slik jeg forsto svaret hennes, så var det når hun slutta å skulle "fikse" og "reparere" og jobbe for å få en omgjengelig hund, at hun fikk en hund som ikke børsta seg opp og skulle drepe hele verden, og derfor ble nettopp det, mer omgjengelig - og DET har med diskusjonen å gjøre! Ikke fordi hun var så himla positiv, men fordi at enkelte ting bare ER sånn, uten at man må fikse og ordne alt, noe som blir mer og mer vanlig i dag.

Takk Tone, dette var nettopp det jeg prøvde å komme frem til.

Det funket fordi problemet lå hos deg og ikke i hunden :-)

Eh ja?

OK, mulig det er det hun mener - men skjønner ikke helt hvorfor hun skal kalle seg "slem" da?

Fordi jeg er en smulle røffere når jeg trener. Jeg sier "nei" og jeg kan finne på å be han om å skjerpe seg. Jeg gidder ikke å gå tilbake til start når han surrer og roter, jeg ber han om å skjerpe seg og prøve litt hardere. Så selv om jeg tøff under trening, så er jeg overhodet ikke det når jeg har en hund som er usikker.

Og, jeg bruker ikke tid på få løst det, men det skrev jeg jo.

[IM]

Trodde ikke vi skulle diskutere mine treningsmetoder, men ok; jeg gikk sammen med ei veldig hundevant instruktør, som også hadde god kjennskap til dalmatinere. Hun sa hun skulle se på mitt kroppspråk i møte med andre hunder, og hva JEG gjorde. Dette gjorde hun fler ganger over tid, også ganger jeg ikke var klar over det. JEG strammer faktisk ikke båndet på forhånd, speider heller ikke etter hunder. Er konsentrert om min hund og hva den bedriver. Drar han i båndet prøver jeg å se hva det er han ser etter, er det fordi det er en interessant lukt på bakken, så er det bare det. Er det et rådyr øver vi på sladring der å.. Merkelig hæ??

Men gidder ikke diskutere mine treningsmetoder. Som jeg har sagt tidligere; det er FORSKJELL på individer! men alle er jo av forskjellig oppfatning.

Etter MIN mening må straff brukes når det vireklig trengs. Løper bikkja ut på togskinnene lønner det seg for fører at bikkja ikke er vant med at h*n hever stemmen. Hunden vil da reagere med en gang på at mor/far er morsk i stemmen, og komme med dempende signaler og stoppe handlingen.

Tror ikke det er så utrolig mye farlig naivitet ute å går som trådstarter sier. Det er mange hunder, mange raser og mange forskjellige individer.. Er ikke altfor lenge siden Veterinærer satte strikk rundt snuten på dalmisen fordi den var kjent for å bite. Og nei, dalmatinere er ikke så skrekkelig hannhundagressive lengre. Med klok avl har man fått bukt med dette. Og håper virkelig det er klok avl på andre raser også. Unntak forekommer jo, men det er i det store og hele som teller..

[Margrete]

Så hvordan ville der "slemminger" her løst problemet med hannhunder? Kortet inn båndet og prøvd å nå inn til bikkja ved å snakke til han? Jeg vil gjerne ha et svar.

Jeg ser ikke hvordan jeg kunnet trent vekk dette (for å bruke de ordene) med disiplin? Forklar meg gjerne.

Trodde ikke vi skulle diskutere mine treningsmetoder,

Nå spurte du så vidt jeg husker etter våre måter å løse dette på, og det innebærer treningsmetoder ikke sant? Og siden jeg ikke er så snill og god med hundene mine, så valgte jeg å peke på at faktisk klarer vi å lese hundene våre såpass godt at vi ikke banker dem fordi de er redde i møte med andre. Eller redde for andre ting.

En annen ting jeg har tenkt litt på i forhold til all denne dillingen og treningen er; forsterker vi kanskje det vi prøver å jobbe bort? Jeg har bare erfaring med dette på mine to hunder, den ene med fryktaggresjon, og den andre som var livredd lyder. Begge styrte jeg med for å få løst det, begge gangene ble det bare værre. Når jeg gikk over til å la de være hunder og gi f i greiene deres så løste ting seg uten mas. Så nå sitter jeg her med en grei schæfer og en hund som ikke er redd for lyder lenger. Og ja, det var jeg som var problemet. For jeg styrte så j**** med dette.

[molly]

Jeg lurer egentlig på hva dere selvutnevnte "slemmiser" gjør, som gjør at dere ser på dere som nettopp det. Altså noe konkret, ikke "sette grenser, være konsekvent osv".

I mitt hode er jeg en "snillist", men jeg ser ikke helt hva jeg ikke gjør som dere gjør (evt gjør som dere ikke gjør) utifra verken denne diskusjonen eller annet jeg har lest fra og om dere tidligere....

Og hva er egentlig å dille og dalle???

[Margrete]

Jeg lurer egentlig på hva dere selvutnevnte "slemmiser" gjør, som gjør at dere ser på dere som nettopp det. Altså noe konkret, ikke "sette grenser, være konsekvent osv".

I mitt hode er jeg en "snillist", men jeg ser ikke helt hva jeg ikke gjør som dere gjør (evt gjør som dere ikke gjør) utifra verken denne diskusjonen eller annet jeg har lest fra og om dere tidligere....

Og hva er egentlig å dille og dalle???

Det er jo nettopp det vi prøver å belyse når vi snakker om metoder. Vi er ikke så forskjellige som mange vil ha det til! Forskjellen er kanskje fine ord og definisjoner. Det er jo de av dere som liker å mene at vi som ikke bruker klikkerfilosofien til punkt og prikke er slemmiser, fordi vi snakker til bikkjene våre.

Dill og dall: La oss si en sliter med kloklipp. Dill og dall for meg da er å klippe en og en klo en millimeter av gangen. Ikke flere den dagen. Neida en klo pr dag... Og skal man gjøre det skikkelig må hunden få lov til å bli kjent med klosaksa før vi klipper klør overhodet. Dette er dill og dall i mine øyne.

[Guest 2ne]

Jeg lurer egentlig på hva dere selvutnevnte "slemmiser" gjør, som gjør at dere ser på dere som nettopp det. Altså noe konkret, ikke "sette grenser, være konsekvent osv".

I mitt hode er jeg en "snillist", men jeg ser ikke helt hva jeg ikke gjør som dere gjør (evt gjør som dere ikke gjør) utifra verken denne diskusjonen eller annet jeg har lest fra og om dere tidligere....

Og hva er egentlig å dille og dalle???

For min del, så sier jeg at jeg bruker positiv straff der jeg syns at det er mest hensiktsmessig. Jeg syns ikke det er slemt i det hele tatt å bruke tvang de gangene jeg syns DET er hensiktsmessig. Jeg unnskylder heller ikke hundene mine med "de kan det ikke godt nok" når at de tar seg en seiersrunde når jeg har kallt de inn, når det ikke skal mer enn et "Øyh!" til så kommer de plutselig på hva "på plass" var igjen..

Derfor er jeg selverklært slemming..

[Therese_]

Tror du har et poeng der, Margrete. All fokusen på at hundene skal like eller være komfortable med allskens situasjoner, kan lett føre til at de får så mye oppmerksomhet i disse situasjonene at adferden forsterkes heller enn å bli bedre.

Sev er jeg jo slemmingen over alle slemminger her inne, har jeg skjønt. Hunden min har mange grenser og mange av dem får konsekvenser i form av positiv straff hvis de brytes. Personlig gidder jeg f.eks. ikke å bruke vinter og vår på å få hunden min til å passere andre hunder uten å utagere. Jeg gir en kommando, f.eks. "her" el., velger hunden å gjøre noe annet, så får det konsekvenser.

Jeg kan ikke begripe hvorfor vi på død og liv skal få hundene våre til å leke med alle andre hunder.

[molly]

Å dæven!! Jeg er visst ingen "snillist" allikevel, jeg klipper klørne på bikkja enda han helst vil slippe, og jeg sier nei til han om han gjør noe han ikke skal... (positivt innlært da, men allikevel...)

Men diller og daller gjør jeg jo også, i og med at jeg prøver å gjøre kloklippingen mest mulig skånsom for oss begge....

[Margrete]

Å dæven! Jeg er visst ingen "snillist" allikevel, jeg klipper klørne på bikkja enda han helst vil slippe, og jeg sier nei til han om han gjør noe han ikke skal... (positivt innlært da, men allikevel...)

Men diller og daller gjør jeg jo også, i og med at jeg prøver å gjøre kloklippingen mest mulig skånsom for oss begge....

Ja se der du... du er en slemmis du! Bare å innrømme, velkommen inn i gjengen du å. Nå er du ikke bare en sgt men også slem sgt. Her kommer sannheten frem for en dag ja. Hvordan føles det?

[Shilamon]

jeg er med i "støttegruppen for slemminger"

Denne debatten må bære av de mer fornuftige om emnet tror jeg, mer nyanser enn vanlig.

selv vil jeg si at det i denne debatten har blitt "snillister" og "slemminger" utifra ting som har kommet frem i debatten. Jeg faller under kategorien "slemming", men logring, glade hilsener og dans og sprett sier meg at bikkja mi ikke ser på meg som en slemming. Selv om han får vite hvor skapet skal stå om han ikke skulle være helt enig. Men banking? nope fysisk kamp? nope klare rammer? prøver så godt jeg kan ros? når han er flink kjeft? når han ikke er flink. Godbit? når han skal lære noe nytt og ellers når jeg finner det for godt...

Som sikkert flere ser med meg: vi "snille" og "slemme" er likere enn vi tror. Den jevne av oss har klare rammer og ros på bikkja. Det meste skiller seg vel kanksje på hvordan rammene blir overholdt?