Gå til innhold
Hundesonen.no

Off, skjønner ikke at folk klarer det =P


siljestokka

Recommended Posts

I dag såg jeg en dame med to små barn, en barnevogn og to bc-er.. Fatter ikke at hun orket :wub: ... jeg husker når jeg passa søsteren min når hun var mindre. ÅÅ harregud så stress. Plutselig så ville hun holde Hunden min. Så gikk Hunden min inn i barnevogna .. Alt var kaos og klatt. okei. Jeg overdriver. Det gikk ganske bra. Det endte opp med at søsteren trilla si egen vogn, mens jeg gikk med Labbetuss :wub: .

Men hun her hadde bare bc-ene løse. Heldigvis for henne så var di utrolig lydige. Men det var ikke den ene ungen :wub: . Han gikk ved siden av vogna. men han ville mye heller spise surpe enn å gå. Så det endte med at Borderene måtte stå og vente. Mens mora måtte hendte ungen hele tiden. Så det gikk jo ganske bra. Men du får liksom så mye å følge med på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, ja, det kan noen ganger virke litt umennskelig å klare sånt men det kommer nå helt ann på barnet, den voksne og bikkja.

Har den voksne kaos angst (noe mange har ganske ubevisst) så smitter det over på bikkjene også over på ungen også blir det bare styr.

Jeg har her nå min tollergutt, min brors aussie og min lille nevø på 1,5år. For øyeblikket ligger alle 3 rett ut og sover og jeg sitter å samler krefter igjen med en kopp te. men snart er det fullt fres igjen og da blir det en tur ut i skogen der jeg slipper alle 3 løse tenker jeg meg:) Fungerer helt fint synes jeg og så lenge jeg føler jeg kan stole på bikkjene så er det egentlig ikke noe stort problem. Bare å fylle lommene med pannekakebiter så funker lydigheten på både de to på 4 ben og han lille på 2 ben:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hun her hadde bare bc-ene løse. Heldigvis for henne så var di utrolig lydige. Men det var ikke den ene ungen :) . Han gikk ved siden av vogna. men han ville mye heller spise surpe enn å gå. Så det endte med at Borderene måtte stå og vente. Mens mora måtte hendte ungen hele tiden. Så det gikk jo ganske bra. Men du får liksom så mye å følge med på..

:icon_redface: Mine barn går også fryktelig dårlig fri ved fot!

Tenker med gru på hvordan det ville ha vært å hatt springer den gangen jeg hadde minsten i dypvogn og eldste i barnesete på vognå, og vaklet meg rundt med bekkenløsning. Da tror jeg Emil hadde fått en annen opplæring i å gå pent på den ene siden på vanlig tur også. Vi har så fin gangvei her... det er gress på begge sider. Er alltid imponert over hvordan bikkja ved sin pendleteknikk leser avisa på begge sider samtidig. Effektivt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde 2 huskyer når jeg fikk mitt første barn jeg, det var ikke akkurat noen drøm å gå tur med hunder og barnevogn, men det er utrolig hva man får til når man må, liksom. Gikk litt enklere når jeg fikk barn nr 2 og hadde bare en hund, selv om huskysaken innimellom var litt i overkant ivrig i jobben sin :)

Husker vi var på tur med ei venninne når hun hadde datteren sin i barnevogn. Hun hadde to digre blandingshunder på rundt 35-40 kg hver seg, begge med en god porsjon jakt i seg. Langs veien vi gikk var det en kjempedjup grøft ned til et jorde, og hun hadde hundene bundet i magebelte, slik at hun hadde hendene fri for styring av barnevogn og sånt.. Så får plutselig bikkjene øye på ei katte nede på jordet og drar avgårde i 120, hun rekker akkurat å slippe barnevogna før hun ligger horisontalt i lufta i 2 sekunder før hun raser i bakken.. Har aldri ledd så mye i hele mitt liv jeg :icon_redface:

Det gikk bra da, både med dama, bikkjene, ungen og katta :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehe syntes det går greit og gå med barnevogn og hund, men klarer ikke finne det helt avslappene.. for man må liksom ha en hånd på vogna hele tiden, og en hånd ledig til hundene.. og da når doffen plutselig finner ut han skal i grøfta en tur og jeg er opptatt med lillegutt i vogna, så blir det litt kaos der og da. Men det går jo greit da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En nabo jeg hadde endte med å ha ene ungen i hundegården og hundene ute. For bikkjene var lettere å holde styr på en ungen. :icon_redface: Mens en tidligere sjef satte ungen sin ut i band i hagen. :P

Når jeg var liten slapp mamma løs sin gale belger mens jeg ble bindt fast i løpeline. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg får stadig noen rare blikk når jeg kommer joggende med bikkja i ene hånda og barnevogna i den andre- og da en fire åring oppi som heier og roper : fortere mamma, fortere! :rolleyes:

genialt hihi :)

Syntes jeg ser det hihi ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...