Gå til innhold
Hundesonen.no

Dvergschnauzer og klipping


Hundeglad

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har en dvergschnauzer på 7 år, og har barbert ned pelsen jevnlig i nesten alle år. I utgangspunktet tenkte jeg at dette ikke var noe problem, siden hun ikke skal brukes på utstilling. Hun ser ut til å trives, er frisk og rask, og jeg har aldri tenkt at det er et problem for henne å ikke få nappet pelsen 2- 4 ganger i året. Derimot trodde jeg det var bedre for henne å slippe nappingen. Selvfølgelig er det også enklere for meg å klippe pelsen hennes, jeg skal ikke nekte for det. Så altså; bortsett fra at hun får en gråere pels som ikke er stri, så har jeg aldri sett på klippingen som noe problem. Men her for en stund siden leste jeg at om man klipte pelsen til en schnauzer istedet for å nappe den, så ville dette virke svært negativt inn på hunden. Den vil fryse, fordi den mister sin strie pels. I tillegg vil pelsen miste sin vannavstøtende effekt, som gjør det ille for en schnauzer å gå tur i regnet. Så nå sitter jeg her med verdens dårligste samvittighet!

Er det noen der ute som har erfaring med pelsstell til dvergschnauzere? Om jeg begynner å nappe pelsen hennes nå, vil hun da få tilbake noe tilsvarende av den strie pelsen hun aldri har hatt?...eller har jeg rett og slett "ødelagt" pelsen hennes for alltid?

Noen andre som barberer schnauzeren sin? Hva slags erfaringer har dere?

Blir veldig takknemlig for svar!

Skrevet

Hei,

ja, det stemmer at nappingen ikke kun er for skjønnhetens skyld. Når det er sagt så synes jeg det er bedre å la en syv år gammel hund som aldri er blitt nappet, fortsette å bli klippet. For det første har den nå en silkemyk pels som ikke slipper slik den skal når man f.eks napper strihårete, dette gjør nappingen vondere. For det andre kan enkelte hunder bli mer hårsåre med alderen, og mange Dverg Schnauzer eiere klipper dem på sine eldre dager.

Jeg tror at etter 3-4 nappinger ville du kjent og sett en forskjell på pelsen. Om den blir like bra som om hunden alltid skulle vært nappet, er individuelt. Men som sagt; for hunden sin del syns jeg den skal få slippe nappinga på sine eldre dager så fremt den ikke har vært vant til det fra ung alder eller syns det er OK.

Du trenger ikke ha dårlig samvittighet, hunden har klart seg fint den. Men neste gang vet du at napperaser skal nappes, aldri klippes. Ved napping får de den motstandsdyktige sunne pelsen de skal ha. :wub:

Skrevet

Enig med terrier, ikke begynn å napp henne nå. Ja, man ødelegger pelsen når man klipper, men det er ikke verre enn å sette på hunden et dekken om du ser den blir kald eller et regndekken på de våte dagene. Vi nappa schnauzeren vår til hun var omtrent 7 år, så gikk vi over til barbering. Nå er hun 12 og har en mye mykere pels enn hun hade før, men fargen er stort sett den samme. Hun fikk varmedress først i fjor, da begynte vi å merke at hun ble kald på turer. Riktignok ikke en dvergschnauzer, men pelsen er stort sett den samme. :wub:

Skrevet

Som de andre har nevnt så beskytter pelsen mindre når den er klippet istedenfor nappet. Hunden vil temmelig raskt få tilbake normal struktur dersom du napper den. Og det er ikke noe problem å nappe en "gammel" hund - de blir ikke mer hårsåre og det gjør ikke vondt sålenge pelsen er nappeklar.

Årsaken til at schnauzerne gjerne klippes når de blir eldre er at de da ikke like gjerne stilles ut - og man blir lei av å nappe. Det går jo unektelig mye fortere å klippe bikkja. Dog tar det ikke så lang tid å nappe heller, spesielt ikke om man leverer den inn til frisør :wub:

Skrevet

Vi nappet de første årene, men tispa vår er veldig hårsår. Derfor gikk vi over til barbering. For hennes del er det bare positivt, hun slipper stresset med napping. Ser heller ikke noe behov for napping på henne. Den lille skal nappes, henne har jeg tenkt å stille.

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet. Sett på et dekken når det trengs.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...