Gå til innhold
Hundesonen.no

Dvergschnauzer og klipping


Hundeglad

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har en dvergschnauzer på 7 år, og har barbert ned pelsen jevnlig i nesten alle år. I utgangspunktet tenkte jeg at dette ikke var noe problem, siden hun ikke skal brukes på utstilling. Hun ser ut til å trives, er frisk og rask, og jeg har aldri tenkt at det er et problem for henne å ikke få nappet pelsen 2- 4 ganger i året. Derimot trodde jeg det var bedre for henne å slippe nappingen. Selvfølgelig er det også enklere for meg å klippe pelsen hennes, jeg skal ikke nekte for det. Så altså; bortsett fra at hun får en gråere pels som ikke er stri, så har jeg aldri sett på klippingen som noe problem. Men her for en stund siden leste jeg at om man klipte pelsen til en schnauzer istedet for å nappe den, så ville dette virke svært negativt inn på hunden. Den vil fryse, fordi den mister sin strie pels. I tillegg vil pelsen miste sin vannavstøtende effekt, som gjør det ille for en schnauzer å gå tur i regnet. Så nå sitter jeg her med verdens dårligste samvittighet!

Er det noen der ute som har erfaring med pelsstell til dvergschnauzere? Om jeg begynner å nappe pelsen hennes nå, vil hun da få tilbake noe tilsvarende av den strie pelsen hun aldri har hatt?...eller har jeg rett og slett "ødelagt" pelsen hennes for alltid?

Noen andre som barberer schnauzeren sin? Hva slags erfaringer har dere?

Blir veldig takknemlig for svar!

Skrevet

Hei,

ja, det stemmer at nappingen ikke kun er for skjønnhetens skyld. Når det er sagt så synes jeg det er bedre å la en syv år gammel hund som aldri er blitt nappet, fortsette å bli klippet. For det første har den nå en silkemyk pels som ikke slipper slik den skal når man f.eks napper strihårete, dette gjør nappingen vondere. For det andre kan enkelte hunder bli mer hårsåre med alderen, og mange Dverg Schnauzer eiere klipper dem på sine eldre dager.

Jeg tror at etter 3-4 nappinger ville du kjent og sett en forskjell på pelsen. Om den blir like bra som om hunden alltid skulle vært nappet, er individuelt. Men som sagt; for hunden sin del syns jeg den skal få slippe nappinga på sine eldre dager så fremt den ikke har vært vant til det fra ung alder eller syns det er OK.

Du trenger ikke ha dårlig samvittighet, hunden har klart seg fint den. Men neste gang vet du at napperaser skal nappes, aldri klippes. Ved napping får de den motstandsdyktige sunne pelsen de skal ha. :wub:

Skrevet

Enig med terrier, ikke begynn å napp henne nå. Ja, man ødelegger pelsen når man klipper, men det er ikke verre enn å sette på hunden et dekken om du ser den blir kald eller et regndekken på de våte dagene. Vi nappa schnauzeren vår til hun var omtrent 7 år, så gikk vi over til barbering. Nå er hun 12 og har en mye mykere pels enn hun hade før, men fargen er stort sett den samme. Hun fikk varmedress først i fjor, da begynte vi å merke at hun ble kald på turer. Riktignok ikke en dvergschnauzer, men pelsen er stort sett den samme. :wub:

Skrevet

Som de andre har nevnt så beskytter pelsen mindre når den er klippet istedenfor nappet. Hunden vil temmelig raskt få tilbake normal struktur dersom du napper den. Og det er ikke noe problem å nappe en "gammel" hund - de blir ikke mer hårsåre og det gjør ikke vondt sålenge pelsen er nappeklar.

Årsaken til at schnauzerne gjerne klippes når de blir eldre er at de da ikke like gjerne stilles ut - og man blir lei av å nappe. Det går jo unektelig mye fortere å klippe bikkja. Dog tar det ikke så lang tid å nappe heller, spesielt ikke om man leverer den inn til frisør :wub:

Skrevet

Vi nappet de første årene, men tispa vår er veldig hårsår. Derfor gikk vi over til barbering. For hennes del er det bare positivt, hun slipper stresset med napping. Ser heller ikke noe behov for napping på henne. Den lille skal nappes, henne har jeg tenkt å stille.

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet. Sett på et dekken når det trengs.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...