Gå til innhold
Hundesonen.no

Dvergschnauzer og klipping


Hundeglad

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har en dvergschnauzer på 7 år, og har barbert ned pelsen jevnlig i nesten alle år. I utgangspunktet tenkte jeg at dette ikke var noe problem, siden hun ikke skal brukes på utstilling. Hun ser ut til å trives, er frisk og rask, og jeg har aldri tenkt at det er et problem for henne å ikke få nappet pelsen 2- 4 ganger i året. Derimot trodde jeg det var bedre for henne å slippe nappingen. Selvfølgelig er det også enklere for meg å klippe pelsen hennes, jeg skal ikke nekte for det. Så altså; bortsett fra at hun får en gråere pels som ikke er stri, så har jeg aldri sett på klippingen som noe problem. Men her for en stund siden leste jeg at om man klipte pelsen til en schnauzer istedet for å nappe den, så ville dette virke svært negativt inn på hunden. Den vil fryse, fordi den mister sin strie pels. I tillegg vil pelsen miste sin vannavstøtende effekt, som gjør det ille for en schnauzer å gå tur i regnet. Så nå sitter jeg her med verdens dårligste samvittighet!

Er det noen der ute som har erfaring med pelsstell til dvergschnauzere? Om jeg begynner å nappe pelsen hennes nå, vil hun da få tilbake noe tilsvarende av den strie pelsen hun aldri har hatt?...eller har jeg rett og slett "ødelagt" pelsen hennes for alltid?

Noen andre som barberer schnauzeren sin? Hva slags erfaringer har dere?

Blir veldig takknemlig for svar!

Skrevet

Hei,

ja, det stemmer at nappingen ikke kun er for skjønnhetens skyld. Når det er sagt så synes jeg det er bedre å la en syv år gammel hund som aldri er blitt nappet, fortsette å bli klippet. For det første har den nå en silkemyk pels som ikke slipper slik den skal når man f.eks napper strihårete, dette gjør nappingen vondere. For det andre kan enkelte hunder bli mer hårsåre med alderen, og mange Dverg Schnauzer eiere klipper dem på sine eldre dager.

Jeg tror at etter 3-4 nappinger ville du kjent og sett en forskjell på pelsen. Om den blir like bra som om hunden alltid skulle vært nappet, er individuelt. Men som sagt; for hunden sin del syns jeg den skal få slippe nappinga på sine eldre dager så fremt den ikke har vært vant til det fra ung alder eller syns det er OK.

Du trenger ikke ha dårlig samvittighet, hunden har klart seg fint den. Men neste gang vet du at napperaser skal nappes, aldri klippes. Ved napping får de den motstandsdyktige sunne pelsen de skal ha. :wub:

Skrevet

Enig med terrier, ikke begynn å napp henne nå. Ja, man ødelegger pelsen når man klipper, men det er ikke verre enn å sette på hunden et dekken om du ser den blir kald eller et regndekken på de våte dagene. Vi nappa schnauzeren vår til hun var omtrent 7 år, så gikk vi over til barbering. Nå er hun 12 og har en mye mykere pels enn hun hade før, men fargen er stort sett den samme. Hun fikk varmedress først i fjor, da begynte vi å merke at hun ble kald på turer. Riktignok ikke en dvergschnauzer, men pelsen er stort sett den samme. :wub:

Skrevet

Som de andre har nevnt så beskytter pelsen mindre når den er klippet istedenfor nappet. Hunden vil temmelig raskt få tilbake normal struktur dersom du napper den. Og det er ikke noe problem å nappe en "gammel" hund - de blir ikke mer hårsåre og det gjør ikke vondt sålenge pelsen er nappeklar.

Årsaken til at schnauzerne gjerne klippes når de blir eldre er at de da ikke like gjerne stilles ut - og man blir lei av å nappe. Det går jo unektelig mye fortere å klippe bikkja. Dog tar det ikke så lang tid å nappe heller, spesielt ikke om man leverer den inn til frisør :wub:

Skrevet

Vi nappet de første årene, men tispa vår er veldig hårsår. Derfor gikk vi over til barbering. For hennes del er det bare positivt, hun slipper stresset med napping. Ser heller ikke noe behov for napping på henne. Den lille skal nappes, henne har jeg tenkt å stille.

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet. Sett på et dekken når det trengs.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...