Gå til innhold
Hundesonen.no

Dvergschnauzer og klipping


Hundeglad

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en dvergschnauzer på 7 år, og har barbert ned pelsen jevnlig i nesten alle år. I utgangspunktet tenkte jeg at dette ikke var noe problem, siden hun ikke skal brukes på utstilling. Hun ser ut til å trives, er frisk og rask, og jeg har aldri tenkt at det er et problem for henne å ikke få nappet pelsen 2- 4 ganger i året. Derimot trodde jeg det var bedre for henne å slippe nappingen. Selvfølgelig er det også enklere for meg å klippe pelsen hennes, jeg skal ikke nekte for det. Så altså; bortsett fra at hun får en gråere pels som ikke er stri, så har jeg aldri sett på klippingen som noe problem. Men her for en stund siden leste jeg at om man klipte pelsen til en schnauzer istedet for å nappe den, så ville dette virke svært negativt inn på hunden. Den vil fryse, fordi den mister sin strie pels. I tillegg vil pelsen miste sin vannavstøtende effekt, som gjør det ille for en schnauzer å gå tur i regnet. Så nå sitter jeg her med verdens dårligste samvittighet!

Er det noen der ute som har erfaring med pelsstell til dvergschnauzere? Om jeg begynner å nappe pelsen hennes nå, vil hun da få tilbake noe tilsvarende av den strie pelsen hun aldri har hatt?...eller har jeg rett og slett "ødelagt" pelsen hennes for alltid?

Noen andre som barberer schnauzeren sin? Hva slags erfaringer har dere?

Blir veldig takknemlig for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

ja, det stemmer at nappingen ikke kun er for skjønnhetens skyld. Når det er sagt så synes jeg det er bedre å la en syv år gammel hund som aldri er blitt nappet, fortsette å bli klippet. For det første har den nå en silkemyk pels som ikke slipper slik den skal når man f.eks napper strihårete, dette gjør nappingen vondere. For det andre kan enkelte hunder bli mer hårsåre med alderen, og mange Dverg Schnauzer eiere klipper dem på sine eldre dager.

Jeg tror at etter 3-4 nappinger ville du kjent og sett en forskjell på pelsen. Om den blir like bra som om hunden alltid skulle vært nappet, er individuelt. Men som sagt; for hunden sin del syns jeg den skal få slippe nappinga på sine eldre dager så fremt den ikke har vært vant til det fra ung alder eller syns det er OK.

Du trenger ikke ha dårlig samvittighet, hunden har klart seg fint den. Men neste gang vet du at napperaser skal nappes, aldri klippes. Ved napping får de den motstandsdyktige sunne pelsen de skal ha. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med terrier, ikke begynn å napp henne nå. Ja, man ødelegger pelsen når man klipper, men det er ikke verre enn å sette på hunden et dekken om du ser den blir kald eller et regndekken på de våte dagene. Vi nappa schnauzeren vår til hun var omtrent 7 år, så gikk vi over til barbering. Nå er hun 12 og har en mye mykere pels enn hun hade før, men fargen er stort sett den samme. Hun fikk varmedress først i fjor, da begynte vi å merke at hun ble kald på turer. Riktignok ikke en dvergschnauzer, men pelsen er stort sett den samme. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre har nevnt så beskytter pelsen mindre når den er klippet istedenfor nappet. Hunden vil temmelig raskt få tilbake normal struktur dersom du napper den. Og det er ikke noe problem å nappe en "gammel" hund - de blir ikke mer hårsåre og det gjør ikke vondt sålenge pelsen er nappeklar.

Årsaken til at schnauzerne gjerne klippes når de blir eldre er at de da ikke like gjerne stilles ut - og man blir lei av å nappe. Det går jo unektelig mye fortere å klippe bikkja. Dog tar det ikke så lang tid å nappe heller, spesielt ikke om man leverer den inn til frisør :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi nappet de første årene, men tispa vår er veldig hårsår. Derfor gikk vi over til barbering. For hennes del er det bare positivt, hun slipper stresset med napping. Ser heller ikke noe behov for napping på henne. Den lille skal nappes, henne har jeg tenkt å stille.

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet. Sett på et dekken når det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...