Idag trenger jeg hjelp til ikke å glemme

[Inustaff]

Som flere vet er "tullingen" Hugo dødsdømt pga av at han kan være/er til stor fare for omgivelsene,i tillegg til oss i familien.

Nå ligger han på sengen sin så fredelig etter morgenrunden...Jeg får helt vondt av å se på ham!

Nå er det bare få timer igjen,og jeg har de siste dagene gått frem og tilbake med meg selv,og nesten prøvd og overtale meg selv til at vi kan ha ham likevel.Noe så teit.

Dette vet jeg er tull,men følelsene rundt det og det faktum at han også har mange herlige sider gjør det ikke lett.

Dette er jeg så klar over..

Jeg vet likevel ikke hvor jeg skal hente fornuften akkurat nå..

Jeg vet jo hva som må gjøres,men likevel så er jeg bare et menneske.

Så jeg begynner å fabulere om alle mulige idiotgreier,for å unnskylde hele greia.

Det vrenger seg inni meg og hele kroppen gir sterke signaler på at dette liker jeg ikke,og dette VIL jeg ikke.

Jeg trenger hjelp til ikke å glemme hva som kan skje dersom jeg ikke følger den sterke magefølelsen og hjernen som sier til meg at jeg ikke kan ha en hund som Hugo.Hjertet er ikke enig,men jeg må trosse alt det der og bare følge hjernen.

INGEN bør ha en slik hund.På den annen side så tenker jeg at noen kan...Frem og tilbake.

Jeg er ikke alltid så flink til å følge hjernen og fornuften,som jeg egentlig tror jeg har.

Det var vel den hjernen som streika litt i det tidspunktet jeg faktisk overtok hunden.

Hjertet derimot var klar til å gi det en sjangs og nå er det i grunn min egen feil at jeg må ta dette valget.

Så fortvilende! Jeg lærer aldri! Eller gjør jeg det?

Jeg kan ikke feige ut og nekte veterinæren å sette sprøyta...Det holdt jeg på å gjøre med Loke.

Den hunden kunne jeg merke var nervøs og redd første øyeblikk.Likevel tok jeg ham!Hva går av meg?

Fornuften sa "Den valpen vil du egentlig ikke ha...!" Hjernen sa " Du vet at valper ikke skal være sånn!"

Hjertet sa " Stakkar lille redde venn.." Så da var jo slaget tapt.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare denne dagen...de neste 4 timene kommer til å kvele meg!

Fokuset mitt akkurat nå er på den sjarmerende skapningen på senga...

Jeg har blandede følelser,og lurer på om jeg skal kose han ihjel,eller holde avstand de neste timer.

Istedet blir jeg sittende å tenke å studere ham på en liten avstand...

Jeg var så bitter,og er vel fortsatt skuffet over at broren døde.Jeg følte rett og slett at jeg ble sittende igjen med svarteper.

Nå som tiden er gått er svarteper blitt husets maskot...og vi er selfølgelig like glad i ham som vi var i Marco.

Bitterheten kom som sterkest da det gikk opp for meg at den gode hunden bare døde...og den gjenværende hadde store problemer og ikke var fullt så god.

Argh!

Så mye tull bare fordi jeg skulle hjelpe en hund som tilsynelatende bare var uønsket ,stor og siklete.

Hadde han bare vært så snill som han kan være...

Klart jeg tilgir ham alle hans fakter,og alt han har gjort...Men jeg kan bare ikke leve med det!

Gi meg styrke sier jeg bare! Dette kommer til å bli en drittdag!

Hva om jeg ikke klarer det? Skal jeg vente til jeg er klar?Kan vel likegreit hoppe i det?Det gjorde vi sist!

Men det er ikke lettere nå for det!

[MarieR]

Uten å kjenne til saken virker det på meg som du gjør det rette på alle måter. Det er fryktelig trist og surt, men en dag vil du nok tenke tilbake på det og vite uten tvil at du gjorde det rette både for deg, hundens og andres skyld.

Lykke til i dag, håper du slipper å gjennomgå dette flere ganger!

[belle]

Uff stakkars deg. Jeg kan ikke gi deg noen bedre dag, men jeg kan sende deg noen medfølende tanker. Jeg synes det står stor respekt av avgjørelsen din. men at du ikke har det særlig godt nå forstår jeg så absolutt. Det hadde kanskje vært lettere med en impulsavgjørelse rett etter en uheldig opplevelse, istedet for nå når hunden bare er god og snill. Men du får prøve å tenke på at Hugo får forlate denne jammerdalen lykkelig og elsket. I stedet for at han skal bli hunden som skambet et barn først. Men huff jeg føler virkelig med deg i dag. Trøsteklem!

[Symra&Pippin]

Jeg tror du har de aller aller fleste seriøse hundefolk bak deg i denne avgjørelsen. Prøv å se for deg at du ikke står der alene og skal ta avgjørelsen, vi står der rett bak deg alle sammen. Klem til deg fordi du er sterk og fornuftig.

[tm100021]

Jeg har lest igjenom den andre tråden og synes du er utrolig sterk og modig som har tatt denne avgjørelsen.. En stor stor klem til deg og for det du må gå igjenom nå, jeg vet hvor ****** det er.

[Cathrine og Killja]

det står virkelig stor respekt av det du nå skal gjøre- vit det du er ansvarsfull, og mange flere burde vært som deg!

[Peers]

Det står stor respekt av avgjørelsen din, og jeg er overbevist om at de aller aller fleste (om ikke alle) her inne står bak deg i denne avgjørelsen. Jeg er faktisk også dypt imponert over at du klarer å gjennomføre dette, og sette alle viktige hensyn til hunden og omgivelsene foran ønsket om å prøve å gi han en sjanse til. Ikke mange klarer dette, så all honnør til deg for dette. Du er flink og fornuftig.

Jeg synes Pippi&Symra sa noe veldig fint, som jeg er helt enig i: "Prøv å se for deg at du ikke står der alene og skal ta avgjørelsen, vi står der rett bak deg alle sammen."

[Cathrine og Killja]

en ting: bruk all den siste tiden sammen med ham. jeg lurte også på det da jeg tok min hannhund. hadde egentlig mest lyst til å "gjemme "ham og glemme det hele. men jeg brukte de siste timene da han levde kun sammen med ham. vi lå i sengen, spiste, og gråt..... nå i ettertid er jeg så ufattelig glad for det og til alle oss andre med hund: LA IKKE DEN SISTE DAGEN I DIN HUNDS LIV, VÆRE DEN DAGEN DU BRYR DEG

[Turnip]

Tøff avgjørelse dette her, men du gjør klart det rette. Jeg syns ikke du skal holde deg borte fra Hugo de siste timene, syns du skal kose masse med han og gi han godbiter, så han får en fin avslutning, er noe jeg hadde gjort hvertfall, selv om det kanskje blir verre for deg...

Uansett, lykke til i dag. Det står respekt av det du gjør.

[starlight]

Du har tatt rett avgjørelse.. Selv om det er vanskelig, og de tankene du har om at du helst bare vil glemme hele greia vitner bare om at du har oppriktige følelser og at du er engasjert. Kos deg med hunden de siste timene, og tenk på at du har gitt hunden en verdig avslutning på livet sitt. Han har hatt det godt hos deg. En dag vil det nok igjen dukke opp en sak i media, hvor f.eks en hund har skambitt en unge.. Da kan det være godt å tenke på at du unngikk en slik eventuell situasjon. Klem og varme tanker til deg, ingen misunner deg denne situasjonen..

[Renate A]

Du har tatt helt rett avgjørelse, men jeg tror det er veldig naturlig den følelsen av å ville stoppe veterinæren når den siste sprøyten skal settes.

Jeg hadde den følelesen når jeg måtte ta farvel med katten min pga sykdom, da siste sprøyten kom så sa noe inni meg "det er ennå ikke forsent, du kan ombestemme deg, FORT!!", men fornuften sa noe helt annet og den siste sprøyten ble satt og lille Pooh ble bare minner..

Håper det har gått bra med deg idag og du skal vite at du er kjempe tøff!!

Trøste klemmer fra meg og Chicka

[Cathrine og Killja]

hvordan går det med deg?

[Inustaff]

Takk for støtten til alle...

Nå er det gjort,og" lille tulling" er på de evige jaktmarker sammen med sin bror.

Jeg satt lenge og fikk kvaler og holdt nesten på å snu...Jeg satt der og kunne ikke fatte at jeg klarte å gjøre det...

Utenfor dyrlegen gjorde han (virket det som for meg) alt han kunne for å sjarmere oss og gjøre oss glade..

Han bompet slik som tigergutt gjør,og han gjorde det ikke lett når han viste sin herligste side rett før vi skulle inn.

Han ble sint og stresset pga dyrlegen som stakk ham,og tydelig skuffet på meg som lot henne få gjøre dette.

Da han holdt på å sovne flyttet jeg meg litt for kjappt,fordi jeg skulle legge meg helt ned på siden av ham..

Han fikk panikk for at jeg skulle forlate ham og skvatt opp helt sjanglete i kroppen,slik at jeg måtte ta ham imot og forsikre ham om at jeg ikke skulle gå.

Han sovnet rolig inn på fanget mitt,og var en trivelig og kjærlig hund den siste stund.

Jeg fikk vondt av at jeg kunne merke at han var usikker og redd,og han krøp inntil meg som den uskyldigste valp.

Jeg kommer til å huske han for alt det morsomme,og forsvare hans adferd med at han var redd.

Han var jo ganske ung og barnslig på mange måter,men likevel stor nok og skadet nok til å være skummel.

Jeg er "glad" for at jeg har gjort dette,og jeg tror faktisk at dersom han hadde skjønt det så hadde han vært glad og!

[Symra&Pippin]

Da var det overstått. Du er kanskje litt overfølsom akkurat nå og tenker på at han var usikker og redd hos vet'en og slike ting. Det er helt vanlig i slike krisetilfeller å lete etter noe å bebreide seg selv for. Men bottom line er at du var der hos han, du gjorde alt så lett for han som det var mulig og du var helt sikkert en stor trøst og støtte for han den siste stunden. Du var sterk nok til å gjøre det som måtte gjøres, vær stolt av deg selv for det.

[Marianne&Java]

Forferdelig trist å lese, men som alle andre er jeg helt sikker på at du gjorde det riktig. Kan ikke være lett å være deg nå, men her har du ihvertfall mye støtte. Jeg syns du har vært utrolig tøff og dette står det stor respekt av. Håper det går bra med deg!

Varme klemmer fra oss!

[MariaN]

trist lesing. jeg måtte felle en liten tåre.. Jeg vet godt hvordan det er å avlive en frisk(brekt fot), og en syk hund(ble tullete i hodet av epilepsien). Det gjør vondt!

Jeg har lest de siste trådene dine, og jeg vet uten å kjenne deg at du er et godt hundemenneske som har gjort det rette..selv om det kanskje kjennes litt 'feil' ut akkurat nå.

*klemmepå*.

[Cathrine og Killja]

føler med deg nå! trøsteklemmer fra cat og killja

[JailyTina]

Det står respekt av det valget du har tatt... Men allikevel utrolig trist å lese... *klem*

[Djervekvinnen]

Utrolig trist.. Men du gjorde nok det rette.. Sender deg mine tanker!

[jaktlykke]

Utrolig trist å lese om Hugos endelikt - men dette var det beste som kunne skje og du gjorde det rette. Tenk på alle de gode minnene dere hadde sammen og vit at han har det bra der han er nå.

stor klem fra Helga-Mari

[netteliten]

Huff, så utrolig trist, vært igjennom det samme selv!