Gå til innhold
Hundesonen.no

Idag trenger jeg hjelp til ikke å glemme


Inustaff

Recommended Posts

Som flere vet er "tullingen" Hugo dødsdømt pga av at han kan være/er til stor fare for omgivelsene,i tillegg til oss i familien.

Nå ligger han på sengen sin så fredelig etter morgenrunden...Jeg får helt vondt av å se på ham!

Nå er det bare få timer igjen,og jeg har de siste dagene gått frem og tilbake med meg selv,og nesten prøvd og overtale meg selv til at vi kan ha ham likevel.Noe så teit.

Dette vet jeg er tull,men følelsene rundt det og det faktum at han også har mange herlige sider gjør det ikke lett.

Dette er jeg så klar over..

Jeg vet likevel ikke hvor jeg skal hente fornuften akkurat nå..

Jeg vet jo hva som må gjøres,men likevel så er jeg bare et menneske.

Så jeg begynner å fabulere om alle mulige idiotgreier,for å unnskylde hele greia.

Det vrenger seg inni meg og hele kroppen gir sterke signaler på at dette liker jeg ikke,og dette VIL jeg ikke.

Jeg trenger hjelp til ikke å glemme hva som kan skje dersom jeg ikke følger den sterke magefølelsen og hjernen som sier til meg at jeg ikke kan ha en hund som Hugo.Hjertet er ikke enig,men jeg må trosse alt det der og bare følge hjernen.

INGEN bør ha en slik hund.På den annen side så tenker jeg at noen kan...Frem og tilbake.

Jeg er ikke alltid så flink til å følge hjernen og fornuften,som jeg egentlig tror jeg har.

Det var vel den hjernen som streika litt i det tidspunktet jeg faktisk overtok hunden.

Hjertet derimot var klar til å gi det en sjangs og nå er det i grunn min egen feil at jeg må ta dette valget.

Så fortvilende! Jeg lærer aldri! Eller gjør jeg det?

Jeg kan ikke feige ut og nekte veterinæren å sette sprøyta...Det holdt jeg på å gjøre med Loke.

Den hunden kunne jeg merke var nervøs og redd første øyeblikk.Likevel tok jeg ham!Hva går av meg?

Fornuften sa "Den valpen vil du egentlig ikke ha...!" Hjernen sa " Du vet at valper ikke skal være sånn!"

Hjertet sa " Stakkar lille redde venn.." Så da var jo slaget tapt.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare denne dagen...de neste 4 timene kommer til å kvele meg!

Fokuset mitt akkurat nå er på den sjarmerende skapningen på senga...

Jeg har blandede følelser,og lurer på om jeg skal kose han ihjel,eller holde avstand de neste timer.

Istedet blir jeg sittende å tenke å studere ham på en liten avstand...

Jeg var så bitter,og er vel fortsatt skuffet over at broren døde.Jeg følte rett og slett at jeg ble sittende igjen med svarteper.

Nå som tiden er gått er svarteper blitt husets maskot...og vi er selfølgelig like glad i ham som vi var i Marco.

Bitterheten kom som sterkest da det gikk opp for meg at den gode hunden bare døde...og den gjenværende hadde store problemer og ikke var fullt så god.

Argh!

Så mye tull bare fordi jeg skulle hjelpe en hund som tilsynelatende bare var uønsket ,stor og siklete.

Hadde han bare vært så snill som han kan være...

Klart jeg tilgir ham alle hans fakter,og alt han har gjort...Men jeg kan bare ikke leve med det!

Gi meg styrke sier jeg bare! Dette kommer til å bli en drittdag!

Hva om jeg ikke klarer det? Skal jeg vente til jeg er klar?Kan vel likegreit hoppe i det?Det gjorde vi sist!

Men det er ikke lettere nå for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å kjenne til saken virker det på meg som du gjør det rette på alle måter. Det er fryktelig trist og surt, men en dag vil du nok tenke tilbake på det og vite uten tvil at du gjorde det rette både for deg, hundens og andres skyld.

Lykke til i dag, håper du slipper å gjennomgå dette flere ganger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff stakkars deg. Jeg kan ikke gi deg noen bedre dag, men jeg kan sende deg noen medfølende tanker. Jeg synes det står stor respekt av avgjørelsen din. men at du ikke har det særlig godt nå forstår jeg så absolutt. Det hadde kanskje vært lettere med en impulsavgjørelse rett etter en uheldig opplevelse, istedet for nå når hunden bare er god og snill. Men du får prøve å tenke på at Hugo får forlate denne jammerdalen lykkelig og elsket. I stedet for at han skal bli hunden som skambet et barn først. Men huff jeg føler virkelig med deg i dag. Trøsteklem! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står stor respekt av avgjørelsen din, og jeg er overbevist om at de aller aller fleste (om ikke alle) her inne står bak deg i denne avgjørelsen. Jeg er faktisk også dypt imponert over at du klarer å gjennomføre dette, og sette alle viktige hensyn til hunden og omgivelsene foran ønsket om å prøve å gi han en sjanse til. Ikke mange klarer dette, så all honnør til deg for dette. Du er flink og fornuftig.

Jeg synes Pippi&Symra sa noe veldig fint, som jeg er helt enig i: "Prøv å se for deg at du ikke står der alene og skal ta avgjørelsen, vi står der rett bak deg alle sammen."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en ting: bruk all den siste tiden sammen med ham. jeg lurte også på det da jeg tok min hannhund. hadde egentlig mest lyst til å "gjemme "ham og glemme det hele. men jeg brukte de siste timene da han levde kun sammen med ham. vi lå i sengen, spiste, og gråt..... nå i ettertid er jeg så ufattelig glad for det ;) og til alle oss andre med hund: LA IKKE DEN SISTE DAGEN I DIN HUNDS LIV, VÆRE DEN DAGEN DU BRYR DEG ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøff avgjørelse dette her, men du gjør klart det rette. Jeg syns ikke du skal holde deg borte fra Hugo de siste timene, syns du skal kose masse med han og gi han godbiter, så han får en fin avslutning, er noe jeg hadde gjort hvertfall, selv om det kanskje blir verre for deg...

Uansett, lykke til i dag. Det står respekt av det du gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har tatt rett avgjørelse.. Selv om det er vanskelig, og de tankene du har om at du helst bare vil glemme hele greia vitner bare om at du har oppriktige følelser og at du er engasjert. Kos deg med hunden de siste timene, og tenk på at du har gitt hunden en verdig avslutning på livet sitt. Han har hatt det godt hos deg. En dag vil det nok igjen dukke opp en sak i media, hvor f.eks en hund har skambitt en unge.. Da kan det være godt å tenke på at du unngikk en slik eventuell situasjon. Klem og varme tanker til deg, ingen misunner deg denne situasjonen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har tatt helt rett avgjørelse, men jeg tror det er veldig naturlig den følelsen av å ville stoppe veterinæren når den siste sprøyten skal settes.

Jeg hadde den følelesen når jeg måtte ta farvel med katten min pga sykdom, da siste sprøyten kom så sa noe inni meg "det er ennå ikke forsent, du kan ombestemme deg, FORT!!", men fornuften sa noe helt annet og den siste sprøyten ble satt og lille Pooh ble bare minner..

Håper det har gått bra med deg idag og du skal vite at du er kjempe tøff!!

Trøste klemmer fra meg og Chicka ;);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for støtten til alle...

Nå er det gjort,og" lille tulling" er på de evige jaktmarker sammen med sin bror.

Jeg satt lenge og fikk kvaler og holdt nesten på å snu...Jeg satt der og kunne ikke fatte at jeg klarte å gjøre det...

Utenfor dyrlegen gjorde han (virket det som for meg) alt han kunne for å sjarmere oss og gjøre oss glade..

Han bompet slik som tigergutt gjør,og han gjorde det ikke lett når han viste sin herligste side rett før vi skulle inn.

Han ble sint og stresset pga dyrlegen som stakk ham,og tydelig skuffet på meg som lot henne få gjøre dette.

Da han holdt på å sovne flyttet jeg meg litt for kjappt,fordi jeg skulle legge meg helt ned på siden av ham..

Han fikk panikk for at jeg skulle forlate ham og skvatt opp helt sjanglete i kroppen,slik at jeg måtte ta ham imot og forsikre ham om at jeg ikke skulle gå.

Han sovnet rolig inn på fanget mitt,og var en trivelig og kjærlig hund den siste stund.

Jeg fikk vondt av at jeg kunne merke at han var usikker og redd,og han krøp inntil meg som den uskyldigste valp.

Jeg kommer til å huske han for alt det morsomme,og forsvare hans adferd med at han var redd.

Han var jo ganske ung og barnslig på mange måter,men likevel stor nok og skadet nok til å være skummel.

Jeg er "glad" for at jeg har gjort dette,og jeg tror faktisk at dersom han hadde skjønt det så hadde han vært glad og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var det overstått. Du er kanskje litt overfølsom akkurat nå og tenker på at han var usikker og redd hos vet'en og slike ting. Det er helt vanlig i slike krisetilfeller å lete etter noe å bebreide seg selv for. Men bottom line er at du var der hos han, du gjorde alt så lett for han som det var mulig og du var helt sikkert en stor trøst og støtte for han den siste stunden. Du var sterk nok til å gjøre det som måtte gjøres, vær stolt av deg selv for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forferdelig trist å lese, men som alle andre er jeg helt sikker på at du gjorde det riktig. Kan ikke være lett å være deg nå, men her har du ihvertfall mye støtte. Jeg syns du har vært utrolig tøff og dette står det stor respekt av. Håper det går bra med deg!

Varme klemmer fra oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

trist lesing. jeg måtte felle en liten tåre.. Jeg vet godt hvordan det er å avlive en frisk(brekt fot), og en syk hund(ble tullete i hodet av epilepsien). Det gjør vondt!

Jeg har lest de siste trådene dine, og jeg vet uten å kjenne deg at du er et godt hundemenneske som har gjort det rette..selv om det kanskje kjennes litt 'feil' ut akkurat nå.

*klemmepå*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...