Sterilisering av tispe

[PsychoLynx]

som overskriften sier...

fortell meg for og i mot for sterilisering av tispe.

Noen med konkrete erfaringer?

Endring av personlighet? Pels?

Når etter løpetid er det best å sterilisere? både med tanke på normal hund etter løpetiden, og de med store innbildte plager?

Hva med sene bivirkninger? Noen med konkrete erfaringer her? Altså noen her inne som eier tispe som er sterilisert for feks MER enn 4-5 år siden? gjerne mer?

hvor gamle var evnt de hundene ved sterilisering?

fortell meg alt...

[Guest Gråtass]

Jeg har ei tispe som er kastrert ( ja, det heter det på tisper også når man fjerner eggstokker, eggledere og livmor). Jeg har ikke angret ett sekund, nå ble min hund kastrert av medisinske årsaker pga hormonforstyrrelser. Det var veldig viktig å vite rett tidspunkt for operasjonen pga 4 løpetider i året og dertil følgende innbildt drektighet, så vi tok ultralyd av henne for å sjekke når det optimale tidspunktet var med tanke på syklus. For henne var det 3 uker før neste løpetid ca. Hun har ikke hatt noe endring i pelsstruktur, matvrak var hun fra før, så det er ingen endring. Jeg syns ikke det er noe problem med vektregulering ihvertfall. Inkontinens har vi ikke merket noe til. Hun har ikke blitt noe mer/mindre hundeaggresiv etter inngrepet. Hun var 2 1/2 år da, nå er hun 5 1/2. Hun er like barnslig, samme personlighet som tidligere.

Så for vår del har ikke dette vært annet enn positivt.

[Hoppetussa]

Stereliserte min eldste for 5 1/2 år siden , og har ikke angret ett sekund.Hun var veldig plaget av innbildt svangerskap(noe jeg tidligere behandlet med akupunktur og homeopati medisiner), og store hormon forstyrrelser. Hun har kun forandret seg til det positive og har ett veldig stabilt humør. Pelsen er vel det eneste jeg ser har forandret seg, den har blitt endel "striere" etter sterelisering.

Yngste jenta mi skal under kniven i November.Da er det to mnd etter siste løpetid, og endel dyrleger mener att dette er den beste tiden å operere på.

S

[Einstein&Charlie]

Jeg synes at det er en god ide at sterilisere sin tispe, hvis man ikke har tænkt sig at avle på den. da de kan få problemer med deres livmoder. har hørt om flere tisper der blev så syge at de måtte til dyrlægen og have en hasteoperation/sterilisering eller ejeren risikerede at de ville dø. Havde selv en omplasseringstispe der havde haft problemer med sin livmoder før jeg fik hende, senere viste det sig at hun havde fået cancer i underlivet og måtte aflives. Så jeg synes det er en god ide at gøre det.

[akela]

Det kommer jo an på HVEM plagene er størst for - hund eller eier. En nabo vil kastrere sin, "fordi det er så kjekt å slippe løpetid", mens tispen egentlig ikke er noe plaget annet enn av helt normale humørsvingninger. Noe som faktisk hører med til å være hunnhund (eller dame for den saks skyld... uten at man blir kastrert av PMS-oppgitte gubber).

Har man bedre grunner enn det, så bør man jo likevel tenke på at det er et større inngrep. En bekjent mistet sin tispe under operasjonen, fordi den hadde en ukjent hjertedefekt som ingen hadde oppdaget før - den var flere år gammel, superaktiv, og var selvsagt blitt lyttet behørig til. Nå er vel det ekstremen, men det var ganske trist for eier - fordi det ble gjort mest av praktiske årsaker, og samvittigheten ble deretter.

Man opererer ikke preventivt - man skjærer ikke vekk blindtarmen på folk heller fordi det KAN bli betennelse i den. Man venter gjerne til etter en livmorbetennelse fordi man frykter tilbakefall vel. En god hundeeier vil vel se i tide om hunden er dårlig, hvis man er klar over tegnene og eventuell fare - akkurat som man vet om prostataproblemer på gutta.

Vi hadde hatt tisper i 20 år, flere i familien, før det dukket opp en livmorbetennelse. Den fikk det ikke igjen, mens på nestemann valgte vi å operere bort livmor på grunn av humørsvingninger som var alvorlige og gjorde den omgjengelige hunden ikke så omgjengelig.

Ny livmorbetennelse på nestemann, så der kom statistikken for oss. Disse to var langhårsraser, og det vi opplevde var konstant røyting året rundt, hundene ble aldri nedrøytet, men gulvet mitt aldri fritt for "tumbleweeds" av pelsdotter heller. Snakket nylig med eier av to blandingshunder med samojedaktig pels, den andre var litt kortere, og de hadde begge fått mer "valpepels" - mykere, og igjen med kontinuerlig røyting.

Så er det dette med inkontinens som kan oppstå, og som da må gis medikamenter mot resten av hundelivet.

Så det ER ikke noe "så lett å gjøre det", man bør veie grundig for og imot personlig.

[Guest Jonna]

Har gjort det på en Schäfer tispe av ulike årsaker.

Hun var seg selv lik etter kastreringen. Merket ikke noe på pels eller atferd. Hun var delvis inkontinent i 2 mnd etter operasjonen, men ikke værre enn at litt ekstra lufteturer gjor at hun ikke hadde lekasje inne.

[PsychoLynx]

Grunnen her er grei.. Hunden har gått fra å ha en løpetid i året og null problemer med innbildt hos tidligere eier, til å nå plutselig ha løpetid med 5 mnd mellomrom, og i den perioden slite med innbildt, totale personlighetsforstyrrelses osv i 4 av dem. Altså, hu er normal i hodet, treningsvillig og en god hund i 1 mnd om gangen, mot 4 ustabile... veterinæren anbefaler også sterilisering. Så det er ikke akkurat det at jeg ikke "gidder stress med løpetid" som er grunnen.

men, allikevel er jeg i tvil, og derfor vil jeg vite alt.

buffy ble jo sterilisert 3 år gammel, ble inkontinent da hu var 6, og ingen medisiner hjalp.. Hu levde med tena lady det siste året... MEN, hu gikk jo på kortison i tilegg osv osv...

Det er derfor jeg spør her inne.

Det frister veldig å få sterilisert henne, for å kunne ha en jevnt stabil hund hele tiden, men samtidig sier gjensidige "glem det", og lommeboka mi sier "er du gal!", og i tilegg dette med evnt negative virkninger da...

slik bortsett fra det anbefalte vet'n min å sterilisere henne om en mnds tid, hu er på vei ned etter løpetida nå.. Men dette er jeg usikker på om egentlig er for tidlig.

[Mailin]

Jeg steriliserte huskyen pga litt ville hormoner, noe som gikk ut over henne. Nå var ikke vi max uheldige, men vi var ganske uheldige.. Da hun ble operert holdt de på å miste henne, hun tålte ikke noe særlig med narkose. Såret grodde fint, helt til de innerste stingene plutselig sprakk opp etter 2-3 uker.. Da var det ganske krise og fryktelig ekkelt.. Ny operasjon og ny periode med ro. I nesten 2,5mnd måtte hun holde seg rolig, bare ut å tisse i bånd.. Og ligge i et lite bur når jeg ikke hadde mulighet til å følge med henne. Det var et lite mareritt, og på slutten måtte hun dopes litt daglig for å ikke tygge store sår på labbene sine. Ble vel aldri helt enig med veterinæren om det var min skyld at stingene sprakk eller om hun rett og slett var dårlig sydd i hop.

I ettertid er hun ikke noe særlig forandret. Hun er samme gode frøkna som før. Hun slipper i tillegg å samle på masse saker og ting som hun skal fostre opp som valper, noe jeg tror hun har greit av å slippe. Røytemessig så røytet hun like mye/lite som før. Nå står hun som utehund og trekker turister på turer. Hun som har henne merker ingen forskjell på henne og andre, ikke steriliserte tisper, i forhold til jobben de gjør.

Tisper kan ha en sjanse til å få økt agressjon etter sterilisering. Spesielt de som er litt agressive fra før.. er jo greit å tenke på! Ellers er det jo som ellers.. økt matlyst og større sjanse for å legge på seg. Akkurat det der er jo ikke noe problem da;)

Ang tidspunkt så forhørte jeg meg rundt om, og det de fleste mente var at det var best midt mellom to løpetider, og helst så tidlig som mulig.

[puddellover]

Kongepuddelen til bestemor og bestefar ble sterilisert etter akutt livmorbetennelse.

Hun fikk en bivirkning.

Det er ufrivilligvannlating.

Ellers så er det bare posetivt.

[Renate A]

HER kan du lese om Chickas sterilisering og se bilder fra tiden hvor hun gikk med sårene osv.

Jeg angrer IKKE på at jeg gjorde det, hun hadde inbildtsvangerskap etter hver løpetid og sleit veldig med "PMS" når hun hadde løpetiden, så jeg valgte å sterilisere hun (eller dvs jeg kastererte hund, bort med alt )

Jeg har ikke merket noe på pelskvaliteten (får alltdi skryt over hvor myk og blank hun er i plesen når folk klapper hun) og når det gjelder å legge på seg så er hun Retrieverblanding så hun legger lett på seg samme hva.

-nå går hun på HILLS j/d (den med mindre fett) og det er et mer kraftig fôr enn light forene og hun har ikke legt på seg, jeg har derimot klart å slanke hun.

Har egentlig bare positive ting å si om sterilisering av tispe og kommer nok til å gjøre det igjen på min neste tispe dersom hun ikke skal ha valper, så fornøyd er jeg :icon_fun:

[Ingvild]

Tinka ble kastrert pga eggstokkcyster. Før kasteringa hadde hun ridd på meg nesten hver dag i ca to år, etterpå har hun ridd ca ti ganger til sammen (desember-september). Bortsett fra det er hun akkurat som før, like glad, leken, barnslig og sjarmerende.

Hun er labrador med ekstrem matlyst, men det har allikevel ikke vært noe problem å holde henne på ei fin vekt, faktisk har hun gått ned etter operasjonen. Så lenge man har en viss porsjon sunn fornuft er det egentlig ikke noe problem, man passer bare på at mengde fôr og mengde aktivitet passer sammen!

Pelsen har nok tapt seg litt, eller dvs, hun er fin og blank i pelsen forsåvidt, men hun røyter generelt mer nå enn det hun gjorde tidligere... Hun hadde en ganske massiv røyteperiode i sommer, og allerede nå ser jeg at den brune underullen begynner å komme fram bakpå lårene hennes igjen...

Men sånn bortsett fra det er jeg altså fornøyd, mest fordi jeg endelig har fått meg den hunden jeg ønsket meg.

[Terrier]

Eneste forskjellen jeg har merket er at innbildt svangerskap hvor tispa skalv av skrekk og tisset på seg, er borte. Og det var eneste grunn til å kastrere for meg, så at jeg har fått beholde bikkjas temperament og særegenhet er jeg veldig glad for. Hun er fortsatt innimellom ei real bitch med PMS og humørsvingninger, men det er bare sjarmerende og har ingen negativ innvirkning på hennes tilværelse.

Ellers må jeg fôre henne på Lightfôr for å holde vekta, men uansett hvor mye mosjon hun får kommer hun nok ikke ned på matchvekta igjen. Den har økt fra 6,2 kg til 6,6 kg siden operasjonen. Nå, ett år etterpå, er det dog merkbart lettere å holde vekta hennes.

[Lazita]

jeg har vurdert å få gjort dette med gammle mor men siden hun har hatt noen kull så vet jeg akkruat når hun må holdes borte fra hannhunder og hun er ikke mye hormonell og har lite eller ingen tegn til falsk drektig het så det har bare blitt med tanken.

Men en jeg kjenner har nydlig skrevet litt nyheter på hjemmesiden sin og den ene nyheten går slik: - det skjedde noe trist i sommer Eldste tispen fikk akutt livmorbetennelsen og måtte steiliseres(eller kastreres) så nå nyter hun sine dager som pensjonist.

Ble litt sjokket over måten dette ble skrevet på da dette er en tispe som er nå 9 år og søster til min(bare eldre) og har hatt 6kull(kan ikke fatte at det siste ble godkjent av NKK). Føler liksom når en leser dette at hun kanskje hadde planer om et kull til eller noe sånt på tispen.