Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaninen vår rir på bena våre


Joncis

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en Tan-kanin hanne på 1 år. De siste dagene når den er ute av buret og vi er sammen med den er den veldig fokusert på bena våre og skal absolutt ri på oss. Ganske ekkelt og vi vet ikke helt hvordan vi skal takle dette. Vi har taklet det ved å dytte den vekk og gå utenfor rekkevidde. Dette er synd, for vår eldste sønn på 8 begynner å vegre seg for å være sammen med kaninen alene. Ønsker råd!

I samme runde lurer vi på om kastrering vil løse dette, og hva koster dette? Er det en stor prosess? Hva med rekonvalisensen?

Takker for mange og raske svar!!!

Skrevet

hehe jeg har ingen råd å gi deg.. men jeg kan fortelle at der er normalt for kaninene å ri, på hverandre, på eierene og på en tøffel.. både jente og guttekaniner gjør det .(hvertfall de jeg har møtt).

Skrevet

Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg der. Har hann-kaniner selv, men de rir ikke i det hele tatt. Vertfall ikke på mine ben :wub: Kastrering kan nok løse det ja. Veninnen min sin hann-kanin sluttet helt med å "ri" på mennesker og kaniner etter han ble kastrert. Men han ble mye latere og legger veldig fort på seg. Var selv med når han ble kastrert og det ble egentlig gjort ganske enkelt og greit. Han fikk sprøyte med beroligenes før han skulle kastreres og våknet noen timer etter han kom fra dyrlegen. Virket som han var veldig øm når han våknet, men neste dag var han like kvikk som før. Er ikke sikker men kan tenke meg prisen ligger på 400-600 kr for hann-kaniner. Men tenk litt på før du vurderer kastrerering vertfall, kan jo vær at han "roer" seg litt når han blir eldre? Lykke til! :wub:

Skrevet

Hei!

Jeg har en ukastrert hannkanin selv, men han har aldri ridd paa noen eller noe, bortsett fra paa naboens hunnkanin. Kaniner pleier a slutte a ri hvis de blir kastrert... Men jeg har ikke vart noe borti det med kanin min, og jeg har heller aldri hatt noen kaniner for som jeg matte kastrere, saa jeg kan desverre ikke hjelpe deg der... Hva med a **** med dyrlege eller i dyrebutikken? Hort at det kan hjelpe :icon_redface: Lykke til!

Skrevet

Nå er det mye gjetting ute og går her, og dessverre kan ikke jeg heller hjelpe deg til å bli noe klokere på dette problemet. Har hatt mangemange hannkaniner og aldri vært ute for dette selv.

Men, selv om man kastrerer hannkaninen har man ingen garanti - slik det fremstilles i et par innlegg her - for at han kommer til å slutte med dette da mange hannkaniner ikke endrer oppførsel noe særlig etter at de blir kastrert.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Den ene kaninen min har også pleid å ri på mine ben, det har han gjort siden han ble kjønnsmoden.

Jeg har vurdert å kastrere han flere ganger, men vil rett og slett ikke ta den risikoen. Han er ikke en veldig sprek kanin, og jeg vil nødig at skal bli enda roligere og feitere. Uten om at han "rir", har han verdens herligste personlighet, og jeg var redd han skulle endre atferd helt ved kastrering, så da ble det ikke det :)

Min hannkanin er 5 år nå, og det er utrolig sjeldent at han gjør dette nå, han har roet seg kraftig!

Jeg tror ikke det er så mye å gjøre med det, for personlig ville jeg vært forsiktig med å kastrere pga småting som dette..

Kanskje han roer seg når han blir eldre :P

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...