Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer?


Artemis

Recommended Posts

Jeg skal ikke kaste meg på debatten om hva som er en førstegangshund og ikke. Jeg har springer som min første hund, men jeg ønsket en hund jeg kunne være veldig aktiv med, og som ikke ville bli utslitt av gubbertens lange løpeøkter på rundt 2,5 mil.

Kan bare signere at dersom gan ikke ønsker å være aktiv med hunden, så er ikke hverken springer eller cocker rasen. Men det kommer selvsagt an på hva han mener med hundesport. Hvis han mener at han vil aktivisere hunden med turer, lydighet, hodeaktiviteter osv. i et par timer om dagen så er det OK. Det kunne jo tenkes at han med "hundesport" mener konkurranse, og det trenger han ikke gjøre med spaniels.

Jeg vil si at både cocker og springer spaniels har et stort til meget stort aktiviseringsbehov. Ikke så ekstremt som en BC kanskje, men jeg er imponert over utholdenheten hos hunden. Husk dette r raser som opprinnelig var avlet frem for å arbeide hele dagen. Begge kan være førstegangshunder - hvis man som førstegangseier er meget aktiv og bevisst med dressuren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En labrador er nok en sikker og grei førstegangshund vil jeg tro. Ikke så mye pelsstell heller. Jeg har hatt Golden Retriever og var kjempefornøyd med den, men der har man jo endel pelsstell da.

Nå har jeg 2 glatthårete Foxterriere, og det er nok min favoritt! Veldig lettlærte og blide hunder, elsker mennesker og andre hunder, og alltid klar for en tur ut! Vet ikke helt om det regnes for å være den beste førstegangshund, en terrier krever jo litt.Ellers er det utrolig mange flotte raser da, blir nok ikke så enkelt å velge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke anbefale labrador dersom hunden ikke får bruke seg jevnlig.

Tro det eller ei, labradoren er svært aktiv frem til 1-2 års alder, varier litt. Flaten og, som ble nevnt er en aktiv hund å ha i hus.... Ville ikke hatt en understimulert labbe el flat i hus ihvertfall!

Om jeg absolut skal anbefale noe retriever så måtte det nok bli golden, men vær obs på endel hd og hudplager.

Både curly og chesapeak er jo rolige, men kan være ganske stri visstnok.

Hiver meg på den som anbefalte cavalier :icon_redface:

Grei størrelse, krever ikke laaaange turer hver dag, men tåler en fjelltur i ny og ne.

Helse vet jeg ikke noe om, men de har nok en raseklubb som kan kontaktes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke anbefale labrador dersom hunden ikke får bruke seg jevnlig.

Tro det eller ei, labradoren er svært aktiv frem til 1-2 års alder, varier litt. Flaten og, som ble nevnt er en aktiv hund å ha i hus.... Ville ikke hatt en understimulert labbe el flat i hus ihvertfall!

Om jeg absolut skal anbefale noe retriever så måtte det nok bli golden, men vær obs på endel hd og hudplager.

Både curly og chesapeak er jo rolige, men kan være ganske stri visstnok.

Hiver meg på den som anbefalte cavalier :icon_redface:

Grei størrelse, krever ikke laaaange turer hver dag, men tåler en fjelltur i ny og ne.

Helse vet jeg ikke noe om, men de har nok en raseklubb som kan kontaktes.

helsen på dem er ikke den beste i alle fall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg 2 glatthårete Foxterriere, og det er nok min favoritt! Veldig lettlærte og blide hunder, elsker mennesker og andre hunder, og alltid klar for en tur ut!

Eksteriørmessig, så syns jeg glatthåret foxterrier, er en av de flotteste rasene som finnes! Jeg har vært fasinert av rasen i mange år men etter å ha forhørt meg litt om akkurat "omgjengeligheten" med andre hunder..Vel ,så har jeg blitt betenkt.. Har du lang/bred erfaring med rasen og hva er din erfaring når det gjelder akkurat det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksteriørmessig, så syns jeg glatthåret foxterrier, er en av de flotteste rasene som finnes! Jeg har vært fasinert av rasen i mange år men etter å ha forhørt meg litt om akkurat "omgjengeligheten" med andre hunder..Vel ,så har jeg blitt betenkt.. Har du lang/bred erfaring med rasen og hva er din erfaring når det gjelder akkurat det?

Ja, Foxterrieren er absolutt en av de flotteste raser som finnes! Jeg har hatt min eldste i 5 år, og har nå fått en valp til, hun er 9 mnd. Jeg har hatt en Dreverblanding og en Golden før, så overgangen til Fox er jo på mange måter stor. Tror vel jeg må tillegge oppdretteren all ære for det supre temperamentet på akkurat disse hundene, han har jobbet mye med det. Jeg vet jo at Foxen kan være noe stri mot andre hunder, så her er det jo avgjørende med god sosialisering fra første dag. Jeg møter mange hunder på mine daglige turer og har aldri opplevd negative reaksjoner fra mine to. Jeg kjenner bare til en Fox til her i nærheten (er jo ikke veldig vanlig rase har jeg inntrykk av!) Den er også veldig trivelig, leker fint med mine. Man må nok være ganske konsekvent i sin oppdragelse, pluss altså god sosialisering, la dem leke og omgås mye med andre hunder, så synes iallefall jeg at dette er en strålende hunderase! Kanskje dette ikke er en rase for den absolutte nybegynner, men det kommer vel egentlig an på den enkelte person.

Kanskje det er noen flere her på forumet som har denne rasen? Hadde vært spennende å høre andres erfaringer også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar ToNo :icon_redface:

Som deg, så håper jeg også på å få høre om andres erfaringer med rasen. Som du forstår, så har jeg hørt en del forskjellig, akkurat når det gjelder rasens omgjengelighet med andre hunder, også husets egne.. En eier f.eks. fortalte meg at h*n ikke tok sjansen på å forlate sine hjemme, i samme rom.. Å skulle se seg nødt til å adskille hundene sine i en "hjemmealene"situasjon, er for meg helt fremmed , og ikke i samsvar med normalt og ok temperament.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du verden! Det er noe jeg aldri har opplevd! Jeg har vært borte fra mine noen timer (ikke for lenge ennå da minstefrøken er bare 9 mnd.!) og det har aldri vært problemer. Den eldste fikk jeg da min Golden var 5 år, og de hadde ett fantastisk godt forhold. Da min Golden desverre måtte avlives i mai iår pga. kreft i magen (10 år gammel) var det ikke tvil om hvilken rase den neste hunden skulle bli! Men dette er jo mine erfaringer, og de er altså veldig positive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å høre dine erfaringer ToNo. Har du tisper/hanner eller en av hver? Kan det uten problemer komme noen på besøk til deg, med hund(er)?

Jeg håper du ikke oppfatter mine spørsmål som forsøk på å "svartmale" rasen! Jeg syns som sagt det er utrolig vakre hunder, og jeg er oppriktig interessert i å høre flest muliges erfaringer med rasen.

Jeg setter pris på at du ikke utelukkende prøver å "rosemale" rasens egenskaper, slikt lukter alltid "svidd" for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si at jeg har inntrykk av at springer er en enklere hund å ha enn labrador.. Labradorer har ofte drifter som springere slett ikke har, og labbiser trenger minst like mye som en springer. Labbiser er temmelig intense hunder, og en springer kommer ikke i nærheten av det. Jeg fatter ikke at folk tenker at labbis er en enkel hund, mens springer er en litt vanskeligere en. Men så lenge begge rasene får det de krever, så tror jeg de er greie førstegangshunder begge to.

Siden han ikke vil ha noe særlig pelsstell, tror jeg springer er utelukket, for det er ikke til å stikke under en stol at springere må klippes, og selv om de har såkalt hverdagsklipp, så må ørene klippes ofte. Hvis han ikke er forberedet på å klippe de ca annenhver/tredjehver uke, så kan han mest sannsynlig se frem til en springer med øreproblemer. Men bortsett fra det, så er pelsarbeidet absolutt overkommelig, men det spørs om en mann vil gidde så mye, spesielt også siden han påpeker pelsstell. Uansett blir man vant til det, og nå syns jeg ikke det er all verdens pelsstell (en golden kan faktisk være verre!), men i begynnelsen var det ganske mye (sammenlignet med at jeg var vant til labbispels). Sånn sett er jo labradorer enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å høre dine erfaringer ToNo. Har du tisper/hanner eller en av hver? Kan det uten problemer komme noen på besøk til deg, med hund(er)?

Jeg håper du ikke oppfatter mine spørsmål som forsøk på å "svartmale" rasen! Jeg syns som sagt det er utrolig vakre hunder, og jeg er oppriktig interessert i å høre flest muliges erfaringer med rasen.

Jeg setter pris på at du ikke utelukkende prøver å "rosemale" rasens egenskaper, slikt lukter alltid "svidd" for min del.

Jeg synes det er veldig fint at du er interesert i denne rasen! Skulle ønske flere hadde fått øynene opp for de gode egenskapene som også finnes i Foxterrieren! Jeg har to tisper, og foreløbig er det iallefall ingen tegn til noen form for "krangling" mellom dem. Jeg ser jo tydelig at de har stor glede av hverandre, de leker sammen og sovner sammen, tett inntil hverandre i sofakroken! Det kan fint komme besøk til meg med hunder. Senest for noen dager siden fikk vi besøk av en bekjendt med to Bordercollier. Helt OK det!

Nei, jeg vil på ingen måte "rosemale" min rase! Jeg vet at andre kan ha helt andre erfaringer! Som jeg skrev i et av de andre innleggene: oppdretter har jobbet mye med temperamentet, og det har nok gitt seg positive utslag her!

Men jeg merker jo også at det kreves mere "jobbing" med disse to enn det gjorde med min Golden, som var en mild og føyelig hund!

Golden er jo en glad rase, men det er jammen disse også! Halen logrer lykkelig til både folk og fe, og jeg er altså meget fornøyd med mine to Foxer! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Lenge siden denne tråden er brukt, men jeg vil gjerne skyte inn noen tanker logik.png

Jeg har to fox'er. Kan ikke tenke meg å ha et liv uten en fox i hus. Men de er jo en håndfull for en person som kanskje ikke har mye erfaring med oppdragelse.... Har hørt om folk som leverer tilbake hunder till oppdretter pga "dårlig atferd", men det har kun vært en foxterrier som har oppført seg som en foxterrier!

En som går til anskaffelse av en fox terrier bør ihvertfall være klar over dens atferd. Litt i overkant aktive dersom de ikke får brukt litt energi i løpet av dagen. Tålmodighet er et stikkord når det gjelder oppdragelse!

Hvis man vet hva man går til, får man (etter min mening) verdens morsomste venn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...