Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden min sjalu?


MariaN

Recommended Posts

Her er saken:

Jeg og samboeren sitter i sofaen, så kommer Diesel oppi ved siden av oss.

Han ligger å stirrer på oss, lager rare lyder og 'snapper' etter oss..

Hva skal vi gjøre? Be han om å gå ned fra sofaen og legge seg på plassen? Vi bruker å gjøre det og ignorerer han, men da ligger han og 'klapper tenner' og småbjeffer.

Er han sjalu??

Han er veldig mammadalt, det er meg meg meg hele tiden! Han viser også mye tenner ellers bare så det er sagt. hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lyder som om han er opmærksomheds søgende eller jalous. Jeg ville bare bede ham om at gå hen og lægge sig ned, så han lærer at han ikke kan få opmærksomhed hele tiden(som de kære hunde jo gerne vil have). Tror at det vil hjælpe efter et stykke tid, man må bare være konsekvent med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også han er oppmerksomhetssyk.. Men han kan ikke ha oppmerksomhet døgnet rundt. hehe. da blir han jo bortskjemt! Vi er veldig konsekvente på den delen.

Merker som han blir mere sjalu når jeg og samboer sitter i sofaen, skal liksom i mellom oss, og napper gjerne i sambo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg tror ikke det holder å "ignorere" han. Har litt erfaring med sånn type atferd selv, og vi trodde også vi "ignorerte" Tulla. Men en liten vridning på hodet i hundens vei, øyekontakt, å forandre måten man er på bare ørlite grann, stoppe å snakke akkurat da, eller å skvette litt når hunden bjeffer; altså i det hele tatt å gjøre NOE (også ufrivillig som en refleks, eller ubevisst) annet enn det man gjør i utgangspunktet, er for hunden oppmerksomhet. Og det gjør nok at han fortsetter. Kanskje han bare må bjeffe LITT mer, eller lage LITT mer lyd, så vrir du hodet helt og ser på han, eller begynner å snakke til han.. Det er sinnsykt vanskelig å ignorere, for det innebærer ikke det samme hver gang! I trening så holder det ganske enkelt å ikke gi forsterkning (som oftest i alle fall), men i hverdagslivet har reglene forandret seg litt.

For å sende mer tydelige signaler til hunden, har vi fått tips om å fjerne oss fra hunden. Det kommer selvsagt an på hva hunden vil! Vil hunden ha oppmerksomhet, og den prøver å komme mellom oss, så kan vi sette oss i en annen sofa, gå til et annet rom, eller flytte oss vekk fra hunden på en annen måte. Uten å se på henne, eller snakke til henne. Dette fungerer ok for vår del. Hvis hunden er sjalu, tror jeg løsningen er noe annerledes. Da har den jo på en måte oppnådd det den ville hvis vi abryter "kosingen" eller hva det nå er som gjør hunden sjalu. I stedet for å håndtere situasjonen der og da, tror jeg det er viktig å finne ut hva man skal gjøre til neste gang; en slags trenings/handlingsplan. Det som har fungert her, er at hvis vi sitter og koser, eller klemmer mens vi står på gulvet, så ser jeg på hunden når hun oppfører seg bedre enn hun pleier. Hvis hun vanligvis ville hoppet opp når vi klemte, men når bare tusler rundt på gulvet rundt oss, så ser jeg på henne og får øyekontakt. Dette fungerer merkelig nok for oss! Senere kunne jeg kreve at hun skulle være der hun var, ikke reise seg eller komme mot oss, før jeg skulle se på henne. Jeg kunne også rose henne når hun var flink.

Hvis hunden er veldig ekstrem, som Tulla var i begynnelsen (hun hoppet opp, nappet i armer, bjeffet, hvis vi satt "tygde" hun på oss); kan man utstyre seg med litt godis og trene mer tydelig på det. Vi innledet en klem, mens Tulla fikk ros og godis. Høres jo helt snålt ut, men nå bryr hun seg sjelden om at vi koser, og de få gangene hun gjør det, er det bare ved å reise seg og komme å gå rundt oss, mot oss, eller finne en leke å leke med. De gangene hun reagerer nå, er hvis vi lekeslåss eller er veldig voldsomme på en eller annen måte.

Alternativt kan man jo skubbe ned hunden, si bestemt nei, og klemme og kose i vei. Når dere er ferdige, får hunden oppmerksomhet i form av klapp eller ros. Har prøvd det også litt, men da ble Tulla bare mer giret og vill, og skulle i alle fall opp, for her var det jo negativ stemning hun måtte få en slutt på!

Sånn ellers er det jo viktig at hunden får det den trenger av stimulering hver dag. En sliten hund vil reagere mindre enn en som har masse oppspart energi på lager. Ofte kan jeg merke forskjell på Tulla ut i fra hva hun har gjort i løpet av dagen eller dagene før. Ikke bare i denne situasjonen, men ellers også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Her er saken:

Jeg og samboeren sitter i sofaen, så kommer Diesel oppi ved siden av oss.

Han ligger å stirrer på oss, lager rare lyder og 'snapper' etter oss..

Hva skal vi gjøre? Be han om å gå ned fra sofaen og legge seg på plassen? Vi bruker å gjøre det og ignorerer han, men da ligger han og 'klapper tenner' og småbjeffer.

Er han sjalu??

Han er veldig mammadalt, det er meg meg meg hele tiden! Han viser også mye tenner ellers bare så det er sagt. hehe.

På meg virker det som han er litt sjalu ! Men dere må bare overse han !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sitter jeg på Pcn. Diesel ligger i sofaen ved siden av meg.. Han sitter å stirrer på meg, og snapper/glefser etter meg samtidig som han logrer med halen.

I går også feks, så stirret han på broren min og begynte å 'glefse' og sparke/trykke labbene sine inni han.

Vil han rett og slett ha oppmerksomhet??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...