Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmealenetrening


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Noen som gidder å skrive noen ord om trening på det å være hjemme alene? Jeg har veldig mange tanker og klarer ikke helt å bestemme meg for strategi.

Hund: 8 mnd gammel liten borrelåshund som etter å ha blitt enebarn ikke takler det.

Et par momenter jeg funderer litt på. Skal jeg jobbe med å "distansere" henne fra meg ellers også? Altså forlange at hun ligger litt unna meg isteden for ved beina, sove litt i bur, ikke være med på badet osv.? Eller spiller det ingen rolle? Bare for å ha nevnt det, vi bruker kun bur under løpetid til vanlig (og under transport).

Og ikke minst, hvor fort bør jeg øke tiden hun er alene?

Noe annet?

Skrevet

Jeg vet jo ikke, men tror det kan være smart å trene på at hun kan bli mer selvstendig. Jeg ahr en hund som er fryktelig mammadalt. Da han var yngre diltet han etter meg overalt. I forbindelse med hjemme-alene trening (som han taklet dårlig) trente jeg mye på at han ikke fikk lov å henge i beina mine hele tiden. Det er jo egentlig ganske logisk at en borrelåshund vil ha vanskeligere for å bli forlatt enn en som ikke er det.

Tror jeg ville nektet henne å følge etter meg på do, i posten osv. Forhåpentligvis vil hun forstå etterhvert at du kommer tilbake og slik roe seg.

Skrevet

Jeg var litt rask i sted, hadde det travelt. Hvor ille er hun når hun er alene? Er det til "å leve med?" eller må noe gjøres? Er dette kommet etter at hun ble alene, eller merket du antydninger før også?

Som en start så bør du trene alene hjemme alene helt fra skrætsj. Som om hun var 10 uker gammel.

Innfør hundefrie soner som du nevner. Gå ut, kom inn igjen osv. Ha bilnøkler hengende på buksa slik at hun venner seg til lyden uten å stresse seg opp.

Jeg innførte et signal. Håndflata opp og ordet "vent" hver gang jeg gikk ut ytterdøra. Selv om jeg snudde på trappa og gikk inn igjen. Selv i dag flere år etter er dette signalet så innarbeidet at jeg bruker det hver dag. Han skjønte raskt hva det betød, men han skjønte også etterhvert at jeg alltid kom tilbake.

Hvis du har mulighet kan du kombinere alene-hjemmetreningen med å ha henne i bilen. Jeg syns det var greit å ha henne halparten i bilen og halvparten hjemme. Nå blir det jo raskt kaldt ut så det kan kanskje ikke brukes så veldig lenge.

En annen ting jeg var obs på var å ikke kaste meg over hunden i glede når jeg kom hjem. Jeg overså han til jeg hadde fått kledd av meg og bært inn varer etc. Innbiller meg at han etterhvert skjønte at det ikke var sånn veldig "big deal" at jeg hadde vært borte samme som det ikke var noen stor sak at jeg dro.

Det gikk seg til etterhvert. Blir problemet helt umulig å leve med får du en time hos veterinæren. Er hjelp å få der.

Skrevet

Det er såpass stort at noe MÅ gjøres. Hun hyler og bjeffer i 8-10 timer. Ikke sammenhengende, har pauser. Hun var ganske sen med å takle å være alene med Aro, men etter en tre uker med hyling når jeg var borte en times tid om gangen, så roa hun seg og plutselig var det over og hun takla 10 timer på det meste med han. Sist så var hun stille den siste timen før jeg kom hjem.

Jeg har ikke bil, så å ha henne med er umulig. :P Skal begynne på lappen, så i worst case så får jeg kjøpe bil til bikkja når jeg får tatt lappen. Hun takler ok å være i bil de få gangene jeg har gått fra henne i en. Prøver å få litt fri fra jobben, men det er ikke så lett. Heldigvis jobber jeg ikke hver dag. Jeg syns det er veldig vanskelig å vurdere om hun har separasjonsangst, eller om det bare er en fix idé om at hun ikke liker å være alene. hun har jo bare vært enehund i drøye 14 dager, så jeg vet virkelig ikke. DAP har vi i stikkkontakta.

Overse henne gjør jeg allerede åpner ikke døra før huner stille, åpner døra på gløtt og går ikke inn før hun sitter stille og holder kjeft, kommer inn og overser henne videre om hun tar heeelt av. Overse har jeg gjort hele tiden, men det med å sitte begynte jeg med etter at Aro ble borte.

Takk for ideer og tips!

Om ikke annet så er det greit å vite at jeg ikke gjør ting spinn hakkende galt.

Skrevet

Hva med å jobbe litt med selvstendigheten hennes parallelt med at du jobber med alene hjemme problematikken? Liten har jo brått blitt alene hund hun og trenger hjelp til å finne ut at hun kan klare verden uten Aro. Det jeg tenker på at hun får ros for ALT hun gjør. Ros for at hun tisser, ros for at hun hopper litt på egenhånd, alt hun gjør selvstendig er rasende bra! Litt sært, men gi henne litt mot og styrke tenker jeg. La henne løse noen spor, la henne finne gjenstander du har "mistet". Fortell henne at hun er gatas dronning!

Jobbet på denne måten med Z i fjor, og du verden så tøff han ble! Vi slet jo med lyd, men ved å forsterke dette med at han var nabolagets tøffeste gutt, fikk han også nok "styrke" til å takle lydene rundt seg. Så jeg har blitt litt fan av å la dem håndtere ting helt på egenhånd. Ikke som i trening med shaping og slikt, men ved naturlig jobbing som spor og søk. Samtidig jobbet jeg en hel del med meg selv. Jeg "skjøv" han ikke vekk fra meg om han trengte trøst, men trøstet ikke heller. Bare var der og han kunne selv velge å være hos meg eller gå sin vei.

Ellers ville jeg rykket tilbake til start jeg, angående hjemmealene treningen.

Skrevet

Det har jeg ikke tenkt på. Takk Margrete. Det skal prøves. :P Roser du bare verbalt eller belønner du hver "minste" ting også? Merker at det er veldig lett å løse ting for henne, siden hun er så lita. Syns hun det er kjipt å gå så havner hun fort på armen et stykke før vi prøver igjen. Skal skjerpe meg litt på det.

Skrevet
Det har jeg ikke tenkt på. Takk Margrete. Det skal prøves. :P Roser du bare verbalt eller belønner du hver "minste" ting også? Merker at det er veldig lett å løse ting for henne, siden hun er så lita. Syns hun det er kjipt å gå så havner hun fort på armen et stykke før vi prøver igjen. Skal skjerpe meg litt på det.

Kun stemme, vansklig å fly rundt med gobiter når han tisset :P Nå kikker han på meg når han sparker og styrer på for å få en bekreftelse på at han er tøff. Og det er han jo innen visse grenser...

Løfte henne opp er FY!! Pusla er da stor jente, greie selv og greier.

Skrevet

*flire* Går du ikke rundt med gobiter 24/7 du 'a?

Hehe hun går selv, misforstå meg rett. Stort sett over alt. Men når vi har det travelt kl 7 om morgenen, så er det veldig mye enklere å ta henne på armen fremfor å forlange at hun skal gå selv, når jeg vet de løsner etter omrent 200 meter på armen. Eller når hun finner ut at hun skal streike og jeg allerede er sent ute til toget. Teit, ja. Bedre tid er nok stikkordet.

Skrevet

Dette var en fin tråd, vi har ei som ikke er så alt for glad i å være alene her heller men det er tross alt min egen feil. Det ble trent mye på i valpetiden men siden vi hadde så lite fremgang ble det plutselig litt mindre. I det siste har vi så å si ikke trent overhodet.. Må nok ta oss i nakken ja.

Hva om man har en hund som er nokså sikker på seg selv og alt det der, som har blitt belønnet for "selvstendige ting" helt fra begynnelsen av? :P Emma suser også rundt og gir meg sånne blikk og sparker i jorda... "åååå så tøff jeg er" ser det faktisk ut som hun tenker. Det blir skikkelige kloremerker i bakken og gress og jord spruter bak! Samtidig som hun er ganske "høy i hatten" så er hun veeldig mammadalt... Og jeg innser av og til at jeg mest sannsynlig er minst like avhengig av henne, om ikke mer. Vi vil eeegentlig ikke være borte fra hverandre i det hele tatt. :P

Skrevet
Og jeg innser av og til at jeg mest sannsynlig er minst like avhengig av henne, om ikke mer. Vi vil eeegentlig ikke være borte fra hverandre i det hele tatt. :P

Hørtes kjent ut, du. Og jeg har mista to hunder på kort tid, så jeg er ekstremt hønemor for knøtta. Heldigvis så vet jeg at hun koser seg hos de som passer henne, merker det på hele hunden når jeg får henne igjen. Ellers hadde jeg aldri klart å levere henne fra meg. :P

Jeg skal hvertfall legge masse arbeid i å bygge opp knøtta, tror margrete traff et ganske viktig punkt der. Abby har hatt Aro å støtte seg til fra dag en, selv om hun har hatt mye alenetid med meg siden hun har vært med på gamlejobben min mye så tror jeg ikke hun har fått så mye mestring som hun kanskje burde ha. Og på jobben hadde hun en annen hund å søke støtte hos.

Nå ser det ut som jobbsituasjonen min kommer til å endre seg litt fremover og da får jeg mulighet til å ha med Abby endel fra midten av oktober, hvis alt går slik vi tenker. Så får vi bare trene og prøve å løse ting på best mulig måte frem til det. Hun mååå jo kunne være alene litt selv om hun kan være med på jobb.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...