Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmealenetrening


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Noen som gidder å skrive noen ord om trening på det å være hjemme alene? Jeg har veldig mange tanker og klarer ikke helt å bestemme meg for strategi.

Hund: 8 mnd gammel liten borrelåshund som etter å ha blitt enebarn ikke takler det.

Et par momenter jeg funderer litt på. Skal jeg jobbe med å "distansere" henne fra meg ellers også? Altså forlange at hun ligger litt unna meg isteden for ved beina, sove litt i bur, ikke være med på badet osv.? Eller spiller det ingen rolle? Bare for å ha nevnt det, vi bruker kun bur under løpetid til vanlig (og under transport).

Og ikke minst, hvor fort bør jeg øke tiden hun er alene?

Noe annet?

Skrevet

Jeg vet jo ikke, men tror det kan være smart å trene på at hun kan bli mer selvstendig. Jeg ahr en hund som er fryktelig mammadalt. Da han var yngre diltet han etter meg overalt. I forbindelse med hjemme-alene trening (som han taklet dårlig) trente jeg mye på at han ikke fikk lov å henge i beina mine hele tiden. Det er jo egentlig ganske logisk at en borrelåshund vil ha vanskeligere for å bli forlatt enn en som ikke er det.

Tror jeg ville nektet henne å følge etter meg på do, i posten osv. Forhåpentligvis vil hun forstå etterhvert at du kommer tilbake og slik roe seg.

Skrevet

Jeg var litt rask i sted, hadde det travelt. Hvor ille er hun når hun er alene? Er det til "å leve med?" eller må noe gjøres? Er dette kommet etter at hun ble alene, eller merket du antydninger før også?

Som en start så bør du trene alene hjemme alene helt fra skrætsj. Som om hun var 10 uker gammel.

Innfør hundefrie soner som du nevner. Gå ut, kom inn igjen osv. Ha bilnøkler hengende på buksa slik at hun venner seg til lyden uten å stresse seg opp.

Jeg innførte et signal. Håndflata opp og ordet "vent" hver gang jeg gikk ut ytterdøra. Selv om jeg snudde på trappa og gikk inn igjen. Selv i dag flere år etter er dette signalet så innarbeidet at jeg bruker det hver dag. Han skjønte raskt hva det betød, men han skjønte også etterhvert at jeg alltid kom tilbake.

Hvis du har mulighet kan du kombinere alene-hjemmetreningen med å ha henne i bilen. Jeg syns det var greit å ha henne halparten i bilen og halvparten hjemme. Nå blir det jo raskt kaldt ut så det kan kanskje ikke brukes så veldig lenge.

En annen ting jeg var obs på var å ikke kaste meg over hunden i glede når jeg kom hjem. Jeg overså han til jeg hadde fått kledd av meg og bært inn varer etc. Innbiller meg at han etterhvert skjønte at det ikke var sånn veldig "big deal" at jeg hadde vært borte samme som det ikke var noen stor sak at jeg dro.

Det gikk seg til etterhvert. Blir problemet helt umulig å leve med får du en time hos veterinæren. Er hjelp å få der.

Skrevet

Det er såpass stort at noe MÅ gjøres. Hun hyler og bjeffer i 8-10 timer. Ikke sammenhengende, har pauser. Hun var ganske sen med å takle å være alene med Aro, men etter en tre uker med hyling når jeg var borte en times tid om gangen, så roa hun seg og plutselig var det over og hun takla 10 timer på det meste med han. Sist så var hun stille den siste timen før jeg kom hjem.

Jeg har ikke bil, så å ha henne med er umulig. :P Skal begynne på lappen, så i worst case så får jeg kjøpe bil til bikkja når jeg får tatt lappen. Hun takler ok å være i bil de få gangene jeg har gått fra henne i en. Prøver å få litt fri fra jobben, men det er ikke så lett. Heldigvis jobber jeg ikke hver dag. Jeg syns det er veldig vanskelig å vurdere om hun har separasjonsangst, eller om det bare er en fix idé om at hun ikke liker å være alene. hun har jo bare vært enehund i drøye 14 dager, så jeg vet virkelig ikke. DAP har vi i stikkkontakta.

Overse henne gjør jeg allerede åpner ikke døra før huner stille, åpner døra på gløtt og går ikke inn før hun sitter stille og holder kjeft, kommer inn og overser henne videre om hun tar heeelt av. Overse har jeg gjort hele tiden, men det med å sitte begynte jeg med etter at Aro ble borte.

Takk for ideer og tips!

Om ikke annet så er det greit å vite at jeg ikke gjør ting spinn hakkende galt.

Skrevet

Hva med å jobbe litt med selvstendigheten hennes parallelt med at du jobber med alene hjemme problematikken? Liten har jo brått blitt alene hund hun og trenger hjelp til å finne ut at hun kan klare verden uten Aro. Det jeg tenker på at hun får ros for ALT hun gjør. Ros for at hun tisser, ros for at hun hopper litt på egenhånd, alt hun gjør selvstendig er rasende bra! Litt sært, men gi henne litt mot og styrke tenker jeg. La henne løse noen spor, la henne finne gjenstander du har "mistet". Fortell henne at hun er gatas dronning!

Jobbet på denne måten med Z i fjor, og du verden så tøff han ble! Vi slet jo med lyd, men ved å forsterke dette med at han var nabolagets tøffeste gutt, fikk han også nok "styrke" til å takle lydene rundt seg. Så jeg har blitt litt fan av å la dem håndtere ting helt på egenhånd. Ikke som i trening med shaping og slikt, men ved naturlig jobbing som spor og søk. Samtidig jobbet jeg en hel del med meg selv. Jeg "skjøv" han ikke vekk fra meg om han trengte trøst, men trøstet ikke heller. Bare var der og han kunne selv velge å være hos meg eller gå sin vei.

Ellers ville jeg rykket tilbake til start jeg, angående hjemmealene treningen.

Skrevet

Det har jeg ikke tenkt på. Takk Margrete. Det skal prøves. :P Roser du bare verbalt eller belønner du hver "minste" ting også? Merker at det er veldig lett å løse ting for henne, siden hun er så lita. Syns hun det er kjipt å gå så havner hun fort på armen et stykke før vi prøver igjen. Skal skjerpe meg litt på det.

Skrevet
Det har jeg ikke tenkt på. Takk Margrete. Det skal prøves. :P Roser du bare verbalt eller belønner du hver "minste" ting også? Merker at det er veldig lett å løse ting for henne, siden hun er så lita. Syns hun det er kjipt å gå så havner hun fort på armen et stykke før vi prøver igjen. Skal skjerpe meg litt på det.

Kun stemme, vansklig å fly rundt med gobiter når han tisset :P Nå kikker han på meg når han sparker og styrer på for å få en bekreftelse på at han er tøff. Og det er han jo innen visse grenser...

Løfte henne opp er FY!! Pusla er da stor jente, greie selv og greier.

Skrevet

*flire* Går du ikke rundt med gobiter 24/7 du 'a?

Hehe hun går selv, misforstå meg rett. Stort sett over alt. Men når vi har det travelt kl 7 om morgenen, så er det veldig mye enklere å ta henne på armen fremfor å forlange at hun skal gå selv, når jeg vet de løsner etter omrent 200 meter på armen. Eller når hun finner ut at hun skal streike og jeg allerede er sent ute til toget. Teit, ja. Bedre tid er nok stikkordet.

Skrevet

Dette var en fin tråd, vi har ei som ikke er så alt for glad i å være alene her heller men det er tross alt min egen feil. Det ble trent mye på i valpetiden men siden vi hadde så lite fremgang ble det plutselig litt mindre. I det siste har vi så å si ikke trent overhodet.. Må nok ta oss i nakken ja.

Hva om man har en hund som er nokså sikker på seg selv og alt det der, som har blitt belønnet for "selvstendige ting" helt fra begynnelsen av? :P Emma suser også rundt og gir meg sånne blikk og sparker i jorda... "åååå så tøff jeg er" ser det faktisk ut som hun tenker. Det blir skikkelige kloremerker i bakken og gress og jord spruter bak! Samtidig som hun er ganske "høy i hatten" så er hun veeldig mammadalt... Og jeg innser av og til at jeg mest sannsynlig er minst like avhengig av henne, om ikke mer. Vi vil eeegentlig ikke være borte fra hverandre i det hele tatt. :P

Skrevet
Og jeg innser av og til at jeg mest sannsynlig er minst like avhengig av henne, om ikke mer. Vi vil eeegentlig ikke være borte fra hverandre i det hele tatt. :P

Hørtes kjent ut, du. Og jeg har mista to hunder på kort tid, så jeg er ekstremt hønemor for knøtta. Heldigvis så vet jeg at hun koser seg hos de som passer henne, merker det på hele hunden når jeg får henne igjen. Ellers hadde jeg aldri klart å levere henne fra meg. :P

Jeg skal hvertfall legge masse arbeid i å bygge opp knøtta, tror margrete traff et ganske viktig punkt der. Abby har hatt Aro å støtte seg til fra dag en, selv om hun har hatt mye alenetid med meg siden hun har vært med på gamlejobben min mye så tror jeg ikke hun har fått så mye mestring som hun kanskje burde ha. Og på jobben hadde hun en annen hund å søke støtte hos.

Nå ser det ut som jobbsituasjonen min kommer til å endre seg litt fremover og da får jeg mulighet til å ha med Abby endel fra midten av oktober, hvis alt går slik vi tenker. Så får vi bare trene og prøve å løse ting på best mulig måte frem til det. Hun mååå jo kunne være alene litt selv om hun kan være med på jobb.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...