Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmealenetrening


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Noen som gidder å skrive noen ord om trening på det å være hjemme alene? Jeg har veldig mange tanker og klarer ikke helt å bestemme meg for strategi.

Hund: 8 mnd gammel liten borrelåshund som etter å ha blitt enebarn ikke takler det.

Et par momenter jeg funderer litt på. Skal jeg jobbe med å "distansere" henne fra meg ellers også? Altså forlange at hun ligger litt unna meg isteden for ved beina, sove litt i bur, ikke være med på badet osv.? Eller spiller det ingen rolle? Bare for å ha nevnt det, vi bruker kun bur under løpetid til vanlig (og under transport).

Og ikke minst, hvor fort bør jeg øke tiden hun er alene?

Noe annet?

Skrevet

Jeg vet jo ikke, men tror det kan være smart å trene på at hun kan bli mer selvstendig. Jeg ahr en hund som er fryktelig mammadalt. Da han var yngre diltet han etter meg overalt. I forbindelse med hjemme-alene trening (som han taklet dårlig) trente jeg mye på at han ikke fikk lov å henge i beina mine hele tiden. Det er jo egentlig ganske logisk at en borrelåshund vil ha vanskeligere for å bli forlatt enn en som ikke er det.

Tror jeg ville nektet henne å følge etter meg på do, i posten osv. Forhåpentligvis vil hun forstå etterhvert at du kommer tilbake og slik roe seg.

Skrevet

Jeg var litt rask i sted, hadde det travelt. Hvor ille er hun når hun er alene? Er det til "å leve med?" eller må noe gjøres? Er dette kommet etter at hun ble alene, eller merket du antydninger før også?

Som en start så bør du trene alene hjemme alene helt fra skrætsj. Som om hun var 10 uker gammel.

Innfør hundefrie soner som du nevner. Gå ut, kom inn igjen osv. Ha bilnøkler hengende på buksa slik at hun venner seg til lyden uten å stresse seg opp.

Jeg innførte et signal. Håndflata opp og ordet "vent" hver gang jeg gikk ut ytterdøra. Selv om jeg snudde på trappa og gikk inn igjen. Selv i dag flere år etter er dette signalet så innarbeidet at jeg bruker det hver dag. Han skjønte raskt hva det betød, men han skjønte også etterhvert at jeg alltid kom tilbake.

Hvis du har mulighet kan du kombinere alene-hjemmetreningen med å ha henne i bilen. Jeg syns det var greit å ha henne halparten i bilen og halvparten hjemme. Nå blir det jo raskt kaldt ut så det kan kanskje ikke brukes så veldig lenge.

En annen ting jeg var obs på var å ikke kaste meg over hunden i glede når jeg kom hjem. Jeg overså han til jeg hadde fått kledd av meg og bært inn varer etc. Innbiller meg at han etterhvert skjønte at det ikke var sånn veldig "big deal" at jeg hadde vært borte samme som det ikke var noen stor sak at jeg dro.

Det gikk seg til etterhvert. Blir problemet helt umulig å leve med får du en time hos veterinæren. Er hjelp å få der.

Skrevet

Det er såpass stort at noe MÅ gjøres. Hun hyler og bjeffer i 8-10 timer. Ikke sammenhengende, har pauser. Hun var ganske sen med å takle å være alene med Aro, men etter en tre uker med hyling når jeg var borte en times tid om gangen, så roa hun seg og plutselig var det over og hun takla 10 timer på det meste med han. Sist så var hun stille den siste timen før jeg kom hjem.

Jeg har ikke bil, så å ha henne med er umulig. :P Skal begynne på lappen, så i worst case så får jeg kjøpe bil til bikkja når jeg får tatt lappen. Hun takler ok å være i bil de få gangene jeg har gått fra henne i en. Prøver å få litt fri fra jobben, men det er ikke så lett. Heldigvis jobber jeg ikke hver dag. Jeg syns det er veldig vanskelig å vurdere om hun har separasjonsangst, eller om det bare er en fix idé om at hun ikke liker å være alene. hun har jo bare vært enehund i drøye 14 dager, så jeg vet virkelig ikke. DAP har vi i stikkkontakta.

Overse henne gjør jeg allerede åpner ikke døra før huner stille, åpner døra på gløtt og går ikke inn før hun sitter stille og holder kjeft, kommer inn og overser henne videre om hun tar heeelt av. Overse har jeg gjort hele tiden, men det med å sitte begynte jeg med etter at Aro ble borte.

Takk for ideer og tips!

Om ikke annet så er det greit å vite at jeg ikke gjør ting spinn hakkende galt.

Skrevet

Hva med å jobbe litt med selvstendigheten hennes parallelt med at du jobber med alene hjemme problematikken? Liten har jo brått blitt alene hund hun og trenger hjelp til å finne ut at hun kan klare verden uten Aro. Det jeg tenker på at hun får ros for ALT hun gjør. Ros for at hun tisser, ros for at hun hopper litt på egenhånd, alt hun gjør selvstendig er rasende bra! Litt sært, men gi henne litt mot og styrke tenker jeg. La henne løse noen spor, la henne finne gjenstander du har "mistet". Fortell henne at hun er gatas dronning!

Jobbet på denne måten med Z i fjor, og du verden så tøff han ble! Vi slet jo med lyd, men ved å forsterke dette med at han var nabolagets tøffeste gutt, fikk han også nok "styrke" til å takle lydene rundt seg. Så jeg har blitt litt fan av å la dem håndtere ting helt på egenhånd. Ikke som i trening med shaping og slikt, men ved naturlig jobbing som spor og søk. Samtidig jobbet jeg en hel del med meg selv. Jeg "skjøv" han ikke vekk fra meg om han trengte trøst, men trøstet ikke heller. Bare var der og han kunne selv velge å være hos meg eller gå sin vei.

Ellers ville jeg rykket tilbake til start jeg, angående hjemmealene treningen.

Skrevet

Det har jeg ikke tenkt på. Takk Margrete. Det skal prøves. :P Roser du bare verbalt eller belønner du hver "minste" ting også? Merker at det er veldig lett å løse ting for henne, siden hun er så lita. Syns hun det er kjipt å gå så havner hun fort på armen et stykke før vi prøver igjen. Skal skjerpe meg litt på det.

Skrevet
Det har jeg ikke tenkt på. Takk Margrete. Det skal prøves. :P Roser du bare verbalt eller belønner du hver "minste" ting også? Merker at det er veldig lett å løse ting for henne, siden hun er så lita. Syns hun det er kjipt å gå så havner hun fort på armen et stykke før vi prøver igjen. Skal skjerpe meg litt på det.

Kun stemme, vansklig å fly rundt med gobiter når han tisset :P Nå kikker han på meg når han sparker og styrer på for å få en bekreftelse på at han er tøff. Og det er han jo innen visse grenser...

Løfte henne opp er FY!! Pusla er da stor jente, greie selv og greier.

Skrevet

*flire* Går du ikke rundt med gobiter 24/7 du 'a?

Hehe hun går selv, misforstå meg rett. Stort sett over alt. Men når vi har det travelt kl 7 om morgenen, så er det veldig mye enklere å ta henne på armen fremfor å forlange at hun skal gå selv, når jeg vet de løsner etter omrent 200 meter på armen. Eller når hun finner ut at hun skal streike og jeg allerede er sent ute til toget. Teit, ja. Bedre tid er nok stikkordet.

Skrevet

Dette var en fin tråd, vi har ei som ikke er så alt for glad i å være alene her heller men det er tross alt min egen feil. Det ble trent mye på i valpetiden men siden vi hadde så lite fremgang ble det plutselig litt mindre. I det siste har vi så å si ikke trent overhodet.. Må nok ta oss i nakken ja.

Hva om man har en hund som er nokså sikker på seg selv og alt det der, som har blitt belønnet for "selvstendige ting" helt fra begynnelsen av? :P Emma suser også rundt og gir meg sånne blikk og sparker i jorda... "åååå så tøff jeg er" ser det faktisk ut som hun tenker. Det blir skikkelige kloremerker i bakken og gress og jord spruter bak! Samtidig som hun er ganske "høy i hatten" så er hun veeldig mammadalt... Og jeg innser av og til at jeg mest sannsynlig er minst like avhengig av henne, om ikke mer. Vi vil eeegentlig ikke være borte fra hverandre i det hele tatt. :P

Skrevet
Og jeg innser av og til at jeg mest sannsynlig er minst like avhengig av henne, om ikke mer. Vi vil eeegentlig ikke være borte fra hverandre i det hele tatt. :P

Hørtes kjent ut, du. Og jeg har mista to hunder på kort tid, så jeg er ekstremt hønemor for knøtta. Heldigvis så vet jeg at hun koser seg hos de som passer henne, merker det på hele hunden når jeg får henne igjen. Ellers hadde jeg aldri klart å levere henne fra meg. :P

Jeg skal hvertfall legge masse arbeid i å bygge opp knøtta, tror margrete traff et ganske viktig punkt der. Abby har hatt Aro å støtte seg til fra dag en, selv om hun har hatt mye alenetid med meg siden hun har vært med på gamlejobben min mye så tror jeg ikke hun har fått så mye mestring som hun kanskje burde ha. Og på jobben hadde hun en annen hund å søke støtte hos.

Nå ser det ut som jobbsituasjonen min kommer til å endre seg litt fremover og da får jeg mulighet til å ha med Abby endel fra midten av oktober, hvis alt går slik vi tenker. Så får vi bare trene og prøve å løse ting på best mulig måte frem til det. Hun mååå jo kunne være alene litt selv om hun kan være med på jobb.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...